Hvordan føre en samtale i sosiale sammenkomster

[Zakke]

Jeg blir ofte imponert av både venner og fremmede om hvordan de klarer å bare snakke i vei om alt mellom himmel og jord, og aldri går tom for ord ved sosiale sammenkomster. Jeg føler at jeg selv er litt mindre begavet akkurat der, og har gjerne bare 3-4 små emner å fortelle om før jeg på en måte føler at jeg har fått sagt mitt, og ikke har noe mer å komme med.

 

Det kan f.eks være en eller annen morsom hendelse som har skjedd i uken som var, et prosjekt jeg nylig har startet på eller er ferdig med, noe nytt jeg har testet som jeg kan fortelle om, eller noe jeg skal til uken som kommer, men etter dette blir jeg litt tom for ord, og det blir taust fra min side. Jeg kan selvfølgelig fortsette å snakke med andre, og diskutere emnene dem tar initiativ til å starte, men ønsker jo gjerne å være den som er flinkere til å ta initiativ selv, istedenfor å legge dette ansvaret over på andre.

 

Problemet er vel egentlig i alle sosiale settinger, alt fra i lunsjpausen med kollegaer, med kompisgjengen, familiebesøk, på byen eller hvor som helst.

 

Så da lurer jeg på, dere som ser ut til å ha evne til å snakke uendelig om alt mellom himmel og jord, hvor tar dere egentlig alle disse temaene fra?! Det høres kanskje litt teit ut, men er det slik at dere over tid har funnet ut hvilke emner som er artige og ikke artige å snakke om, og at dere da prøver å trekke frem disse emnene, og bruker dette som "kort på hånden" når det blir stille, eller har dere bare en vanvittig bra evne til å finne på noe nytt å snakke om på direkten?

 

Hva slags typer emner kunne dere f.eks funnet på å ta opp når det blir en klein stillhet, og har dere noen tips til h"vordan man må tenke" for å finne på noe å si?

 

Tar imot alle tips, alt fra banale ting som å snakke om hvor dårlig været har vært, til å prøve å se seg rundt i rommet etter en gjenstand å diskutere.

 

Ja, jeg sliter altså med noe så basic i livet som å kommunisere vanlig med folk, dessverre.

Endret 23. desember 2013 av Zakke

[Gulrotsaft]

Dette er vel ikke noe man kan øve på i den forstand uten å ha en gruppe mennesker hvor man kan prøve seg litt frem (også kalt venner).

 

For meg så kommer det bare, behøver egentlig ikke være noe jeg er spesielt i hele tiden. Noen ganger sier jeg noe fordi jeg har lyst. Tror jeg mangler den filtreringen som skal være mellom munn og hjerne.

 

Tror dette med å føre samtaler er litt som å gå på do. Hvis du må presse hardt for å få det til så er det ofte drit som kommer ut.

[Tvillingsjel]

Folk liker ofte å prate om seg selv, så hjelper å vise litt interesse om alt annet feiler. Hvis ikke kan nan jo prate om bøker, filmer, serier, musikk, reiser, dyr, barn, matlaging, alkohol, fester - litt avhengig av settingen.

[Tutti Frutti]

Kjenner jeg er veldig dårlig på dette selv, men spør litt om jobb, hobby osv. Som tvillingsjel sa, så elsker folk å prate om seg selv

[Slettet---]

ingen blir født med det. Derfor det er viktig med sosialisering for å virker i hverdagen.

 

Anywho jeg var en taper før, skal ikke si jeg er uber populær nå men jeg veit at mange folk liker meg for den jeg er. Jeg satt alltid og hørte, var den stille gutten. Med mindre jeg følte meg komfortabel rundt de jeg var med.

 

Start med noe produktivt, f.eks trening du vil få mye bedre selvbilde noe som gjør at du føler deg bedre, bedre utstråling gir mer trygghetsfølese til folk rundt deg osv.

 

Jeg startet nettopp på ny skole og sa til meg selv at jeg skulle endre meg. Ble kjent med mange nye mennesker og når jeg da snakket med dem så hadde jeg skikkelig care attitude om hva jeg sa. Jeg kunne nesten snakke om alt og jeg føler selv jeg skapte en slags trygghet hos motparten som gjorde at dem følte seg ved like og nøt samtalen. Ta iniativ, ikke vær redd. De fleste setter pris på folk som snakker til dem uansett om de er sky eller ei. Jeg visste jo selv hvordan det var. Så lenge du har noe å bidra med så er det samma faen egentlig.

 

Men angående tema'er osv bare ta det som føles naturlig, ved flere annledninger så skipper jeg sykt. Kan snakke om mat også i neste setning forteller jeg om en fuktig kveld eller spør om råd angående matte.

 

Det viktigste er og skape den trygghets følelsen som gjør at folk åpner seg. Men den kan du kun skape ved og være trygg på deg selv! Det er alpha omega, hvis du føler du ikke strekker til så kommer andre til og suge til seg det og voila, samtalen sutter pikk.

 

Og ja, du kan drite deg ut. Jeg har lett for å forsnakke med rundt visse personer og det er ganske ofte. Men så lenge du tenker jaja, samma faen my life, my choices i dont give a fuck. Så kommer andre personen til og glemme det iløpet av de neste minuttene.

[Zakke]

Jeg takker for alle svar. Det er nok som dere sier at øvelse gjør mester, og at det gjelder å tøre, og å ikke være redd for å drite seg ut en gang i blant. Jeg har, som jeg nevnte i en annen tråd en mild diagnose av aspergers syndrom, så jeg sliter litt med akkurat det sosiale. Jeg liker egentlig ikke å fortelle om meg selv og mine interesser, og tenker kanskje derfor at andre heller ikke gjør det, men jeg må vel prøve å arbeide med å åpne meg litt mer, slik at jeg kanskje har lettere for å prate med folk.

 

Jeg føler meg av og til litt lost her i livet når slike hverdagslige ting skal føles å være så vanskelig, og det blir ikke akkurat lettere med tiden heller når jeg snart er 25 og ikke har kommet lengre

[pascalbit]

Hva du trenger er Jesus. Fram med Biblen og sleng den i bordet HARDT! Så forteller du dem hvorfor de trenger Jesus. Så vil alle har noe felles å prate om. Jeg lei av været! Drittlei av å prate om været med folk. Det hundrevis av sider i Bibelen vi kan analysere sammen.

Mitt råd... fram med Biblen. Lykke til. God jul!

[Tvillingsjel]

Man trenger ikke å nevne været. Religion og politikk er to tema det ofte er lurt å unngå. Det kan lett føre til konflikt og uenighet.

 

Ingen vil bli omvendt til lunsj på jobben, eller i andre settinger. Pascalbit prater nok en hel del om temaet mistenker jeg, men det er sikkert interessant nok med likesinnede. Kan forsåvidt en del bibelhistorie, men det er allmennkunnskap

Endret 23. desember 2013 av Tvillingsjel

[Zakke]

Jeg vet ikke om du er seriøs i innlegget ditt, men jeg tror nok dessverre ikke at bibelen kan hjelpe meg, jeg er ateist, og har ikke troen på at religion gir samfunnet noe positivt, selv om jeg vet det er mange som er tilhengere av dette.

[Zakke]

Neida, jeg bare tok meg været som et tulleeksempel etter teksten fra en sang som sier "When I've got nothing to say, I usually talk about the weather"

[Tvillingsjel]

Jeg vet ikke om du er seriøs i innlegget ditt, men jeg tror nok dessverre ikke at bibelen kan hjelpe meg, jeg er ateist, og har ikke troen på at religion gir samfunnet noe positivt, selv om jeg vet det er mange som er tilhengere av dette.

Jeg tror han er seriøs, ellers så er hele profilen useriøs.. Han skriver en annen plass at han er dypt kristen.

 

Klart.... Bibelen har mye i seg og om man vil diskutere den og er med andre som vil, så går man nok ikke tom for snakkestoff. Man kan jo også prate om alt kirken har gjort opp gjennom tidene, men det forutsetter en viss forhåndskunnskap.

 

Om man alltid vil slå i bordet med bibelen eller jesus, så blir man oppfattet som like ensporet som en som alltid vil prate om sport eller fotball. Mange bryr seg ikke om religion eller ønsker ikke å prate om det, eller så blir det lett uenigheter. Man kan jo prate om dinosaurene da og darwin og sånt . Neida, men det er mye man kan prate om. Spørs hva slags setting det er og hvor godt man kjenner folk. Man bør vel bare øve seg rett og slett.

 

Neida, jeg bare tok meg været som et tulleeksempel etter teksten fra en sang som sier "When I've got nothing to say, I usually talk about the weather"

Ser den altså

[logaritmemannen]

Jeg takker for alle svar. Det er nok som dere sier at øvelse gjør mester, og at det gjelder å tøre, og å ikke være redd for å drite seg ut en gang i blant. Jeg har, som jeg nevnte i en annen tråd en mild diagnose av aspergers syndrom, så jeg sliter litt med akkurat det sosiale. Jeg liker egentlig ikke å fortelle om meg selv og mine interesser, og tenker kanskje derfor at andre heller ikke gjør det, men jeg må vel prøve å arbeide med å åpne meg litt mer, slik at jeg kanskje har lettere for å prate med folk.

 

Jeg føler meg av og til litt lost her i livet når slike hverdagslige ting skal føles å være så vanskelig, og det blir ikke akkurat lettere med tiden heller når jeg snart er 25 og ikke har kommet lengre

 

Øvelse gjør mester, ja. Det er greit å være klar over at dette kan ta tid, gjerne flere år.

 

Hvis man sliter litt med å forstå hvordan man skal oppføre seg i sosiale situasjoner, så kan dette læres. Mange selvhjelpsbøker tar opp dette, og det kan ofte legge et godt grunnlag man kan bygge videre på. F.eks. er "How to win friends and influence people" en god bok å starte med.

 

Personkjemi er også viktig når man prater med folk. Finner man folk med samme interesser så pleier praten vanligvis å flyte mye lettere, og man slipper å "tenke på hva man skal si".

 

Noe som har vært viktig for min var da jeg skjønte at man ikke trengte å snakke hele tiden. Det er ikke slik at man må snakke lenge og alltid komme med noe interessant. Man kan komme langt med å være en god lytter og smile litt.

 

Du sier at du ikke liker å snakke om deg selv, men kan dette ha sammenheng med at du føler du ikke får lov til å snakke om deg selv?

[Zakke]

Du sier at du ikke liker å snakke om deg selv, men kan dette ha sammenheng med at du føler du ikke får lov til å snakke om deg selv?

 

 

Jeg får vel ikke lov av meg selv, kan du si. Jeg har litt sære interesser som elektronikk og data, og jeg føler ikke at dette er noe som folk har like stor interesse av å høre om i enhver sammenkomst, i motsetning til andre som driver med trening eller whatever. Da blir det litt sånn "tja, jeg driver litt med data og elektronikk og sånt", og ferdig med det. Det skjer kanskje av og til at folk spør om hjelp med et problem de har, men det er det.

 

Men det er ikke sånn at jeg får inntrykk av at folk signaliserer at de ikke vil høre eller noe, det er bare det at jeg gjør minst mulig ut av det.

[Herr Brun]

Man trenger ikke å nevne været. Religion og politikk er to tema det ofte er lurt å unngå. Det kan lett føre til konflikt og uenighet.

Religion er jeg enig i at er skummelt, det blir fort veldig personlig og er et vanskelig tema å debattere, men jeg har god erfaring med å diskutere politikk i sosiale tilstelninger. Man må selvfølgelig kjenne sitt publikum, og kan med fordel holde igjen på de mest kontroversielle temaene. Mange dagsaktuelle tema har jo en politisk side.

 

Til trådstarter: Småprating er i stor grad en tillært egenskap. Jeg har en del temaer som jeg ofte vender tilbake til (men de rullerer en del...), men prøver meg ofte litt fram og føler på hva de jeg snakker med reagerer på og ikke. Men det gårt stort sett på autopilot, jeg har i stor grad

 

Det handler om å ikke være redd for å dumme seg litt ut. Av og til sier man dumme ting, og av og til møter man noen som synes du sier dumme ting selv om det ikke egentlig var det. Vær litt tykkhudet og prøv deg fram, og prøv å følge bevisst med på hva de du merker "kan dette" gjør og sier.

[Gjest Slettet-Pqy3rC]

Treningssak. Egentlig handler det mest om å lytte og gi litt "krydder" til samtalen innimellom. Få andre til å prate om det de selv ønsker med å stille spørsmål etc. Det gjelder å virke interessert, en trenger ikke være det (selv om det naturligvis gjør ting lettere).

Noen har naturtalent for småprat, men vi andre må nok lære det.

[Zakke]

Mye av det dere sier er vel forsåvidt det jeg selv også tenker, så det kan godt være at jeg ikke er på så ville veier som jeg fryktet. Jeg trodde kanskje det lå enda mer bak det å være flink til å prate

 

Jeg har alltid vært den litt stille og sjenerte typen som ikke tør å prøve å skille seg ut eller være mer frempå.

 

Jeg satser på at 2014 blir det året som gjør store positive forandringer i livet mitt. Det blir året jeg endelig er ferdig med utdanning, får full lønn, og ikke minst flytter for meg selv og vekk fra denne krangelfulle heimen jeg bor i nå. Jeg har også lovet meg selv å være litt mer åpen om de sosiale tingene jeg sliter med istedenfor å tviholde på de og late som at alt er bra. Jeg er optimistisk, og ser meg selv leve et helt nytt og bedre liv i slutten av 2014.

[Herr Brun]

En god start er å bli mer bevisst på hva andre sier og dine reaksjoner på det, og trene på å bli oppfattet som en god, aktiv lytter. Kanskje det faller deg mer naturlig enn på død og liv være dens om skal føre

[Zakke]

Jeg får se neste gang jeg er i en eller annen sammenkomst, legge mer merke til hvordan jeg selv lytter og slikt, så får vi se hvordan forbedringspotensialet er. Takker for tipsene folkens

[Tvillingsjel]

Å lytte, være interessert i andre og stille oppfølgingsspørsmål er en bra start.

[darkness|]

Det verste jeg vet er folk som elsker sin egen stemme. Det er noen mennesker man merker at bare venter på at du skal bli ferdig med å prate, slik at de kan få sagt sitt. Så ikke stå og tenk på hva det neste du skal si er, lytt til hva samtalepartneren sier. Kom kanskje med et tilleggsspørsmål, vær interessert i hva motparten sier, heller enn å prøve å styre samtalen.

 

Problemet oppstår hvis du møter på en som er like sjenert som deg selv. Da kan det fort oppstå pinlig stillhet. Spør om han/hun har sett den nye filmen du interesserer deg for f.eks. Svarer han/hun ja/nei-svar uansett hva du spør om, så dropp hele greien og prat heller med noen du har mer kjemi med.