Nå kaster de ikke flere enn 4 av 10 4K-OLED-skjermer

[sinnaelgen]

jeg vill bare vite hvordan kan tjene penger på å kaste noe av råmaterialene ( *) som brukes

At de taper penger under oppstarten  på grunn av ikke helt optimal produksjon virker greit nok

Det er påstanden om at MÅ  kaste materiale for å ikke tape penger jeg reagerer på  for det henger ikke på greip

De vil jo ha betaling for så mye av materiale som muling når det er brukt i produksjonen

 

 

En snekker vil jo aldri kjøpe inne mere materialer en det han trenger nå han skal bygge et hus

Det er ingen som kjøper inn materialer for flere hus og så kaster de noe fordi det siste huset ikke ble bygd

Da brukes materialet på andre ting

 

Noen gang gjør også snekkeren feil , slik at det går med lit ekstra byggematerialer

men ofte så blir dette brukt til andre ting

 

 

 

*: det man bruker til testing.

[TKongen]

Her er et bilde fra tek som viser en wafer som har vært gjennom en prosess og inneholder ferdige produkter, der de som er feilvare er tatt ut:

http://img.gfx.no/1021/1021920/IMG_1184.jpg

Her er jo silisium behandlet, lagt til kjemikalier, bestrålt med UV-lys, belagt med kobber osv. For at dette silisiumet skal kunne brukes på nytt må det komme på denne formen:
http://i01.i.aliimg.com/photo/v2/118813115/Semiconductor_Silicon_Monocrystalline_Ingot.jpg

 

I et ferdig produkt, som en TV er det enda vanskeligere å gjenvinne. Likevel foregår det gjenvinning, men jeg er ikke helt sikker på hvor mye. Det er nok helt de dyrere metallene de gjenvinner. Er litt usikker på hvordan økonomien for gjenvinning av Silisium er, med tanke på hvor vanlig det er. Prosessen med å lage ingots av sand virket heller ikke ekstremt avansert eller kostbar.

 

Jeg vet ikke hvor mye de gjenvinner. De prøver UTROLIG hardt å kaste minst mulig. En firkant på bildet av waferen ovenfor kan f. eks være en Intel Core i7 til 2500 kr. De taper svært mye penger på at den blir ødelagt. Enda verre er det hvis panelet i en OLED TV til 40.000 kr blir ødelagt. De materialene som ikke blir brukt, kommer ikke fra råvarene. Det kommer i så fall fra ferdig produserte enheter som viser feil og ikke kan selges. Derfor må de ikke kaste for å kunne produsere det. Likevel er det umulig å oppnå feilrater tilnærmet 0%. Du får rett og slett ikke samme feilrater som andre industrier! Det er spesielt lite ønskelig, da feil for disse produsentene er langt mer kostbart enn for andre. De bruker og mer ressurser enn noen andre på å få lavest mulig feilrater. Det ligger likevel i bransjens natur at det vil være feilrater som er høyere enn andre, spesielt i begynnelsen av ny teknologi. Ser ikke hvorfor du går etter denne bransjen når det gjelder det du påstår er sløsing. Hvis det er en bransje som IKKE sløser, så er det denne. Du finner ikke bransjer med bedre, og mer avanserte, nøyaktige fabrikker. R&D kostnadene forbundet med å krymping fra 22 nm, til 14nm til 10 nm osv. er helt hinsides enorme. De er så store at det på dette tidspunkt vil være tilnærmet umulig for noen nye selskaper å komme til i markedet. Disse enorme summene bruker de for å finne ut hvordan de kan krympe produksjonsprosessen, men og i veldig stor grad hvordan de kan oppnå det uten at en stor andel blir feilvare. 

 

Jeg synes det er bra du engasjerer deg for dette, og jeg er enig med grunntanken din. Likevel føler jeg at engasjementet er feilplassert. Det er en bransje der du ikke vet noe om hvordan produksjon foregår, likevel uttaler du deg om hvordan ting skal gjøres. Det blir som politikere som kommer og sier hva ingeniørene skal gjøre til valgløfter. Som Co2 rensningen til Jens. Det til tross for at det ikke er mulig. Hvis du skal komme med påstander om hav de bør/ikke burde gjøre burde du først sette deg inn i hvordan det FAKTISK foregår. Forhåpentligvis leser du det jeg skriver, og ser at det er en veldig god grunn til at 4 av 10 har feil, og at dette ikke er sløsing med ressurser.

[TKongen]

Grunnen er at kostnader forbundet med gjenvinning kan lett overstige kostnadene for å kjøpe materialet!

 

Igjen bruker du et eksempel som en tømmermann..... Mer irrelevant eksempel er vanskelig å finne. Jeg sier det igjen, dette er ikke som tradisjonelle industrier! Du kan ikke sammenligne på denne måten. Materialene her er ingenting. Behandlingen er ALT. De gjennomgår ekstremt avanserte behandling. Det snakkes jo om 8.9 milliarder transistorer på AMD sitt nye kort. Du kan kanskje forestille deg hva slags behandling silisiumet må få for å oppnå et slik antall transistorer på en ren plate av silisium?

 

Nevnte jeg også at silisium må ha en renhetsgrad på 99.9999%??? Dette tallet er ikke overdrevet, du må ha det så ekstremt rent. Jeg finner det ikke vanskelig å se for meg at en full resirkulering av en OLED TV kan koste svært mye.

 

Det er IKKE materialene som er dyre, det er selve prosessen!

[Simen1]

Elgen, nå er det heller ikke sånn at det er salgbare TVer som er underkjent som kastes/gjenvinnes. Det er kun snakk om OLED-panelet. Panelet testes i produksjonen lenge før det bygges sammen med et chassi, strømforsyning, bildebehandlingselektronikk, smartelektronikk etc. Med andre ord, de kaster/gjenvinner ikke 40% av chassiene, strømforsyningene etc bare fordi panelet underkjennes. Det er kun panelet som kastes/gjenvinnes, altså før det monteres sammen til en komplett TV.

[sinnaelgen]

Da har der en lit underlig forhold til definisjonen av sløsing , tap og produksjonskostnader

 

må de ofre en del av material for å prøve og feile , så er det sløsing men de må til

det er den holdningen der ga meg at må sløse med materialene for ikke å tape penger jeg reagerer på

 

hvis de må tape penger for å få bedre produksjon så bør man si det .

Og ikke påstå noe annet

 

alt produksjon som ikke gir penger i kassen er tap

[Zepticon]

Å lage flatskjermer er litt som å selge terningkast. Og man klarer bare å selge 3, 4, 5 og 6ere.

 

Så hver gang man får 1 eller 2, så er det et ubrukelig kast.

 

Og om man kaster mange terninger, så vil 2 av 6 kast være ubrukelige, uansett hvordan man vrir og vender på det. Man kan ikke bare bestemme seg for å kaste bare 3-6ere, like lite som at man kan velge å produsere med 0 feilrate.

 

Og med dagen teknologi, så kan vi enten prosusere ingen skjermer, eller produsere mange, der noen må kastes.

[Zepticon]

Da har der en lit underlig forhold til definisjonen av sløsing , tap og produksjonskostnader

 

må de ofre en del av material for å prøve og feile , så er det sløsing men de må til

det er den holdningen der ga meg at må sløse med materialene for ikke å tape penger jeg reagerer på

 

hvis de må tape penger for å få bedre produksjon så bør man si det .

Og ikke påstå noe annet

 

alt produksjon som ikke gir penger i kassen er tap

Du har to produksjonslinjer.

1 - produserer 10 skjermer for 1000kr. 5 av disse må kastes. Pris per brukbare skjerm er 200kr

2 - produserer 10 skjermer for 5000kr. Ingen av disse må kastes. Pris per brukbare skjerm er 500kr.

 

Selv om linje 1 har flere feil, så er det lønsomt å produsere med høyere feilrate, fordi produksjonen er så billig.

[TKongen]

De bruker jo den beste produksjonsmetoden de kan! De bruker ikke en billigere produksjonsmetode for å unngå tap av penger. De hadde derimot tapt penger, hvis de hadde ventet til de hadde veldig lave feilrater.

 

Det jeg snakker om er resirkuleringen. Den vet ingen av oss noe om, så synes det blir lite relevant å bruke det som bevis for noe når vi ikke vet noe. Jeg bare spekulerte.

 

Du vinkler bare alt helt feil. Det er ikke snakk om å ofre noen materialer. Det er snakk om at under produksjon så vil det skje feil. Det er uungåelig. Nettopp for å tjene penger bruker de mye penger på å få ned andelen feil. hovedsaklig på grunn tapt verdi av prosessen, ikke akkurat materialet. Uten at det har noe å si sånn sett. Det er ingen måte de kunne tapt penger og fått bedre produksjon. De ofrer ingen materialer.

[sinnaelgen]

Det er dere dere misforstår meg

 

hadde produksjonen vær helt knirkefritt så hadde de og hat maksimal fortjeneste .

Men så lenge det oppstår feil så er det potensielle tap til stede

slik vil det være i all type produksjon

 

når det skal testes og utprøves nye produkter så vil det være et tap når det ikke får helt etter planen

[Simen1]

De gjør så godt de kan. Tiltak for å få ned feilprosenten koster penger, mye penger og tid. De kaster ikke paneler fordi det er gøy, men fordi de dessverre må til tross for alle de tiltakene de har gjort for å få ned feilprosenten.

 

Når det kommer til lønnsomhet så er det ikke så enkelt som at lavere feilprosent er billigere. Som sagt tiltak for å få ned feilprosenten koster mye penger. Ofte mye mer enn det de klarer å spare på lavere feilprosent.

[sinnaelgen]

De gjør så godt de kan. Tiltak for å få ned feilprosenten koster penger, mye penger og tid. De kaster ikke paneler fordi det er gøy, men fordi de dessverre må til tross for alle de tiltakene de har gjort for å få ned feilprosenten.

 

Når det kommer til lønnsomhet så er det ikke så enkelt som at lavere feilprosent er billigere. Som sagt tiltak for å få ned feilprosenten koster mye penger. Ofte mye mer enn det de klarer å spare på lavere feilprosent.

snakker du nå bare om enkelt produkter eller masseproduksjon

 

for å illustrere hva jeg mente så kan jeg ta et eksempel

 

Mazda har klar å få ned vekten på en av bil modellene sine med 100 KG

det har de gjort ved la skruer og mutere bli et gram letterer.

 

isolert det er et gram ikke mye , men når det blir mange nokk så utgjør det mye

 

da kan heller ikke LG  eksperimentere for mye og kaste for mye av råvarene sine da det vil bety et stort beløp som bare forsvinner .

de får det neppe gratis

 

Siden man må ta hensyn til både miljøet og samtidig ikke sløse for mye med sjeldne stoffer er resirkulering viktig 

Da  er 60%  utnyttelse for mye tap å regne når storproduksjonen starter

 

 

folk venter jo på nye og bedre skjermer

Samtidig vil vi jo at de ikke skal koste for mye penger  samtidig som kvaliteten er god nok

 

med tanke på at de må kaste 4 av 10 paneler under produksjonen så lure jeg på hvor mange som kommer tilbake på grunn av reklamasjon ?

[Simen1]

Jeg snakker selvsagt om masseproduksjon. Omtrent alt masseproduseres i dag.

 

Nå koster neppe råvarene spesielt mye. Kanskje en hundrelapp per TV. Det som koster noe er fabrikken, arbeiderne, produksjonslinjene etc. Mange store kostnader som er like høye uansett om de selger ett enkelt eksemplar eller en million.

 

LG priser OLED akkurat så høyt som de klarer uten at de brenner inne med usolgte TVer. Dvs ganske høye priser og ganske lavt salgsvolum.

 

Jeg regner med at streng kvalitetskontroll (de som kasserer 40%) gjør reklamasjonsprosenten ekstra lav.

[Emancipate]

 

 

Kanskje en hundrelapp per TV.

Det må da være mer enn det??

[sinnaelgen]

 

Mange store kostnader som er like høye uansett om de selger ett enkelt eksemplar eller en million.

 

Da er det et poeng å selge flest mulig eksemplarer , når kostnadene kan fordeles på flere enheter

[Simen1]

Kanskje en hundrelapp per TV.

Det må da være mer enn det??

Spørs hvor langt tilbake i råvarekjeden du går. Går man helt tilbake til jernmam, kvarts, råolje etc så koster det sikkert ikke mer enn en tikrone per TV. Regner man med at produsenten kjøper alle komponentene, chassi, ferdige kretskort med brikker, ferdig strømforsyning osv fra andre leverandører så koster det nok over tusenlappen.

 

Mange store kostnader som er like høye uansett om de selger ett enkelt eksemplar eller en million.

Da er det et poeng å selge flest mulig eksemplarer , når kostnadene kan fordeles på flere enheter

Ja helt klart.

[Zepticon]

hadde produksjonen vær helt knirkefritt så hadde de og hat maksimal fortjeneste .

 

NEI!!!!

 

Knirkefri produksjon betyr overhode ikke maksimal fortjeneste. Leste du ikke eksemplet mitt over? Om du gjorde det, og fremdeles ikke skjønner det, så har du jo ingen begreper om det du forsøker å diskutere.

Med en knirkefri produksjon, så MÅ kostnadene per enehet produsert øke (siden vi ikke lever i eventyrland), og dermed vil man TAPE penger.

 

Vanlig produksjon:

Produserer 10 skjermer for 1000kr. 5 av disse må kastes. Pris per brukbare skjerm er 200kr

 

Knirkefri produksjon:

Produserer 10 skjermer for 5000kr. Ingen av disse må kastes. Pris per brukbare skjerm er 500kr.

 

Du skjøner at i eksemplet så lønner det seg å velge vanlig produksjon, over knirkefri produksjon?????

 

Endret 18. juni 2015 av Zepticon

[G]

Her er et bilde fra tek som viser en wafer som har vært gjennom en prosess og inneholder ferdige produkter, der de som er feilvare er tatt ut:

http://img.gfx.no/1021/1021920/IMG_1184.jpg

Her er jo silisium behandlet, lagt til kjemikalier, bestrålt med UV-lys, belagt med kobber osv. For at dette silisiumet skal kunne brukes på nytt må det komme på denne formen:

http://i01.i.aliimg.com/photo/v2/118813115/Semiconductor_Silicon_Monocrystalline_Ingot.jpg

 

I et ferdig produkt, som en TV er det enda vanskeligere å gjenvinne. Likevel foregår det gjenvinning, men jeg er ikke helt sikker på hvor mye. Det er nok helt de dyrere metallene de gjenvinner. Er litt usikker på hvordan økonomien for gjenvinning av Silisium er, med tanke på hvor vanlig det er. Prosessen med å lage ingots av sand virket heller ikke ekstremt avansert eller kostbar.

 

Jeg vet ikke hvor mye de gjenvinner. De prøver UTROLIG hardt å kaste minst mulig. En firkant på bildet av waferen ovenfor kan f. eks være en Intel Core i7 til 2500 kr. De taper svært mye penger på at den blir ødelagt. Enda verre er det hvis panelet i en OLED TV til 40.000 kr blir ødelagt. De materialene som ikke blir brukt, kommer ikke fra råvarene. Det kommer i så fall fra ferdig produserte enheter som viser feil og ikke kan selges. Derfor må de ikke kaste for å kunne produsere det. Likevel er det umulig å oppnå feilrater tilnærmet 0%. Du får rett og slett ikke samme feilrater som andre industrier! Det er spesielt lite ønskelig, da feil for disse produsentene er langt mer kostbart enn for andre. De bruker og mer ressurser enn noen andre på å få lavest mulig feilrater. Det ligger likevel i bransjens natur at det vil være feilrater som er høyere enn andre, spesielt i begynnelsen av ny teknologi. Ser ikke hvorfor du går etter denne bransjen når det gjelder det du påstår er sløsing. Hvis det er en bransje som IKKE sløser, så er det denne. Du finner ikke bransjer med bedre, og mer avanserte, nøyaktige fabrikker. R&D kostnadene forbundet med å krymping fra 22 nm, til 14nm til 10 nm osv. er helt hinsides enorme. De er så store at det på dette tidspunkt vil være tilnærmet umulig for noen nye selskaper å komme til i markedet. Disse enorme summene bruker de for å finne ut hvordan de kan krympe produksjonsprosessen, men og i veldig stor grad hvordan de kan oppnå det uten at en stor andel blir feilvare. 

 

Jeg synes det er bra du engasjerer deg for dette, og jeg er enig med grunntanken din. Likevel føler jeg at engasjementet er feilplassert. Det er en bransje der du ikke vet noe om hvordan produksjon foregår, likevel uttaler du deg om hvordan ting skal gjøres. Det blir som politikere som kommer og sier hva ingeniørene skal gjøre til valgløfter. Som Co2 rensningen til Jens. Det til tross for at det ikke er mulig. Hvis du skal komme med påstander om hav de bør/ikke burde gjøre burde du først sette deg inn i hvordan det FAKTISK foregår. Forhåpentligvis leser du det jeg skriver, og ser at det er en veldig god grunn til at 4 av 10 har feil, og at dette ikke er sløsing med ressurser.

 

Kunne de ikke smeltet ting ned i klumper, også utvunnet stoffene når de har kommet opp med metodene som trengs?

 

Eller satt av permanent lagring av unedsmeltede TV-apparater? Og liknende produkter..

[TKongen]

 

snakker du nå bare om enkelt produkter eller masseproduksjon

 

for å illustrere hva jeg mente så kan jeg ta et eksempel

 

Mazda har klar å få ned vekten på en av bil modellene sine med 100 KG

det har de gjort ved la skruer og mutere bli et gram letterer.

 

isolert det er et gram ikke mye , men når det blir mange nokk så utgjør det mye

 

da kan heller ikke LG  eksperimentere for mye og kaste for mye av råvarene sine da det vil bety et stort beløp som bare forsvinner .

de får det neppe gratis

 

Siden man må ta hensyn til både miljøet og samtidig ikke sløse for mye med sjeldne stoffer er resirkulering viktig 

Da  er 60%  utnyttelse for mye tap å regne når storproduksjonen starter

 

 

folk venter jo på nye og bedre skjermer

Samtidig vil vi jo at de ikke skal koste for mye penger  samtidig som kvaliteten er god nok

 

med tanke på at de må kaste 4 av 10 paneler under produksjonen så lure jeg på hvor mange som kommer tilbake på grunn av reklamasjon ?

 

 

Du nekter åpenbart å lese det jeg skriver. Hvis du har tenkt å fortsette å bare skrive slikt, og ignorere det som passer deg blir det vanskelig å diskutere videre.

 

Hvilken del av "denne bransjen bruker sannsynligvis mest penger av alle bransjer på å minske produksjonskostnader og minske feilrate" var det du ignorerte?

 

Hvis vi bruker akkurat det du sier.... Bransjen går jo f. eks fra 65 nm produksonsteknikk, til 14 nm produksjonsteknikk. Flere transistorer, med samme mengde materialer. Du har jo og TLC NAND f.eks.

 

Jeg kan love deg at LG gjør mye mer avanserte og kostbare tiltak enn å kutte et par gram av noen skruer!

 

Du påstår igjen og igjen massevis, som bare er noe du har funnet opp! LG driver ikke bare å sløser med materialer og kaster skjermer som det passer dem. Det går med materialer i forskning og utvikling av nye produkter. Det er naturlig. Hvis du er motstander av dette, er du motstander av det moderne samfunnet og tilhenger av steinalderen. Selv i steinalderen ble steiner knust for å forsøke å lage redskaper! 

 

Det finnes EN modell på markedet. Utelukkende EN modell med 4K OLED. Den er i det øverste prissjiktet. Er det sannsynlig at de selger 1 million av dem i året? Dette er en lavvolumsmodell, selvfølgelig masseproduserer de ikke med 40% feilrate. Grunnen til at denne ikke kom i salg før nå er nettopp på grunn av at feilraten har vært for høy tidligere. Prisen på 1080p OLED har blitt halvert på kort tid. Det er et direkte resultat av at 1080p OLED nå produserer med langt mindre feil en tidligere.

 

Hvis det du er imot er moderne teknologi, så er det bare å si ifra.Hvis det du er imot er sløsing av materialer har du kommet til feil sted. Dette er en bransje der de ikke går rundt og sløser. Alt er vel dokumentert og regulert. Hvis du faktisk skal fortsette å påstå at de sløser med materialer, kom med bevis på at det skjer. Kom med et argument, kom med noe som kan være i den retningen. Det er trøttende når du bare påstår "LG  eksperimentere for mye og kaste for mye av råvarene sine" Det er rett og slett usant. Hadde du skrevet dette som journalist i en avis hadde du blitt saksøkt og fått bot av PFU! 

 

@Zepticon:

Det du sier er nok veldig rett for masseproduksjon av LCD paneler, men jeg tror ikke det stemmer for OLED enda. Jeg tror de enda har til gode med å komme så langt at de har noen veldig gode måter å gjøre det på, som gjør at det blir dyrere og derfor ikke verdt det. 

 

@G De kunne jo selvfølgelig gjort det, men lagring hadde blitt dyrt. Som sagt er jeg usikker på hvor mye som gjenvinnes. Jeg så en pie-chart et sted der rundt 40-50% av årlig Indiumforbruk er fra gjenvinning. Usikker på hvilken praksis de har. Likevel tror jeg lagring lett blir for dyrt. De har nok metoder for gjenvinning også. Indium kan gjenvinnes med knusing og kjemikalier med et utbytte på 96% fra helt vanlige TVer. Bare stilte spørsmål ang gjenvinning av billige materialer som kobber, aluminium og silisium f.eks. Det er ikke akkurat mangelvare og prisene er veeeeeldig lave.

[G]

 

 

@G De kunne jo selvfølgelig gjort det, men lagring hadde blitt dyrt. Som sagt er jeg usikker på hvor mye som gjenvinnes. Jeg så en pie-chart et sted der rundt 40-50% av årlig Indiumforbruk er fra gjenvinning. Usikker på hvilken praksis de har. Likevel tror jeg lagring lett blir for dyrt. De har nok metoder for gjenvinning også. Indium kan gjenvinnes med knusing og kjemikalier med et utbytte på 96% fra helt vanlige TVer. Bare stilte spørsmål ang gjenvinning av billige materialer som kobber, aluminium og silisium f.eks. Det er ikke akkurat mangelvare og prisene er veeeeeldig lave.

 

 

 

Hvorfor bør lagring bli dyrt? De kan sikkert grave et sted langt ute i ødemarken, for så å halvveis fylle over med pukkstein eller annet. Lett å grave opp igjen. Om man vil sikre seg mot regnvann på varene, så må man lage drenering under slik at vann aldri kommer i kontakt med dem. Og forankre et slags flatt tak oppå, som dekker litt bredere enn selve varene. Og selvfølgelig sjekke at det ikke står grunnvann for høyt der man graver. Men, det merker de jo fort etter at hullet er åpnet, evt. ved en boretest. Jeg synes ikke det høres så fryktelig dyrt ut. Kan hende det kunne vært lønnsomt på sikt.

 

Om lageret plasseres i lavkostland, f.eks. i Kina, så vil det ihvertfall ikke være arbeidskraften som er dyr. Mye søppel tar jo den veien uansett.

Endret 19. juni 2015 av G

[TKongen]

Kina er ikke lenger et skikkelig lavkostland, fabrikker flyttes faktisk fra Kina til land som Vietnam pga høye kostnader. Ellers stiller jeg meg tvilende til at Kina er et land som lagrer søppel? Jeg kjenner til saker med dumping av søppel i store mengder i Afrika, men kineserne hadde aldri tillatt det. 

 

Det vil sånn sett ikke bli så dyrt, men du må se det i forhold til kostnaden ved å IKKE gjøre dette. For det første har de jo som jeg sier måter å utvinne disse materialene i dag og trenger egentlig ikke å lagre dem i 10 år før de finner ut hvordan. Dermed blir lagringen i så fall fordi det er for dyrt i dag. Da må du sammenligne kostnadene med å lagre ødelagte paneler, men kostnadene for silisium f. eks.

 

Et kg med 98.5% rent silisium koster rundt 15 kr. Et kg med aluminium koster også 15 kr. 1 kg kobber koster 45 kr per kilo. Det brukes langt ifra et helt kg av disse til produksjon av paneler. Det finnes jo selvfølgelig andre metaller. Indium koster jo f. eks 1800 kr per kilo. Tatt i betraktning at det estimeres at indiumbeholdning er begrenset, og den høye prisen er det mulig det er økonomisk å gjenvinne indium. Det kan godt være de gjør det også. Det er i så fall ikke noe de lagrer. De andre materialene her er utrolig billige. De vil aldri lønne seg å lagre en TV med 100 gram silisium i 10 år, når verdien er 1,5 kr. Det blir bare uforsvarlig. En av de store utfordringene med kjernekraftverk er jo nettopp lagring. Her må det jo være større sikkerhet, men likevel.

 

Hvis du vil gjenvinne, så er det forbrukere som må gjøre det. Slik som vi har i Norge. Alle burde levere inn elektronikk til el-retur i alle land. Det er her den store mengden er uansett. Videre så bør de enkelte landene ha ordninger for utvinning av materialer fra disse produktene, som de kan videreselge til fabrikkene igjen. Som sagt så kan Indium utvinnes med en grad av 96% fra gamle TVer. Silisium vil nok alltid være bortkastet å utvinne fra noe som helst. 25% av jordskorpen består av dette materialet. Jeg tror ikke akkurat vi er i fare for å gå tom. Jeg tror ikke vi klarer å bruke i nærheten av den mengden til elektronikk engang. Det blir jo som å grave ut et helt kontinent.