Gå til innhold

Ateister og virkeligheten


Anbefalte innlegg

Det var jo en del hundre grekere og romere som fikk gudestatus, påvirker disse ditt eget verdenssyn?

Det er en lang liste med guder og gudinner som påvirker meg i større grad enn din gud. Og da tenker jeg ikke først og fremst på grekere eller andre som ble opphøyd til noen status. Endret av Abigor
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Det var jo en del hundre grekere og romere som fikk gudestatus, påvirker disse ditt eget verdenssyn?

Det er en lang liste med guder og gudinner som påvirker meg i større grad enn din gud. Og da tenker jeg ikke først og fremst på grekere eller andre som ble opphøyd til noen status.

 

Jøss, nå må det jammen være stille her når man begynner å sitere OG svare seg selv!!! Men jeg er ikke schizofren og det er ikke jeg heller.... :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Ref for eksempel Nagel sitatene i forrige post.

Spørsmålet er jo bl.a. nettopp om det er noen forskjell i hva som faktisk oppleves kontra hva som faktisk skjer.

 

Vi vet allerede at det er en distinksjon mellom hva som faktisk oppleves, og hva som faktisk skjer, ved veldig mange tilfeller. Dette er et ikke-spørsmål. Når det kommer til sitatet fra Nagel, så synest jeg ikke at det klargjør noe som helst.

Lenke til kommentar

 

Ref for eksempel Nagel sitatene i forrige post.

Spørsmålet er jo bl.a. nettopp om det er noen forskjell i hva som faktisk oppleves kontra hva som faktisk skjer.

 

Vi vet allerede at det er en distinksjon mellom hva som faktisk oppleves, og hva som faktisk skjer, ved veldig mange tilfeller. Dette er et ikke-spørsmål. Når det kommer til sitatet fra Nagel, så synest jeg ikke at det klargjør noe som helst.

 

Så lenge du ikke behandler den typen "divergens" som en kategori vi har forstått. Fra et instrumentalistisk standpunkt blir undersøkelsen inn i hvorfor sanseopplevelser divergerer både mellommenneskelig og med fenomenet slik vi forstår det, betydelig.

Endret av fuzzyboots
Lenke til kommentar

 

Vi vet allerede at det er en distinksjon mellom hva som faktisk oppleves, og hva som faktisk skjer, ved veldig mange tilfeller. Dette er et ikke-spørsmål. Når det kommer til sitatet fra Nagel, så synest jeg ikke at det klargjør noe som helst.

 

 

Hvis du mener dette er en ikke-sak, så antar jeg at du (i likhet med Nagel) støtter deg til en antireduksjonistisk sinnsforståelse? Isf er du jo på langt vei enig med Nagel i at darwinist-materialismen ikke kan redgjøre for en egenskaper ved mennesket?

Lenke til kommentar

 

 

Vi vet allerede at det er en distinksjon mellom hva som faktisk oppleves, og hva som faktisk skjer, ved veldig mange tilfeller. Dette er et ikke-spørsmål. Når det kommer til sitatet fra Nagel, så synest jeg ikke at det klargjør noe som helst.

 

 

Hvis du mener dette er en ikke-sak, så antar jeg at du (i likhet med Nagel) støtter deg til en antireduksjonistisk sinnsforståelse? Isf er du jo på langt vei enig med Nagel i at darwinist-materialismen ikke kan redgjøre for en egenskaper ved mennesket?

 

 

Kan du forklare hva du sier her?

 

Lenke til kommentar

 

 

Vi vet allerede at det er en distinksjon mellom hva som faktisk oppleves, og hva som faktisk skjer, ved veldig mange tilfeller. Dette er et ikke-spørsmål. Når det kommer til sitatet fra Nagel, så synest jeg ikke at det klargjør noe som helst.

 

 

Hvis du mener dette er en ikke-sak, så antar jeg at du (i likhet med Nagel) støtter deg til en antireduksjonistisk sinnsforståelse? Isf er du jo på langt vei enig med Nagel i at darwinist-materialismen ikke kan redgjøre for en egenskaper ved mennesket?

 

Jeg tror du må lese på nytt. Du har det helt opp ned.

 

Edit: Jeg har en følelse av at du på nytt lager forvirring her: Når jeg sier at det er en distinksjon mellom hva som faktisk oppleves, og hva som faktisk skjer, så poengterer jeg at dette er to helt forskjellige ting. Den ene er en prosess i seg selv, og den andre er en prosess i seg selv. Når noe hender, skjer noe helt annet enn når noe som hender blir observert. Disse to er adskilt.

 

Det betyr på ingen måte at sinnet er ikke-reduksjonistisk. Sinnet i seg selv kan anses som en hendelse. At noen observerer, kan i seg selv anses som en hendelse.

Endret av cuadro
Lenke til kommentar

 

Så lenge du ikke behandler den typen "divergens" som en kategori vi har forstått. Fra et instrumentalistisk standpunkt blir undersøkelsen inn i hvorfor sanseopplevelser divergerer både mellommenneskelig og med fenomenet slik vi forstår det, betydelig.

 

Hallo fuzzyboots! Lenge siden det har vært besøk av noen som har noe nytt å tilføye.

 

Edit: Nå forstår jeg bedre hva du mener. Du har selvsagt helt rett! Hva man legger i det at det er en "distinksjon" blir hovedelementet her.

Endret av cuadro
Lenke til kommentar

Kan du forklare hva du sier her?

Ja, det handler om hvorvidt noe mentalt kan forklares fysisk.

 

Nå er det selvsagt ikke nødvendigvis slik at det er hjerneceller og nevroner som er opphavet til vår bevissthet og dets mentale egeneskaper (det er også metafysisk mulig at andre prosesser og systemer kan gi opphav til bevissthet), derimot sier den darwinist-materialistiske plattformen at de fysiske fakta er alle fakta. Det er samspillet mellom kausale systemer primært i hjernen som er opphavet til vår bevissthet, og det eksisterer ikke noe immaterielt sinn i seg selv.

 

Skal man forklare noen av sinnets egenskaper, må disse da enten forklares ikke-reduktivt (et ikke opplagt valg imo), reduktivt (det logiske valget imo) eller eliminativt (det konsekvente valget imo).

 

Dersom man går for en reduksjonistisk modell av sinnet, er det i hovedsak to modeller å støtte seg til; behavorsime eller identitetsteori. Sistnevnte er utvilsomt den mest populære. I kort trekk, sier denne at sinn og hjerne er det samme, at sinnet bare er hjerneaktivitet. Alt preik om det mentale kan erstattes med preik om noe fysisk. Stikker jeg en nål i fingeren vil jeg føle smerte, den smerten jeg føler er det samme som nevroner ABCD setter fart i hjernebarken.

 

Går man for en ikke-reduktiv fysikalistisk sinnsforståelse, er det i hovedsak to-tre modeller man kan støtte seg til, for eksempel anomal monisme som i grove trekk er litt lik identitetsteorien, eller funksjonalisme som er den mest poplære blandt alle. Kort oppsummer så sier denne at sinnet er et "program" som kjører på hjernen, den smerten jeg føler når jeg stikker en nål i fingeren realiseres ikke av spesifikke nevroner i hjernebarken, men kan realiseres av alle mulige systemer, og bygger på funksjoner og abstrakte konsepter.

 

 

Jeg tror du må lese på nytt. Du har det helt opp ned.

 

Edit: Jeg har en følelse av at du på nytt lager forvirring her: Når jeg sier at det er en distinksjon mellom hva som faktisk oppleves, og hva som faktisk skjer, så poengterer jeg at dette er to helt forskjellige ting. Den ene er en prosess i seg selv, og den andre er en prosess i seg selv. Når noe hender, skjer noe helt annet enn når noe som hender blir observert. Disse to er adskilt.

 

Det betyr på ingen måte at sinnet er ikke-reduksjonistisk. Sinnet i seg selv kan anses som en hendelse. At noen observerer, kan i seg selv anses som en hendelse.

Hvorfor er det en forskjell i hva som oppleves og hva som faktisk skjer, hvordan forklarer man denne forskjellen? Eller mer konkret, hvordan forklares det som faktisk oppleves?

 

Hvis dette er "to helt forskjellige ting", så antar jeg at du mener den smerten jeg føler ikke kan forklares ved spesifikk hjerneaktivitet?

Lenke til kommentar

1) Er naturen uten formål?

Deler av naturen lager sine egne, midlertidige mål, om naturen som helhet har noe formål er uvisst.

Du bør formulere spørsmålet bedre for å unngå misforståelser.


2) Er det noen objektiv sannhet? Er det mulig å vite sannheten?

2 < 4

Om du mener noe mer utstrakt bør du formulere deg bedre for å unngå misforståelser.


3) Finnes det andre kunnskapskilder enn naturvitenskapen? Og har du en teori om hva slags informasjon eller data utgjør faktisk kunnskap, og i så fall hva er det, og hvordan rettferdiggjøres den?

Naturvitenskapen, som andre vitenskaper er en metode, og inneholder således ingen kunnskap. Du bør lese deg på vitenskap eller formulere deg bedre om du mener noe annet med spørsmålet.

Informasjon av typen 2<4 er faktisk kunnskap, dette rettferdiggjøres ved hvordan tall er definert basert på enkelte aksiomer.

Data av typen trær kan være brune er reel kunnskap, dette rettferdiggjøres via induksjon. Dog kommer jeg ikke til å diskutere induksjonsproblemet med deg siden det er en utrolig kjedelig diskusjon. Om du syns induksjonsproblemet er problematisk kan vi spare mye tid ved å si at jeg da ikke har noen holdbar tese om emnet. At du ønsker en teori er forøvrig problematisk i seg selv, da dette handler for det meste om hypoteser og filosofi.


4) Har du fri vilje? Hvordan/hvorfor ikke?

Jeg tror jeg har det, men jeg vet ikke om det er frivillig eller ikke. Altså: Vet ikke.


5) Hvilken etisk konklusjon bør man gå for? Følger den logisk ut fra hvordan resten av virkeligheten og universet er?

Det kommer an på situasjonen, jeg har en tommelfingerregel som går som følger:

1) Velg det som gjør mist skade

2) Velg det som gir mest glede

3) Gjør det som er mest effektivt.

Hvert punkt holder en mye større vekt enn det neste, og det er ikke noen absolutistisk tese.


6) Er noe objektivt godt eller dårlig?

Ordene "godt" og "dårlig" er subjektive, så nei, godt og dårlig er relative og subjektive.


7) Hvordan bestemmes menneskets verdi?

Jeg har et system der alle starter med en potensiell verdi, denne synker ved en rate av typen x^(-y), der x og y >= 0. Alle handlinger man gjør og hva man oppnår i livet vil legge til eller trekke fra verdi. Hva x og y er, samt hvor mye som legges til eller trekkes fra er opp til hver enkelt, og by extencion samfunnet, og alle andre små samfunn, som er en samling individer.

Andre dyr, så vell som gjenstander kan også tillegges verdier på samme måte.


8) Har fornuften noen gyldighet? Hvordan/hvorfor ikke?

Det kommer igjen an på. Om du med fornuft mener "common sense", så nei, da har den i grunn ingen de facto gyldighet. "Common sense" gjør feil hele tiden. Om du derimot mener evnen til å trekke konklusjoner basert på observasjoner, forsøk og eksperimenter etc, så selvsagt. Ellers ville leger fortsatt å ikke vaske hendene mellom likhuset og fødesalen. Du bør reformulere så blir lettere å forstå hva du spør om.


9) Mind/body problematikken: Dualisme eller ikke-dualisme?

Siden vi vet at kroppslige skader kan skade ting som personlighet og jeg-følelse virker det fornuftig å gå ut i fra at sjelen/jeg-et/mind-et eller hva du velger å kalle det er en del av kroppen.


10) Hva er ditt verdenssyn, hvordan har du endt opp på det, og hvilke problemer ser du ved det?

Dette er alt for ullent og lite konkret til at det er noe poeng i å svare. Du bør, nok en gang, formulere deg bedre så kan jeg godt svare. Men jeg følger ikke noe fastlagt verdenssyn så vidt jeg vet.

EDIT: Med mindre du mener skeptisk er et verdenssyn.

Du kan nå svare på alle spørsmålene selv, kan ikke se at du har gjort det enda, alt du sier er at du ikke er religiøs.
Endret av Battaman
Lenke til kommentar

Jeg tror du må lese på nytt. Du har det helt opp ned.

 

Edit: Jeg har en følelse av at du på nytt lager forvirring her: Når jeg sier at det er en distinksjon mellom hva som faktisk oppleves, og hva som faktisk skjer, så poengterer jeg at dette er to helt forskjellige ting. Den ene er en prosess i seg selv, og den andre er en prosess i seg selv. Når noe hender, skjer noe helt annet enn når noe som hender blir observert. Disse to er adskilt.

 

Det betyr på ingen måte at sinnet er ikke-reduksjonistisk. Sinnet i seg selv kan anses som en hendelse. At noen observerer, kan i seg selv anses som en hendelse.

Hvorfor er det en forskjell i hva som oppleves og hva som faktisk skjer, hvordan forklarer man denne forskjellen? Eller mer konkret, hvordan forklares det som faktisk oppleves?

 

Hvis dette er "to helt forskjellige ting", så antar jeg at du mener den smerten jeg føler ikke kan forklares ved spesifikk hjerneaktivitet?

 

Må vi virkelig sirkle oss rundt dette flere ganger? Det er ikke et nytt spørsmål du stiller nå.

 

Forklares? Selvsagt kan den det.

Endret av cuadro
Lenke til kommentar

 

Jeg tror du må lese på nytt. Du har det helt opp ned.

 

Edit: Jeg har en følelse av at du på nytt lager forvirring her: Når jeg sier at det er en distinksjon mellom hva som faktisk oppleves, og hva som faktisk skjer, så poengterer jeg at dette er to helt forskjellige ting. Den ene er en prosess i seg selv, og den andre er en prosess i seg selv. Når noe hender, skjer noe helt annet enn når noe som hender blir observert. Disse to er adskilt.

 

Det betyr på ingen måte at sinnet er ikke-reduksjonistisk. Sinnet i seg selv kan anses som en hendelse. At noen observerer, kan i seg selv anses som en hendelse.

Hvorfor er det en forskjell i hva som oppleves og hva som faktisk skjer, hvordan forklarer man denne forskjellen? Eller mer konkret, hvordan forklares det som faktisk oppleves?

 

Hvis dette er "to helt forskjellige ting", så antar jeg at du mener den smerten jeg føler ikke kan forklares ved spesifikk hjerneaktivitet?

 

Jeg forstår ikke hva som er kontroversielt her.

 

Spørsmålet "hvorfor er det en forskjell i hva som oppleves og hva som faktisk skjer" er basert på kategorifeil: fenomener som divergerer med oppfatningen av dem er ikke en spesiell klasse med hendelser vi forstår "uniformt". Vi lener oss på forskjellige forklaringer i alt fra hvorfor høyfrekvent lys brytes mer i overgangen av optisk tetthet (åra i vannet som ser bøyd ut) til hvorfor man får en sensasjon av kulde når kroppen blir varmere (under feber).

 

Det som oppleves forklares som gjenstand for samme fysiske prinsipper som alt annet materielt, og vi har (meg kjent) ingen grunn til å ikke gjøre så.

 

"Hvis dette er "to helt forskjellige ting", så antar jeg at du mener den smerten jeg føler ikke kan forklares ved spesifikk hjerneaktivitet?"

 

Hvorfor antar du det? Jeg er ingen nevrolog, men det er vel ikke noe mysterie at smerte har en direkte korrelasjon med skytende "smertenevroner" (nociceptors)? Er det å si at en beskrivelse av qualia og en beskrivelse av de fysiske prosessene ikke er to vidt forskjellige? Selvsagt ikke.

 

Edit:

 

Jeg tror jeg forstår litt bedre. Du argumenterer for "type fysikalisme" over "type-token distinction" eller whatnot? Du ordlegger deg noe forvirrende, da du (for en som ikke har lest hele tråden) ser ut til å også snakke om fysiske prosesser utover sinnsfil.

 

 

Hallo fuzzyboots! Lenge siden det har vært besøk av noen som har noe nytt å tilføye.

 

Halloen, cuadro! Hyggelig. :)

 

 

Post oftere!

 

Takk, I suppose!

Endret av fuzzyboots
  • Liker 2
Lenke til kommentar

EDIT: Med mindre du mener skeptisk er et verdenssyn.

It sure is. Dog er det veldig vanskelig å forsvare helt konsekvent (og kanskje enda vanskeligere å leve i samsvar med i det daglige), blandt annet fordi det kommet med for sterke påstander om viten (aka vi vet absolutt ikke alt, men det gir kanskje mindre mening å si at vi ikke kan vite noe)

 

Du kan nå svare på alle spørsmålene selv, kan ikke se at du har gjort det enda, alt du sier er at du ikke er religiøs.

Har faktisk ikke brukt så mye tid på å tenke over de selv..

 

 

 

1) Er naturen uten formål?

Deler av naturen lager sine egne, midlertidige mål, om naturen som helhet har noe formål er uvisst.

 

2) Er det noen objektiv sannhet? Er det mulig å vite sannheten?

Ja, ja.

 

3) Finnes det andre kunnskapskilder enn naturvitenskapen? Og har du en teori om hva slags informasjon eller data utgjør faktisk kunnskap, og i så fall hva er det, og hvordan rettferdiggjøres den?

Naturvitenskap er fremste kunnskapskilde, men også f.ex. mattematikk, logikk, etikk og gudsåpenbaringer. Om det faktisk kan rettferdiggjøres uten å ende i demarkasjon er jeg usikker på.

 

4) Har du fri vilje? Hvordan/hvorfor ikke?

Ja. Ser ingen grunn til at vi ikke skulle hatt det.

 

5) Hvilken etisk konklusjon bør man gå for? Følger den logisk ut fra hvordan resten av virkeligheten og universet er?

Konsekvensetikk. Nei.

 

6) Er noe objektivt godt eller dårlig?

Ja.

 

7) Hvordan bestemmes menneskets verdi?

Aner ikke. Hare vi noen verdi i hele tatt?

 

8) Har fornuften noen gyldighet? Hvordan/hvorfor ikke?

Hmja.

 

9) Mind/body problematikken: Dualisme eller ikke-dualisme?

Dualisme.

 

10) Hva er ditt verdenssyn, hvordan har du endt opp på det, og hvilke problemer ser du ved det?

Aner ikke, alt etter hva som passer meg og hvordan vinden snur.

 

 

 

 

Må vi virkelig sirkle oss rundt dette flere ganger? Det er ikke et nytt spørsmål du stiller nå.

 

Forklares? Selvsagt kan den det.

Well, care to elaborate?

Hvis det som skjer er en prosess og det som oppleves er en annen prosess, samt at dette er et ikke-spørsmål (?)... hvorfor er det som oppleves en annen prosess enn det som faktisk skjer? Og kan det som oppleves realiseres av flere forskjellige prosesser?

 

Hvorfor antar du det? Jeg er ingen nevrolog, men det er vel ikke noe mysterie at smerte har en direkte korrelasjon med skytende "smertenevroner" (nociceptors)? Er det å si at en beskrivelse av qualia og en beskrivelse av de fysiske prosessene ikke er to vidt forskjellige? Selvsagt ikke.

Relativt trivielt at smertenevronene rusler avgårde når vi opplever smerte, men spørsmålet er om #denfølelsen er noe mer enn kun smertevenronene, eller om den dypest sett kun faktisk er smertenevronene - og da i form av f.ex. enten type fysikalisme eller token fysikalisme.

Lenke til kommentar

 

Hvorfor antar du det? Jeg er ingen nevrolog, men det er vel ikke noe mysterie at smerte har en direkte korrelasjon med skytende "smertenevroner" (nociceptors)? Er det å si at en beskrivelse av qualia og en beskrivelse av de fysiske prosessene ikke er to vidt forskjellige? Selvsagt ikke.

Relativt trivielt at smertenevronene rusler avgårde når vi opplever smerte, men spørsmålet er om #denfølelsen er noe mer enn kun smertevenronene, eller om den dypest sett kun faktisk er smertenevronene - og da i form av f.ex. enten type fysikalisme eller token fysikalisme.

 

Nå er ikke dette helt uberørt i språkfilosofi (knyttet til type-tokendebatten), men jeg må si at det er litt downer å gå fra en potensielt kul debatt om sinnsfilosofi til en om alver og metafysikk.

 

#dendebatten

Endret av fuzzyboots
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Well, care to elaborate?

Hvis det som skjer er en prosess og det som oppleves er en annen prosess, samt at dette er et ikke-spørsmål (?)... hvorfor er det som oppleves en annen prosess enn det som faktisk skjer? Og kan det som oppleves realiseres av flere forskjellige prosesser?

Du kan da ikke være oppriktig? Spørsmålene du stiller er en rekke selvfølgeligheter. Det som faktisk hender er en prosess. For å iaktta denne prosessen krever det at en ny prosess tar sted; din iakttagelse. I.e: Når du gjennom lys observerer at et objekt beveger seg, observerer du en emmisjon av lys, hvor bevegelsen av objektet i seg selv er en helt annen hendelse. Dette er opplagt. Videre er din observasjon avhengig av en translasjon hvilket ditt sanseapperat må gjøre, hvilket hendelsen i seg selv (det at et objekt beveger seg) er helt fri for. Dette er også en selvfølgelighet.

 

Edit: Det samme gjelder forøvrig eksempelet med smerte. Hva du forholder deg til er translasjonen av, i all forenkelhet, nevroner som signaliserer smerte. Dette er et konsept opprettholdt av hjernen, hvilket vi veldig tydelig kan demonstrere. Og naturlig blir demonstrert i mennesker som mangler denne kapasiteten, ved fysisk defekt av dette området i hjernen som behandler disse signalene. Å spørre om hvorvidt smerte er "noe mer" enn disse nevronene (tar for gitt forenklingen), er å se bort fra hele forklaringen som blir gitt: Hjernen foretar en translasjon av de faktiske data. Dette er nøyaktig hva jeg poengterer der jeg sier at det er en distinksjon mellom hva som faktisk skjer, og hva som faktisk observeres.

Endret av cuadro
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Alle har et verdenssyn (typ f.ex. materialisme, nilhisme, idealisme, former for monisme, osv).

 

Et verdensbilde er et altomfattende perspektiv på alt som eksisterer og en forklaring på virkeligheten.

Et verdenssyn må ha forklaringskraft og forklaringsbredde, og omfatter alle de store spørsmålene; Eksisterer Gud? Hvem er vi? Hvor er vi på vei? Hvordan kan vi vite det vi vet? and so on.

 

Generelt sett er ikke så ofte man ser ateistene argumentere for sitt eget verdenssyn her (aka "min isme er bedre forklaringsdyktig og mer koherent enn teisme"), typ hvorfor noen bør forkaste teisme og heller joine en alternativ modell. Så hva tror egentlig forumets ateister om virkeligheten og hvorfor tror de det de tror?

 

10 kjappe:

 

1) Er naturen uten formål?

2) Er det noen objektiv sannhet? Er det mulig å vite sannheten?

3) Finnes det andre kunnskapskilder enn naturvitenskapen? Og har du en teori om hva slags informasjon eller data utgjør faktisk kunnskap, og i så fall hva er det, og hvordan rettferdiggjøres den?

4) Har du fri vilje? Hvordan/hvorfor ikke?

5) Hvilken etisk konklusjon bør man gå for? Følger den logisk ut fra hvordan resten av virkeligheten og universet er?

6) Er noe objektivt godt eller dårlig?

7) Hvordan bestemmes menneskets verdi?

8) Har fornuften noen gyldighet? Hvordan/hvorfor ikke?

9) Mind/body problematikken: Dualisme eller ikke-dualisme?

10) Hva er ditt verdenssyn, hvordan har du endt opp på det, og hvilke problemer ser du ved det?

 

1: Definer naturen.

Livet har gjennom evolusjonsprosessen utviklet seg til å ha bevissthet, og bevisstheten programmert et ønske om overlevelse.

Dersom naturens dyrs ønske om overlevelse er en mening i seg selv, så er meningen med naturen å overleve.

Dersom du mener energien i universet med "naturen", så er svaret:

Vi vet ikke.

 

2: Dersom noe skjer en milliard av en milliard ganger, og observerers milliarder av ganger, så er oddsen gode for at det skjer igjen. "Objektivitet" er også "subjektivt", da det bare er et ord, og som alle ord må det ha en definisjon -- og når man setter en definisjon må man bruke subjektive målsetninger.

Men man kan luke ut en god del feilkilder, ved å for eksempel bruke den vitenskapelige metode.

Den vitenskapelige metode vil for det meste kvalifisere for hva jeg kaller objektivitet;

Etterprøvbarhet er alfa og omega for objektivitet, etter min mening.

Å ikke blande sine meninger i nevneverdig grad med sitt arbeide, innen journalistikk, er en annen form for objektivitet, som er mer tvilsom enn bevisbaserte objektive påstander, og som er ubrukelig for vitenskap -- men god nok for historiefaget.

 

3: Jeg kan observere at jeg har melk i kjøleskapet, så; ja.

Men så igjen er vitenskapen et verktøy til å finne sannheten, og ikke en kilde til sannheter.

Vitenskapsmenn er som kirurger, og vitenskapen er som en skalpell.

Det vil bli gjort feil -- men jeg kan likevel skjære brød med en brødkniv; Jeg kan selv oppnå kunnskap med sikkerhet som er god nok for dagligdagse gjøremål.

I morgen kommer jeg ikke til å ringe CERN for å høre om de kan bevise at jeg har melk i kjøleskapet eller ikke

 

 

 

4: Fri vilje er totalt umulig, med mindre man definerer "fri vilje" som "evnen til å gjøre det man selv ønsker, selv om ønskene var skapt av naturlovene og årsakssammenhenger".

Dette er etterprøvbart, og jeg har til gode å se noen presentere noe argument for hvordan fri vilje skal kunne fungere, da du alltid oppnår uendelig antall ledd i forsøk på å forklare hva som forårsaket valget ditt, dersom du ikke aksepterer at hjernen er en datamaskin som bruker sansene og intern logikk for å avgjøre valg.

 

5: Innen etikk, er jeg for likeverd, sannhet og refleksjon.

Alle mennesker er likeverdige.

 

6: Det finnes ingen objektiv etikk eller moral, kun formålsrettet etikk og moral.

Jeg ønsker likeverd, sannhet og refleksjon.

Men samtidig så ser jeg potensielle fordeler med egoisme, manipulasjon og forskjellsbehandling, men det er ikke en menneskeart jeg ønsker å være en del av.

 

7: Menneskene bestemmer menneskenes verdi.

Jeg mener at alle mennesker er likeverdige, og at mennesker ikke i seg selv er verdt mer enn dyr -- selv om jeg har sterkere empati med mennesker enn dyr, og vil redde mennesker framfor dyr i en ulykke.

 

8: Fornuftighet krever verdier og mål.

For eksempel valgte jeg å få tre barn framfor å gå på skole.

Fra et økonomisk perspektiv var det ufornuftig.

Fra et biologisk perspektiv var det noe av det mest fornuftige jeg har gjort i livet.

I søken etter sannheten virker vitenskapen å være det klart mest fornuftige alternativet, om enn bare fordi den presenterer testbare resultater.

 

9: Er det noen grunn til å tro at opplevelsen av å leve ikke er skapt av hjernen?

Mennesker med alle slags hjerneskader har kunnet rapportere at de mangler funksjoner i deres skadde hjerner.

Mennesker med syn som ikke kan gjenkjenne ansikter, fordi hjernen deres ikke kan prosessere datapunktene i ansiktet.

Mennesker med nedsatt viljefunksjon på grunn av skade på hjernelappen.

Mennesker som ikke kan føle glede.

Mennesker som ikke kan erindre.

Mennesker som ikke kan tenke logisk / sekvensielt.

...

Hva er et utenomkroppslig sinn uten glede, vilje, evne til å gjenkjenne, hurkommelse, evne til å tenke logisk?

 

10) Jeg ser ingen problemer med mitt verdenssyn, det er derfor jeg har det:

-Det jeg ikke vet, det vet jeg ikke.

-Det jeg vet, det har jeg beviser for.

What else is there?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...