Gå til innhold

Monarki eller republikk?


Gjest Slettet-7WVSGN

Norge som monarki eller republikk?  

28 stemmer

  1. 1. Hva blir svaret?



Anbefalte innlegg

Gjest Slettet-7WVSGN

Skal Norge bli styrt av den eldgamle tradisjonen som vi har, eller skal vi bli styrt av en folkestyrt leder som går av hvert fjerde år, som også kalles republikk?

 

Endret av Slettet-7WVSGN
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Savner andre alternativer.

Noe videre utvalg av alternativer finner du i tråden "Om vi hadde fått lov til å velge styreform, hvilken hadde du foretrukket?"

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1428437

 

Hva heter styreformen hvor statsoverhodet blir bestemt ved loddtrekning?

Demokrati slik det ble praktisert i Aten i sin tid.

 

Skal vel bemerkes at etter man fant opp dagens styresett på 1700-tallet, så ønsket de å skape røtter tilbake til antikken og overtok ordet demokrati derfra.

 

Så slengte man merkelappen demarchy, på det som var den faktiske praksis i Antikkens Aten.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Demarchy

Endret av Skatteflyktning
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Den norske modellen > den amerikanske modellen.

At tronen går i arv er en bagatell så lenge kongen ikke har reell makt. Det er bare bra at de faktiske makthaverne slipper å kaste bort energi på funksjonene kongen fyller. Dessuten er kongens innflytelse mer langsiktig, han opptrer som et empatisk bindeledd mellom riket og folket i mye større grad enn en manipulerende, steinrik og ålegatt slamp som sitter i maks åtte år.

 

Vi kunne kanskje hatt en folkevalgt konge, men det ville i praksis ikke blitt så mye mer rettferdig enn arv, fordi valgperioden måtte blitt så lang at mange ikke ville hatt noen mulighet til å bli valgt. I det hele tatt er ikke demokratiske valgte representanter så rettferdig som det er lett å forestille seg: man må være rik nok, pen nok, sleip nok og rett person til rett tid. Det skal en del flaks til å bli en dronnings førstefødte, men det er jaggu meg ikke få tilfeldigheter som ligger bak et demokratisk embete heller. Jeg tror kong Harald er en langt hyggeligere mann enn den som måtte blitt valgt til jobben.

Endret av Isbilen
  • Liker 6
Lenke til kommentar

 

Hva heter styreformen hvor statsoverhodet blir bestemt ved loddtrekning?

Demokrati slik det ble praktisert i Aten i sin tid.

 

Skal vel bemerkes at etter man fant opp dagens styresett på 1700-tallet, så ønsket de å skape røtter tilbake til antikken og overtok ordet demokrati derfra.

 

Så slengte man merkelappen demarchy, på det som var den faktiske praksis i Antikkens Aten.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Demarchy

 

 

Dagens indirekte demokrati startet i antikken hos Romerne. President har makten til konge. Så Obama er teknisk sett USA sin Keiser i 4 år. Den tredelte maktfordeling fra franskmenn kommer opprinnelig fra den Romerske Republikk. Parlamentarismen i Norge er tredelt.

Kongen [utøvende makt], Stortinget [Lovgivende makt - demokratiet] og

Domstolen [dømmende makt]. Ordnet opp på samme måte som Republikken Rom.

dRWeOEL.jpg

Endret av Prostituert
Lenke til kommentar

Dagens indirekte demokrati startet i antikken hos Romerne. President har makten til konge. Så Obama er teknisk sett USA sin Keiser i 4 år. Den tredelte maktfordeling fra franskmenn kommer opprinnelig fra den Romerske Republikk. Parlamentarismen i Norge er tredelt.

 

Kongen [utøvende makt], Stortinget [Lovgivende makt - demokratiet] og

Domstolen [dømmende makt]. Ordnet opp på samme måte som Republikken Rom.

Obama er ikke teknisk sett noen keiser. Keiser er navnet på en monark i et monarki. USA er ikke et monarki.

Parlamentarismen i Norge er ikke slik du beskriver. Den utøvende makten [Regjeringen] utgår fra den lovgivende makta [stortinget]. Dette er parlamentarisme. Ergo bryter dette med Montesquieus maktfordelingsprinsipp.

Endret av Quote
Lenke til kommentar

Bort med kongefamilien. Jeg synes lite om at skattepengene skal gå til en arrogant fruentipp fra Sørlandet som reiser rundt og snakker om krig og fred sånt, samtidig som hun tar med seg vesker og kjoler til hundretusenvis av kroner. Irriterer meg.

 

Synes vi kan ha en styreform slik som den Island har.

Lenke til kommentar

 

Ikke nødvendigvis

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Caesar_(title)

Linken din var litt feil, men uansett. Jeg viser til kilden din:

Caesar (plural Caesars; Latin: Caesar, plural: Caesares) is a title of imperial character

 

Hvis vi går inn på imperial, så havner vi her: Emperor, hvor det står:

"An emperor (through Old French empereor from Latin imperator[1]) is a (male) monarch, usually the sovereign ruler of an empire or another type of imperial realm."

 

Er det noe jeg har oversett?

Lenke til kommentar

Vel jeg peker vel her på opprinnelsen til keiser/emperor som begge kommer fra "Imperator Caesar"

 

Imperator henviser til en slags militær general fra romertiden:

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Imperator

http://en.wikipedia.org/wiki/Imperium

 

Dette skiller seg noe fra det konseptet man per idag har av monarki som arvelig og som øverstkommanderende over alt og alle (enevelde).

 

Det skal vel dog bemerkes at Julius Ceasar vel ga dødsstøtet til den gamle republikken og begynte overgangen til ett eneveldig monarki som nærmer seg den forståelsen man har av monarki per idag.

 

Dog, opprinnelsen ligger IKKE i den monarkiske ideen, og dermed har både Keiser og Emperor andre mulige betydninger enn det rent monarkiske.

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

 

Jeg ser du viser til latin. Monark er latin for enehersker. Beskriver dette kong Harald på noen måte?

Kong Harald er jo tross alt monarken i Norge. Så ja, som tittel så beskriver det han. Tittelen sier derimot ikke noe om funksjonen er gitt. Endret av Quote
Lenke til kommentar

 

 

Jeg ser du viser til latin. Monark er latin for enehersker. Beskriver dette kong Harald på noen måte?

Kong Harald er jo tross alt monarken i Norge. Så ja, som tittel så beskriver det han. Tittelen sier derimot ikke noe om funksjonen er gitt.

 

 

Forsvaret

Hans Majestet Kongen er den øvste befalingsmannen i landet. Han har rang av general i Hæren og Luftforsvaret og er admiral i Sjøforsvaret. Styresmakta ligg til Kongen i Statsråd, det vil seie Regjeringa, som har det øvste militære ansvaret i krig og fred.

 

Statsråd

Fredager klokken 11.00 avholder Hans Majestet Kongen Statsråd. Møtet finner sted i statsrådssalen på Det kongelige slott. Når Regjeringen fatter beslutninger som et samlet kollegium, skjer det i Statsråd. Statsrådet ledes av Kongen, og beslutningene formuleres dermed som fattet av ”Kongen i statsråd”. Alle lover og andre vedtak i Statsråd må sanksjoneres av Kongen og kontrasigneres av statsministeren for å være gyldige.

 

Høytidelig audiens

Alle nye ambassadører som skal representere sitt land i Norge, mottas av Hans Majestet Kongen i Høytidelig audiens. Den nye ambassadøren blir hentet i en av Kongens biler og kjørt til Slottet. Garden paraderer og Kongen tar i mot i gallauniform.

Når ambassadøren har levert sitt introduksjonsbrev (sine akkreditiver) til Kongen, kan vedkommende begynne å fungere som ambassadør i Norge.

 

Statsbesøk

Ved et statsbesøk avlegger et statsoverhode offisielt besøk hos et annet statsoverhode. Statsbesøk skiller seg fra andre offisielle besøk ved at de inneholder faste seremonielle elementer, slik som velkomstseremoni, kransenedleggelse, offisielle måltider og møter mellom statsoverhoder og delegasjoner. De kan også omfatte politiske møter, konferanser, profilering av kultur og næringsliv og besøk til sosiale og kulturelle institusjoner.

Statsbesøk bidrar til å styrke kontakten med nærstående land og etablere kontakt med land som står oss fjernere. Hensikten er å bygge relasjoner og styrke Norges interesser i utlandet. Når Kongen og Dronningen avlegger statsbesøk i utlandet ledsages de av utenriksministeren og andre representanter for regjeringen. Når utenlandske statsoverhoder kommer på statsbesøk til Norge, er Kongeparet vertskap.

Normalt finner det sted to - fire statsbesøk hvert år: Ett eller to der Kongeparet reiser til et annet land, og et eller to der Kongen og Dronningen er vertskap for besøk til Norge.

 

http://www.youtube.com/watch?v=gnookX6MfC8

 

§ 23.

Kongen kan tildele ordener til hvem han ønsker, til belønning for utmerkede fortjenester, og dette må offentlig kunngjøres. Men kongen kan ikke meddele annen rang eller tittel enn den som følger med ethvert embete. Ordenen fritar ingen for statsborgernes felles plikter og byrder, ei heller medfører den fortrinnsrett til statens embeter. De embetsmenn som avskjediges i nåde, beholder den tittel og rang de hadde i embetet. Dette gjelder likevel ikke statsrådets medlemmer eller statssekretærene. Ingen personlige eller blandede arvelige privilegier må tilstås noen for ettertiden.

§ 25.

Kongen har høyeste befaling over rikets land- og sjømakt. Den må ikke forøkes eller forminskes uten Stortingets samtykke. Den må ikke overlates i fremmede makters tjeneste, og ingen fremmede makters krigsfolk, unntatt hjelpetropper imot fiendtlig overfall, må gis adgang til riket uten Stortingets samtykke. Landvernet og de øvrige tropper som ikke kan henregnes til linjetroppene, må aldri uten Stortingets samtykke brukes utenfor rikets grenser.

§ 26.

Kongen har rett til å innkalle tropper, begynne krig til forsvar av landet og slutte fred, inngå og oppheve forbund, sende og motta sendemenn. Traktater om saker som er av særlig stor viktighet, og i alle tilfeller traktater hvis iverksettelse etter Grunnloven nødvendiggjør en ny lov eller stortingsbeslutning, blir først bindende når Stortinget har gitt sitt samtykke dertil.

 

Kilder: http://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=27588&sek=27046

Kilder: http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17

 

Meningen med tredelt maktfordeling er å ta makten fra kongen. Leser dere dere grunnloven så omtales 90% av konge, 10% av befolkningen og stortinget. Den makten Stortinget og Domstolen har akkurat nå tilhører kongen. Jeg håper inderlig kongen tar tilbake makten sin en dag, fordi politikerne gir dritten i befolkningen. Lærene trenger høyere lønn, men politikerne satser på OL.

Endret av Prostituert
Lenke til kommentar

Meningen med tredelt maktfordeling er å ta makten fra kongen. Leser dere dere grunnloven så omtales 90% av konge, 10% av befolkningen og stortinget. Den makten Stortinget og Domstolen har akkurat nå tilhører kongen. Jeg håper inderlig kongen tar tilbake makten sin en dag, fordi politikerne gir dritten i befolkningen. Lærene trenger høyere lønn, men politikerne satser på OL.

 

Meningen med tredelt maktfordeling er ikke nødvendigvis å ta makten fra en monark. Meningen er at det skal være et klart skille mellom de forskjellige instansene, og at de ikke skal utgå fra hverandre. Parlamentarismen ble innført i et ledd for å frata makta til svenskekongen.

 

Hva gjør du hvis det kommer en konge som gir blaffen i befolkningen? Det er enklere å fjerne en gal president enn en gal konge. Sistnevnte sitter der for livet før neste avkom inntar plass på tronen.

Lenke til kommentar

Dessuten er kongens innflytelse mer langsiktig, han opptrer som et empatisk bindeledd mellom riket og folket i mye større grad enn en manipulerende, steinrik og ålegatt slamp som sitter i maks åtte år.

Akkurat det og de samme oppgavene kongen har idag kunne en folkevalgt president med begrenset makt gjort like godt slik det er på Island eller i Finland. Aller helst burde vi avskaffet monarkiet og innført samme styreform som de har i USA: en konstitusjonell republikk

Endret av iMariuz
Lenke til kommentar

 

Dessuten er kongens innflytelse mer langsiktig, han opptrer som et empatisk bindeledd mellom riket og folket i mye større grad enn en manipulerende, steinrik og ålegatt slamp som sitter i maks åtte år.

Akkurat det og de samme oppgavene kongen har idag kunne en folkevalgt president med begrenset makt gjort like godt slik det er på Island eller i Finland. Aller helst burde vi avskaffet monarkiet og innført samme styreform som de har i USA: en konstitusjonell republikk

 

 

Jeg tviler veldig på at en valgt president ville kunne fylt en tilsvarende funksjon like godt. Kongen fungerer samlende og kongehuset har vært dyktig på å være alles konge og holde seg vekk fra politikken. Om vi nå skulle velge en president i steden vil vi ikke få en tilsvarende samlende funksjon, men enda en politiker som kanskje ikke en gang er likt av flertallet. Jeg tror det siste vi trenger er å fjerne samlende fellesskapssymboler og erstatte de med andre som fører med seg mer splittelse.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...