Vanskelig å holde kontakt

[Wisd0m]

Hei!

 

Jeg er 24 år og merker at vennene mine sklir bare mer og mer i fra meg. Før så var det lett å holde kontakt. Følte at jeg fikk ble kontaktet cirka like mye om jeg kontaktet de. I det siste så har ting virkelig begynt å skli ut. Jeg kan få svar på meldinger lenge etter jeg har sendt de, eller jeg får melding om at det ikke blir noe av avtalen 15 minutter før avtalt tid.

 

Det heller begynner å bli så ille at jeg lar være og være sosial. Jeg har selv tatt meg i å tenke at "Jeg gjør det alene isteden, så slipper jeg...".

 

De jeg ønsker med denne tråden er å høre med andres erfaringer? Er dette en naturlig del av livet, eller er et jeg som har blitt kjedelig å være med? Løsning?

[Vannlinjen]

Nja, og dette skjer helt uten grunn, eller hva?

 

Er det kanskje slik at du har takket mye nei til tilbud om å dra ut eller noe i den duren?

[rockPaperScissors()]

Folk endrer seg og oppsøker nye miljøer eller slår seg ned etterhvert som tiden går. Dette er helt vanlig etter min erfaring. Det kan hjelpe om du finner på nye interesser og treffer nye folk.

[kattungen]

Høres helt vanlig ut. Folk har mye å drive på med selv, og det er oftere andre ting som tar opp førsteprioriteten enn venner, f.eks. jobb, skole, kjæreste, familie, egne problemer etc.

[Nevnarion]

Er nok helt normalt dette. Når folk begynner å bli ferdig med skole og studier, flytter på seg, får seg jobb, stifter familie, og lignende, så blir det naturlig nok ikke like lett å holde den samme kontakten med alle lenger, som det var når man gikk i samme klasse og stort sett ikke hadde så mye annet å drive med utenom. Dette kan jo ofte føles trist og dumt, men det er nå bare sånn det er. Men utvikler seg og treffer nye mennesker på veien, og da vil man også miste kontakt med folk,

[AnonymDiskusjon]

Vanlig for noen, uvanlig for andre.

Selv er jeg i midten av tjueåra, og har kun èn venn igjen fra barndommen som jeg har (u)regelmessig kontakt med, og selv ham inviterer meg ikke over på mye lenger.

Er jo i fast jobb og har fått nye bekjentskaper derfra, noen har jeg mer kontakt med utenfor jobb enn denne barndomsvennen.

 

Bruker også min fritid på frivillig arbeid gjennom Røde Kors, så treffer jo folk der også.

 

Tidene forandrer seg, så viktig at du ikke blir sittende helt alene og ikke foretar deg noe. Passivitet dreper.

Anonymous poster hash: 59e5a...9cb

[Akse]

Har opplevt det samme. Mye av årsaken til det er nok forskjellige interesser. Jeg fant meg i hvert fall nye venner.

[BadCat]

Det kan bli slik i den alderen. Hvis vennskapet er verd noe kommer enkelte venner tilbake på sikt, ellers gir det rom for nye venner. Det ordner seg på den ene eller andre måten.

Endret 19. august 2013 av BadCat

[Ideal]

Det er sånn det er når man blir voksen. Det er kun teenz som holder så mye kontakt med folk fra ungdommen som man ofte kanskje har lite til felles med i bunn og grunn.

Man får værre venner, men de man beholder er som regel bedre og sterkere vennskap!

[Wisd0m]

Jeg har bestemt meg for at de som ikke viser interesse, går over til uprioritert / ikke venner. De blir for dumt å bruke tid på å organisere noe med folk som tydelig ikke har interesse. Og det blir nok plass til noen nye venner

Endret 24. august 2013 av Wisd0m

[Inz4ne]

Noe som kan være verdt å ta med seg videre som en god kammerat av meg sa. Et godt vennskap er et vennskap der det kan gå lang tid mellom at man er sammen eller prater, men når man da senere finner på et eller annet så kunne det like gjerne vært i går man pratet sammen sist.

[Bruker-279008]

Det jeg opplevde en del i løpet av våren og sommeren, var at det ble litt dårligere stemning mellom enkelte venner og meg fordi jeg ikke tok initiativ til å finne på noe med dem hele tiden. Da jeg møtte en venn jeg ikke hadde hatt kontakt med på et par måneder, fikk jeg følelsen av at vedkommende mente at det var min skyld at vi ikke hadde snakket verken på facebook, sms eller noe annet, til tross for at han ikke tok kontakt med meg heller. Det var irriterende. Og jeg fikk antydninger til det samme av noen andre også. Ikkje bra.

[probin]

Jeg er 25 og skjønner hva du mener. Før var vi en vennegjeng på 10 (om ikke fler) som satt på kafe hver dag og snakka shiiiit. Nå som folk har stiftet familie og flyttet rundt om kring, ble det stopp på hele driten. Men heldigvis har jeg et par venner som jeg ble kjent med på barneskolen. De har jeg ganske mye kontakt med. Inviterer hverandre på middager, fest og andre ting ganske ofte.

 

Føler meg heldig!