ANMELDELSE: Metal Gear Solid V: The Phantom Pain

[Mala]

Det er helt klokkeklart og fullstendig åpenbart at MGS overhodet aldri har vært noe for deg likevel.

[Gunfreak]

Jeg har ikke spilt noen andre spill i denne serien, men jeg prøvde dette og likte det ikke. Jeg forstår ikke hvordan det går an å like det så godt.

Gamer.no og de fleste andre anmelderne jeg har sett bør la folk som ikke er kjent med spillserien anmelde dette spillet. Først da vil man kunne sette en riktig karakter på spillet.

Setter man blodfans av spillserien til å anmelde den så vil det selvfølgelig bli en høy karakter uansett om spillet er middelmådig.

Her er mine tanker om spillet:

- Verdenen skal være open world, men det er ikke den følelsen jeg sitter igjen med. Man blir styrt rundt i kooridorer hvor helten blir stoppet av hver minste stein.

- Grafikkstilen er helt ren og mangler realisme syns jeg. Ser ut som et typisk asiatisk spill, men det er det jo også.

- Grafikken på npcene er helt for jævlig. Ser ut som de er hentet ut fra goldeneye spillet til nintendo 64.

- Det er komplett umulig å forstå historien for en som ikke har spilt de andre spillene i serien.

- Når jeg har prøvd å sette meg inn i historien ved å se på youtube-videoer så innser man hvor latterlig hele spillet er. Hvordan kan man ta noen som kaller seg selv for big boss seriøst?

- Løpe rundt i pappesker, sende folk og sauer til himmelen i luftballonger... come on.. Dette virker mer som et spill med en identitetskrise enn noe annet.

- Gameplayet er heller ikke nyskapende. Du drar rundt og tar over baser. På veien plukker du ressurser og så gjør du det samme om og om igjen.

Sånn hadde jeg det med MGS3, starta bra, snike action , så møtte jeg en boss som spytter bier. Japansk tull,og av med det spillet. Alt har gått til helvete med japan siden sengoku perioden endte.

Endret 17. september 2015 av Gunfreak

[Snuggi]

Sorry men etter vel 70 timer med MGS V får jeg mer og mer følelsen av at dette kunne vært mye mer enn det vi får servert her. Uten å spoile kan jeg vel si at man ikke blir spesielt mye klokere av slutten(true ending)

Dessuten synes jeg spillverdenen er kjedelig og mangler særpreg. Men gameplay er veldig bra og til tider får jeg mgs følelsen. Bare synd at det er så alt for langt i mellom de

[firberblad]

 

 

MGS5 er sammen med Forza Motorsport 6 dem beste spilla jeg har spillt på lenge. Kongespill!!!

 

Da må du begynne å spille flere spill!  

Han trenger vel egentlig ikke det dersom han er svært fornøyd med de to spillene. Hvilke andre spill er det du tenker på som er så mye bedre enn de to?

[Avean]

Ble veldig paff av åpningssekvensen av spillet med unicorns i flammer og hval som plutselig svelger et helikopter helt random. Japansk tull som jeg aldri kommer til å skjønne

 

Men spillet fortjener 10/10 pga hvor fantastisk det er med open-world stealth og spillmekanikkene generelt. Splinter Cell har lenge ligget langt over MGS etter MGS 1 og 2. Syns 3 og 4 var elendige spill og lå langt etter Splinter Cell serien. Men nå har dem endelig klart å dratt serien opp igjen med 5.

 

Men hvis Splinter Cell kommer med et nytt spill som også er open world så er det bye bye metal gear.

[RadJostein]

 

 

MGS5 er sammen med Forza Motorsport 6 dem beste spilla jeg har spillt på lenge. Kongespill!!!

 

Da må du begynne å spille flere spill!  

Hvilke andre spill har kommet ut i år som har høsta bedre kritikk og bedre omtale hos gamere? Det er ikke mange.

[Elgen-Hansi]

Syns det er rart at anmeldeldsen ikke nevner den horrible starten på spillet. De første 45 minuttene har noe av det værste gameplaydesignet jeg har vært borte i! Ellers var det en god anmeldelse, selv om den var i overkant positiv selv for en 10/10...

[hypotc]

Det som er trist er jo at spillet åpenbart er uferdig. I bonus-DVD'en fra CE'en får man jo sett klipp fra en uferdig cutscene som skulle bli vist i mission 51. Dette er da kuttet fra spillet, og vi får ikke noe riktig avslutning på hva som skjer med

Eli og Selahanthropus

 

Endret 17. september 2015 av hypotc

[KongElg]

Godt skrevet anmeldelse og spillet fortjener helt klart et 10/10, men jeg syns nok at Snake Eater fortsatt er kongen av MGS.

 

Mitt eneste problem med spillet er at side-ops ødelegger flyten i hovedhistorien. Savner også lange cinematics, er det bare meg som elsket den delen av MGS?

 

må si meg akkurat enig! snake eater overgår alle mgs spillene.. kunne tenkt meg lengre cinematisk selv! å ihvertfall en snake om snakker! men bunn å grunn er det fantastisk spill å verd en 10er.. !

[Spartapus]

Hvis man tar høyde for karakterinflasjon og hvilke karakterer andre spill er blitt gitt, er jeg enig med at dette er 10/10. Personlig mener jeg at side-ops (og til en viss grad også main ops) burde vært langt færre, og at hvert oppdrag skulle vært unikt og mer innholdsrikt. Når det er mange oppdrag som alle handler om å sende en fyr opp i fulton-ballong fra den samme basen man har ryddet 2-3 ganger før, så føles det som padding. Siden gameplayet er såpass morsomt så kan jeg ikke si at jeg direkte kjeder meg når jeg gjør disse oppdragene, men jeg skulle ønske at objectives var mer varierte, spesielt mtp hvor mye forskjellig man potensielt kan gjøre; sabotere utstyr, stjele kjøretøy, legge veibomber, sprenge tanks osv. Akkurat nå tar jeg Legendary Gunsmith-side op og man må gjøre tre helt like oppdrag for å få tak i ham. Selvfølgelig kan man ignorere side-ops, men siden det er mye utstyr du ikke får utviklet uten å gjøre visse side-ops så føler jeg at det vil gå ut over hvor mye moro man har med resten av spillet. Litt grinding er nesten påkrevd.

[NoirNow93]

+ Et Japansk Open-world spill

+ Fungerer like bra som et skytespill

+ Mye frihet og skreddersying

+ Hi-finesse soundtrack med supert lyd-design

+ Dramatiske cutscenes med god cinematografi

+ Spillet er ikke vestlig

 

- Subsistence oppdrag er urealistiske og ustabile

- Kan oppfattes som noenlunde uvariert

- Menyer og displayer kan være uinformativt og forvirrende uten en guide

 

SCORE: 8/10

[RadJostein]

Det er ganske kult at den største utviklingen (revolusjonen?) i open world spill siden Red Dead Redemption kommer fra Japan.

[radiohodet]

Jeg skjønner ikke helt poenget med denne anmeldelsen. Ser igjen ut som en pressemelding fra utgiveren, og sier så godt som null og niks om spillet bortsett fra at det har noen standard repetive åpen verden-mekanismer som tydeligvis er det ultimate på spillfronten for tiden. Tieren har jo menigheten bestemt seg for lenge på forhånd, men poenget er vel å generere klikk fra menigheten, siden det er alt som betyr noe for Gamer nå, så da må vel en slik anmeldelse publiseres.

 

For folk som ikke har noe forhold til spillet, så må dette være nok en totalt meningsløs anmeldelse. Gamer burde vurdere å bare lage en automatisk "åpen verden AAA-anmeldelse"-generator, så slipper man å betale anmeldere, og man kan fokusere 100% på e-sport. Lag en randomfunksjon som plukker et tall mellom 9 og 10 og sleng på noen tilfeldige standardfraser, så hadde ingen merket noe. Man kunne lett brukt denne generatoren for å anmelde Mad Max også.

[Majiinfreddy]

MGS5 er desidert det beste spillet på lenge. Men å kalle det en perfekt avslutning? MGS har alltid fokusert dypt på historien, og her havner The Phantom Pain alt for dårlig ut. Kojima ble helt sikkert presset til å gjøre ferdig TPP , for historien ble ganske dårlig halveis i Act 1. Se på hvor mye kult de ga oss med GZ , sammenlign det med TPP. Noe rart må ha skjedd her.. Skuffende avslutning for Kojima, men fy for en rå gameplay!

[RadJostein]

Jeg skjønner ikke helt poenget med denne anmeldelsen. Ser igjen ut som en pressemelding fra utgiveren, og sier så godt som null og niks om spillet bortsett fra at det har noen standard repetive åpen verden-mekanismer som tydeligvis er det ultimate på spillfronten for tiden.

OK hva med dette: spillet er det nye Red Dead Redemption, det nye GTA 3. Og det gjør open world-sjangeren bedre enn Ubisoft noen gang har klart å gjøre den ved å gi spilleren uendelig mange inngangsvinkler til enhver situasjon, og like mange exit-muligheter. Og det er alltid moro, hele veien.

 

Du får stadig nye scenarier kasta i fjeset og lærer stadig nye triks, og det fortsetter i flere dusinvis av timer.

 

Det har absolutt ingenting med menigheten å gjøre, det er rett og slett et forbannet bra spill som alle burde sjekke ut.

Endret 18. september 2015 av RadJostein

[Gunfreak]

Skjønner ikke hvorfor dere drar frem RDR som noe nytt og stort. Jeg elsker spillet men det er bare GTA4 i vesten, faktisk alt for gta. Fra interface, kart, lyder, teite irriterende karakterer, kjedelige obligatoriske racing misions osv.

 

Ikke noe nytt eller revolusjonerende i det spillet.

[aphelion3]

Kjenner at dette irriterer meg. Har forsøkt meg på MGS-serien flere ganger, uten å lykkes. Har virkelig ønsket å "trenge inn" i dette universet, å like disse spillene, da de både design- og gameplay-messig unektelig er noe av det tøffeste og kuleste som finnes. Hver eneste gang faller jeg av lasset i det historien tar en håpløs vending, og krever total "suspension of disbelief" i forhold til det som for meg bare blir en rekke dårlig forkledde, kvasi-filosofiske mikk-makk banaliteter. Også lurer jeg på om jeg er den eneste som reagerer på at Quiet ser foruroligende... ung og uskyldig ut? Mulig jeg har litt for mange manga-skolepike- fetisj-referanser, uten at det har noe med saken å gjøre i det hele tatt...?

[Leffi78]

Kjenner at dette irriterer meg. Har forsøkt meg på MGS-serien flere ganger, uten å lykkes. Har virkelig ønsket å "trenge inn" i dette universet, å like disse spillene, da de både design- og gameplay-messig unektelig er noe av det tøffeste og kuleste som finnes. Hver eneste gang faller jeg av lasset i det historien tar en håpløs vending, og krever total "suspension of disbelief" i forhold til det som for meg bare blir en rekke dårlig forkledde, kvasi-filosofiske mikk-makk banaliteter. Også lurer jeg på om jeg er den eneste som reagerer på at Quiet ser foruroligende... ung og uskyldig ut? Mulig jeg har litt for mange manga-skolepike- fetisj-referanser, uten at det har noe med saken å gjøre i det hele tatt...?

du kan jo se selv her om quiet er for ung:

 

 

https://www.youtube.com/watch?v=XltDnhsZKZY

 

Endret 18. september 2015 av Leffi78

[Didgy]

Likte artikkelen godt og synes for all del at MGS5: Phantom Pain er en av de desidert beste spillene jeg har spilt så langt. Men jeg syntes i grunn at 10/10 var litt høyt. Hadde kanskje gitt det 9.5/10 på en god dag.

 

For det første er spillet lekende enkelt. Ikke engang under de såkalte "vanskelig" oppdragene som du får tilgang til i kapittel 2 av spillet, så blir man utfordret noe særlig. AIen er veldig enkel å snike seg unna, og det tar ikke lang tid å CQC en base uten å bli lagt merke til. Synes virkelig de kunne tilbudt en høyere vanskeligsgrad slik som de gjorde i Ground Zeroes, hvor f.eks synet til AIen ble kraftig forbedret. Samtidig nekter AIen å jage deg noe særlig dersom du blir oppdaget og stikker av. Selv om de har tilgang til jeeps, tanks og helikopter så er det helt uaktuelt å jage verdens mest ettersøkte agent i et forsøk å stoppe han og få sikkert en milliard dollar som belønning. Dessuten hadde dette gjort for mye mer dramatiske og intense situasjoner når man f.eks prøver å komme seg til rømningshelikopteret.

 

Spillet eier ikke historie. Ihvertall ikke i forhold til de gamle spillene. Synes det var synd at Konami fant ut at de måtte kutte ned cutscenes ekstremt kun for at noen personer ikke likte å følge med på historien. (Det finnes en skip-knapp for alle cutscenes for de som ikke liker å se på dem) Dessuten får man knapt ingen tilknytning til noen av figurene. Det er synd at de to personene som man utnytter mest (Big Boss og Quiet) har knapt stemmer. Big Boss er omtrent like stille som Quiet gjennom hele spillet og bestemmer knapt noe som helst om hva som skjer på Mother Base annet hvilket utstyr som skal bli laget først. Big Boss virker også helt likegyldig når det gjelder angrepet på Mother Base for 9 år siden. Big Boss har altfor lite dialog i dette spillet.

 

Noe som egentlig ikke er noe voldsomt stort problem, men noe som definitivt burde blitt endret er lysstyrken om nettene. Poenget med å kunne velge mellom natt og dag er det at om natten så vil fiendens syn være mye mer begrenset, men samme vil skje med ditt eget syn. Problemet er at uansett hva slags lysstyrke du velger så vil det alltid være en haug med lys overalt om natten. Dette er "Ambient lighting" og er kildeløst lys som lyser opp stort sett alt. Night Vision Goggles er for eksempel fullstendig unødvendig annet enn at det lyser opp fiender og items. Natten er allerede lys som dagen, så det er ikke noe behov nattbriller for å se bedre.

 

Mother Base er et bra konsept, men det er veldig få ting å gjøre der. Poenget med Mother Base er å kunne oppdatere seg på hva som skjer der og få en følelse av mestring når du bygger ut. Problemet er at det ikke skjer noe som helst i Mother Base. Alt som foregår der blir forklart over radio eller kassetter. Det er altså ikke mulig å faktisk oppleve de hendelsene selv. Etterhvert blir man lei av å vandre rundt Mother Base for å besøke med-soldater, Quiet og Huey. Det går ikke an å hilse på soldatene tilbake, det finnes kun en cutscene med Quiet i cellen hennes og Huey snakker ikke engang me deg, han bare viser deg hvor langt han har kommet på utviklingen sin. Etter han er ferdig med utviklingen er det som han ikke kjenner deg lenger. Noe som er enda mer plagsomt er mangelen på folk i spillet. Mother Base er ekstremt tomt med tanke på at det faktisk jobber 1000+ soldater der etterhvert. Det hadde gjort noe om du kunne få se arbeidere som trillet rundt noen materialer eller folk som kjørte til en annen platform for å gjøre ett eller annet. Det samme gjelder alt mellom outposts i felten. Når du beveger deg fra en outpost til en annen så kan det hende du møter på de to typiske soldatene med radioer på ryggen eller den standarde lastebilen som merkelig nok spawner hvor enn du gjør. Hvis du er veldig uheldig møter du kanskje to soldater i en jeep. Det er med andre ord veldig lite samhandling mellom outpostene! Gi Mother Base og felten mer liv!

 

Noe som som kunne gjort seg er om det fantes flere factions i felten. Man hører for eksempel ofte om en rebellisk gruppe, men aldri får man faktisk se denne gruppen gjøre noe eller noe av det de har utrettet. Det kunne blitt en del mer spennende om rebellene plutselig bestemte seg for å angripe en outpost du er i næheten av, så kan du utnytte situasjonen. Rebellene kunne også vært fiender i det at de ikke aner hvem du er, og derfor angriper de deg. Det skal også være sagt at om man går inn i en base/outpost og blir oppdaget så kommer det aldri backup fra andre outposts. Du kan løpe inn og skyte ned alle soldatene, men selv om den ene soldaten rakk å ringe til forsterkninger så ender det med at enten så kommer de ikke, eller så bruker de uendelig tid fordi spillskaperne ikke har gitt dem god nok tilgang til biler. Siden Skull Face vet nøyaktig hvordan Big Boss ser ut, så skulle man trodd at soldatene også visste det og brukte all sin makt for å ta livet av Big Boss. Spiller straffer deg veldig lite for å bli oppdaget.

 

Noe som også er tragisk i dette spillet er progresjonen etter du har fullført kapittel 1, altså første halvdel av spillet. Etter dette begynner spillet å bruke opp igjen gamle oppdrag bare denne gangen må du gjøre det uten utstyr fra Mother Base eller uten Reflex Mode. Ikke lenger har du noen særlig rød tråd om hva målet ditt er. Du får bare beskjed om å gjøre noen små-oppdrag og får i gjengjeld noen korte cutscenes som føles irrelevante.

 

Nedenfor kommer kritikken min til å inneholde spoilere, så slutt å les her dersom du ikke vil få noen historie-aspekter ødelagt!

 

 

 

 

Den verste delen av plottet må være hvordan det siste oppdraget ikke engang er med i spillet. Spillet slutter med at Eli, Psycho Mantis og barnesoldatene deres stikker av med Sahelanthropus og en liten mengde med Vocal Chord-parasittene. Med andre ord, en gjeng unger stikker av med to av verdens største trusler noensinne skapt. Enda verre er at både Eli og Psycho Mantis dukker opp senere i serien i Metal Gear Solid 1, hvor de forsøker å bygge en Metal Gear som er mye svakere en Sahelanthropus noensinne var. Hvor Sahelanthropus og parasittene blir av er tydeligvis opptil spillerne. Elendig utført, spør du meg.

 

I slutten av spillet mister du Quiet som buddy. Jeg synes egentlig dette er ganske godt utført av Kojima, siden man føler seg robbet av en viktig person i spillet og derfor har man litt den fantom-smerten liggendes igjen. Problemet er at selv om Quiet kan snakke alle andre språk enn engelsk, så nekter hun å kommunisere selv om hun har gjennom spillet blitt hengiven til Diamond Dogs og Big Boss. Big Boss lærer også å forstå mange nye språk gjennom oversetterne han sanker gjennom spillet, så kommunikasjonen burde egentlig ikke vært noe problem. Det er mangelen på denne kommunikasjon at den fantomsmerte-effekten funker dårlig. Vi blir aldri kjent med Quiet, og får dermed mye mindre sympati for henne. Det samme gjelder Skull Face. Selv om Kojima bevisst fjernet han tidlig fra spillet for å gi oss den følelsen at vi ikke helt klarer å identifisere skurken. Her er problemet igjen at vi ikke blir kjent med Skull Face. Ja, han ødela Mother Base for 9 år siden men personligheten hans virker ikke noe særlig ond. Og han har definitivt ikke den personligheten som får folk til å automatisk mislike han. Planen hans innebar hovedsaklig å drepe alle engelsk-talende personer for å drepe Zero og så stoppe. Saken er den at vi har vi allerede hørt den "Jeg skal drepe alle på Jorden"-planen så mange ganger at den ikke føles noe særlig ond lenger. Vi har ikke noen grunn til å hate han, bare mislike han. Derfor funker for eksempel scenen hvor Skull Face forteller planen sin dårlig, den har lite emosjonell påvirkning på oss.

 

Bare ett kort eksempel her: I Metal Gear Solid 3: Snake Eater har Naked Snake (Nå Big Boss) mye mer dialog, personlighet og samhandling med The Boss. The Boss er læremesteren til Naked Snake og går over til Soviet Unionen i løpet av spillet. Naked Snake har fått i oppdrag om å drepe The Boss fordi hun har fått skylden i bruke en liten type atombombe på en base i Soviet Unionen. I løpet av MGS 3 får man virkelig føle det båndet mellom disse to, som gjør slutten veldig emosjonell. MGS 3 gjorde en mye bedre jobb sånn sett.

 

Skull Face virker også først som den utspekulerte sjefen som styrer Cipher ett hakk over Zero. Dette krever jo latterlig med kontroll for å få kontroll over en så stor hemmelig organisasjon. Han er med på å skape de to desidert farligste våpnene noensinne, men likevel mister han kontrollen fordi han ikke har god nok kontroll over Psycho Mantis. (Som har latterlig mye kraftigere evner som ung enn da han er voksen). Dette gjør at Skull Face som har en så ukjent, men definitivt intrikat bakgrunn til å fremstå som en maktesløs tufs helt uten videre.

 

Det jeg mislikte mest er det faktum at du ikke spiller som den ekte Big Boss gjennom spillet i det hele tatt. Istedet spiller du medicen til Big Boss, som også er en av hans mest trofaste soldater på gamle Mother Base. Venom Snake er altså kun Big Boss symbolsk, ikke egentlig. Den ekte Big Boss har tydeligvis reist til ett annet land og bygd den "ekte" Outer Heaven, uten hjelp av sine beste soldater. Denne avslutningen gir lite mening fordi:

 

1. Vi har aldri hørt om denne soldaten før. Den nærmeste soldaten til Big Boss burde egentlig vært Ocelot eller Kazuhira. Plutselig finner vi ut at vi har spilt en person som faktisk aldri har vært introdusert i serien.

 

2. Den ekte Big Boss er Ishmael, som passet på Venom Snake gjennom alle de 9 årene mens Venom Snake var i koma. Man skulle trodd at verden faktisk beste agent hadde bedre å gjøre enn å ligge i en sykeseng i 9 år. Samtidig skulle man trodd at det var å ta i når hele verden er ute etter Big Boss. Selv om han utførte ett oppdrag i Russland, så er veldig få som faktisk vet at det var han som utførte det. Den eneste som er ute etter Big Boss burde være Skull Face, siden Skull Face har en vendetta mot Zero. Mens Zero ønsker å rekruttere sin tidligere gode venn, Big Boss.

 

3. I de originale Metal Gear-spillene til Gameboy, så møter Big Boss (eller Venom Snake) sin sønn Solid Snake. Big Boss/Venom Snake viser seg å være ond siden han ønsker å lage en ny Metal Gear. Her har Big Boss/Venom Snake ikke ett horn i panna.

 

4. I MGS4 møter Solid Snake igjen Big Boss (Denne gang er det uansett den ekte) som snakker om hvordan Solid Snake klarte å stoppe Big Boss sine planer flere ganger, som tyder på at det faktisk var den ekte Big Boss som ble ond etter The Phantom Pain.

 

5. Plottet er heller ikke det som ble lovet. Spillet ble reklamert som historien om hvordan verdens største helt falt så lavt til å bli en av de største truslene noensinne. Man forventer at i løpet av spillet så blir tankegangen til Big Boss radikalt endret, siden han fremstår som en skurk senere i serien. Dessuten har heller ikke Venom Snake noen spesiell grunn til å fremstå som ond senere i serien.

 

 

 

 

 

Vet jeg har rakket mye ned på spillet nå, men ikke misforstå. Spillet er en av de desidert beste spillene jeg noengang har spilt, men det har sine mangler og plothull. Dere må gjerne også diskutere imot meg

Endret 19. september 2015 av Didgy

[Spartapus]

Likte artikkelen godt og synes for all del at MGS5: Phantom Pain er en av de desidert beste spillene jeg har spilt så langt. Men jeg syntes i grunn at 10/10 var litt høyt. Hadde kanskje gitt det 9.5/10 på en god dag.

 

For det første er spillet lekende enkelt. Ikke engang under de såkalte "vanskelig" oppdragene som du får tilgang til i kapittel 2 av spillet, så blir man utfordret noe særlig. AIen er veldig enkel å snike seg unna, og det tar ikke lang tid å CQC en base uten å bli lagt merke til. Synes virkelig de kunne tilbudt en høyere vanskeligsgrad slik som de gjorde i Ground Zeroes, hvor f.eks synet til AIen ble kraftig forbedret. Samtidig nekter AIen å jage deg noe særlig dersom du blir oppdaget og stikker av. Selv om de har tilgang til jeeps, tanks og helikopter så er det helt uaktuelt å jage verdens mest ettersøkte agent i et forsøk å stoppe han og få sikkert en milliard dollar som belønning. Dessuten hadde dette gjort for mye mer dramatiske og intense situasjoner når man f.eks prøver å komme seg til rømningshelikopteret.

 

Spillet eier ikke historie. Ihvertall ikke i forhold til de gamle spillene. Synes det var synd at Konami fant ut at de måtte kutte ned cutscenes ekstremt kun for at noen personer ikke likte å følge med på historien. (Det finnes en skip-knapp for alle cutscenes for de som ikke liker å se på dem) Dessuten får man knapt ingen tilknytning til noen av figurene. Det er synd at de to personene som man utnytter mest (Big Boss og Quiet) har knapt stemmer. Big Boss er omtrent like stille som Quiet gjennom hele spillet og bestemmer knapt noe som helst om hva som skjer på Mother Base annet hvilket utstyr som skal bli laget først. Big Boss virker også helt likegyldig når det gjelder angrepet på Mother Base for 9 år siden. Big Boss har altfor lite dialog i dette spillet.

 

Noe som egentlig ikke er noe voldsomt stort problem, men noe som definitivt burde blitt endret er lysstyrken om nettene. Poenget med å kunne velge mellom natt og dag er det at om natten så vil fiendens syn være mye mer begrenset, men samme vil skje med ditt eget syn. Problemet er at uansett hva slags lysstyrke du velger så vil det alltid være en haug med lys overalt om natten. Dette er "Ambient lighting" og er kildeløst lys som lyser opp stort sett alt. Night Vision Goggles er for eksempel fullstendig unødvendig annet enn at det lyser opp fiender og items. Natten er allerede lys som dagen, så det er ikke noe behov nattbriller for å se bedre.

 

Mother Base er et bra konsept, men det er veldig få ting å gjøre der. Poenget med Mother Base er å kunne oppdatere seg på hva som skjer der og få en følelse av mestring når du bygger ut. Problemet er at det ikke skjer noe som helst i Mother Base. Alt som foregår der blir forklart over radio eller kassetter. Det er altså ikke mulig å faktisk oppleve de hendelsene selv. Etterhvert blir man lei av å vandre rundt Mother Base for å besøke med-soldater, Quiet og Huey. Det går ikke an å hilse på soldatene tilbake, det finnes kun en cutscene med Quiet i cellen hennes og Huey snakker ikke engang me deg, han bare viser deg hvor langt han har kommet på utviklingen sin. Etter han er ferdig med utviklingen er det som han ikke kjenner deg lenger. Noe som er enda mer plagsomt er mangelen på folk i spillet. Mother Base er ekstremt tomt med tanke på at det faktisk jobber 1000+ soldater der etterhvert. Det hadde gjort noe om du kunne få se arbeidere som trillet rundt noen materialer eller folk som kjørte til en annen platform for å gjøre ett eller annet. Det samme gjelder alt mellom outposts i felten. Når du beveger deg fra en outpost til en annen så kan det hende du møter på de to typiske soldatene med radioer på ryggen eller den standarde lastebilen som merkelig nok spawner hvor enn du gjør. Hvis du er veldig uheldig møter du kanskje to soldater i en jeep. Det er med andre ord veldig lite samhandling mellom outpostene! Gi Mother Base og felten mer liv!

 

Noe som som kunne gjort seg er om det fantes flere factions i felten. Man hører for eksempel ofte om en rebellisk gruppe, men aldri får man faktisk se denne gruppen gjøre noe eller noe av det de har utrettet. Det kunne blitt en del mer spennende om rebellene plutselig bestemte seg for å angripe en outpost du er i næheten av, så kan du utnytte situasjonen. Rebellene kunne også vært fiender i det at de ikke aner hvem du er, og derfor angriper de deg. Det skal også være sagt at om man går inn i en base/outpost og blir oppdaget så kommer det aldri backup fra andre outposts. Du kan løpe inn og skyte ned alle soldatene, men selv om den ene soldaten rakk å ringe til forsterkninger så ender det med at enten så kommer de ikke, eller så bruker de uendelig tid fordi spillskaperne ikke har gitt dem god nok tilgang til biler. Siden Skull Face vet nøyaktig hvordan Big Boss ser ut, så skulle man trodd at soldatene også visste det og brukte all sin makt for å ta livet av Big Boss. Spiller straffer deg veldig lite for å bli oppdaget.

 

Noe som også er tragisk i dette spillet er progresjonen etter du har fullført kapittel 1, altså første halvdel av spillet. Etter dette begynner spillet å bruke opp igjen gamle oppdrag bare denne gangen må du gjøre det uten utstyr fra Mother Base eller uten Reflex Mode. Ikke lenger har du noen særlig rød tråd om hva målet ditt er. Du får bare beskjed om å gjøre noen små-oppdrag og får i gjengjeld noen korte cutscenes som føles irrelevante.

 

Nedenfor kommer kritikken min til å inneholde spoilere, så slutt å les her dersom du ikke vil få noen historie-aspekter ødelagt!

 

 

 

 

Den verste delen av plottet må være hvordan det siste oppdraget ikke engang er med i spillet. Spillet slutter med at Eli, Psycho Mantis og barnesoldatene deres stikker av med Sahelanthropus og en liten mengde med Vocal Chord-parasittene. Med andre ord, en gjeng unger stikker av med to av verdens største trusler noensinne skapt. Enda verre er at både Eli og Psycho Mantis dukker opp senere i serien i Metal Gear Solid 1, hvor de forsøker å bygge en Metal Gear som er mye svakere en Sahelanthropus noensinne var. Hvor Sahelanthropus og parasittene blir av er tydeligvis opptil spillerne. Elendig utført, spør du meg.

 

I slutten av spillet mister du Quiet som buddy. Jeg synes egentlig dette er ganske godt utført av Kojima, siden man føler seg robbet av en viktig person i spillet og derfor har man litt den fantom-smerten liggendes igjen. Problemet er at selv om Quiet kan snakke alle andre språk enn engelsk, så nekter hun å kommunisere selv om hun har gjennom spillet blitt hengiven til Diamond Dogs og Big Boss. Big Boss lærer også å forstå mange nye språk gjennom oversetterne han sanker gjennom spillet, så kommunikasjonen burde egentlig ikke vært noe problem. Det er mangelen på denne kommunikasjon at den fantomsmerte-effekten funker dårlig. Vi blir aldri kjent med Quiet, og får dermed mye mindre sympati for henne. Det samme gjelder Skull Face. Selv om Kojima bevisst fjernet han tidlig fra spillet for å gi oss den følelsen at vi ikke helt klarer å identifisere skurken. Her er problemet igjen at vi ikke blir kjent med Skull Face. Ja, han ødela Mother Base for 9 år siden men personligheten hans virker ikke noe særlig ond. Og han har definitivt ikke den personligheten som får folk til å automatisk mislike han. Planen hans innebar hovedsaklig å drepe alle engelsk-talende personer for å drepe Zero og så stoppe. Saken er den at vi har vi allerede hørt den "Jeg skal drepe alle på Jorden"-planen så mange ganger at den ikke føles noe særlig ond lenger. Vi har ikke noen grunn til å hate han, bare mislike han. Derfor funker for eksempel scenen hvor Skull Face forteller planen sin dårlig, den har lite emosjonell påvirkning på oss.

 

Bare ett kort eksempel her: I Metal Gear Solid 3: Snake Eater har Naked Snake (Nå Big Boss) mye mer dialog, personlighet og samhandling med The Boss. The Boss er læremesteren til Naked Snake og går over til Soviet Unionen i løpet av spillet. Naked Snake har fått i oppdrag om å drepe The Boss fordi hun har fått skylden i bruke en liten type atombombe på en base i Soviet Unionen. I løpet av MGS 3 får man virkelig føle det båndet mellom disse to, som gjør slutten veldig emosjonell. MGS 3 gjorde en mye bedre jobb sånn sett.

 

Skull Face virker også først som den utspekulerte sjefen som styrer Cipher ett hakk over Zero. Dette krever jo latterlig med kontroll for å få kontroll over en så stor hemmelig organisasjon. Han er med på å skape de to desidert farligste våpnene noensinne, men likevel mister han kontrollen fordi han ikke har god nok kontroll over Psycho Mantis. (Som har latterlig mye kraftigere evner som ung enn da han er voksen). Dette gjør at Skull Face som har en så ukjent, men definitivt intrikat bakgrunn til å fremstå som en maktesløs tufs helt uten videre.

 

Det jeg mislikte mest er det faktum at du ikke spiller som den ekte Big Boss gjennom spillet i det hele tatt. Istedet spiller du medicen til Big Boss, som også er en av hans mest trofaste soldater på gamle Mother Base. Venom Snake er altså kun Big Boss symbolsk, ikke egentlig. Den ekte Big Boss har tydeligvis reist til ett annet land og bygd den "ekte" Outer Heaven, uten hjelp av sine beste soldater. Denne avslutningen gir lite mening fordi:

 

1. Vi har aldri hørt om denne soldaten før. Den nærmeste soldaten til Big Boss burde egentlig vært Ocelot eller Kazuhira. Plutselig finner vi ut at vi har spilt en person som faktisk aldri har vært introdusert i serien.

 

2. Den ekte Big Boss er Ishmael, som passet på Venom Snake gjennom alle de 9 årene mens Venom Snake var i koma. Man skulle trodd at verden faktisk beste agent hadde bedre å gjøre enn å ligge i en sykeseng i 9 år. Samtidig skulle man trodd at det var å ta i når hele verden er ute etter Big Boss. Selv om han utførte ett oppdrag i Russland, så er veldig få som faktisk vet at det var han som utførte det. Den eneste som er ute etter Big Boss burde være Skull Face, siden Skull Face har en vendetta mot Zero. Mens Zero ønsker å rekruttere sin tidligere gode venn, Big Boss.

 

3. I de originale Metal Gear-spillene til Gameboy, så møter Big Boss (eller Venom Snake) sin sønn Solid Snake. Big Boss/Venom Snake viser seg å være ond siden han ønsker å lage en ny Metal Gear. Her har Big Boss/Venom Snake ikke ett horn i panna.

 

4. I MGS4 møter Solid Snake igjen Big Boss (Denne gang er det uansett den ekte) som snakker om hvordan Solid Snake klarte å stoppe Big Boss sine planer flere ganger, som tyder på at det faktisk var den ekte Big Boss som ble ond etter The Phantom Pain.

 

5. Plottet er heller ikke det som ble lovet. Spillet ble reklamert som historien om hvordan verdens største helt falt så lavt til å bli en av de største truslene noensinne. Man forventer at i løpet av spillet så blir tankegangen til Big Boss radikalt endret, siden han fremstår som en skurk senere i serien. Dessuten har heller ikke Venom Snake noen spesiell grunn til å fremstå som ond senere i serien.

 

 

 

 

 

Vet jeg har rakket mye ned på spillet nå, men ikke misforstå. Spillet er en av de desidert beste spillene jeg noengang har spilt, men det har sine mangler og plothull. Dere må gjerne også diskutere imot meg

 

Du har mange gode poenger her. Historien forventet jeg egentlig aldri at skulle gi mening, verken isolert sett eller i forhold til de andre spillene, for MGS har lang tradisjon for at man må skru av hjernen for å nyte historien. Kojima har alltid enorme ambisjoner med manusene sine, men han har en tendens til å svikte når det kommer til å knytte trådene sammen. Det største problemet med MGS5 historiemessig er at mye av det som skjer overhodet ikke passer sammen med hva som skjer i de (kronologisk sett) senere spillene. Det er nesten som om det legges opp til et spill til mellom MGS5 og MG1, eller i det minste mellom MG-spillene og MGS1.

 

Jeg stusset også over at Afghanistan/Afrika tilsynelatende ikke er befolket med andre enn soldater, og at Mother Base er så tom. Noe av utfordringen med krigføringen i Afghanistan har vært nettopp det å skille militære og sivile blant de innfødte, men bortsatt fra et par extraction targets så jeg ikke en eneste afghaner i hele Nord-Kabul. Nå er ikke jeg en ekspert på Sovjet-okkupasjonen i Afghanistan, men jeg går utfra at soldatene og afghanerne levde side om side, og ikke at sovjeterne ryddet enorme landområder for eget bruk.