Ateistkaféen

[RWS]

Bare at det ikke kalles ateisme, men sekulærisme....

 

Sekulære land er de med mest frihet og størst rettferdighet og trygghet for folk. Selv hardbarkede muslimer jeg har pratet med som utad ELSKER sharia og den andre dritten som islam fører med seg av restriksjoner og sinnsvake regler har måttet innrømme at det er deilig å være i et øand der det er lov å si sin mening og tenke og tro hva man vil etter at jeg dro dem litt i benet for å fiske frem en mening... Det er bare religionen deres som gjør dem så forbannet uærlige...

 

[404415]

dobbel post - slett meg

Endret 10. mars 2012 av 404415

[404415]

På den annen side, når man begynner å argumentere mot guds eksistens, så er det mer enn et fravær av valg. Da beveger man seg etter min mening over fra ateisme (sterk eller ikke) til anti-teisme. Man får sin egen (anti-)tro, med sine egne trosskrifter (The God Delusion med flere) og sine egne frontfigurer.

 

Jeg har sagt det før, til sterk kritikk: Anti-teister har sterke religiøse trekk. Bortsett fra at de ikke tror, de tror de vet.

 

Geir

 

Dette syns jeg blir veldig spesielt. Hvis du er ateist så kan du ikke forsvare din posisjon uten å bli stemplet som anti-teist? Hvis noen spør meg om jeg er ateist og jeg sier ja, så kan jeg ikke i følge deg begrunne min posisjon uten å bli stemplet som anti-teist. Jeg må jo argumentere mot Gud for å forsvare min posisjon.

[RWS]

På den annen side, når man begynner å argumentere mot guds eksistens, så er det mer enn et fravær av valg. Da beveger man seg etter min mening over fra ateisme (sterk eller ikke) til anti-teisme. Man får sin egen (anti-)tro, med sine egne trosskrifter (The God Delusion med flere) og sine egne frontfigurer.

 

Jeg har sagt det før, til sterk kritikk: Anti-teister har sterke religiøse trekk. Bortsett fra at de ikke tror, de tror de vet.

 

Geir

 

Dette syns jeg blir veldig spesielt. Hvis du er ateist så kan du ikke forsvare din posisjon uten å bli stemplet som anti-teist? Hvis noen spør meg om jeg er ateist og jeg sier ja, så kan jeg ikke i følge deg begrunne min posisjon uten å bli stemplet som anti-teist. Jeg må jo argumentere mot Gud for å forsvare min posisjon.

Det er jeg litt enig med 404415 i, for man MÅ ikke dra frem Richard Dawkins som sin frontfigur og ha lest alle bøkene hans for å forsvare sin ateisme og hvorfor man IKKE tror på en gud... Jeg har vært ateist i 40 år snart og hadde ikke hørt om noen av disse såkalte frontfigurene i det hele tatt før for noen år siden og man er da vel ikke anti teist om man argumenterer for hvorfor man ikke finner bevisene for en eller annen gud gode nok til å tro på dem vel...?

 

I så fall er jo alle religiøse som aktivt går ut med at de tror på jesus/allaah/et eller annet anti-Ateister de da....? Blir litt for dumt...

 

En må da kunne ytre seg i mot noe uten å få anti stemplet på seg med en gang.... Blir litt som at hvis du er i mot innvendring så er du nazist dette... UTEN å for-hitler-iere det hele..

[Zepticon]

Tenkte her om dagen på om det i fremtiden vil bli større konflikter mellom ateistisk - religiøse orienterte land. Ateismen er jo på fremmarsj i mange land, men for alt jeg vet kanskje i hele verden?

Der det tenkes ulikt blir det fort krangel. En bankers sannhet i dette universet er at like barn leker best.

Noen som har tanker om dette?

Det blir det nok, Islam har det jo nedfellt i lovene sine at vantro skal steines.

[тurbonєℓℓo]

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke ser så stor forskjell mellom "Anti-teist" og "Ateist".

 

Her er et utdrag fra bokmålsordboka:

 

anti-

 pref (gr anti 'imot') imot, motsatt, i ord som antibiotikum, jf ant-

 

Imot teisme / Motsatt av teisme / - Ateisme er også en motsats til teisme. Det er motsatt av teisme.

 

Er man ateist, så er man som regel også anti-teist...

 

Et spedbarn som ikke har tatt stilling til det er ikke anti-teist. Så da mener jeg at de som har intatt posisjonen Ateist, og bruker dette om seg selv, er anti-teister i det de forvarer sitt ståsted.

 

Det høres jo fryktelig ut??? Høres ekstremt ut?

Vel, det kan det ikke være...

 

Hvis noen sier Anti-Krist ... Så høres dette så vannvittig ekstremt ut, eller hva?

 

Nei... Opprinnelig var antikrist bare de som motsatte seg kristus, og som ikke trodde på ham... Alle som argumenterte i mot Kristus, var Anti-krister og anti-kristne...

 

Anti-krist kan derfor heller ikke være et vesen med horn, og sånt...

Det er bare et bilde på (sic) de som benekter at Jesus er Kristus...

Endret 10. mars 2012 av turbonello

[tom waits for alice]

Dette er gjerne som et direkte resultat av at noen argumenterer for gud, eller tar guds eksistens for gitt. For min del så vil jeg falle inn under den kategorien du beskriver, men jeg starter svært svært skjelden en diskusjon omkring religion. Min argumentasjon er utelukkende et resultat av noens tilhørighet til religon, og den konsekvensen det har for argumentasjonen eller andre.

Det kan godt være. Jeg er ikke ofte nok innom her lenger til å plassere deg eller andre enkeltbrukere i den ene eller andre kategorien.

 

Ateisme er en passiv greie, og opptrer svært skjelden uten stimuli. Om alle religiøse satt hjemme med religionen sin, og ikke åpnet kjeften sin om det i offentlighet, så hadde neppe noen ateister sagt noe som hellst, hverken jeg, eller Dawkins, eller noen andre. Problemet er at noen vil ha religionen ut i gatene, de vil at fantasimoralen skal styre samfundet og at staten skal bevilge penger til det. Da må det være lov for oss ateister å si "Hei, vent litt her! Du ah jo ingen beviser for dette du hevder? Hvorfor skal du få alle disse pengene og få bestemme hvordan man skal oppføre seg?"

Selvsagt er det lov. Ingen har sagt noe annet. Mitt poeng er at å forlange beviser ikke stopper religionen, det har det aldri gjort. Å stoppe fantasimoralens kontroll over samfunnet krever helt andre virkemidler enn bevislogikk, det er en moraldiskusjon.

 

Man kan gjøre begge deler, og å krangle med frelste er alt for morsomt til at man kan slutte med det

Joda, jeg skjønner motivet.

 

Man kan jo ikke bedømme relevansen av en hypotese på grunn av følgende? Man kan jo ikke forkaste en fysikkhypotese på bakgrunn av at den muliggjøre warp fart eller ikke? (gitt at man allerede ikke kan si noe om warpfart)

Bevares. Om du har lyst til å starte en debatt om hypotesens relevans så står det deg fritt. Men i samme sekund melder den troende seg ut, og så snakker du til dine likesinnede.

 

Fordi det er ingen som står og skriker om at de eksisterer heller. Denne ateismen du biledliggjør er en direkte reaksjon på religionen i dag.

Nei, det er der jeg skiller mellom de to. Ateismen er ikke en reaksjon på religionen, antiteismen er det.

 

 

Om ikke paven og andre hevdet at abort er en synd, at vi ble skapt i edens hage, og andre helt håpløse påstander, så hadde ikke Dawkins trengt å skrive en eneste bok.

Dawkins hadde antagelig skrevet sine bøker uansett. Men her tar du opp to ulike problemstillinger, og jeg synes at det er viktig å behandle dem som ulike: At vi ble skapt i edens hage er en nokså ufarlig vrangforestilling, med mindre man skal være bilologilærer. Det kan man tro på kammerset uten at det skader andre enn en selv.

 

At abort er synd derimot, griper inn i samfunnsmoralen og dermed andres liv og rettigheter. Samme med homofilidebatten vi har i en annen tråd.

 

Det skrives uansett bøker om vitenskapelige hypoteser hele tiden, som både støtter og kritiserer teorier. Hvorfor skal akkurat gud være fritatt for denne måten å kritisere på? Det er nettopp denne måten å gjøre gudehypotesen til "noe mer" som er kjernen til problemet. Det er ikke noe mer enn en hypotese uten reele bevis.

Jeg sier ikke at gud skal være fritatt for den måten å kritisere på. Tvert om, du kan kritisere den teistiske hypotesen så mye du vil. Jeg er sier at når du gjør det er du ikke bare ateist, da er du antiteist. Du har gått fra en passiv mangel på tro til aktivisme. Ingenting galt i det. Men jeg sier at den kritikken, hvor legitim den enn er, bare har marginal effekt på kristen moral og dens innflytelse i samfunnet.

 

Geir

[tom waits for alice]

Dette syns jeg blir veldig spesielt. Hvis du er ateist så kan du ikke forsvare din posisjon uten å bli stemplet som anti-teist? Hvis noen spør meg om jeg er ateist og jeg sier ja, så kan jeg ikke i følge deg begrunne min posisjon uten å bli stemplet som anti-teist. Jeg må jo argumentere mot Gud for å forsvare min posisjon.

Nei, nå blander du angrep og forsvar. Å forsvare seg er legitimt i alle situasjoner. Men går du til angrep mot noen er det aktiv handling. Nå vil en ateist sjelden ha behov for å gå til angrep på religionen, med mindre han har som mål å svekke dens betydning i samfunnet. Og da snakker vi om anti-teisme. Å begrunne sin ateisme er noe annet.

 

Geir

[tom waits for alice]

Det er jeg litt enig med 404415 i, for man MÅ ikke dra frem Richard Dawkins som sin frontfigur og ha lest alle bøkene hans for å forsvare sin ateisme og hvorfor man IKKE tror på en gud... Jeg har vært ateist i 40 år snart og hadde ikke hørt om noen av disse såkalte frontfigurene i det hele tatt før for noen år siden og man er da vel ikke anti teist om man argumenterer for hvorfor man ikke finner bevisene for en eller annen gud gode nok til å tro på dem vel...?

Man må ikke, men det er bemerkelseverdig hvor mange som gjør det, og henter argumentene sine fra boka eller en eller annen youtubevideo eller blogg/forumpost om emnet.

 

I så fall er jo alle religiøse som aktivt går ut med at de tror på jesus/allaah/et eller annet anti-Ateister de da....? Blir litt for dumt...

Nei, det er ikke så dumt. Også blant troende finnes de som tror og har nok med det, og de som er ute etter å omvende andre til troen. De er religiøse aktivister, akkurat som antiteister er ateistiske aktivister.

 

En må da kunne ytre seg i mot noe uten å få anti stemplet på seg med en gang.... Blir litt som at hvis du er i mot innvendring så er du nazist dette... UTEN å for-hitler-iere det hele..

Nei, er du mot innvandring så er du innvandringsmotstander. (Det forhindrer ikke at du kan være nasjonalist, nazist, whatever. En innvandringsmotstander trenger ikke være nazist, men nazister er innvandringsmotstandere.) Men når du bruker betydelige deler av tiden din på å argumentere imot innvandring så er du en aktivist.

 

Poenget er at ateisme er et filosofisk ståsted. Det krever ingen handling. De som handler, aktivistene, er ateister, men man trenger ikke være aktivist (antiteist) for å være ateist.

 

Geir

[Strappado]

Dette syns jeg blir veldig spesielt. Hvis du er ateist så kan du ikke forsvare din posisjon uten å bli stemplet som anti-teist? Hvis noen spør meg om jeg er ateist og jeg sier ja, så kan jeg ikke i følge deg begrunne min posisjon uten å bli stemplet som anti-teist. Jeg må jo argumentere mot Gud for å forsvare min posisjon.

Nei, nå blander du angrep og forsvar. Å forsvare seg er legitimt i alle situasjoner. Men går du til angrep mot noen er det aktiv handling. Nå vil en ateist sjelden ha behov for å gå til angrep på religionen, med mindre han har som mål å svekke dens betydning i samfunnet. Og da snakker vi om anti-teisme. Å begrunne sin ateisme er noe annet.

 

Geir

 

"Antiteisme" er ikke et begrep man bør slå rundt seg med i utrengsmål. Det bringer tankene hen på fanatikere, og man blir ikke fanatiker av å ønske mindre religion. F.eks. en Høyremann vil gjerne være mot sosialisme, men en som omtaler seg som "antisosialist" vil antageligvis være lenger ute på høyresiden. Og jeg har til gode å høre om "antikonservative" selv om jeg antar at de fleste sosialister er mot konservativisme.

 

Jeg er også selv mot rasisme, men det kunne ikke falle meg inn å kalle meg for antirasist.

[tom waits for alice]

Jeg er også selv mot rasisme, men det kunne ikke falle meg inn å kalle meg for antirasist.

Men om du brukte fritiden din til aktivt å bekjempe rasisme, i tillegg til bare å være mot, så ville du vært en antirasist, enten du nå kalte deg selv det eller ikke...

 

Geir

[G]

 

<snip snip snip></snip /snip /snip>

 

Ateisme er en passiv greie, og opptrer svært skjelden uten stimuli. Om alle religiøse satt hjemme med religionen sin, og ikke åpnet kjeften sin om det i offentlighet, så hadde neppe noen ateister sagt noe som hellst, hverken jeg, eller Dawkins, eller noen andre. Problemet er at noen vil ha religionen ut i gatene, de vil at fantasimoralen skal styre samfundet og at staten skal bevilge penger til det. Da må det være lov for oss ateister å si "Hei, vent litt her! Du ah jo ingen beviser for dette du hevder? Hvorfor skal du få alle disse pengene og få bestemme hvordan man skal oppføre seg?"

Selvsagt er det lov. Ingen har sagt noe annet. Mitt poeng er at å forlange beviser ikke stopper religionen, det har det aldri gjort. Å stoppe fantasimoralens kontroll over samfunnet krever helt andre virkemidler enn bevislogikk, det er en moraldiskusjon.

 

Man kan gjøre begge deler, og å krangle med frelste er alt for morsomt til at man kan slutte med det

Joda, jeg skjønner motivet.

 

Nå har vi regler i Norge hvor det sies at:

1. "Man ikke har lov å drive med svovelpredikering"

2. "Man ikke har lov til å love bort, f.eks. evig liv"

 

Hvorvidt disse reglene håndheves i noen særlig grad har jeg lite greie på. Jeg tipper at en svovelpredikant nok får passet påskrevet. Men om man lover bort evig liv, noe f.eks. de kristne på sett og hvis gjør, så glipper det vel ofte for de kristne tipper jeg. Den som lar seg påvirke av en gladkristen vil nok ikke være helt i stand til å forsvare denne regelen. Han/hun er blitt mottagelig for budskapet, og det er det vel fint lite rettsstaten kan gjøre noe særlig med.

[404415]

Nei, nå blander du angrep og forsvar. Å forsvare seg er legitimt i alle situasjoner. Men går du til angrep mot noen er det aktiv handling. Nå vil en ateist sjelden ha behov for å gå til angrep på religionen, med mindre han har som mål å svekke dens betydning i samfunnet. Og da snakker vi om anti-teisme. Å begrunne sin ateisme er noe annet.

 

Geir

 

Hei,

 

Da er vi egentlig enige. Jeg syns det skal være mulig å kunne forklare f.eks om hvorfor en ikke finner bibelen overbevisende, eller at evolusjonsteorien gir en bedre forklaring på hvordan menneske ble til en bibelen uten å være anti-teist. Du burde også kunne debattere diverse Gud bevis som blir presentert uten å være anti-teist. Hvis målet ditt er å utrydde religiøs tro/overtro så vil jeg også si at du er en anti-teist. Og jeg er enig med deg at deler av den ny-ateistiske bølgen har anti-teistiske tendendser.

[тurbonєℓℓo]

Er det noe som heter: "Sterk anti-teisme" og "Svak anti-teisme"?

[tom waits for alice]

Er det noe som heter: "Sterk anti-teisme" og "Svak anti-teisme"?

Nei, det vil jeg ikke si. Antiteisme for meg er bare ateistisk aktivisme. Man kan selvsagt være mer eller mindre aktiv, men det er en litt annen sak.

 

Så man kan være mer eller mindre aktivt antiteistisk, akuat som man kan være mer eller mindre aktivt kristen. Og man kan være mer eller mindre dyktig, akkurat som en forkynner kan være mer eller mindre dyktig i sitt fag.

 

Men det beskriver ikke styrken på troen (eller mangelen på tro).

 

Svak antiteisme måtte være være en svakt begrunnet sådan.

 

Geir

[T.O.E]

Jeg føler at det jeg skal nå si krever et ikke-religiøst publikum, takk "gud" for denne tråden!

 

Jeg har gått å grubla på det her i det siste, og lurer på hva folk syntes om mitt synspunkt:

 

Sjelen beskrives på flere forskjellige måter, blant annet slik:

"Sjelen inkluderer vanligvis i metafysisk filosofisk teori både det tenkende «jeg» og personligheten som er resultat av slik tenkning og kan derfor betraktes som en selvstendig enhet som kan fri seg fra den fysiske kroppen. Den fysiske kropp betraktes som ledningsnett og «datamaskin» som kan utføre automatiske oppgaver gitt av sjelen i en slik teori."

Hvis det menes med dette at sjelen er noe uavhengig av kroppen, så betyr det at jeg ikke tror på at noen sjel eksisterer.

 

Jeg ser på "sjelen" som kun et verktøy som evolusjonen har skapt. Det vår sjel er oppbygd av - kjærlighet, smerte, personlighet, glede osv - alt som en sjel kan inneholde, er kun noe som er skapt for å tilpasse seg omgivelsene på best mulig måte. Den personligheten vi eier, de frie tankene og live vi lever er egentlig ingenting, og tanken om personlig eksistens er kun en illusjon som evolusjonen har skapt gjennom tilfeldigheter for å øke overlevelsesevnen.

 

Hvis man tenker over det, så er hver eneste bit av vår personlighet og sjel noe som er en fordel i evolusjonen. Kjærlighet trygger avkommet, smerte hindrer deg i å skade deg selv, glede øker motivasjon. Hvis man da tar bort alt som ikke kan forklares med evolusjon, så står man igjen med svært lite og ikke noe man kan betrakte som et verdig eksistens.

 

Det jeg konkluderer med da er at vi ikke eksisterer på den måten magefølelsen sier at vi eksisterer. Evolusjonen har skapt en illusjon om at vi TROR vi eksisterer, men det gjør vi ikke. Om jeg har rett, så er den åpenbaringen egentlig litt trist, men også utrolig fascinerende å tenke på.

 

Men selv om jeg er en illusjon, så kan jeg godt leve med det, ettersom illusjonen er god.

 

Hva syntes dere om den tankegangen? Er det noen feil her?

 

 

Videre, så har jeg dette som et grunnlag til en ny påstand:

 

Ettersom vi kun er et verktøy, satt sammen av forskjellige egenskaper og tankemåter, betyr det at vi kan skape det vi ser på som liv?

Fremtidens roboter eksempelvis: Hvis vi gir en datamaskin evnen til å tenke, føle, ha meninger osv, er den roboten da like mye verdig et liv som det vi er? Hvis vi er en illusjon på et liv, da er jo vi like verdig som en datamaskins illusjon på et liv?

 

En forskjell mellom oss og datamaskinene ville vært at vi er biologiske, mens datamaskinene er mekaniske. Men hvilken forskjell skal det utgjøre? Inneholder biologien en ingrediens som gjør biologisk liv mer verdig en mekanisk liv?

 

Denne videoen er kun en reklame, men jeg tror kanskje det ligger noe i det.

http://www.youtube.com/watch?v=G0KTUysrwgQ

"I tought I was real"

 

Gleder meg til å høre hva dere har å si om dette!

 

T.O.E

Endret 11. mars 2012 av T.O.E

[Zepticon]

Du har forsåvidt helt rett, i begge dine antagelser. Vi som menneske er ikke noe mer "verdt" enn noe annet her på jorden, og vi er kun et resultat av evolusjonens favorisering av diverse egenskaper.

Men det du sier med at vår eksistens er en illusjon er jeg ikke helt med på. Vår fysiske tilstedeværelse er jo absolutt reel.

 

Dog kan det diskuteres om hvorvidt vår "frie vilje" er reel, eller bare et resultat av en latterlig avansert elektrokjemisk reaksjon? En slik reaksjon vil jo følge fysikkens lover og dermed være kopierbar under identiske omstendigheter. Altså, om jeg blir stilt ovenfor en situasjon, så vil jeg i realiteten bare ha et valg, og dette valget er en konsekvens av den kjemiske reaksjonen som er kroppen min. Dersom denne reaksjonen kopieres 100% så vil resultatet være det samme hver gang.

 

Når det gjelder maskiner, så er dette i absolutt en form for bevissthet, men ikke per deff liv. Vi har definert liv som noe som kan formere seg, drive metabolisme, og som er underlagt evolusjonens regler.

Maskiner er vell per i dag ikke på dette nivået. Hva som skjer i fremtiden er vanskelig å si, men om de ikke er levende, så kommer de nok til å være bevist sin egen eksistens.

[T.O.E]

(...) Men det du sier med at vår eksistens er en illusjon er jeg ikke helt med på. Vår fysiske tilstedeværelse er jo absolutt reel.

Vår fysiske tilstedeværelse er så absolutt reel. Det jeg stiller meg tvilsom til er om vår psykiske tilstedeværelse er ekte; altså at vi har et liv i form av noe som ikke er fysisk.

Det jeg prøver å si er at vår eksistens i form av en psyke(eller sjel) er kun en illusjon skapt for fysiske fordeler. Vi kan sammenligne oss med roboter - kun fysiske, men med favoriserte egenskaper som antyder noe mer enn fysisk. Vi kan gi en robot evnen til å reagere på bevegelser, til sammenligning har evolusjonen gitt mennesker (og andre dyr) evnen til å reagere på bevegelser. Dermed er mennesker og roboter like, med unntak av at vi består av forskjellige materier, og våre egenskaper har forskjellige kilder. Det medfører da i min tankegang at roboter vil ha et like reelt og verdig liv som et menneske, den gangen vi når det punktet i teknologien. Eller en robotmus og en biologisk mus for å se kortere inn i fremtiden.

 

Dog kan det diskuteres om hvorvidt vår "frie vilje" er reel, eller bare et resultat av en latterlig avansert elektrokjemisk reaksjon? En slik reaksjon vil jo følge fysikkens lover og dermed være kopierbar under identiske omstendigheter. Altså, om jeg blir stilt ovenfor en situasjon, så vil jeg i realiteten bare ha et valg, og dette valget er en konsekvens av den kjemiske reaksjonen som er kroppen min. Dersom denne reaksjonen kopieres 100% så vil resultatet være det samme hver gang.

Er helt enig her. Men noe jeg kom til å tenke på er at det betyr at alle atomer må være på eksakt samme sted i to parallelle univers med eksakt likt utgangspunkt. Men jeg mener å ha lest eller hørt noen steder at tilfeldighet er bevist, noe som også er ganske essensielt i kvantefysikken. Men der er jeg på ustø grunn og skal ikke påstå noe særlig sterkt. Har jeg rett derimot, så endrer ikke det noe på det du sa; våre avgjørelser blir derimot bare tilfeldige fremfor en "fri vilje".

 

Når det gjelder maskiner, så er dette i absolutt en form for bevissthet, men ikke per deff liv. Vi har definert liv som noe som kan formere seg, drive metabolisme, og som er underlagt evolusjonens regler.

Maskiner er vell per i dag ikke på dette nivået. Hva som skjer i fremtiden er vanskelig å si, men om de ikke er levende, så kommer de nok til å være bevist sin egen eksistens.

Til hvilken grad bør man ta hensyn til definisjonen av et liv som noe organisk? Ifølge min påstand, så betyr det at hvis jeg får valget mellom å drepe to helt identiske "personer", hvor den ene var en robot og den andre var et menneske, så burde jeg ikke ha noen grunn til å favorisere mennesket, ettersom de er begge er like verdig et liv. Jeg finner det rart å stå i en situasjon som det, men det kan være mulig at det blir slike situasjoner i fremtiden..

[CypheroN]

It is only in our decisions that we are important. ~ Jean Paul-Sartre.

[G]

Jeg føler at det jeg skal nå si krever et ikke-religiøst publikum, takk "gud" for denne tråden!

 

Jeg har gått å grubla på det her i det siste, og lurer på hva folk syntes om mitt synspunkt:

 

Sjelen beskrives på flere forskjellige måter, blant annet slik:

"Sjelen inkluderer vanligvis i metafysisk filosofisk teori både det tenkende «jeg» og personligheten som er resultat av slik tenkning og kan derfor betraktes som en selvstendig enhet som kan fri seg fra den fysiske kroppen. Den fysiske kropp betraktes som ledningsnett og «datamaskin» som kan utføre automatiske oppgaver gitt av sjelen i en slik teori."

Hvis det menes med dette at sjelen er noe uavhengig av kroppen, så betyr det at jeg ikke tror på at noen sjel eksisterer.

 

Jeg ser på "sjelen" som kun et verktøy som evolusjonen har skapt. Det vår sjel er oppbygd av - kjærlighet, smerte, personlighet, glede osv - alt som en sjel kan inneholde, er kun noe som er skapt for å tilpasse seg omgivelsene på best mulig måte. Den personligheten vi eier, de frie tankene og live vi lever er egentlig ingenting, og tanken om personlig eksistens er kun en illusjon som evolusjonen har skapt gjennom tilfeldigheter for å øke overlevelsesevnen.

 

Hvis man tenker over det, så er hver eneste bit av vår personlighet og sjel noe som er en fordel i evolusjonen. Kjærlighet trygger avkommet, smerte hindrer deg i å skade deg selv, glede øker motivasjon. Hvis man da tar bort alt som ikke kan forklares med evolusjon, så står man igjen med svært lite og ikke noe man kan betrakte som et verdig eksistens.

 

Det jeg konkluderer med da er at vi ikke eksisterer på den måten magefølelsen sier at vi eksisterer. Evolusjonen har skapt en illusjon om at vi TROR vi eksisterer, men det gjør vi ikke. Om jeg har rett, så er den åpenbaringen egentlig litt trist, men også utrolig fascinerende å tenke på.

 

Men selv om jeg er en illusjon, så kan jeg godt leve med det, ettersom illusjonen er god.

 

Hva syntes dere om den tankegangen? Er det noen feil her?

 

 

Videre, så har jeg dette som et grunnlag til en ny påstand:

 

Ettersom vi kun er et verktøy, satt sammen av forskjellige egenskaper og tankemåter, betyr det at vi kan skape det vi ser på som liv?

Fremtidens roboter eksempelvis: Hvis vi gir en datamaskin evnen til å tenke, føle, ha meninger osv, er den roboten da like mye verdig et liv som det vi er? Hvis vi er en illusjon på et liv, da er jo vi like verdig som en datamaskins illusjon på et liv?

 

En forskjell mellom oss og datamaskinene ville vært at vi er biologiske, mens datamaskinene er mekaniske. Men hvilken forskjell skal det utgjøre? Inneholder biologien en ingrediens som gjør biologisk liv mer verdig en mekanisk liv?

 

Denne videoen er kun en reklame, men jeg tror kanskje det ligger noe i det.

http://www.youtube.com/watch?v=G0KTUysrwgQ

"I tought I was real"

 

Gleder meg til å høre hva dere har å si om dette!

 

T.O.E

Så har man dette med å arbeide 5, 6 eller 7 dager i uken. Hvorfor gidder man i det hele tatt det? Det er vel en balanse mellom hva andre sjeler mener man skal gjøre, hva man trenger av penger for å tilfredstille behov og lyster, og hvor mye man gidder å streve for å oppnå muligheten til å tilfredstille disse lystene?