Gå til innhold

Er en time like lang for alle ?


Anbefalte innlegg

Hei, jeg var ikke helt sikker på hvor jeg skulle legge dette ut, så jeg la det ut under filosofi.

 

Så spørlsmålet mitt er om en gitt tidsmengde(la oss si en time) opplevels like lang for alle ?

 

Siden en time er en enhet som vi mennesker har oppfunnet for og måle tid, føler ikke vi mennesker tiden i timer, minutter og sekunder.

 

Og da siden et spedbarn som har levd 6 måneder har det bare opplevd 6 måndeder og en person som er 60 år har opplevd 60 år. Og vil da ikke dette si at siden spedbarnet har opplevd 6 månderer som vil oppleves like lenge som de seksti årene den voksne personen har opplevd siden de ikke har noe å sammenligne det med.

 

Dette kan kanskje også være en forklaring på hvorfor dagene bare går fortere og fortere desto gamlere du blir

 

Jeg selv er 15 år gammel og jeg synes ikke det føles som om jeg har levd noe spessielt lengre enn da jeg var 10 år gammel.

 

Ps. Man kan også argumentere med at du har flere opplvelser når du er gamlere og derfor vil drt føles som om du har levd lenge.

 

Takk på forhånd.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er jo en sak.

En annen ting er, hva om man setter en 20 åring og en 50 åring i et rom og ber dem se i veggen i en time, hvem ville syns timen gikk fortest? Svaret kan man ikke få da opplevd tid ikke kan måles, ihvertfal ikke som jeg vet.

 

 

Utover dette kan jeg si at tid er avhengig av masse, f.eks en går ikke klokka i en satelitt like fort som en klokke på landjorden

http://www.physics.org/article-questions.asp?id=77

Lenke til kommentar

Einsteins relativitetsteori.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Theory_of_relativity

 

 

Over til din filosofiske tankegang:

 

- når jeg var spedbarn og et ungt barn, der har jeg store hukommelseshull, så man kan jo på en måte si at tiden der forsvant.

 

- når man sover, så skjer det jo noe liknende, eller spesiellt for de som også legges i narkose. Tiden har gått uten at man var i stand til å observere den.

 

- også husker jeg de morgentimene i f.eks. 8 års-alderen bare for å ta en gitt alder som sammenfaller ganske godt (+/-), da foreldrene lå og sov, og jeg var krystallklart våken, men de trengte kanskje et par timer ekstra søvn. Spesiellt om de hadde vært på fest en helg så var jo dette spesiellt gyldig. Deeeet var kjeeeedelig det :)

Å vente for å kunne få leke med far.

Endret av G
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Går tiden fortere om man kjeder seg ihjel, altså ikke bryner hjernen på særlig mye VS. i forhold til om man har det kjempegøy og får brukt seg selv (hjernen) og får utfoldelse av livet?

 

Hvordan påvirker de to tingene livslengden til et menneske (kjedsomhet vs. utfoldelse) ?

Lenke til kommentar

Da jeg var liten var ei uke lenge. Nå synes jeg ikke det er lenge å vente et år eller to på noe. Synes ikke jeg rekker å få unna noen ting i løpet av en dag lenger heller, døgnet kunne godt vært dobbelt så langt. Subjektivt sett går tida definitivt fortere etterhvert som man blir eldre.

Endret av Dellers
Lenke til kommentar

Da jeg var liten (< 10 år) føltes det til tider ut som om en dag var lang som en uke. Sommerferiene varte i en hel evighet. Jeg kjedet meg ikke, men at tiden gikk tregere var følelsen jeg hadde.

 

Tiden går fortere nå som jeg er blitt eldre. 20 årene har på mange måter gått fort, men jeg tror det er mest fordi jeg har hatt mange "jern i ilden" i form av førstegangstjenesten, 5 år med studier og nå i det siste full jobb. Jeg håper ikke 30 årene ryker like fort. :nei:

Endret av ostenxx
Lenke til kommentar

Tiden går fortere nå som jeg er blitt eldre. 20 årene har på mange måter gått fort, men jeg tror det er mest fordi jeg har hatt mange "jern i ilden" i form av førstegangstjenesten, 5 år med studier og nå i det siste full jobb. Jeg håper ikke 30 årene ryker like fort. :nei:

 

Beklager, men de gjør det. Hvis du ikke har barn, men har tenkt å få det, så vent til den dagen kommer. Da går tiden absurd fort. :)

Lenke til kommentar

 

Da går tiden absurd fort. :)

Støttes... Eldste fylte 20 år nå på søndag og jeg fatter ikke hvor tiden har blitt av... Var jo så MYE jeg skulle gjøre, men som jeg ikke fikk gjort fordi tiden fløy avsted...... :)

 

Men nå er vel tiden å ta det igjen, så jeg har kjøpt motorsykkel og driver med lappen... Så kan unger være unger da minsten er 9 år og klarer seg selv for det meste... :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Rent teoretisk er jo tiden "like lang" uansett, men den vil nok oppleves forskjellig fra person til person. For det meste husker vi jo sterke minner bedre enn svake minner, og dermed vil det virke lengre jo sterkere minnene er. Det er bl.a. derfor ungdomsårene huskes bedre enn noen annen alder--det er kanskje der du får din første kjæreste, din første bil, dine første politiske/sosiale ideologier osv.

Lenke til kommentar

Rent teoretisk er jo tiden "like lang" uansett, men den vil nok oppleves forskjellig fra person til person. For det meste husker vi jo sterke minner bedre enn svake minner, og dermed vil det virke lengre jo sterkere minnene er. Det er bl.a. derfor ungdomsårene huskes bedre enn noen annen alder--det er kanskje der du får din første kjæreste, din første bil, dine første politiske/sosiale ideologier osv.

 

Er det nå det.

 

Relativitetsteorien da? Og hva med universets utvidelse. Utvidelsen av universet må vel være ensbetydende med at tiden ikke er en konstant, men noe som hele tiden det foregår en kontinuerlig endring på.

 

Slå opp på et sort hull. Jo nærmere du kommer jo saktere går tiden. Gravitasjon og tid må være knyttet sammen på en eller annen måte. ER du midt inne i singulariteten så sies det at tiden står stille (sort hull).

 

Hvordan står det til med tiden inne i en galakse som vi befinner oss i, kontra det det store "tomrommet med svart materie og svart energi, eller om det i det hele tatt finnes vakum uten noe kvantepartikler".

 

Og hva med tiden ved utvidelseshorisonten av universet, som ingen kan nå igjen uansett?

 

Sånn rent teoretisk-filosofisk altså!

Endret av G
Lenke til kommentar

Høres ut som Weber–Fechner-loven anvendt på tidspersepsjon. Men jeg er ikke særlig overbevist. Jeg tror det er en forskjell mellom persepsjonen av en time og selvbiografisk minne. Men det er riktig som du sier, vi kjenner ikke tiden i timer og minutter, men i inntrykk, opplevelser og oppmerksomhet. Følgelig kan vår tidspersepsjon forandres ut fra sinnstilstand.

 

Nå er det riktignok slik at eldre i laboratoriet har vist å oppleve at tiden går fortere, men overføringsverdien av slike funn er litt problematisk. Og uansett om det stemmer, så er det ikke gitt at forklaringen din er den riktige.

 

At eldre opplever at "dagene går" kan likefullt være en eksistensiell erkjennelse som gjør at overgangen mellom dagene blir tydeligere, og at man derfor blir oppmerksom på hvor fort tiden faktisk går. Det kan også være at eldre mennesker er i større grad fanget i et liv av rutiner og opplevelser uten stor nyhetsverdi. Spesielt de som er pensjonert og sliter med å finne på noe å gjøre. Da er det vanskeligere å huske hva man har gjort, og dagene blir nesten helt like.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...