Gå til innhold

Anmeldelse: Assassin's Creed: Revelations (PS3, X360)


Anbefalte innlegg

Bra anmeldelse. Kanskje vært en ide å være enda tydeligere på hva som skiller dette og det forrige spillet, som fikk en 9er. Sånn som jeg leser det, så er det samme greiene om igjen, men det har tydeligvis mista 4 poeng på veien. (4 som det aldri burde hatt tipper jeg, da. :p )
Jeg anmeldte aldri Assassin's Creed: Brotherhood, og har derfor heller ikke etablert det som et spill verdt 9/10. Med at spillene er så like så mener jeg presentasjonen. Spillet ser likt ut, klatringen er den samme, kampene er identiske. Oppdragene er overfladiske eskorteoppdrag, minispillene er irriterende og om du prøver å ta deg et avbrekk fra hovedhistorien med andre matnyttige, artige ting (oppgradere byen) så straffes du med at tårnene dine angripes. Det strålende glyph-sidespillet er erstattet med et fjollete førstepersonsspill og historien starter på mange måter på nytt i stedet for å forsøke å gi den eksisterende beretningen mening.

 

Selfølgelig er det likt, er jo bare noen få tiår etter Brotherhood?

Men her skal jeg korrigere. Spillet har fått stor overhaling siden alle personene er reanimert. Klatringen er ikke den samme, siden du nå har en krok som er den største forandringen siden serien startet. Kampene er ikke identiske siden du nå kan ha bomber i tillegg å du kan bruke kroken mens du slåst. Og du kan fint oppgradere byen uten "straff" som du kaller det. Er bare å ver oppmerksom. Men det er uansett logisk at tempel ridderrne vil prøve å slå tilbake når de ser deg få gradvis mer kontrol over byen.

Å de fjollete Desmond spillene som du kaller dem, er faktisk en viktig del av historien, men det vet vel ikke du for du har vel ikke sjønt hva serien handler om en gang! Slik jeg ser det forstår jeg ikke helt hvorfor du gidder å spille Assassins Creed i det hele tatt!

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

For min del høres det riktig ut. For min del bryr jeg meg null og niks om flerspillerdelen "trekker spillet opp", for jeg spiller ikke den modusen uansett. Dette føltes som et spill "de måtte gi ut" fordi de hadde sagt at de skulle det. Krokbladet klarer jeg ikke se det store poenget med for eksempel. Jeg vandrer rundt i Konstantinopel og tenker at jeg egentlig bare vandrer rundt i en blanding av Firenze og Roma med runde tårn. Og litt mer møkkete. Jeg syns også det er svært lite variasjon i utseende til folk i byen. Jeg løper forbi haugevis med folk med nøyaktig samme skjorta eller kjolen. Det føles ihvertfall slik.

Jeg ble skuffa. Men skal nok igjennom det, men bare fordi jeg vil vite hvordan det ender. Hadde ikke Skyrim vært totalt ødelagt og umulig å spille på pc'en, hadde jeg nok heller kosa meg der.

Lenke til kommentar
Bra anmeldelse. Kanskje vært en ide å være enda tydeligere på hva som skiller dette og det forrige spillet, som fikk en 9er. Sånn som jeg leser det, så er det samme greiene om igjen, men det har tydeligvis mista 4 poeng på veien. (4 som det aldri burde hatt tipper jeg, da. :p )
Jeg anmeldte aldri Assassin's Creed: Brotherhood, og har derfor heller ikke etablert det som et spill verdt 9/10. Med at spillene er så like så mener jeg presentasjonen. Spillet ser likt ut, klatringen er den samme, kampene er identiske. Oppdragene er overfladiske eskorteoppdrag, minispillene er irriterende og om du prøver å ta deg et avbrekk fra hovedhistorien med andre matnyttige, artige ting (oppgradere byen) så straffes du med at tårnene dine angripes. Det strålende glyph-sidespillet er erstattet med et fjollete førstepersonsspill og historien starter på mange måter på nytt i stedet for å forsøke å gi den eksisterende beretningen mening.

 

Selfølgelig er det likt, er jo bare noen få tiår etter Brotherhood?

Men her skal jeg korrigere. Spillet har fått stor overhaling siden alle personene er reanimert. Klatringen er ikke den samme, siden du nå har en krok som er den største forandringen siden serien startet. Kampene er ikke identiske siden du nå kan ha bomber i tillegg å du kan bruke kroken mens du slåst. Og du kan fint oppgradere byen uten "straff" som du kaller det. Er bare å ver oppmerksom. Men det er uansett logisk at tempel ridderrne vil prøve å slå tilbake når de ser deg få gradvis mer kontrol over byen.

Å de fjollete Desmond spillene som du kaller dem, er faktisk en viktig del av historien, men det vet vel ikke du for du har vel ikke sjønt hva serien handler om en gang! Slik jeg ser det forstår jeg ikke helt hvorfor du gidder å spille Assassins Creed i det hele tatt!

 

Det er fullt mulig å lage en oppfølger som ikke er en dårlig kopi av forgjengeren sin. Klatringen er vel nærmest forandret til det latere, siden de store vertikale hoppene med den nye kroken gjør at du ikke lenger trenger å navigere like mye horisontalt. Det er en forandring til det verre, synes jeg, selv om det går kjappere. Klatringen blir et pliktløp, og det hjelper ikke så mye at man kan skli ned fastmonterte taubaner når de er sporadiske og uforutsigbare å navigere via.

 

Kampene er heller ikke identiske, det har du helt rett i. Jeg burde nok ha valgt et klokere ord. Kjedeligere, for eksempel, siden de fortsatt er altfor enkle. Det er ingen taktisk utfordring i dem. Mot helt vanlige fiender er det altfor enkelt å bare bruke konterangrep til alle er døde. De "vanskelige" fiendene må du bare vente til angriper først, før du hopper til siden og dreper dem med enkelhet. Bombene kunne ha vært helt strålende, og i noen oppdrag gir de deg gode, kreative alternativer til tidligere måter å slåss på. I vanlige kamper er de likevel dørgende kjedelige, siden du enten kan hive en diger splintbombe i en klynge og drepe alle samme, eller en røykbombe, aktivere eagle vision og drepe alle sammen uten motstand.

 

Om du skal oppgradere byen uten straff så må du konstant løpe bort til en av forkynnerne på gata og bestikke ham, gang etter gang. Det er knapt en smidigere/mer underholdende/bedre måte å gjøre det på enn å bare oppgradere det en vil og ta støyten (forsvare tårnet).

 

Jeg har ikke undergravd historiefortellingen i de teite førstepersonssekvensene. Jeg har sagt at de er så kjedelige, uinspirerte og meningsløse at det er trist at det er den eneste måten vi kan få høre historien om oppveksten til Desmond på. Om noen synes at verdien av historiene som fortelles er høy nok til at det rettferdiggjør dørgende kjedelig sekvenser så er det jo strålende. Jeg vegret meg.

 

Jeg elsket Brotherhood, og syntes at det hadde en strålende kombinasjon av fleksible og gode klatresekvenser, kreative snikmord og grovstrategiske elementer. Hjernetrimmen i form av glyphs var også fantastisk. Det er beklagelig at noen er av den oppfatningen at om jeg ikke elsket Assassin's Creed og Assasin's Creed: Revelations så hater jeg serien. Tvert imot - jeg gleder meg til Assassin's Creed III, og håper at de har turt å lage en ordentlig oppfølger til da.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Bra anmeldelse. Kanskje vært en ide å være enda tydeligere på hva som skiller dette og det forrige spillet, som fikk en 9er. Sånn som jeg leser det, så er det samme greiene om igjen, men det har tydeligvis mista 4 poeng på veien. (4 som det aldri burde hatt tipper jeg, da. :p )
Jeg anmeldte aldri Assassin's Creed: Brotherhood, og har derfor heller ikke etablert det som et spill verdt 9/10. Med at spillene er så like så mener jeg presentasjonen. Spillet ser likt ut, klatringen er den samme, kampene er identiske. Oppdragene er overfladiske eskorteoppdrag, minispillene er irriterende og om du prøver å ta deg et avbrekk fra hovedhistorien med andre matnyttige, artige ting (oppgradere byen) så straffes du med at tårnene dine angripes. Det strålende glyph-sidespillet er erstattet med et fjollete førstepersonsspill og historien starter på mange måter på nytt i stedet for å forsøke å gi den eksisterende beretningen mening.

 

OK, skal faktisk ver enig i det med kontringen av fienden er alt for enkel, men det var det AC2 og Brotherhood også. AC1 var faktisk best på det med kampsystem, utfordringsmessig hvertfall. Jeg personlig er så frelst av historien at jeg hadde ikke noe i mot Desmond sekvansene. Du har en del rett, men å slakte det til en femmer er litt drøyt synes jeg. menmen :)

 

Selfølgelig er det likt, er jo bare noen få tiår etter Brotherhood?

Men her skal jeg korrigere. Spillet har fått stor overhaling siden alle personene er reanimert. Klatringen er ikke den samme, siden du nå har en krok som er den største forandringen siden serien startet. Kampene er ikke identiske siden du nå kan ha bomber i tillegg å du kan bruke kroken mens du slåst. Og du kan fint oppgradere byen uten "straff" som du kaller det. Er bare å ver oppmerksom. Men det er uansett logisk at tempel ridderrne vil prøve å slå tilbake når de ser deg få gradvis mer kontrol over byen.

Å de fjollete Desmond spillene som du kaller dem, er faktisk en viktig del av historien, men det vet vel ikke du for du har vel ikke sjønt hva serien handler om en gang! Slik jeg ser det forstår jeg ikke helt hvorfor du gidder å spille Assassins Creed i det hele tatt!

 

Det er fullt mulig å lage en oppfølger som ikke er en dårlig kopi av forgjengeren sin. Klatringen er vel nærmest forandret til det latere, siden de store vertikale hoppene med den nye kroken gjør at du ikke lenger trenger å navigere like mye horisontalt. Det er en forandring til det verre, synes jeg, selv om det går kjappere. Klatringen blir et pliktløp, og det hjelper ikke så mye at man kan skli ned fastmonterte taubaner når de er sporadiske og uforutsigbare å navigere via.

 

Kampene er heller ikke identiske, det har du helt rett i. Jeg burde nok ha valgt et klokere ord. Kjedeligere, for eksempel, siden de fortsatt er altfor enkle. Det er ingen taktisk utfordring i dem. Mot helt vanlige fiender er det altfor enkelt å bare bruke konterangrep til alle er døde. De "vanskelige" fiendene må du bare vente til angriper først, før du hopper til siden og dreper dem med enkelhet. Bombene kunne ha vært helt strålende, og i noen oppdrag gir de deg gode, kreative alternativer til tidligere måter å slåss på. I vanlige kamper er de likevel dørgende kjedelige, siden du enten kan hive en diger splintbombe i en klynge og drepe alle samme, eller en røykbombe, aktivere eagle vision og drepe alle sammen uten motstand.

 

Om du skal oppgradere byen uten straff så må du konstant løpe bort til en av forkynnerne på gata og bestikke ham, gang etter gang. Det er knapt en smidigere/mer underholdende/bedre måte å gjøre det på enn å bare oppgradere det en vil og ta støyten (forsvare tårnet).

 

Jeg har ikke undergravd historiefortellingen i de teite førstepersonssekvensene. Jeg har sagt at de er så kjedelige, uinspirerte og meningsløse at det er trist at det er den eneste måten vi kan få høre historien om oppveksten til Desmond på. Om noen synes at verdien av historiene som fortelles er høy nok til at det rettferdiggjør dørgende kjedelig sekvenser så er det jo strålende. Jeg vegret meg.

 

Jeg elsket Brotherhood, og syntes at det hadde en strålende kombinasjon av fleksible og gode klatresekvenser, kreative snikmord og grovstrategiske elementer. Hjernetrimmen i form av glyphs var også fantastisk. Det er beklagelig at noen er av den oppfatningen at om jeg ikke elsket Assassin's Creed og Assasin's Creed: Revelations så hater jeg serien. Tvert imot - jeg gleder meg til Assassin's Creed III, og håper at de har turt å lage en ordentlig oppfølger til da.

Lenke til kommentar

Syntes klatresytemet er helt fint jeg! Kamsytemet kunne nok vært litt bedre. Men alt i alt syntes jeg dette er et strålende spill som ivertfall fortjener bedre en 5/10. Elsker Assassins Creed serien og Reveltions er det første av dem jeg ikke har kjedet meg i. Jeg har faktisk ikke kjedet meg i det i det hele tatt. Revelatons er selvfølgelig veldig likt Brotherhood, dette gjør det kansje mye bedre en at de skal begynne å lage et helt nytt spill som blir helt misslykket.

Lenke til kommentar

Jeg fatter ikke at dette fenomenet skal oppstå hver gang et AAA-spill anmeldes på gamer.no

Samme jævla unger som ender opp i panikkangstaktig strigråt fordi favorittspillet (som de enda ikke har spilt) fikk en karakter som var lavere enn forventet.

 

Like forutisgart følger lenker til hva andre anmeldere ga spillet, som om det hadde noen som helst relevans til karakteren valgt av den aktuelle anmelderen på gamer.no.

Hvor mange ganger skal det gjentas at spillomtaler, og samtlige omtaler forøvrig- ikke på noen måte skal være, eller hevdes å være objektiv?

 

Ligger problemet i at folk ikke lærte seg forskjellen på subjektivitet og objektivitet på skolen? Er det fordi de som syter er tilbakestående? Er det fordi gamer.no atter en gang gjør alt de kan for å gå mot strømmen fy faen så sint jeg blir dere gir bare dårlige karakterer for å få pageviews skal aldri lese gamer.no igjen faen ta dere ass?

 

Jeg har ikke svaret, jeg vet bare at brukere som Samco og Watera er hinsides all hjelp og at de sannsynligvis aldri vil finne sin plass i det voksne samfunnet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...