Gå til innhold

Overspenning - hvor kommer den fra?


Anbefalte innlegg

Jeg er ikke utdannet nok. Men, en gang jeg spurte elektriker, så fortalte han meg at det ikke er tilstrekkelig med grovvern i sikringsskapet. Fordi det kan "bølge" overspenning videre i kursene inne. Jo kortere ledning fra sikringsskapet til kontakt der brukerutstyr står, jo mindre er problemet.

 

Men, om det er mange meter på den kursen frem til apparat du ønsker skal ha beskyttelse, så må du strengt tatt ha finvern på det for å gi det nok beskyttelse.

 

Vet ikke om dette hjelper noe.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

At det fantes utgaver av UPS som også har en slik "spenningsstabiliserende" funksjon, det var mer enn det jeg visste, men det kan faktisk se slik ut. (Men jeg synes dette ser temmelig dyrt ut.)

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Uninterruptible_power_supply

 

Når det der i mot gjelder prinsippet med å bruke en "bitte liten" skilletrafo for "utvalgte kretser" så er jo dette prinsippet faktisk nedfelt som hovedprinsipp i NEK EN 60204-1 (Elektriske anlegg på maskiner og automatiserte anlegg.) Her er det et krav om at "alle" styrestrømskretser på automatiserte anlegg skal være forsynt i fra egen skilletrafo. (For å unngå at automatikk og releer klapper i hytt og pine ved spenningstransienter.)

 

Å sette opp en skilletrafo som kan levere noen hundre watt til noe utvalgt teknisk utstyr bør ikke koste så mye. Prinsippet bør kunne fungere for den som gidder.

...

en ups med kapasitet på rundt 1000va(800watt) av type online koster ca 2500kr,

https://www.komplett.no/search?bn=10456&category=10456_UPS%2Foverspenningsvern&q=*%3A*&ref=cat-left&sort=Price%3AASCENDING&subcategory=10458_UPS

 

en liten skilletrafo fra noratel med alt som trengs av vern starter på 5000,-

400va=3500 inn til elektrikker+mva+jobbi 1time er kjapt 5000 :-)

 

men hvis man skal skalere opp til hele huset så vil trafo være den klart billigste løsningen da online ups har et høyere pågående tap og disse blir kjapt dyre i innkjøp når man passerer rundt 3000va

Endret av betas
Lenke til kommentar

Mitt forslag om skilletrafo er kansje en smule hypotetisk (les dyrt). 25000? for trafo + 25000? for installasjon tilsvarer ganske mange rutere. Men gnist fra kontakt høres ganske brannfarlig ut. Jeg ville dokumentert (filmet) dette, og forlangt dette utbedret fra leverandør. Mulig forsikringselskapet kan hjelpe til med å overbevise leverandør.

 

Hvor godt er en online ups beskyttet mot lyn/overspenning?

 

 

Enkelte leverandører av Online UPS vil gi garantier i form av opp til X antall 100 tusener kroner dersom utstyret det skal beskytte tar kvelden. Online UPS'en skal i teorien gjøre beskyttelsesjobben. Men den kan vel gå i stykker den også. Batteriene er ikke så dyre. Om det er "sikringer"/sikringsmekanisker som er gode nok i en UPS til å beskytte seg selv, vet jeg ikke. Og om det er utskiftbart vet jeg heller ikke.

 

Så om du har kraftig nok, eller mange nok UPS'er med slike "garantier" så kan du ihvertfall forsøke å sende regningen dit dersom utstyret ryker bakenfor UPS.

 

Ting faller vel litt i pris. Jeg kjøpte en Online UPS på 700 VA, på slutten av 90-tallet. Det var av merket PowerWare, som Eaton tok over eierskapet for. Den kostet meg ca. kr 5000,- inkl. MVA. den gang.

Endret av G
Lenke til kommentar

Jeg lurer på om ikke slike Online UPS brukes for beskyttelse av servere og serversentraler og at de har til oppgave å beskytte mot alle typer driftsforstyrrelser fra bortfall av forsyningsspenning til lynnedslag.

 

Kan det stemme ?

 

Edit:

 

Ser ut til å være noe å velge i her:

http://powerquality.eaton.com/UPS/selector/SolutionOverview.asp

Endret av arne22
Lenke til kommentar

Det gir beskyttelse mot ganske mange driftsforstyrrelser.

 

Den beste informasjonen om hva det gir beskyttelse for gir nettsidene muligens.

Også husk at det går i VA (volt amper). Som er tilsynelatende spenning. Det vil si alt etter hvor stor cos FI er (reaktiv effekt - cosinus til vinkelen fi (gresk bokstav)), så er den effekten du kan nyttiggjøre deg en prosentvis stor porsjon av volt-amper størrelsen. Det er derfor du ser at i kalkulatorene så kan du definere en prosentsats selv.

 

Jeg vet ikke om det går i 2/3 eller bedre virkningsgrad. Om du har planer om å kjøre kraftige motorer på et mekanisk verksted direkte på UPS'en, så øker den reaktive effekten. Noe som høres helt hinsides ut som prosjekt. Motorer tåler vel en del mer karamell enn elektronikk uansett. Det finnes selvfølgelig annet utstyr som danner reaktive effekt, uten at jeg kan hvilke.

 

Muligens det tallet jeg synser om 2/3 resultat av en total-over-dimensjoneringen, altså 2/3 er belastningen du leverer UPS'en. Slik at UPS'en skal slippe å slite med maksimalbelastning kontinuerlig. Montro om ikke UPS'en lever lengre også da. :)

 

Også går det sikkert med en liten reaktiv effekt til å kunne servere deg strøm - inne i UPS'en. Størrelsen på den er jeg ikke kjent med. Beste er å spør om råd til salgsavdelingen for UPS firmaet. Da får du som regel grei hjelp.

 

Det går an å utvide med eksterne batteripakkeløsninger på en del modeller. Dersom oppetid er tingen du trenger. Om du kun trenger beskyttelse for uren strøm er UPS'en i seg selv bra.

 

Regn med å måtte bytte blysyrebatteriene etter en ca. 3-4-5 års tid. En liten kostnad. Du kan jo montere det selv om du tør for å spare noen hundrelapper.

 

Det er drøssevis av selskaper å velge i. PowerWare var en gang best i test hos PCWorld Norge. Det var derfor jeg valgte det merket.

 

Kan hende det billigmerke hos Komplett gjør like grei jobb, BlueWalker..

 

Ellers er et annet stort og kjent merke APC (nå et Schneider selskap). Men det var dyrt..

http://www.apc.com/products/family/index.cfm?id=163

 

Den største fordelen med Online UPS er at batteriene ligger og gir deg det galvaniske skillet 100 % av tiden. Sånne rimeligere line-interaktive vil switche over på batteriene ved strømutfall, slik at det kun er elektronikk som gir deg beskyttelse inntil en alvorlig nok feil i strømnettet detekteres. Derfor vil batteriene bare brukes ved behov, og det gir ikke et fullverdig galvanisk skille som vi her er ute etter, i det hele tatt.

 

Den der garantien, jeg nevnte i sted, leser man ofte på utstyr kjøpt på Clas Ohlson og liknende steder, som er en kun en strømpadde med f.eks. en spesifikasjon på så så stor beskyttelsesgrad. Og tilsvarenede - opptil antall 100 tusener erstatning, på finvern. Og det er ikke sikkert du får dekket finvernet om det ryker. For da har det jo gjort jobben sin. Utstyret bak er det som Eventuellt (med store bokstaver) dekkes.

 

Det er ikke sikkert det er like lett å finne informasjon på UPS'er. Men, det kan gjerne lønne seg å undersøke først. Så du vet hva du får. Ellers gjelder kjøpslovens regler for selve UPS'en, så alderen gjør jo UPS'en kjøpslovsmessig ubeskyttet etter en stund. Men, kan hende garantier ved lynnedslag gjelder lengre. Som sagt, undersøk..

Endret av G
Lenke til kommentar

Muligens jeg har blandet begrepet offline og line-interaktiv UPS'er i virkemåte. Men Online er den beste typen - helt klart.

 

Kan hende du greier deg fint med en line-interaktiv for all del. Hovedpoenget er at den skal beskytte det utstyret du kobler til.

 

EDIT: rettet. Så feil merke. Det dukket noen BlueWalker opp igjen etter APC. Rart.

Endret av G
Lenke til kommentar

...

 

Jeg vet ikke om det går i 2/3 eller bedre virkningsgrad. Om du har planer om å kjøre kraftige motorer på et mekanisk verksted direkte på UPS'en, så øker den reaktive effekten. Noe som høres helt hinsides ut som prosjekt. Motorer tåler vel en del mer karamell enn elektronikk uansett.

 

Også går det sikkert men en liten reaktiv effekt til å kunne servere deg strøm inne i UPS'en. Størrelsen på den er jeg ikke kjent med. Beste er å spør om råd til salgsavdelingen for UPS firmaet. Da får du som regel grei hjelp.

 

Det går an å utvide med eksterne batteripakkeløsninger på en del modeller. Dersom oppetid er tingen du trenger. Om du kun trenger beskyttelse for uren strøm er UPS'en i seg selv bra.

 

Regn med å måtte bytte blysyrebatteriene etter en ca. 3-4-5 års tid. En liten kostnad. Du kan jo montere det selv om du tør for å spare noen hundrelapper.

 

Det er drøssevis av selskaper å velge i. PowerWare var en gang best i test hos PCWorld Norge. Det var derfor jeg valgte det merket.

 

Kan hende det billigmerke hos Komplett gjør like grei jobb, BlueWalker..

 

Ellers er et annet stort og kjent merke APC (nå et Schneider selskap). Men det var dyrt..

http://www.apc.com/products/family/index.cfm?id=163

det finnes ups'er med effektivitet på 89% men gjenomsnittet er nok +-80%. Det finnes mye bra brukt/nytt og kjøpe på finn(ny apc 10000va til 6500,- feks)

 

er ikke noe problem å skifte batteri hvis man ikke er redd for skrutrekkeren, spenningen er på et nivå hvor alle har lov til å gjøre det, (48v dc, energi er under 10k va for å unngå generator direktivene) det er bare å passe på at man tar et og et batteri og at det ikke rotes med tilkoblinger.

 

garanti vil naturligvis bortfalle hvis man gjør dette men den bruker å være over når dette trenger å gjøres uansett

Jeg lurer på om ikke slike Online UPS brukes for beskyttelse av servere og serversentraler og at de har til oppgave å beskytte mot alle typer driftsforstyrrelser fra bortfall av forsyningsspenning til lynnedslag.

 

Kan det stemme ?

 

Edit:

 

Ser ut til å være noe å velge i her:

http://powerquality.eaton.com/UPS/selector/SolutionOverview.asp

det er helt korrekt, online ups er den foretrukene løsningen i oppstartstiden til et generator anlegg for å holde batterikostandene/effektstapet nede.

de gir en helt ren(thd 0.3%) og stablisert sinus spenning ut så at generatoren har litt rufsete spenning er ikke et problem lenger heller.

 

ved industri løsninger så har disse myk innfasing til nettet så de følger nettets fase 100% for å kunne takle service med bypass aktivering uten å slå ut vern.

 

skal for moro skyld ringe eaton på mandag å spørre om et par data rundt overspenning men er relativt sikker på at en ups takler rundt 10 000A i 8mikro sekunder, dette er rundt nivået til billige mellom vern og at batteriet opptrer som finvern da energien lagres i dette.

men det er lett å få svar når man ringer og spør eaton norge

Lenke til kommentar

enkleste måte å vis forskjellen på offline-standby/line interactive/online

 

offline: ved stor nok strøm så slås surge suppressor vernet igjenom med rest som kommer til utstyret

z_apc_sps.gif

 

line interactive: ved overspenning så har denne begrenset evne til å sperre dette da det ikke er galvanisk skille, det er derimot strøm begrensninger da det legges inn flere komponenter i strømveien med høy impedanse som gjør at filtret har en mulighet til å dempe mere effektivt

Line-Interactive_UPS_Diagram%282%29.PNG

 

online: det er fult galvanisk skille og energien lagres/kortsluttes i batteriet,

7022515_f520.jpg

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hva er egentlig ett mellomvern? Heller det mot grovvern eller finvern av utførelse? Jeg er "grønn" på dette med mye av elektro-biten. Selv om jeg har plukket noen detaljer med meg i min levetid.

du begynner nå å komme til ting som forutsetter dypere forsåelse for hvordan induskjon med mere oppfører seg på kretser hvis du ønsker oppbygningen/virkemåten elektrisk beskrevet.

 

forskjellen på grovt/mellom/fin vern beskrives best som:

 

grov trenger mere strøm og lengre tid for å reagere men den er da egnet for å ta mere strøm og etterlater

seg en større "spiker" som slapp igjenom før vernet aktiverte

minimum reaksjonstid på 10 mikro sek, og vernet kollapser ved imaks over en tids periode på over 350mikro sekunder

 

mellom vern: denne reagerer kjappere men er derfor og mindre egnet for store strømmer, det er fortsatt en spiker som blir igjen etter mellom vern men denne er mindre og langt lavere i rest spenning. reagerer på 8mikrosekunder og tåler en gitt maks strøm i 20mikro sekunder før kollaps

 

finvern: tåler ikke store strømmer men er kjapt til å reagere og vil derfor lede resten av spennings spikeren til jord eller prøve å absorbere dette i et diode filter.

reaksjonstid: 1,25mikro sekunder, tåler imaks strømmen i intill 8mikro sekunder

 

 

dermed får man en trapp som reduserer rest spenningen/strømen for hvert ledd, problemet kommer om det er for store avstander mellom vern eller for små da det minste vernet gir letteste vei til jord og dette tåler ikke den fulle strømmen

  • Liker 1
Lenke til kommentar

ER det mellomvern jeg har fått i sikringsskapet når jeg ba om å få grovvern (fordi jeg ikke visste bedre).

2 stykk ABB OVR 40 275 C
(Imax 40 kA)

Har ikke 3-fas inn i sikringsskapet, og det er en 50 A hovedsikring.


Ser nå etter litt googling, denne informasjonen:
http://www.byggebolig.no/elektro-belysning/valg-av-overspenningsvern/

Så man MÅ på utsiden av huset, en 10 - 15 meter for å montere grovvernet. Det er liksom veldig praktisk. Spesiellt i og med at hovedtilførselen går igjennom en leilighet under meg. For å gjøre dette, så måtte man vel under jorda, skyte av og/eller få e-verket til å koble ned hele byggefeltet. Og så lage seg egen ny koblingsboks ute på plenen??

:rofl: høres dyrt og tungvint ut. Og jeg er ikke sikker på om de ville gjort det slik en gang.


Det mest interessante svaret er kanskje i selve jordingen, som servert av dette innlegget:

Av - Einar_S


Det skal helst være 15m mellom grovvern og mellomvern. Er det mindre avstand enn dette skal du helst ha drosler (induktans) mellom grovvern og mellomvern. Men hvor mange installerer det?

Men har du jordkabel så regnes vel ikke grovvern som nødvendig om du ikke er i spesiellt utsatt område.

Husk at ingen av vernene er bedre enn jordingen, og at den skal ha lav impedans (RK) for å være effektiv mot lynnedslag. Har du et PC rom så få gjerne lagt en solid RK utlikningsjord så rakt ned til jordlinen som mulig derfra.

Endret av G
Lenke til kommentar

 

ER det mellomvern jeg har fått i sikringsskapet når jeg ba om å få grovvern (fordi jeg ikke visste bedre).

 

2 stykk ABB OVR 40 275 C

(Imax 40 kA)

 

Har ikke 3-fas inn i sikringsskapet, og det er en 50 A hovedsikring.

 

 

Ser nå etter litt googling, denne informasjonen:

http://www.byggebolig.no/elektro-belysning/valg-av-overspenningsvern/

 

Så man MÅ på utsiden av huset, en 10 - 15 meter for å montere grovvernet. Det er liksom veldig praktisk. Spesiellt i og med at hovedtilførselen går igjennom en leilighet under meg. For å gjøre dette, så måtte man vel under jorda, skyte av og/eller få e-verket til å koble ned hele byggefeltet. Og så lage seg egen ny koblingsboks ute på plenen??

 

:rofl: høres dyrt og tungvint ut. Og jeg er ikke sikker på om de ville gjort det slik en gang.

 

 

Det mest interessante svaret er kanskje i selve jordingen, som servert av dette innlegget:

 

Av - Einar_S

 

 

Det skal helst være 15m mellom grovvern og mellomvern. Er det mindre avstand enn dette skal du helst ha drosler (induktans) mellom grovvern og mellomvern. Men hvor mange installerer det?

 

Men har du jordkabel så regnes vel ikke grovvern som nødvendig om du ikke er i spesiellt utsatt område.

 

Husk at ingen av vernene er bedre enn jordingen, og at den skal ha lav impedans (RK) for å være effektiv mot lynnedslag. Har du et PC rom så få gjerne lagt en solid RK utlikningsjord så rakt ned til jordlinen som mulig derfra.

 

 

det du har er et standard mellom vern fra abb/weidemuller(samme tennkassetter/formfaktor)

 

fasiten fra leverandør sier mest mulig rett kabel med null krappe bøyer, med rk som leder type fortrinnsvis 6mm2++(eller etter produsentens anvising av overspenningsvernet)

 

det er og litt mindre kjente ting med at parallel føring til hoved-utjevningsforbindelse ikke skal skje da det induseres spenning i en eventuelt paralell kabel og dermed så er funksjonen delvis ødelagt av dårlig planlegging

 

16mm2 er kravet på alle lynavledere som jeg har montert, og det er godt kjent stoff at effekten av overspenningsvernet/lynleder er avhengig av sann jord som referanse for å få sin fulle virkning,

 

et industrielt klasse 1 grov vern er noe som så og si ingen monterer da disse begynner å bli kostbare og via lovdata: leveringsikkerhet så skal denne funksjonen sitte på nettleverandørs side(trafo vern),

 

prisen på et klasse 1 vern med alednings evne 50k/400k på 10/350 mikro sek. er såpass høyt at det sto skaffevare, ring for info på en el-grosist side bak innloggingen

 

installasjonen av disse forutsetter og div sikringstiltak da de blir varme som fy av å lede denne mengde strøm til jord så ikke brennbart materiale, isolasjon med mere må planlegges, blant annet så vil utjevningsleder med mere ha krav om 16mm2 og klasse 2 utførelse og andre ting

Lenke til kommentar

Jeg har null peiling. Men, om jeg tolker det du skriver om ny oppgradert jording evt. lynavledere, det er at disse ikke skal gå med parallelle og utilsluttetede koblinger (i en ende) mot en eldre jordingskabel? Kanskje man burde kortslutte disse jordingskablene sammen i begge ender i så tilfelle, dersom man er heldig å komme ut på samme stedene .. (eller ble dette feil. Se flere kommentarer nedenfor)

 

For å minske risikoen for at strøm kan ta nye veier muligens..

 

Eller er lynavleder unntatt det der parallell-kompleksitetsforholdet, og man kan ha så mange slike man vil. Bare man ikke kobler disse inn på jordingen til sikringsboksen, eller skal også lynavleder dele jord med sikringboksen?

 

 

Har lynavleder noe for seg, eller tiltrekker man da bare mer potensiale for at lynet svinger innom huset ditt? Kanskje det er bedre å lage en tjukk lynavleder som man stripser fast med patentbånd i et høyt tre i hagen? Eller vil en sidegren av lynnedslaget som treffer treet like fullt svinge innom huset, siden det også stikker opp av bakken?

 

"hoved-utjevningsforbindelse" - det er jording ?

 

Så man bør ikke gjøre som jeg skriver ovenfor i det hele tatt. Så man kobler bare i fra den tynneste/dårligste jordleder da.

 

Hva om man bor i et boligsameie. Da må vel alle dele samme jord, eller har alle hver sin separate jord, eller hvis så oppstår da parallelle opplegg, som man bør unngå?

 

Unnskyld, jeg skriver så det faller inn i tankene. Kanskje litt uoversiktelig.

Endret av G
Lenke til kommentar

det er ikke helt det som menes, nei det gjelder for alle kabler at de ikke bør gå paralelt med hovedjord/hovedutjevning da all den strømmen som overspenningsvern leder induserer til andre nærliggende kabler via ganske kraftige magnetfelt og dermed så generes det et spenninger som man skull ha vært foruten

 

(hovedjordleder=kabel fra jordbukk eller skap(knutepunkt for all jording hvis man har mer enn bare skap+hovedjord), og til jordline/spyd/fundamentsjord eller plate.

hoved-utjevningsforbindelse er fra skap til jordbukk

 

og i et boligsameie så har man felles jord og sameiet eier ofte det tekniske utstyret da dette gjør en utbedring lettere å gjenomføre/pålegge, men det er et helt annet diskusjonstema

 

lynavleder har noe for seg men å installere det er såpass spesielt at den avgjørelsen bør nok tas av installatør etter en befaring, er man i bunn av en dal med trær rundt så bruker det ikke å være behov er man på toppen av en knaus uten trær så må man sjekke behovet litt mere :-)

Lenke til kommentar

Det nye nå i NEK 400:2014 det er jo at det skal tas i bruk utvendige "tilkoblingsskap" for alle boliger. I forbindelse med dette så har man også laget en ny norm NEK 399.

 

Det skal plasseres sikring for kortslutningsbeskyttelse, overspenningsvern og strømmåler ute i dette utvendige skapet. Det som er løsningen, i alle fall nå intill videre det er å bruke knivsikringer ute i dette utvendige skapet.

 

Skapet skal også være felles for elenergi og ekomtilkobling.

 

http://www.ren.no/documents/10206/309659/14_Ny+norm+for+inntak+-+NEK.pdf/d9f1ce44-0814-40da-b1d6-1fbc29aeca38

 

En ting som jeg har studert litt på det er hva slags effekt dette får for overspenningsvernet. Hvis dette skal stå bak noen ganske svære knivsikringer i stedet for bak en vanlig automat (slik som nå), hvilken betydning vil dette ha for de restspenninger som blir igjen ?

 

Vil det da for eksempel være nødvendig å bruke overspenningsvern både i det utvendige og det innvendige skapet? Krever den nye løsningen eventuelt en ny type overspenningsvern ?

 

Er det noen som har kjennskap til eller synspunkter på denne problemstillingen ?

Lenke til kommentar

Det nye nå i NEK 400:2014 det er jo at det skal tas i bruk utvendige "tilkoblingsskap" for alle boliger. I forbindelse med dette så har man også laget en ny norm NEK 399.

 

Det skal plasseres sikring for kortslutningsbeskyttelse, overspenningsvern og strømmåler ute i dette utvendige skapet. Det som er løsningen, i alle fall nå intill videre det er å bruke knivsikringer ute i dette utvendige skapet.

 

Skapet skal også være felles for elenergi og ekomtilkobling.

 

http://www.ren.no/documents/10206/309659/14_Ny+norm+for+inntak+-+NEK.pdf/d9f1ce44-0814-40da-b1d6-1fbc29aeca38

 

En ting som jeg har studert litt på det er hva slags effekt dette får for overspenningsvernet. Hvis dette skal stå bak noen ganske svære knivsikringer i stedet for bak en vanlig automat (slik som nå), hvilken betydning vil dette ha for de restspenninger som blir igjen ?

 

Vil det da for eksempel være nødvendig å bruke overspenningsvern både i det utvendige og det innvendige skapet? Krever den nye løsningen eventuelt en ny type overspenningsvern ?

 

Er det noen som har kjennskap til eller synspunkter på denne problemstillingen ?

eatons vern er godkjent for bruk med 125A knivsikringer som forankoblet sikring, rest spenningen vil forbli den samme. men lengden på kabel kan påvirke samspillet mellom vern. maks grensen før man trenger et nytt mellomvern er vel anbefalt 30meter av eaton

 

det vil ikke være krav om eget mellom vern på avstanden fra ytre tavle til indre hvis montert på husvegg da energi reduksjonen er oppnådd så finvern på elektronikk er alt som skal til.

hvis man bor utsatt til så ville jeg satt opp grov vern i ytre skap sånn ca ved tomtegrensen, og så lagt line som potensial utjevning/utvidet jording og koblet til husets jording. overføring fra ytre skap med bakke kabel til indre skap hvor man plasserer mellom vern før man tar fin vern på eventuell elektronikk. har ikke sett noe fasit på denne enda men det kommer nok utover høsten

Endret av betas
Lenke til kommentar

spurte eaton om hva en online ups tålte av spenninger og strøm ved nedslag og fikk til svar at ups'en ex2200 tålte greit alt som ville være igjen etter mellomvern uten videre sikring.

 

den vil ha en garanti på tilkoblet utstyr med noen forutsetninger (riktig montasje, service gjenomført hvert 3dje år, og korrekt montert mellom vern.dette var ikke den komplette listen men det var hovedpunktene som ble fortalt over telefon)

dette kan fås skriftlig ved kontakt med eaton norge power-quality om det trengs men det var ikke nødvendig for min del :-)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...