Gå til innhold

,men eller .men?


dorge

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Spørsmål

Kan vi begynne en setning med men eller og?

 

Jeg er nyutdannet lærer og sitter og retter norskstiler. Jeg lurer på følgende: Er det riktig å starte setninger (etter punktum) med men eller og? Jeg finner ikke et klart svar på dette noen steder. Håper dere kan hjelpe.

 

Svar

Det finnes en gammel skoleregel som sier at man ikke skal begynne en setning etter punktum med men og og. Man kan godt si at denne regelen ikke gjelder lenger. I en del tilfeller trenger man å binde sammen en konkluderende setning med flere foregående påstander, og da kan men og og være nyttig som innlederord i den konkluderende setningen, jf.:

 

Han trodde han hadde fått med seg alt. Bøkene og notatene lå i vesken. Det samme gjorde skrivesakene. Til og med matpakke hadde han husket. Men likevel hadde han en følelse av at noe manglet.

 

Det blir på samme måte med og.

 

Hvis elevene dine begynner en og annen setning med men eller og, er det derfor ingen grunn til å finne rødblyanten. Men litt på vakt skal man likevel være; man bør ikke få for vane å begynne annenhver setning med de nevnte konjunksjonene – da blir det for mye av det gode. En sjelden gang, i en konkluderende setning, har imidlertid men og og en funksjon som setningsinnledere, også etter punktum.

 

http://www.riksmalsforbundet.no/Språktjenester/Språkspalten/Syntaks-(setningsbygning).aspx?PID=305&M=NewsV2&Action=1&NewsId=135

 

Så, ja, du kan bruke men i starten av ei setning. Men ikkje for ofte ( :wee: ).

Lenke til kommentar

 

Generelt er det vel slik at komma binder tettere sammen enn punktum, men jeg vet ikke om det innebærer at det blir en subtil forskjell i betydning mellom ", men" og ". Men".

 

Hva mener du med binder tettere sammen?

 

 

Huff! Det begynner å bli lenge siden jeg kunne dette med grammatikk. Det er kanskje riktigere å si at både komma og punktum er skilletegn, og at komma ikke skiller så skarpt som punktum. Etter et punktum begynner en i større grad på noe nytt enn etter et komma.

 

"Hun er pen, men særlig smart er hun ikke". Selv om kommaet skiller mellom de to delene (setningene), så hører det også sammen på et måte. Temaet er fremdeles "hun" og egenskapene hennes.

 

"Han er pen. Men den siste tiden har han vært arbeidsledig". Selv om tema fremdeles er "han", handler delen etter komma om noe annet enn vedkommendes personlige egenskaper. Forbindelsen er derfor mindre tett, og et punktum kan anvendes.

 

Om jeg har rett i dette, er jeg ikke sikker på. Men vi får se om det kommer noen grammatikk-eksperter som gir bedre svar etter hvert.

Lenke til kommentar

 

 

Generelt er det vel slik at komma binder tettere sammen enn punktum, men jeg vet ikke om det innebærer at det blir en subtil forskjell i betydning mellom ", men" og ". Men".

 

Hva mener du med binder tettere sammen?

 

 

Huff! Det begynner å bli lenge siden jeg kunne dette med grammatikk. Det er kanskje riktigere å si at både komma og punktum er skilletegn, og at komma ikke skiller så skarpt som punktum. Etter et punktum begynner en i større grad på noe nytt enn etter et komma.

 

"Hun er pen, men særlig smart er hun ikke". Selv om kommaet skiller mellom de to delene (setningene), så hører det også sammen på et måte. Temaet er fremdeles "hun" og egenskapene hennes.

 

"Han er pen. Men den siste tiden har han vært arbeidsledig". Selv om tema fremdeles er "han", handler delen etter komma om noe annet enn vedkommendes personlige egenskaper. Forbindelsen er derfor mindre tett, og et punktum kan anvendes.

 

Om jeg har rett i dette, er jeg ikke sikker på. Men vi får se om det kommer noen grammatikk-eksperter som gir bedre svar etter hvert.

 

Da skulle du nesten definert tema og egenskaper.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...