Gå til innhold

fivebigcities

Medlemmer
  • Innlegg

    1 700
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av fivebigcities

  1. Men vil du si at han først og fremst er en høyreekstremist eller bare simpelthen syk? Skal vi ta tilfellet Philip Manshaus til inntekt for farene ved høyreekstremisme eller for hva som kan gå galt når det offentlige og de rundt ikke klarer å fange opp psykisk sykdom? Jeg vil bare vite hva som ligger i bunn her; et sykt sinn eller høyreekstrem ideologi. Var han en høyreekstremist som ble psykisk syk eller en psykisk syk som ble høyreekstremist?
  2. Er det mange parter involvert i et svangerskap du vil si at abort er et være eller ikke være for? Ref. den delen av innlegget mitt som du fant det beleilig å utelate. Det handler ikke om å ikke tørre, men om å ikke bite på når aborttilhengere begynner å spille dumme.
  3. Som dere sikkert har fått med dere, så har to nye sakkyndige nå kommet fram til at Philip Manshaus var psykotisk, og dermed også utilregnelig, da han drap søsteren sin, Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, og angrep Al Noor-moskéen i Bærum den 10. august, 2019, og som en følge av dette, så skal altså spørsmålet om tilregnelighet opp til behandling i retten igjen. Hva tror dere at en eventuell omgjøring av dom, fra forvaringsdom til tvungen psykisk helsevern, vil ha å si for hvordan det norske samfunnet forstår personen Philip Manshaus og angrepet på Al Noor-moskéen? Hva tror dere at 10. august, 2019, til syvende og sist, vil bli stående igjen som et uttrykk for i norsk offentlighet?
  4. No shit. Samtidig, så vet du hvem jeg snakker om.
  5. Jeg benekter ingenting. Selv om flua, kvinnen eller dyra i norsk matproduksjon skulle hatt det skikkelig ille, så hviler det ikke av den grunn noe ansvar på meg om å steppe inn og intervenere. Ei er det heller åpenbart hvor grensa for når man burde grepet inn skulle gått. Er det fra flua eller kua og opp? Anerkjenner man fluas opplevelse av å være eller setter man grensen ved kua? Hva med en snegle? Noen anerkjenner ikke engang kvinnen. Utover det, så er hvordan jeg ser dette godt beskrevet ovenfor. Personlig, så tenker jeg at dyrene som inngår i norsk matproduksjon har det bra, og at det derfor uansett ikke er noe å tenke på eller bekymre seg over.
  6. Du må gjerne redusere problemstillingen ned til bare å gjelde den enkeltes bevissthets opplevelse av å være noe eller noen, slik at vi har noe å vurdere glede eller sorg, hva enn det måtte være, opp imot. Og, ja, for den enkelte bevissthet, så er dets opplevelse alt som er. Opplevd mening og alt. Men kan jeg likevel få lov til å påpeke at bevissthet fortsatt ikke er noe mer enn summen av delene som inngår i å skape den, at både materien og de fysiske prosessene som inngår i å skape den fremdeles er underlagt naturens lover og at den enkeltes bevissthets vekslende tilstand (opplevelse) av glede, sorg, trøtthet etc., grunnleggende sett, fortsatt ikke er noe annerledes enn hvordan flammen til et stearinlys beveger seg og endrer fasong etter hvert som at luften i et rom farer over og igjennom den? Man er hva ens hjerne gjør, kan man si. Også når den skaper en følelse av å være noe eller noen, som du sier, med lyster, tanker og følelser. Bevissthet er, slik i hvert fall jeg ser det, kun en kognitiv illusjon hjernen har skapt gjennom millioner av år med evolusjon for å gi oss et brukervennlig system, et manifestert bilde av verden, slik at vi kan navigere oss fram og interagere med det vi har rundt oss. Ikke ulikt skrivebordet og operativsystemet på datamaskinen din, som forenkler og forvrenger på nyttige måter for de fleste formål. Men hvis du virkelig ønsker å vite hva som skjer, så må du se på hva som skjer bak kulissene. Du må gjerne se på kvinnen som mistet sitt to år gamle barn, eller dyrene som er så heldige å inngå i norsk matproduksjon, som levende skapninger med bevisstheter og opplevelser av å være, og på sett og vis så har du rett. Jeg har som alle andre vil jeg tro veldig lett for å se det slik, jeg også. Det er en så forlokkende tanke, litt som med fri vilje. Vi tror så sterkt at vi har det. Men hvis jeg minner meg selv om hva det er jeg faktisk ser på, og anstrenger meg noe for å se nøyere etter, så er vi tilbake til de samme gamle tingene: "materie", "fysiske prosesser", "naturens lover". Som flammen til et stearinlys som beveger seg og endrer fasong etter hvert som at luften i et rom farer over og igjennom den. Ja, det er kjipt for de dyrene som eventuelt ikke måtte ha det så bra i landbruket. Akkurat som at det antagelig var ganske kjipt for døgnfluen jeg knertet her om dagen (hendte faktisk), da jeg smalt til den med ei tomflaske. Jeg ga ingen tanke til hvordan den hadde det, heller, før jeg børstet den bort, selv om det så ut som at den fremdeles var i live. Jeg kjente ikke på noe ansvar for at jeg egentlig burde ha minsket dens lidelse. Det kan virke brutalt, men slik er tingenes tilstand. For oss, for flua og for dyrene i landbruket. Det eneste som guider oss til å av og til gripe inn er følelsene våre, som vi etterpå rasjonaliserer med ofte vidløftige, abstrakte prinsipper og idéer om medmenneskelighet, dyrevelferd og at det å lindre lidelse nærmest er en plikt. Men det er ikke noe mer. Det er ikke noen sannheter. Vi må ingenting, og det forventes ingenting av oss, bortsett fra de forventningene vi enten stiller til oss selv eller de som vi har rundt oss.
  7. Det er dessverre mange som ikke har noen forståelse av akkurat hvor viktig fossilt brensel faktisk er for å holde verden i gang i dag. De tror at det bare er å "skru av oljekrana" og lytte til Greta Thunberg. Sannheten er at om vi hadde iverksatt en umiddelbar stans i bruk av fossilt brensel, så hadde verden vært tilbake i steinalderen over natta. Andelen ikke-fossil energi er liten, og andelen grønn og fornybar enda mindre. Personlig, så liker jeg oljeindustrien. For meg, så er de et symbol på hva vi kan gjøre om vi setter hodene våre sammen. Det inkluderer også grønn og fornybar. Men mitt fokus ligger hovedsakelig på alt det positive vi har oppnådd, og fortsatt kan oppnå i framtiden, da, og ikke så mye på det negative.
  8. Ikke bare det, men jeg hører rykter om at abort også angår helsen til noen andre enn bare kvinnen. For dem skal det angivelig være et spørsmål om å være eller ikke være. Jeg skal naturligvis si ifra om jeg finner ut mer, slik at diskursen vår kan gå videre på best mulig grunnlag.
  9. Hvor tenker du at denne standarden for hva vi mennesker mener at er "riktig" eller "galt", uavhengig av universet, egentlig skulle komme fra? Bare det at du bruker verbet "å mene" her, kaster jo et lys over hvor subjektive disse begrepene, "riktig" eller "galt", i bunn og grunn er. Ingenting i verden trekker sin sannhetsgehalt fra hva noen av oss mener. Også påstanden din om at å drepe en kvinnes to år gamle barn er negativt, fordi det vil påføre henne og alle rundt henne masse lidelse, hviler på et premiss om at lidelse er negativt. Nå skal ikke jeg hevde at lidelse er positivt, men akkurat som med lykke, så er det hverken det ene eller det andre. Det bare er. Kvinnen, sammen med hennes nærmeste, vil sannsynligvis oppleve følelser som sorg, fortvilelse og håpløshet, mens den som eventuelt fikk noe ut av barnedrapet muligens kan kjenne på en følelse av å ha utrettet eller oppnådd noe. That's it. At følelsene som denne kvinnen sannsynligvis vil komme til å kjenne på, er følelser som de aller flest av oss forsøker å unngå, hverken devaluerer eller revaluerer følelsene hennes sammenlignet drapsmannens i noen objektiv forstand, det gjør dem bare mindre populære og uønskede. De er akkurat de samme. Og at jeg eller noen andre godt kan tenkes ville ha reagert med forferdelse over å få vite om drapet, alt avhengig av vår relasjon til dem og hvordan vi får vite om det, f.eks. om vi bare fikk høre om det eller om vi var direkte vitner, er uinteressant. Det er lov til å ta et skritt tilbake og anerkjenne at ens eget følelsesregister og reaksjonsmønster til syvende og sist i det store bildet ikke har noe å si. Hva dette har å si for hvorvidt det er "riktig" eller "galt" å spise kjøtt, bare for å ta oss tilbake til trådens tema, kan du jo tenke deg selv. Ingenting i verden trekker sin verdi eller blir noe "sannere" med utgangspunkt i hva vi tenker eller føler om det.
  10. Det handler ikke om å være forståelsesfull i betydningen av å vise aksept overfor dem som anser jødene som kakerlakker, bare fordi de er jøder, men om å forstå hvorfor de som skribler disse tingene på veggene, f.eks. på T-banestasjonen på Furuset, gjør som de gjør. "Jødehat" og "hat mot dem som vil deg vondt", for eksempel, er tross alt ikke det samme.
  11. De fleste som klarer å holde to tanker i hodet samtidig, greier nok å se at til tross for at det som skjedde den 7. oktober var helt forferdelig, så skjedde det ikke i et vakuum, men som en del av en større kontekst der jødene har forsøkt å enten drepe eller fordrive palestinerne, både på Gaza og på Vestbredden, i flere tiår allerede, og at det som, ja, ved første øyekast kan se ut som antisemittisme utført av sinna høyreekstreme, f.eks. taggingen av T-banestasjonen på Furuset, nok må sees i denne sammenhengen. Men for all del, trekk deg ifra samtalen. Vi trenger egentlig ikke å høre ifra folk som må tvinges til å se at det kanskje, bare kanskje, er noen som kan ha helt legitime og berettigede grunner til ikke å være helt super-duper fan av jødene, som kan føle at jødene er imot dem, blant annet fordi de nok aner hvor lojaliteten deres til syvende og sist ligger, og som kan tenkes å ha et behov for å utagere, om enn litt plumpt og med litt spraymaling på veggene. Verden ville vært et bedre sted.
  12. Både Hamas sitt angrep den 7. oktober, og den påfølgende israelske bombingen som har pågått i ukene siden, har nok brakt konflikten mellom israelerne og palestinerne tilbake inn i folks bevissthet igjen. Og for mange så var nok 7. oktober kun en ny påminnelse om hvor mye smerte jødene faktisk har påført uskyldige og sivile palestinere gjennom årenes løp. Du må selvsagt begynne å prate om så mange demonstrasjoner, hvor folk skal ha skreket de forferdeligste ting, som du bare vil. Ingen har sagt at det ikke eksisterer jødehat lenger. Det finnes et grotesk hat mot palestinerne, også. Men mitt utgangspunkt i denne tråden var og fortsatt er altså de jeg først og fremst ser for meg at løper rundt med malingsspraybokser og tagger ting som "jøder er dritt" på veggene. Derfor innlegget jeg skrev første juledag. Du skrev at "nå skrives dette av mennesker som faktisk mener det" og jeg ville få frem hva som drev dem.
  13. Å basere seg på vitenskap (og virkelighet, lol), er vel og bra, men det er begrenset hvor relevant det er i rene verdispørsmål som abort.
  14. Hva får deg til å tro at vi nødvendigvis ligger foran, for eksempel i synet på abort? Er det fordi du tenker at deres gjennomgående religiøse tilnærming ikke kan måle seg med vår vestlige måte å tenke på?
  15. Implisitt at folk i Midtøsten er en primitiv gjeng som ikke er like utviklet i sitt syn på kvinners rettigheter som oss i Vesten, da, formodentlig.
  16. Det er interessant å se hvordan hver nye generasjon med rødstrømper hele tiden føler at de er nødt til å pushe grensen for når et abortinngrep kan utføres, ja, men jeg regner med at det er det som skjer når all liberalisering av abortlovgivningen blir synonymt med kvinnekamp og kvinnefrigjøring. Noen trenger å ta en fot i bakken.
  17. Jo, da. Og hadde vi vært inne i en normalsituasjon, hvor konflikten nede i Midtøsten lå lenger bak i vår kollektive bevissthet, så hadde det sannsynligvis gitt litt mer mening, men når denne plutselige økningen i antisemittiske holdninger skjer samtidig som at Israel igjen bomber palestinerne sønder og sammen, hvor gatene er fylt av blod og Gaza atter en gang blir lagt i ruiner, så er det faktisk lov til å se disse tingene i sammenheng. Såpass ærlige må vi kunne være.
  18. Det er lov til å se dette i en kontekst av noe større enn simpelthen norske forhold, da.
  19. Jeg tenker at det har noe å gjøre med at de kanskje ikke har det samme behovet for å utagere, gitt styrkeforholdet mellom partene, og at vi nok ikke ville sett denne typen utagering dersom den jødiske staten Israel bare hadde holdt seg til å rope at de skulle drepe palestinerne heller.
  20. At om man opplever å ha et helt folk imot seg, så er veien kort til å begynne å utagere mot dem.
  21. Det er helt innafor å trekke grensen for når man ønsker å tillate abort ved bevissthet i fosteret, hvis man ønsker det, men det er langt derifra til å forvente at da må absolutt alle andre trekke grensen der, også. Man trekker gjerne grensen der det faller naturlig for en selv. Ei tror jeg det er så mange abortmotstandere som kjenner seg igjen i at de angivelig ønsker å "redusere kvinner til et redskap for staten for opprettholdelse av en viss form for statsmakt" heller. 😉
  22. Hør, om du ikke har tenkt å bidra til diskusjonen, så kan du fint gå et annet sted. Da er det ingen som vil ha deg her. For øvrig, så tok det meg ikke mange sekundene å finne ordet flere andre stedet på nettet. Lenke 1: https://naob.no/ordbok/aborttilhenger Lenke 2: https://no.wiktionary.org/wiki/aborttilhenger
  23. Nå er det engang "aborttilhenger" det heter på norsk, da. Ante ikke at også det plutselig skulle være kontroversielt.
  24. Hvis man ikke er en "tilhenger" av abort, så bør man kanskje slutte å kalle seg det.
×
×
  • Opprett ny...