Noen her med null interesse av å få barn?

[jshoel]

Jeg ønsker ikke barn, har ikke helse til å ta meg av et barn og egner meg nok ikke som far heller.

[AnonymDiskusjon]

Blir vel burned for dette, men pytt.

 

Jeg synes at måten å reprodusere seg på i dag er latterlig og for mye ressurskrevende!

 

Man føder et barn som overhodet ikke får medfødt tidligere lærdom og eventuelle forbedringer er totalt avhengig av tilfeldigheter om helsen blir bedre enn forgjengerene.

I tillegg er man avhengig av at det stakkars barnet blir dratt igjennom et latterlig dårlig skoleverk og tilhørende mobbing (om man ikke er forgudet med å være mobberen da...)

Natural selection er altså en for lite attraktiv måte å videreføre mine gener på.

 

Mine 5 cents.

 

Husk gummi og støtt forskning!

 

 

 

Anonymous poster hash: aa211...64b

[Dufen]

Du blir ikke burned for den men du skriver til slutt "støtt forskning".

Du avslører deg selv som en som ikke tenker mye gjennom det du skriver

[AnonymDiskusjon]

???

Hadde du forventet en full doktor-avhandling om temaet?

 

Isåfall; sett av god tid og masse drikke, for dette kunne jeg disputert til du stuper.

 

 

Anonymous poster hash: aa211...64b

[Dufen]

Hahahahaha, du er jo så selvmotsigende så det ryker.

 

Du synes naturlig utvalg er for dårlig men støtter forskning.

Kreasjonisme er tingen ja

 

Edit: ser jo i retrospekt at det er greit at sånn som deg ikke skal reprodusere seg

Endret 10. desember 2014 av Doofen

[Samara]

Syns tråden er morsom Å få barn burde være opp til hver enkelt. Noen har bare rett og slett ikke lyst på det, andre kan ikke se for seg et liv uten. Folk er forskjellige.

 

Selv vil jeg gjerne ha barn etterhvert, men ikke enda. Han, derimot, glimter til og sier (dønn seriøs) at han vil ha tvillinger! Ikke så sikker på at jeg er enig i det, gitt..

[Bruker-343442]

Jeg har ett barn og angrer ikke, men jeg ønsker ikke fflere. Idag har jeg nok ett svakt øyeblikk for jeg koste med ett fantastisk lite nurk som jeg falt for, men det er jo ikke det barnet jeg får om jeg får barn. Så i dag har jeg bare lekt med tanken på en til, men det er så tvilsomt at det kommer noen flere barn fra meg.

[HiAceRobin]

4 år tilbake i tid skulle eg aldri ha unger. Idag sitt eg med to, samt eit kvinnfolk..

 

Eg skal ikkje sei eg angrer, det var bevist valg eg sjølv måtte ta. Men eg skal og inrømme at om eg hadde tatt eit meir bevist valg etter nr 1 og bare latt det bli med ein, då hadde eg hatt ein lettare kvardag idag.

 

For å unngå å ta slike valg i framtida har eg no sterilisert meg.

 

Eg liker mine begge små, men gler meg ihjel til dei ikkje er små lenger. Det er ein tung kvardag beståande av jobbing på jobb og jobbing i heimen. Ser fram til at eg kan lena meg litt tilbake og tenka meir på meg og kva eg vil.

 

Eg sitt den dag i dag og seier til meg sjølv at åra går jo fort - det gjere dei.

Samtidig elska eg ungane mine.

[AllFather]

Har null interesse av å få barn, og det har jeg sørget for ikke blir noe problem heller.

[unik42]

Har to som var planlagt. Skal sannsynligvis ikke ha en til, siden det ville krevd innkjøp av ny bil og remodellering / kjøping av nytt hus.

 

Har ei på 1,5 og en på 3,5. De kan til tider være krevende, selvfølgelig, men slik er nå barn. Det finnes ingen ord som kan beskrive hvordan det føles når jentungen legger hodet på skulderen min når jeg synger godnattsang, eller når guttungen slenger armene rundt meg og sier "Glad i deg, pappa!"

 

Men nå har jeg nå alltid hatt lyst på barn, så kanskje jeg er litt spesiell i forhold til de andre som skriver i tråden her.

 

Hilsen 32 årig lett-introvert type, med dataspill som en av hobbyene (i tillegg til kajakk, jakt og friluftsliv).

[Schreiber]

Jeg nærmer meg 40, og har dessverre sett alt for mye drit opp gjennom årene til å gidde styret med barn osv. Min egen bror var rimelig hyggelig da vi vokste opp, men da han giftet seg og fikk barn gikk han rett inn i "foreldremodus" og ble, unnskyld uttrykket, en arrogant drittsekk. Jeg er møkk lei av å bli sett ned på fordi jeg ikke har kone og barn selv. og jeg er møkk lei av å få bilde av ungene hans på telefonen og til bursdag og jul. Det samme gjelder søsteren min, men ikke i fullt så stor grad. Men også hun fokuserer veldig mye på sin egen familie, og oppfører seg som om de er bedre enn alle andre.

 

Videre har vi alle alenemødrene rundt omkring, og en sjelden gang alenefedre. Skal jeg noensinne ha barn, skal jeg og moren da faen meg være sammen helt til barnet er voksent nok til å flytte ut og klare seg selv. Det er faktisk ikke så vanskelig, om man går inn for det og planlegger å få barn. Folk som bare knuller i vei og driter i konsekvensene har jeg lite til overs for, og jeg klarer ikke å synes synd på dem som sitter der med barn de ikke ville ha. En liten natt er ikke verdt å ofre livet for. Da drar jeg heller laksen og blir ferdig med det.

 

Nå skal det jo nevnes at jeg har dame, men hun er enig med med at barn ikke er det viktigste i livet. Når venner sitter hjemme med barn, aldri kan dra på ferie, alltid sliter med økonomien og tidspress osv, hender det ofte at vi to stikker på restaurant eller tar en spontan tur på kino osv. Selv en dagstur til Sverige for å handle går helt fint. Vi har ikke bare råd til det, men vi har tid til det også. Uten barn er økonomien rimelig bra, og vi har god tid til oss selv. Barn koster vanvittig mye, både av tid og penger. Ansvar? Vi kan sove til langt ut på dagen i helgene, fordi det ikke er noen barn som krever oppmerksomhet, og telefonene kan slås av. Når familie-søkenene våre må opp tidlig om morgenen for å ta seg av gullungene sine, kan jeg og dama sove lengre, knulle og sove enda lengre. Jeg tar heller det enn å stå opp i femtiden på en tirsdagsmorgen for å skifte en drittbleie.

[KatrinaS]

For et år siden hadde jeg ingen interesse i å få barn. Men det endret seg etter hvert, og jeg hadde lyst på å få to barn, om en del år..

[ragge_jz]

Jeg nærmer meg 40, og har dessverre sett alt for mye drit opp gjennom årene til å gidde styret med barn osv. Min egen bror var rimelig hyggelig da vi vokste opp, men da han giftet seg og fikk barn gikk han rett inn i "foreldremodus" og ble, unnskyld uttrykket, en arrogant drittsekk. Jeg er møkk lei av å bli sett ned på fordi jeg ikke har kone og barn selv. og jeg er møkk lei av å få bilde av ungene hans på telefonen og til bursdag og jul. Det samme gjelder søsteren min, men ikke i fullt så stor grad. Men også hun fokuserer veldig mye på sin egen familie, og oppfører seg som om de er bedre enn alle andre.

 

 

dette kjenner jeg meg veldig igjen i. Jeg fikk selv barn for 1,5 år siden, og det var kroken på døra for forholdet. Barnemoren "mistet bakkekontakten totalt"...

Det var umulig å få til noen verdens ting. Kunne ikke reise på hytta lenger (det var for langt å kjøre) kunne ikke kjøre bil 2 dager på rad (skadelig for barnet) etc etc....

Intet lot seg gjøre.

 

I tillegg skryter hun nå stadig av hvor "smart og sterk" sønnen vår er. I mine øyne, gjør sønnen vår ingen verdens ting som er så mye bedre enn andre barn på 1,5 år.

 

Alle foreldre tror de har fått en liten Einstein, ett lite geni... Helt utrolig naivt.

Det har blitt så in å dyrke barna sine nå, og det er kvalmende. Latterlige foreldre, som dyrker barna, og i prosessen mister de seg selv og det lille livet de hadde på forhånd. Stusselig, ynkelig.

 

Skulle jeg slutte å gå på ski, slutte å sykle og skru bil og dra på biltreff fordi jeg fikk en kid? NEI....

 

stakkars latterlige mennesker som mister seg selv bare fordi de blir foreldre... som slutter å ha sitt eget liv... Og som tror at seg og sine egne barn er så flinke, så gode til alt

[unik42]

Herlighet... Tror aldri jeg har sett noen mistet bakkekontakten så mye som dere beskriver.

Vi er tre par som fikk barn relativt kjapt etter hverandre.

 

Men det har da vitterlig ikke stoppet hverken sydenturer, hytteturer, jakt, gaming, eller noe annet. Ja, det er mindre ledig tid til slike ting, og det må planlegges, men vi har da likefullt med anledning til å gjøre slike ting.

 

Når det gjelder søvn, jeg og kona er oppe før ungene hver dag, untatt i helgene. Da står hun opp en dag, og jeg den andre. Funker fett.

[AllFather]

Er vel ikke noe nytt at folk skryter av ungene sine, det er noe de har gjort i all tid.

Forskjellen nå med sosiale medier er at man ser det heeeele tiden.

 

"Musselussen er snufsen, mamma er kjempelei seg (insert en milliard triste smilefjes).

"Fluffeluffe snublet og fikk grønske på buksen som mormor kjøpte" (etterfulgt av tyve grinefjes og femti <3 kommentarer)

 

"Kosemosen til mamma greide å drite i potten,og han er bare fire år gammel!" (igjen, etterfulgt av milliarder med smilefjes og alle bekjente med innovertiss kommenterer med hjerter og pusekatter).

 

Sagt det til min egen søster (som har en datter) at hun må ikke følge etter å gjør sånn som andre folk fordi da tar jeg niesen min vekk fra henne og sender hun til Sveits på internatskole.

Endret 26. januar 2015 av AllFather

[KatrinaS]

Hahah herlig @AllFather

 

Det er greit å skryte litt, men det er litt voldsomt enkelte steder som på facebook ja.. Men så klart er jo barnet veldig spesielt og viktig i livet til foreldrene, og da er det fort gjort å se på ungen sin som bedre enn andres unger, selv om de sikkert er helt gjennomsnittlige.

[Gavekort]

For øyeblikket så har jeg veldig lite lyst til å etablere meg på noen som helst måte. Jeg føler at det er nå jeg må gjøre det jeg vil gjøre, så barn er ikke aktuelt nå eller i nærmeste fremtid.

 

En del av meg vil ikke ha barn i det hele tatt, fordi jeg føler at jeg gir opp min egen frihet og må dedikerte meg selv til noen andre. Den delen sier også at det å få barn ikke er det riktige å gjøre når man heller kan adoptere en av de flere tusener av barn som aldri kommer til å få skikkelige foreldre. Skape nye barn bare fordi det er ditt føles umoralsk ut for meg.

 

Så har vi den delen som bare vil slå seg ned, få seg barn og cruise til jeg blir pensjonist og dør. Den vinner nok en dag, men den skal få en kamp.

Endret 26. januar 2015 av Gavekort

[AllFather]

Det kjekkeste meg unger er å levere de fra seg igjen.

[pakini]

Det er jo ikke slik at selv om man får barn, så stopper livet opp!

 

Vi er en ny moderne familie med mine dine våre barn, 6 stk tilsammen! Vi reiser på ferie, skal nå til Indonesia, kjører til hytta på fjellet, ifjor sommer kjørte vi rundt i Norge i 3uker. Vi lar ikke barna våre bli en hindirng i livet vårt. Men vi er flinke til å ha litt kjæreste tid, så vi prøver og få oss en weekend iåret uten barna.

[Nstin]

er 26 år gammel og kunne aldri tenkt meg å få barn. Barn etter min mening er ingenting annet en en byrde. Alle jeg kjenner som har fått unger har forandret seg til det verre. Jeg vil ha det gøy sammen kjæresten min. Jeg vil kunne droppe alt og dra hvor en jeg vil og gjøre hva jeg vil, jeg vil ikke ha noen ting som hindrer meg i leve sånn jeg føler for.

 

Heldigvis for meg så tenker kjæresten min det samme. Vi hater barn begge to =)