Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

En god kjæreste /partner for livet......


Anbefalte innlegg

Jeg har en kjæreste som jeg er skeptisk til, altså om han er den rette for meg.... eller om jeg skal gi slipp....

 

Det er en rekke ting jeg er fullstendig missfornøyd med,men kanskje det er meg som har for store krav til en partner.

 

Eks på noe av det jeg er missfornøyd med er:

 

- han vil ikke gi meg en hjelpende hånd når det trengs... for eks hvis et rør går tett,eller hvis jeg trenger noen til å kjøre noe som er for tungt for meg å bære til huset mitt... foreks......

Når jeg spør , så sier han, : er du ikke selvstendig ,slikt gjør ikke jeg for deg,det får du gjøre selv...Men enkelte ting trenger man en hjelpende hånd til forstår du ikke det , sier jeg. Da sier han nei,du får fikse alt selv.

Det ender med at jeg må be andre hjelpe meg, og da klager han over at andre hjelper meg. Og sier at : jeg tror jeg tar en telefon til de som hjelper deg og forteller hvor avhengig du er.

 

Jeg er fryktelig irritert over det, for eksen min var helt anderledes der. Der var han jammen flink!. En kvalitet jeg ønsker å ha hos en livspartner.

 

Det er også andre ting som irriterer meg...Han sier mye dumt....og kan kritisere utseende mitt, og snakke litt nedlatende til meg,men det tror jeg at

han gjør av ren usikkerhet. Han vingler mye alt han sier og han kan love en ting for så å bare gi blaffen i avtaler og. Men han sier at han føler en intens kjærlighet for meg.....og at han aldri vil miste meg.....

 

Jeg har prøvd å snakke med han om det jeg er missfornøyd med,men han tåler ikke en samtale om det heller.

 

Jeg har barn,og alt å være glad for,så jeg lurer på om jeg skal bare gå fra han...? hva tenker dere om mine krav? er jeg for kravstor?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

jeg er ihvertfall ikkefornøyd med at han ikke har den egenskapen at han kan bidra med en hjelpende hånd av og til.... Da kan jeg fint være alene føler jeg,for en god partner for meg støtter og hjelper.

Men kanskje det er meg som er for storforlangende ,som føler det sånn. Jeg var gjerne for godt vant fra mitt tidligere forhold....

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Du er ikke for kravstor sånn jeg ser det, men nå vet jeg heller ikke veldig mye om hvordan ting er mellom dere annet enn det du skriver her.

Det er klart det er bra å være selvstendig, men jeg syns absolutt at man som kjærester skal hjelpe og støtte hverandre når den andre trenger det. Dersom det er sånn at han aldri gidder å hjelpe deg med noe som helst, så fortjener han deg ikke. Som du sier, din forrige partner var bedre på dette, og hadde egenskaper du ser etter i en livspartner. Da er ikke han du er sammen med nå noe for deg, enkelt og greit.

Kanskje er det ingen fasit, kanskje finnes det damer som liker å være helt selvstendige og aldri få noe hjelp til noe som helst, som vil være perfekte for han der. Men det er ikke deg, og hvis han heller ikke er villig til å snakke om det eller forandre på ting, så vil det neppe funke særlig bra i lengden.

Lenke til kommentar

Hvor lenge har forholdet vart ?

 

Er det andre ting du reagerer på ?

 

Føler du at han er urimelig på andre punkter og at han gir deg skylden for sine egne ting ?

 

Merker du om han prøver å isolere deg fra andre ?

 

Føler du at dine ønsker er ubetydelige i forhold til hans ?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg har vært sammen med han i et halvt år.

 

Ja,er mange ting jeg reagerer på. Han er veldig mistenksom hele tiden, anngående om jeg kan flørte med andre.

 

I tillegg så vil han ha veldig kontroll over hvem jeg er med,hvor jeg er, osv.

 

Han spiller veldig dum ,og later som om han ikke forstår alt jeg sier, selv om jeg tror han egentlig vet bedre,så kan han bare spille barnslig,og si at det er han som er mann og bestemmer.

 

Jeg føler at han er sjalu,til og med på barna mine....Så det har gjort det hele vanskelig. Vet ikke om jeg oppfatter han feil der.....

 

Jeg føler at han ikke takler at jeg sitter krav til han, jeg må godta han som han er sier han. Om jeg sier at jeg har mine drømmer i livet som jeg ikke vil miste,så forstår han det,men....allikevel så viser han ikke helt innstilling til å inspirere meg...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tror nok jeg vil anbefale deg å tenke deg godt om ang å forsette i dette forholdet.

Oddsen for at dette blir bra er kun god hvis man legger inn en god posjon naivitet mikset med dumsnillhet.

Ikke la det gå så langt at du blir værende i forholdet fordi han har fått deg til å slutte å tro på deg selv og at du kan få det bedre med noen andre.

 

Hvis det er som det er nevnt før i innlegget at du har lignende forhold bak deg så bør du nok vurdere litt hjelp til å forstå hvorfor det er sånn og hva du kan jobbe med for å endre det.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

jeg mener at i et forhold så bør man kunne hjelpe hveandre. Jeg måtte fikse sluken selv,og det ser ut som jeg har klart dette. Men ble skuffet da han viste null interesse og latterliggjorde meg som hjelpesløs når jeg spurte om hjelp. Det får du fint klare selv,var svaret..... Du er jo voksen....

 

Jeg vet at han gjerne er usikker på seg selv, og kan derfor oppføre seg tåpelig av det og, men...... i dag irriterte han meg nok....pga sluken.... Eksen var fantastisk der. Da han hørte om sluken,så sa han med engang: jeg hjelper deg såklart, dersom du trenger det. Han er snill sånn sett selv om vi ikke fungerte sammen ellers.

Lenke til kommentar

Med en gang jeg var ferdig med å lese første post så tenkte jeg ''å herregud, hun må ut!'', og tingene du har skrevet etter det TS hjelper ikke på det, kom deg ut!

 

Dette er hvorfor: jeg syns at han viser mange kontrollerende trekk, som det å ringe til andre og si at du er 'avhengig' fordi du ber dem om hjelp når han ikke vil/kan/gidder å hjelpe deg. Hvem faen gjør sånt??? Noen som ønsker å isolere deg..!

 

Jeg er redd for at du vil ende opp med ett forhold hvor han kontrollerer absolutt alt du gjør, hvor også psykisk og fysisk mishandling vil bli normen. Det at han kritiserer utseende ditt og snakker nedlatende til deg kan faktisk være starten på mer alvorlig psykisk mishandling.

 

Dette er noen jeg ALDRI i verden kunne sett på som en livspartner. Egoismen, mangel på gjensidig respekt og den unormalt kontrollerende atferden er det jeg STYRER UNNA når jeg tenker på valg av partner.

 

Tenk på deg selv. Tenk på dine barn! De fortjener ikke å ha en psykisk nedbrutt mor med en mishandlende kjæreste. Livet er kort og det finnes mange andre snille, omtenksomme menn der ute.

Endret av BuffyAnneSummers
  • Liker 9
Lenke til kommentar

Jeg er ikke noen fan av svar av typen "kom deg bort" basert på et par forumposter, men når du skriver fölgende:

Han sier mye dumt....og kan kritisere utseende mitt, og snakke litt nedlatende til meg

Han er veldig mistenksom hele tiden, anngående om jeg kan flørte med andre.

 

I tillegg så vil han ha veldig kontroll over hvem jeg er med,hvor jeg er, osv.

Jeg føler at han er sjalu,til og med på barna mine....Så det har gjort det hele vanskelig. Vet ikke om jeg oppfatter han feil der.....

Ja da er det ikke mye annet å si enn nettopp kom deg bort.

 

At noen snakker nedlatende til deg, vil kontrollere deg og er sjalu er ikke noen start på et langvarig forhold som du vil väre lykkelig i.

Lenke til kommentar

Nå er jeg veldig trist.... Jeg satt betingelser til han, og da sa han at de ville han ikke følge... Og da sa han at da fikk jeg bare gå hvis jeg ville.

Jeg valgte å si at jeg gikk....og at vi kunne være venner på facebook, eller venner i seg selv. Men det ville han ikke være, så han slettet meg fra facebook, og sa at han ønsket meg lykke til.

 

Betingelsene jeg satt var at jeg spurte om forståelse for hvordan jeg kan tenke og føle ting. Han sa at han forsto meg og at han elsker meg kjempehøyt, men at han trengte lang tid på å vite hva han ville.

Jeg ønsker ett barn til, og det vet han. Det vet han ikke om han ville noen gang gi meg, han trengte mer tid på å finne det ut. Og hans ønske var mer at jeg skulle elske HAN, og ikke tenke BARN. jeg sa at det at jeg ønsker barn betyr ikke at jeg ikke elsker han, men han tenkte helt anderledes.

 

Er mye som jeg følte skurret og var rart.... og nå når han bare slettet meg på facebook,så ble jeg bare kjempelei meg... Jeg får håpe at jeg kommer over dette fort. Tøfft å bli singel igjen....

Lenke til kommentar

Dette er bare taktikkeri for å manipulere deg følelsesmessig. Det er han som er livredd for å miste deg.

 

Har jobbet med en kvinne som hadde en så utspekultert mann at han slengte rapporten fra psykiateren han rundlurte om at han var normal i bordet hver gang han blir opponert mot. Han motarbeidet også de tiltakene jeg som terapeut gjorde for å få henne ned i vekt fordi han var redd for at hun skulle bli mer attraktiv for andre.

Bl.a. kjøpe han Pepsi Max og satte i kjøleskapet når hun ville slutte med det og han motarbeidet også aktivt kostholdomleggingen.

 

Der har du litt av problemet med å bare høre en side av historien.

 

Man har som regel sine egne sider også som man er blind for, men å bli ignorert, misbrukt, trakassert og motarbeidet ofte er vel egenskaper de fleste ikke setter så stor pris på i et forhold. Spesielt om det benektes og alle former for å arbeide med dette mislykkes. I et forhold bygger man hverandre opp og blir sterkere sammen og løser problemer og vokser. Det krever villighet fra begge parter til å se sine skyggesider og å inngå kompromisser.

 

You got to know when to hold, when to fold and when to walk away.

Lenke til kommentar

ja huff... var sårt å bli slettet på facebook etter så lang kontakt , et halvt års forhold . Men men sånn er livet. Han sier nå at grunn til at han ikke ønsker flere barn , er at han har tre, og da ser han på forholdet med meg som over pga det. Var jeg for kravstor kanskje , tenker jeg... skal jeg gi blaffen i barneønske mitt. Jeg har jo to barn.... Men jeg ønsker det...men kanskje jeg bør gi blaffen i det.... Vet ikke... Men er mye jeg reagerte på med han.

Lenke til kommentar

Han er vel psykopat, som alle de andre

 

Virker i alle fal som han har en del dårlige trekk, men analyserer du rollemodellene til slike personer så er en god del av holdningene lært. Offeret har også en tendes til å bli overgriperen som en antisosial tilpasningsstrategi. På den måten går skiten i arv. Man har både den genetiske disponeringen og miljøet som trigger det, sammen med underbeviste overlevelsesstrategier som trer inn.

 

I forhold til kvinnesynet han har er nok faren hans mindre likestilt for å si det sånn.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...