Feminisme?

[biscotti]

Hva er deres tanker rundt feminisme, da hovedsaklig vestlig feminisme?

Hva med grupper som "Femen" og "Pussy Riot"?

[misanthrope]

Skole og leksehjelp

https://www.diskusjon.no/index.php?showforum=241

[biscotti]

Skole og leksehjelp

https://www.diskusjon.no/index.php?showforum=241

 

Det er hverken til skole eller lekser. 

[xyzxyz]

Hva er deres tanker rundt feminisme, da hovedsaklig vestlig feminisme?

Hva med grupper som "Femen" og "Pussy Riot"?

Hele grunnlaget for den fanatiske feministiske dogmatikken ligger i ”den utvidede proletariatets diktatur” tankegangen. På Marx' tid var proletariatet (de eiendomsløse) den svakeste samfunnsgruppen, mens borgerskapet var den sterke samfunnsgruppen. Proletariatet (de svakeste) skulle da ”tukte” borgerskapet/kapitalistene (de sterke, klassefienden) gjennom proletariatets diktatur.

 

Denne tankegangen om at de tradisjonelt svake/underlegne skal ta makten og ”tukte” de sterke/overlegne utvidet 68-generasjonens venstreorienterte til å gjelde generelt. Kvinner skulle gjøre opprør mot menn, barn skulle gjøre opprør mot foreldrene, de ansatte skulle gjøre opprør mot ledelsen, mennesker i de tredje verden skulle gjøre opprør mot den kapitalistiske verden – kort sagt de tradisjonelt svake/underlegne skulle gjøre opprør mot de tradisjonelt sterke/overlegne. Venstreradikal 68-mentalitet er intet annet enn kulturrevolusjonen light; forskjellen er at Kina har tatt et oppgjør med kulturrevolusjonen, mens vi ikke har tatt et oppgjør med de destruktive utvekstene av 68-mentaliteten.

 

Det er flere positive trekk ved 68-mentaliteten, men dens venstreradikale utvekster er klart negative. 68-mentaliteten er en blanding av 1/3 kommunisme, 1/3 anarkisme og 1/3 frihetstrang (liberalisme) (samtidig som anarkisme i seg selv inneholder en god porsjon liberalisme). På Marx' tid var kvinner en svak samfunnsgruppe sett i forhold til menn, og derfor skulle kvinner i 68-generasjonens øyne utøve et slags proletariatets diktatur over mannen. La oss først se kort på hvordan proletariatets diktatur fungerte i kommuniststatene. Proletariatet (representert ved kommunistpartiet) utøvde et diktatur som skulle undertrykke undertrykkerne (borgerskapet).

 

Å kritisere slik (proletær) undertrykkelse ble å anse som støtte til klassefienden. Etter hvert ble enhver kritikk av de til enhver tid korrekte kommunistiske holdninger gjort så ekstremt politisk ukorrekte at man ble mobbeoffer eller i verste fall fengslet/henrettet. Resultatet ble at kritikk forstummet, hvilket vil si at hypotesesettingen blir eliminert i den hypotetisk-deduktive (liknende) prosess. Resultatet av uteblivende hypotesesetting blir at hovedhypotesen(e) ikke blir gjort til gjenstand for empirisk utprøving, og derfor vil hovedhypotesen(e) svært lett bli råtten. Lederne fikk irrasjonelle forstillinger om egen fortreffelighet og ble meget hårsåre overfor kritikk (enhver kritikk ble tatt som en hån mot de undertrykte som kommunismen i utgangspunktet skulle ”redde”).

 

På 70-tallet i England stod arbeiderne på barrikadene og krevde stadig høyere og høyere lønninger, ofte med klassekamp som en viktig begrunnelse (Kapitalistene utbytter arbeiderklassen uansett hvor lite overskuddet i bedriftene er, ergo må arbeiderne stoppe utbyttinga ved å flå kapitalistene maksimalt). Resultatet ble at de radikale undergravde bedriftenes konkurranseevne, og dermed banet vei for arbeidsledighet og dårlige tider. Således ble sosialismen ”arbeiderklassens” verste fiende, samtidig som middelklassen var ”fed up” med sosialismen. Det kom en reaksjon mot arbeiderbevegelsen tradisjonelle ideologi (sosialismen), og Margaret Thatcher kom til makten og satte en stopper for det sosialistiske galehus.

 

Kvinnene (feministene) skulle på tilsvarende vis undertrykke menns tradisjonelle holdninger. Å kritisere slik ”undertrykkelse” ble oppfattet som støtte til mannssjåvinisme / kvinneundertrykking, og etter hvert ble enhver kritikk av de til enhver tid korrekte feministiske holdninger gjort så ekstremt politisk ukorrekte at opponenter ble mobbeofre. Resultatet ble at kritikk forstummet, hvilket vil si at hypotesesettingen blir eliminert i den hypotetisk-deduktive (liknende) prosess. Resultatet av uteblivende hypotesesetting blir at hovedhypotesen(e) ikke blir gjort til gjenstand for empirisk utprøving, og derfor vil hovedhypotesen(e) svært lett bli råtten. Kvinnene fikk irrasjonelle forstillinger om egen fortreffelighet og om menns ufortreffelighet, og ble meget hårsåre overfor kritikk (enhver kritikk ble tatt som en hån mot kvinnen).

 

Feministene ønsker et system hvor familiene planstyres i semitotalitær sosialistisk ånd. Det vil si at de ønsker at samfunnet skal bestemme at i ALLE familier skal begge være utearbeidende, barna skal være i barnehage, og far og mor skal ta nøyaktig like mye av husarbeidet. Dette til tross for at mange kvinner ønsker å leve etter ikke-feministiske prinsipper. På denne måten blir feminismen kvinnenes verste fiende på tilsvarende vis som sosialismen ble ”arbeiderklassens” verste fiende, og menn begynner å bli ”fed up” med feminisme. Når skal det framstå en frelser som gjør slutt på det feministiske galehus?

 

Dersom det stod fram et menneske i et arbeider miljø på 60-70 tallet og sa at han stemte på et borgerlig parti, fikk han gjerne slengt følgende bemerkning i trynet: ”Jasså, respekterer du ikke vanlige arbeidsfolk!!” Selvsagt respekterte de aller fleste ikke-sosialister ”vanlige arbeidsfolk” (Hva er forresten uvanlige arbeidsfolk?). Man knytter altså respekten for en samfunnsgruppe opp mot en gitt politisk ideologi for å sverte dem som ikke bekjenner seg til den aktuelle ideologi. På tilsvarende vis får en mann servert følgende salve i dag dersom han sier at han ikke støtter den politisk korrekte feministiske tankegang: ”Jasså, respekterer du ikke kvinnen!!”.

 

Feministene prøver hele tiden i dag å sette stemplet ”kvinnediskriminering” på absolutt alt de ønsker forandret for å få et vanntett argument for sine syn. Feministene er opptatt av å detaljstyre forhold i samfunnet og familiene i semitotalitær, venstreorientert stil (totalitær = man gjør den private interessesfære til et offentlig anliggende). Feministene mener at likestillingen er kommet altfor kort. Full likestilling har vi ifølge feministene når det er 50 % kvinnelige snekkere og 50 % mannlige snekkere, 50 % kvinnelige sykepleiere og 50 % mannlige sykepleiere, 50 % kvinnelige jordmødre og 50 % mannlige jordmødre, og 50 % kvinnelige ledere og 50 % mannlige ledere. Det kunne tenkes at det var forskjeller i yrkesvalg knyttet til biologiske forskjeller mellom kjønnene.

 

Planstyring av enkeltindividets yrkesvalg eller studievalg for at feministene skal få utløsning for sin likhetsfanatisme, er et sosialistisk overgrep mot enkeltindividet. Dersom det er 5 % kvinnelige ledere i toppstillinger i næringslivet, er dette helt OK så lenge det kommer som et resultat at enkeltindividers kompetanse og frie yrkesvalg. Dersom det skulle oppstå en situasjon hvor det tilfeldigvis var 50/50-fordeling (eller en 95/5-fordeling i kvinners favør for den saks skyld) mellom kvinner og menn når det gjelder ledere i næringslivet, er det selvsagt også helt OK dersom det kommer som et resultat av enkeltindividers kompetanse og frie yrkesvalg, men dersom det kommer som et resultat av sosialistisk planstyring, er det uakseptabelt.

 

En del personer som offisielt sier at de er feminister eller støtter feminismen, gjør egentlig ikke det, men sier det motsatte i frykt for feministiske represalier – på tilsvarende vis som det var mange sovjetborgere som ga uttrykk for mer positive holdninger overfor sosialismen enn det de egentlig hadde i frykt for represalier fra KGB (represalier av en helt annen karakter, riktignok).

[The Avatar]

Ein må i denne samanhengen nevne at det finnes mange forskjellige grader og definisjonar av feminisme.

 

Det er ikkje alle feministane som kjemper for at kvinner skal ha fleirtallet i alle samanhenger, som i dei fleste andre meiningsbaserte grupperingar så finnes det mange ulike grader. Enkelte feministar vil berre at begge kjønn skal ha like muligheiter til å velge kva dei vil gjere uavhengig av kjønnsrollemønster.

 

Likestillinga i Norge var viktig for at kvinner skulle kunne utføre betalt arbeid, noke som igjen gjorde at ei kvinne ikkje var nødt til å gifte seg for å kunne bli forsørga.

Men det er klart at behovet for likestilling er nok ikkje like prekært som det var for 100 år sidan. Det er f.eks. ikkje meir enn 102 år sidan kvinner i det heile tatt fikk være med å bestemme i Norge gjennom stemmeretten.

 

I denne samanghengen kan det være verdt å nemne at den norske likestillingslova faktisk ligger i det meir ekstreme perspektivet. I formålsparagrafen står det:

 

 

§ 1.Formål

Lovens formål er å fremme likestilling uavhengig av kjønn. Likestilling innebærer:

a) likeverd, b) like muligheter og rettigheter, c) tilgjengelighet og d) tilrettelegging.

Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling.

 

Legg særlig merke til siste setning, og bemerk deg særlig at det ikkje står at ein skal bedre kvinners stilling opp til 50%. Så på mange måtar kan ein seie at likestillingslova handler like mykje om å kreve særbehandling for kvinner som den handler om å unngå forskjellsbehandling.

 

Når det gjeld dei to gruppene som det er snakk om så har eg ikkje satt meg inn i kva dei vil oppnå.

[herzeleid]

Feminister i dag er alt fra hysteriske ottarkvinner som ønsker statlig sensur og diskriminering av menn, til "blåstrømper" som mener det å bli kvotert er nedverdigende. I mellom finnes et salig kaos av meninger og saker, gjerne motstridende, som gjør hele landskapet heller kaotisk.

 

Det som for det meste ser ut til å være felles er at det fremfor alt er kvinners rettigheter, muligheter og/eller etterhvert særfordeler som står i fokus, og der noe gavner menn er dette først og fremst en bieffekt av noe som er ment å gavne kvinner. Om et problem i like stor grad gjelder menn fokuserer man likevel på kvinner som rammes, heller enn begge kjønn. Skyld legges så og si alltid hos menn, eller det noe mer diffuse "samfunnet", som igjen er et "patriarkat" der menn styrer, skal vi tro en del feminister. Kvinners ansvar for egne valg ser man gjerne bort ifra, og der kvinner gjør valg som strider mot feministenes ønsker er det igjen "samfunnet" som har skylden. Biologi prater man helst ikke om, det er reaksjonært. I tillegg er feministene en av ytterst få grupper som det aksepteres at bruker legning og etnisitet for å sverte meningsmotstandere. Ideologi og feministiske prinsipper trumfer ofte virkeligheten, noe som blant annet kommer til uttrykk ved feminister som ønsker å legge ned prosenteret, et av få tilbud til de prostituerte de samme feministene hevder å kjempe for. 

 

Heldigvis vil de færreste menn og kvinner i Norge kalle seg feminister, men feministiske organisasjoner, som i mange tilfeller er mye mer radikale enn den jevne feminist, har klart å få relativt mye plass i mediene og slipper litt for ofte til som sannhetsvitner.  Disse slipper tilsynelatende unna med usakligheter og halvsannheter få andre kan regne med. 

 

Så er jeg klar over at jeg her er veldig negativ. Det finnes som nevnt feminister som er imot diskriminering av menn, men likevel velger å kalle seg feminister, og karakteristikkene over baserer jeg først og fremst på de som slipper til i offentligheten. For min del så fremstår dagens feminisme som en avleggs kjønnskamp, heller enn en retning som dreier seg om å jobbe for like rettigheter. 

[nebrewfoz]

Jeg synes disse humanistene er altfor opptatt av folk.

[Skatteflyktning]

Anthropocentric skal det visst hete om du ønsker å gjøre forvirrelsen komplett

[Avlatsbrev]

[Gjest]

Feminisme er en hatgruppe og jeg som en mann liker ikke den. Samfunnet trenger ikke en gruppe sinte kvinner som ikke vet hva de kjemper for.

Endret 14. oktober 2015 av Gjest

[tom waits for alice]

Hva er deres tanker rundt feminisme, da hovedsaklig vestlig feminisme?

 

Jeg har ingen problemer med feminisme, på to betingelser:

1. At de ikke forventer tiltak gjennomført med tvang.

2. At de ikke forventer at jeg skal være enig med dem.

 

Hva med grupper som "Femen" og "Pussy Riot"?

 

Folk får velge sine egne virkemidler, så lenge de ikke inkluderer vold eller tvang. 

 

Geir

Endret 14. oktober 2015 av tom waits for alice

[Gjest Bruker-245639]

Norske feminister, sytete middelklasse-kvinner som trenger en hobby. Pluss noen venstreradikale individ blottet for evnen til refleksjon som gir menn skylden for alt og som på fantastisk kontra-logisk vis forsvarer hardt kvinneundertrykkende kultur fra muslimske land. Vestlig feminisme er i de nordiske land overflødig, har fremdeles et visst behov i USA og landene rundt middelhavet. Mens det er et skrikende behov for feminisme på det afrikanske kontinent, arabiske region og store deler av Asia.

[ATWindsor]

Norske feminister, sytete middelklasse-kvinner som trenger en hobby.

 

Like sytende og hobby-manglende som folk som klager over feminisme på forum?

 

AtW

[Rigmor Ortiz]

Svaret ditt er et perfekt eksempel på hvordan feminister håndterer kritikk.

[ATWindsor]

Svaret ditt er et perfekt eksempel på hvordan feminister håndterer kritikk.

 

Ja, selvfølglig, kun ikke-feminister skal få lov til å bruke den type retorikk, ikke sant?

 

AtW

[Gjest Bruker-245639]

 

Norske feminister, sytete middelklasse-kvinner som trenger en hobby.

 

Like sytende og hobby-manglende som folk som klager over feminisme på forum?

 

AtW

 

Nei, feminister er betydelig flinkere på syting. Spesielt siden de ikke har noe å syte for. For ikke å snakke om at feminister initierer syting flere ganger daglig. Heldigvis finnes det betydelig flere sympatiske, kjærlige, oppegående og reflekterte kvinner. En trenger ikke omgås feminister om en ikke vil!

[ChiaroScuro]

xyzxyz:

Vanligvis snurrer jeg musehjulet når et innlegg dekker mer en skjermen min. Jeg leste hele greia.

(herzeleid, ved en inkurie kom jeg dessverre til å gi deg et grønt klikk. Det var en feil. Den var til han derre xyz.)

 

Kvinnesak handler om urettferdighet. Mine herrer, det er vår skyld!

[herzeleid]

xyzxyz:

Vanligvis snurrer jeg musehjulet når et innlegg dekker mer en skjermen min. Jeg leste hele greia.

(herzeleid, ved en inkurie kom jeg dessverre til å gi deg et grønt klikk. Det var en feil. Den var til han derre xyz.)

 

Kvinnesak handler om urettferdighet. Mine herrer, det er vår skyld!

 

Ikke tenk på det frøken, det ordner seg

[Gjest medlem-141789]

Hva er deres tanker rundt feminisme, da hovedsaklig vestlig feminisme?

Hva med grupper som "Femen" og "Pussy Riot"?

 

Om jeg hadde vert en feminist hadde jeg skammet meg over femen og pussy riot. Det er akkurat slike organisasjoner som får folk til å mene at kvinner passer best bak kjøkkenbenken og i senga. Heldigvis for feminister er ikke alle sammen så dumme og holder seg til skikkelig aktivisme.

[00034343]

Jeg støtter Equality, ikke FEMinisme.

 

Dessuten, bare se på third wave feminister som skal låse mannfolka sine i chastity belts og slikt, siden vi ikke kan tenke på noe annet enn voldtekt. Videospill er bare der for at vi ikke skal voldta, osv.

 

Jeg ønsker og håper jeg kan bli gay, desverre ser ikke en penis bra ut for meg enda. Men det er nok ikke lenge til. Når man ser på alternativene .

 

EDIT2: Jeg prøver med vilje homseporno for å tenne på det, for å slippe unna kvinnfolkene. Det funker nok snart.

 

Jeg skulle ønske jeg tullet.

Endret 17. oktober 2015 av Dr Jones