Nå er de helium-fylte harddiskene her

[Sutekh]

Kan være med på den resirkuleringsdansen din av frivillig type og ufrivillig resirkulering som før eller siden skjer. Men, man kan jo også tenke litt i disse CO2 nedpumping i havbunnen tankegangen. Altså selv om det nok skal mye til å binde opp nok av det for at det skal få følger, så er det også et inngrep.

Øh. Hva har det med vannmengden å gjøre?

 

Men, jeg hørte en gang noen si at hydrogen er en god kandidat til fusjonsreaktorer. Da begynner man å snakke om ureverserbar praksis (hvor vinningen av energi går opp i spinningen, dersom man vil tilbake til utgangspunktet, gitt energibevaringsloven). Men først må de finne opp fusjonsreaktoren. Og da minker det frie hydrogenet, eller utspalting av hydrogen fra vann, og oksygenmengden øker relativt sett (men ikke totalmengden oksygen da).

Fusjonskraft med vanlig hydrogen er ikke praktisk gjennomførbart i reaktorer, bare i stjerner hvor du har en ekstrem tyngdekraft til å hjelpe deg. Fusjonskraft baserer seg på deuterium (en isotop der kjernen består av ett proton og ett nøytron) og enten tritium (hydrogen med ett proton og to nøytroner) eller Helium-3 (helium med to protoner og ett nøytron). Deuterium utgjør 0.0156% av alt hydrogen på jorden, mens tritium i praksis ikke finnes naturlig, og dannes ved nedbrytning av andre radioaktive stoffer.

 

Jo, jeg mener vann er en mangelvare. Selv om det ser ut til at det er mye av det her nede på jordskorpen. Den skissen jeg tidligere viste til, viser jo hvor liten vannmengden er i radius i forhold til radius på jordkloden. Altså relativt sett en temmelig skjør balansegang for livet på jorden, IMHO. Jeg frykter mer tap av vann og atmosfære enn hele den surrete klimadiskusjonen.

Da bør du sette deg ned og faktisk lære litt om situasjonen, for at atmosfæren og vannet skal gå tapt (i hvert fall frem solen begynner å svelle opp og bli til en rød kjempe, og det er ikke noe vi kan hindre) er en helt urealistisk ikke-problemstilling.

[G]

Øh. Hva har det med vannmengden å gjøre?

 

Fusjonskraft med vanlig hydrogen er ikke praktisk gjennomførbart i reaktorer, bare i stjerner hvor du har en ekstrem tyngdekraft til å hjelpe deg. Fusjonskraft baserer seg på deuterium (en isotop der kjernen består av ett proton og ett nøytron) og enten tritium (hydrogen med ett proton og to nøytroner) eller Helium-3 (helium med to protoner og ett nøytron). Deuterium utgjør 0.0156% av alt hydrogen på jorden, mens tritium i praksis ikke finnes naturlig, og dannes ved nedbrytning av andre radioaktive stoffer.

 

Da bør du sette deg ned og faktisk lære litt om situasjonen, for at atmosfæren og vannet skal gå tapt (i hvert fall frem solen begynner å svelle opp og bli til en rød kjempe, og det er ikke noe vi kan hindre) er en helt urealistisk ikke-problemstilling.

 

Jeg ser at argumentene mine ikke er gode nok. Grei den.

 

Men, hva med slike villere påfunn som å endre jordens magnetfelt, av kommersielle årsaker som at satelittene skal ha det godt.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Van_Allen_radiation_belt#Proposed_removal

 

 

Eller den kyniske Stephen Hawking som synes det er helt greit å endre på jordens bane som et alternativ til å unngå å treffes av den uunngåelige framtidige dommedagsasteoriden. Slik kødding med jordens hårfine balanse ønsker jeg ikke velkommen, selv om det er aldri så velment. Ikke særlig smart i absolutt alle tema han / det der geniet.

 

Det kan få mange implikasjoner, som f.eks. den livsviktige runddansen månen utgjør på flo og fjære. For vil vi miste månen? (Ja, jeg vet at månen fjerner seg, og at vi siden vil miste den naturlig). Vil man kunne forutse de evt. nye problemene den nye banen utgjør (nye kollisjonsfarer). Vil det påvirke omløpstiden til jorden, slik at det går fortere/saktere, og hva vil det utgjøre om la oss si 1000 år fra nå, når mennesket sannsynligvis enda eksisterer (gitt visse premisser).

 

Da er det vel tryggere å endre banen til asteroiden på en eller annen måte.

 

Dette var bare to ekstrem-eksempler, det finnes sikkert mangfoldige flere å sette fingeren på

Endret 5. november 2013 av G

[Sutekh]

Jeg ser at argumentene mine ikke er gode nok. Grei den.

 

Men, hva med slike villere påfunn som å endre jordens magnetfelt, av kommersielle årsaker som at satelittene skal ha det godt.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Van_Allen_radiation_belt#Proposed_removal

Van Allen-beltene er en konsekvens av jordens magnetfelt, ikke en årsak. Forslaget handler om å fjerne partiklene som samler seg der, ikke hindre magnetfeltet i å stoppe partiklene fra å treffe jorden til å begynne med.

 

Ikke at jeg helt skjønner hva det har med heliumfylte harddisker å gjøre. Men jeg tror du trenger å reorientere deg når det gjelder hva som faktisk er reelle farer for menneskeheten.

[SVD]

 

 

Men, jeg hørte en gang noen si at hydrogen er en god kandidat til fusjonsreaktorer. Da begynner man å snakke om ureverserbar praksis (hvor vinningen av energi går opp i spinningen, dersom man vil tilbake til utgangspunktet, gitt energibevaringsloven). Men først må de finne opp fusjonsreaktoren. Og da minker det frie hydrogenet, eller utspalting av hydrogen fra vann, og oksygenmengden øker relativt sett (men ikke totalmengden oksygen da).

 

 

Atomvekten til hydrogen-2 er 2.01410178 u og helium-4 er 4,002602 u, man trenger 2 hydrogen-2 for å danne helium-4; 2.01410178*2 = 4,02820356.

 

4,02820356 - 4,002602 = 0,02560156.

 

Altså 0,64% av massen til hydrogen gjøres om til energi ved fusjon.

 

Vinninga går ikke opp i spinninga, men vi har selvfølgelig til gode å se en fungerende hydrogensfusjonsreaktor.

[nessuno]

 

 

Håper virkelig at du spøker.

Sjekk den lille ballen med vann til venste i bilde. Det er en ganske tynn vannskorpe som er fordelt utover jorden, selv om det på ekstreme steder som marianegropen kan være dypt, så er gjennomsnittet betydelig grunnere.

 

Vann er viktig for livet på jorden, og alt det mennesket har tuklet med og kan tukle med videre kan få konsekvenser. Det går jo ofte bra, men med enkelte ting bør man ha litt ærefrykt, som den skjøre balansen for liv og mot liv her på jorden.

 

Jeg tror selv ikke så sterkt på at global oppvarming er en stor trussel, men så er jeg også et ganske uvitende individ i flokken. Andre ting kan være virkelig skadelige for oss. Man vet aldri sikkert, og med såpass lite vann, så bør man verne om det.

 

Hiroshima, Nagasaki, Tsjernobyl og atomprøvesprengninger (og nå nylig Fukushima) har gjort verden så radioaktiv at det ikke lengre finnes mulighet for å lage rent nok metall til instrumenter som man f.eks. trenger i verdensrommet. De lille restene som finnes igjen av rent metall finnes i sunkne metallskip. En dag tar disse miniatyrdepoene slutt, og man kan ikke lage flere slike instrumenter. Skipene vil også ruste bort, kanskje før man får reddet en del av metallene.

Du vet vel at det blir bokstavelig talt MER vann tilgjengelig, hver dag, gjennom oljeutvinning - i både produsert vann og forbrenning av hydrokarboner som fører til at CH-molekylene blir brutt ned til vann og karbondioksid - og vi snakker om milliardevis av liter per dag, hvis ikke per time. Og du har vel kanskje tenkt på om vi skal produsere nok H2-fylte harddisker til å skape noe som helst "problem" for naturen (si 1 meter lavere havnivå)- at at det vil mest sannsynlig bety at vi har da forsynt halve universet med harddisker?

Jeg sitter her og vet ikke om jeg skal le av deg eller vise medfølelse for din totalt feil og magelfull forståelse av temaet.

[G]

 

Atomvekten til hydrogen-2 er 2.01410178 u og helium-4 er 4,002602 u, man trenger 2 hydrogen-2 for å danne helium-4; 2.01410178*2 = 4,02820356.

 

4,02820356 - 4,002602 = 0,02560156.

 

Altså 0,64% av massen til hydrogen gjøres om til energi ved fusjon.

 

Vinninga går ikke opp i spinninga, men vi har selvfølgelig til gode å se en fungerende hydrogensfusjonsreaktor.

 

Vinninga med fisjon etterpå for å få tilbake hydrogenet man startet med, det var det jeg hadde i tankene. Ser den ikke var tydelig nok. sorry.

[G]

Du vet vel at det blir bokstavelig talt MER vann tilgjengelig, hver dag, gjennom oljeutvinning - i både produsert vann og forbrenning av hydrokarboner som fører til at CH-molekylene blir brutt ned til vann og karbondioksid - og vi snakker om milliardevis av liter per dag, hvis ikke per time. Og du har vel kanskje tenkt på om vi skal produsere nok H2-fylte harddisker til å skape noe som helst "problem" for naturen (si 1 meter lavere havnivå)- at at det vil mest sannsynlig bety at vi har da forsynt halve universet med harddisker?

Jeg sitter her og vet ikke om jeg skal le av deg eller vise medfølelse for din totalt feil og magelfull forståelse av temaet.

 

Ja. Men du forandrer ikke totalmengden da. Noe du vil gjøre om du driver og spalter vannmolekyler for å få tak i hydrogenet. Ja, størrelsene forstår jeg. Og bare le litt du, gjør meg ingenting.

 

Da er du vel også klar over at man mister en viss mengde av atmosfæren når plasmautvekslingen foregår (nordlys). Frigjør du først hydrogen fra vannet, og det får stige til eksosfæren, så risikerer man at det dyttes ut i verdensrommet av plasmautvidelsen. Og da har du en virkende faktor på faktisk mengdereduksjon av vann, som du ikke kan få igjen/tilbake.

 

Og den likningen du gir oss med et kjempeberg av harddisker, den er vel ikke så langt fra sannheten, gitt at den garanterte levetiden til en snurredisk er gitt til å være omtrentlig 5 år. Hadde du derimot kommet og hevdet at snurrediskens produksjon går mot dens slutt, så ville jeg kanskje vært mer tilnærmet til å være enig med deg. Jeg personlig tror integrerte kretser tar over før eller siden.

 

Vannmengden vi har er en sårbar ressurs. Skal vi tukle med det, og eksperimentere oss til utryddelse?

Endret 5. november 2013 av G

[SVD]

 

Vinninga med fisjon etterpå for å få tilbake hydrogenet man startet med, det var det jeg hadde i tankene. Ser den ikke var tydelig nok. sorry.

 

Det er bare bakvendt ja, hvis det er mulig å bruke hydrogen-1 og danne helium-2 så vil helium-2 som er veldig ustabilt brytes ned til hydrogen-2 (deuterium) og positron stråling, men man får da bare tilbake 50% av hydrogenet i form av hydrogen-2 som igjen kan brukes til å danne helium-4. man får da dobbel effekt av hydrogenet.

 

Kan være det som ble ment?

 

Et slikt fusjonskraftverk vil ikke bruke store mengder hydrogen, det dannes sinnsykt mye energi av bare litt hydrogen, og restene av produksjonen vil være oksygen og helium som ikke akkurat er det verste av avfallstoffer.

[G]

 

Det er bare bakvendt ja, hvis det er mulig å bruke hydrogen-1 og danne helium-2 så vil helium-2 som er veldig ustabilt brytes ned til hydrogen-2 (deuterium) og positron stråling, men man får da bare tilbake 50% av hydrogenet i form av hydrogen-2 som igjen kan brukes til å danne helium-4. man får da dobbel effekt av hydrogenet.

 

Kan være det som ble ment?

 

Et slikt fusjonskraftverk vil ikke bruke store mengder hydrogen, det dannes sinnsykt mye energi av bare litt hydrogen, og restene av produksjonen vil være oksygen og helium som ikke akkurat er det verste av avfallstoffer.

 

Ser ut til at du har enormt dyp innsikt på ett og annet. Hvordan er det med radioaktive isotoper fra kjernekraft og kjerneksperimenter. Er det mange grunnstoffer (påvirkede stoffer og/eller restprodukter) som holder særlig lenge på radioaktiviteten? Er det noe system over "samme ting" utover periodesystemet, at det kan være forskjeller mellom lettere og tyngre stoffer, at de havner i samme bås, eller er det litt i histen og pisten at noen stoffer holder leenge på radioaktivitet, mens andre i samme bås ikke gjør dette?

 

I militæret fortalte de oss at metaller kan bli ganske radioaktive og at det kan være lurt å kvitte seg med f.eks. AG-3'en sin om det værst tenkelige scenarioet skulle utspinne seg.

Endret 5. november 2013 av G

[Mannen med ljåen]

Hvordan blir en AG-3 plutselig radioaktiv?

[G]

Hvordan blir en AG-3 plutselig radioaktiv?

 

Det er noe sånn militærindoktrinering, men i beste velgående av befalet ved rekruttskolene. Fenriker og sersjanter hovedsaklig som holder på slike historier.

 

Kan det tenkes at det har noe med materialtettheten å gjøre, at det er flere hadroner å treffe der inne i atomkjernen?

 

 

Sier atombombe deg noe?

 

Endret 5. november 2013 av G

[Mannen med ljåen]

Hvis en AG-3 er laget av ikke-radioaktivt metall, så kan den ifølge innleggene over bli radioaktiv.

Hvordan? Med en atombombe?

Er det da snakk om radioaktivt nedfall (støv) som legger seg oppå alt mulig, inkludert AG-3, og er vanskelig å vaske helt vekk?

Er det derfor det sies at metaller kan bli radioaktive?

I så fall kan også grønnsaker, klær, dyr osv... bli radioaktive. Ikke noe spesiellt med metallgjenstander i det hele tatt.

 

Eller reagerer metaller når de blir utsatt for stråling, så de selv sender ut stråling?

I så fall må det være atomene i metallet som endres. Men hvordan fungerer dette?

Endret 5. november 2013 av Mannen med ljåen

[G]

Hvis en AG-3 er laget av ikke-radioaktivt metall, så kan den ifølge innleggene over bli radioaktiv.

 

Eller reagerer metaller når de blir utsatt for stråling, så de selv sender ut stråling?

I så fall må det være atomene i metallet som endres. Men hvordan fungerer dette?

 

Riktig med å bli utsatt av radioaktivitet som du beskriver. Metallet i en AG-3 kan bli radioaktivt, og i følge disse militære lærerne så er det større potensiale for et metall i å bli radioaktivt enn at noe i deg blir så lett radioaktivt. Husk også at det benyttes kjølevann på kjernereaktorer. Og det må vel bety at vann i seg selv kanskje ikke har fullt så lett for å holde på radioaktivitet særlig lenge, for hvis ikke så måtte jo dette ha vært et kjempestort dilemma for kjernekraftindustrien. Men nå har vi på halvslarvete vis kun dekket 2 sånn omtrentlig 2 grunnstoffer.

 

Vi har også forskjellig type stråling. Alfa, Beta, Gamma og Nøytron -stråling. (heliumstråling, elektronstråling, lysstråling og nøytronstråling). For at et atom skal være radioaktivt så må strålingen komme fra atomkjernens hadroner (proton, nøytron). Det må være en ubalanse. Og det jeg lærte på 2FY var at det skjer når som helst uten noen måte å forutsi når et hadron slipper en ioniserende partikkel. Og denne ubalansen vil løpe en kortere eller lengre stund, inntil atomkjernen er i balanse. Ofte kan man sitte igjen med en ny isotop, enten radioaktiv eller ikke. Også har man det at radioaktive stoffer gjerne kan vandre gjennom forskjellige grunnstoffer i sin halvering på halvering på halvering.

 

Disse grunnstoffene som et utgangs-stoff må vandre via, vil ofte også ha forskjellig type radioaktiv partikkel det utstråler ettersom hvilket grunnstoff (isotop) man snakker om. Så det kan gå veien om å være en betastråler til å bli en alfastråler, eller en del andre varianter av samme sort endring, gamma til alfa elns.

Endret 5. november 2013 av G

[Gravitass]

Hvis en AG-3 er laget av ikke-radioaktivt metall, så kan den ifølge innleggene over bli radioaktiv.

Hvordan? Med en atombombe?

Er det da snakk om radioaktivt nedfall (støv) som legger seg oppå alt mulig, inkludert AG-3, og er vanskelig å vaske helt vekk?

Er det derfor det sies at metaller kan bli radioaktive?

I så fall kan også grønnsaker, klær, dyr osv... bli radioaktive. Ikke noe spesiellt med metallgjenstander i det hele tatt.

 

Eller reagerer metaller når de blir utsatt for stråling, så de selv sender ut stråling?

I så fall må det være atomene i metallet som endres. Men hvordan fungerer dette?

 

Det er ikke så lett å få deg radioaktivt direkte. Som regel så blir mat radioaktivt også spiser vi det slik at vi blir radioaktiv

[SVD]

 

Ser ut til at du har enormt dyp innsikt på ett og annet. Hvordan er det med radioaktive isotoper fra kjernekraft og kjerneksperimenter. Er det mange grunnstoffer (påvirkede stoffer og/eller restprodukter) som holder særlig lenge på radioaktiviteten? Er det noe system over "samme ting" utover periodesystemet, at det kan være forskjeller mellom lettere og tyngre stoffer, at de havner i samme bås, eller er det litt i histen og pisten at noen stoffer holder leenge på radioaktivitet, mens andre i samme bås ikke gjør dette?

 

I militæret fortalte de oss at metaller kan bli ganske radioaktive og at det kan være lurt å kvitte seg med f.eks. AG-3'en sin om det værst tenkelige scenarioet skulle utspinne seg.

Hvor lenge de holder på radioaktiviteten avhenger av halveringstiden, det som skjer med radioaktive\ustabile isotoper er at de brytes ned til andre grunnstoffer ved at kjernene splittes opp (pga. ustabilitet), i denne splittingen får man forskjellige "rester" som blir til overs, alfa, beta og\eller gammastråling, og kjernen eller kjernene som blir igjen er langt fra sikkert stabile, så de kan finne på å brytes ned videre.

 

Stoffer med lang halveringstid bruker lengre tid på å brytes ned, og de har altså mindre radioaktivitet per minutt, alt etter som mot et med lav halveringstid (ser bort fra type og mengde radioaktivitet som frigjøres vær gang en kjerne brytes ned)

 

Radon 222 for eksempel har en ganske lang kjede med radioaktive grunnstoffer som tar over etter seg:

Sakset dette fra wikipedia:

 

222Rn, 3.8 days, alpha decaying to...

218Po, 3.10 minutes, alpha decaying to...

214Pb, 26.8 minutes, beta decaying to...

214Bi, 19.9 minutes, beta decaying to...

214Po, 0.1643 ms, alpha decaying to...

210Pb, which has a much longer half-life of 22.3 years, beta decaying to...

210Bi, 5.013 days, beta decaying to...

210Po, 138.376 days, alpha decaying to...

206Pb, stable.

 

Det er derfor det ikke er så morsomt med radongass i kjelleren, puster man inn dette så er man ikke bare forgiftet av radon.

 

 

Etter for eksempel Tsjernobyl ble det spydd ut mange forskjellige isotoper som videre ble ble nedbrutt til andre radioaktive stoffer:

 

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/2c/AirDoseChernobylVector.svg

 

Når det gjelder AG3en så har det med at radioaktivt støv etter et atomangrep kan være veldig vanskelig å få av, og det trenger inn over alt, det er ikke stålet i AG3en som blir radioaktivt, men det er støvet\gassene som forurenser den.

 

For rester etter normale kjernekraftverk står det en del på wikipedia for eksempel: http://en.wikipedia.org/wiki/Atomic_power#High-level_radioactive_waste

Endret 5. november 2013 av SVD

[nessuno]

Jeg tenkte å svare deg G, men jeg tror jeg vil ufrivillig pådra meg ... hva enn måtte være galt med deg, psykologisk sett. Jeg er redd, så jeg gir meg. Pga deg og flere andre her som diskuterer på scifi-nivå.

[JKJK]

Gjesp.
Jeg gleder meg til å tafse på en slik. Jeg er normalt veldig tidlig ute når det kommer til å teste nye generasjoner disker, men disse er litt for dyre enda ^^

Men 7 plater ... jeg har i utgangspunktet vært skeptisk til 5-platers disker.