De 5 beste rollespillene akkurat nå

[Aiven]

Fortsatt ikke det eneste som gjelder, bare for å være pirkete. Det jeg reagerte på var at du skrev "hvor mye meningsløs micromanaging av ryggsekker og statpoints man må gjøre er komplett irrelevant". Svært uenig i dette.

 

Man kan fint spille rollespill, uten stats og gear. Poenget med rollespill er at man spiller en rolle og tar valg utifra hvilken rolle man ønsker å spille i spillet. Alt annet er ting som er lagt på, for å skape mer moro, men definerer ikke rollespill som sådan.

[bandreas]

Vel, siden jeg først er pirkete. La oss nå definere en rolle, siden det er det RPG's handler om. I hvertfall ifølge din logikk ang. bilspill. (Ja, dette er litt på kanten, men la oss se hvor det ender opp).

 

RPG - Role Playing Game

1. Man inntar en rolle. Nesten alltid gjennom èn person i et fiktivt univers.

Nå, du nevnte noe med at mange spill deler den egenskapen at man har f.eks. statspoints. Derfor er det ikke relevant. Det er mange spill som også lar deg ta bolig i èn person iløpet av spillets handling. Altså noe et RPG har felles med, ja, nesten alle spill som finnes. Så det må være noe mer.

 

2. Rollen, og personen man inntar, kan utformes etter den som spiller sine handlinger.

Dette kan være alt fra utstyr man finner, til valg av form på nese. Noen RPG's lar deg utforme alle sider ved den fiktive personen (Utseende til personlige egenskaper), andre nesten ingen. Altså er ikke dette det fulle og hele ved et RPG.

 

3. Rollen og personen man er i dette universet deltar i en historie på en svært aktiv måte.

Man spiller selvfølgelig personen som har en aktiv rolle i handlingsforløpet. Dette er veldig selvfølgelig ettersom et rollespill rundt statist 67 ikke ville hatt mye hensikt.

 

4. Spillets historie er fra skapernes side basert rundt den som spiller, og tilrettelagt for at valg man så "tilfeldig" tar styrer spillet i en egen retning.

Ikke uenig i at dette er en del av et RPG. Spillets utvikling basert på spillerens handlinger driver historieforløpet sammen.

 

 

Kutter den der. Men, jeg syns ikke punkt 1, 2 og 3 er irrelevante. Disse elementene definerer jo hvem du er. Hvem du føler at du er avgjør hvilke valg du tar. Teknologien har sitt ansvar i at alt skal bli så fordømt avansert og "shiny". Tilfeldig eksempel: Er du en modig kriger i DA: O så velger du ikke å snakke deg til et kompromiss. Du høvler over det som står i din vei. Er du en slu jævel i Fallout så løper du ikke head on og prøver å plaffe ned alt som er, du sniker deg rundt osv.

 

Poenget mitt er at selv om et RPG kan kun være en historie drevet av valg du tar, så er ikke dette fullkomment. Skulle du være Shepard i ME2 og ikke utvikle karakteren din på noen som helst måte, men bare snakke og ta valg, så hadde det ikke vært det samme. Muligheten til å ta valg og påvirke forløpet er èn del av hel helhet. En grunn for at mange RPG's har disse "irrelevante" tingene er fordi de ikke er irrelevante, men forsterkende for aspektet "rolle".

 

Dessverre er det mange spill der historien lider fordi alt annet skal være så flashy og fjongt. Å balansere det hele er en kunst, og tydeligvis svært vanskelig.

[TDZGamer]

Bandreas har helt rett i at alle tingene som er med på å forsterke illusjonen ikke er irrelevant. Her er mitt synspunkt på hva rollespill er i sin reneste form:

 

Ordet rollespill kommer faktisk ikke fra spillindustrien selv. Det er brukt for å beskrive både handlinger innenfor drama og teater samt adferd av barn som leker. I psykologien ser man på rollespill som den mest effektive formen for adferdslæring. Det er et eldgammelt konsept. Utspringet er at man later som om man er en annen person i en fortrinnsvis fiktiv handling. Resten er kostyme og kulisser for å forsterke illusjonen. Sistnevnte er slettes ikke irrelevant, snarere tvert imot, men om man skal trekke frem kjernen og ta bort alt man kan hypotetisk sett greie seg uten så står man kun igjen med rollen og story.

 

I mange mer eller mindre "klassiske" data rollepsill kan man farte rundt uten noe som helst annet mål enn å få bedre stats uten å gjøre såkalte story quests eller epic quests, men har dere lagt merke til at spill som før ble kalt for MMORPG i dag heter bare MMMO som igjen gjerne har dedikerte RP-servere.

 

Med dette som utgangspunkt er Mass Effect spillene ganske så rendyrkede rollespill. Det gir ikke mye mening å spille uten å delta i plottet som herr eller frøken Shepard.

[Bruker-104685]

Mine 5 favoritter må jo være

The Elder Scrolls IV

The Witcher

Morrowind

Neverwinter Nights 2

Final Fantasy VII (viss denne teller)

 

Synes nye som Dragon Age serien og Mass Effect serien er oppskrytte desverre. Spesielt Mass Effect 2 som har ikke klart å fenge meg på storyen. Kun eneren klarte det med Saren som den store skurken. Mindre karakterer i spillet gjorde det enklere for meg å følge med. I ME2 blir man slengt på med 14 stykk.

Og over halvparten likte jeg ikke basert på dems personlighet og oppførsel. Gjorde de sideoppdragene til alle bare for trophy/achivements. Var så innmari kjedelige de oppdragene.

Endret 26. april 2011 av iToMaN

[nolongeravailable]

-snip-

Endret 26. april 2016 av coyote93

[Dr_Crazy]

Personlig syns jeg vel at ordentlige rollespill skal gi deg muligheten til å ta valg som Seriøst forandrer spillet, og ikke bare gir deg en 30 sekunders cutscene så er det glemt resten av spillet. New Vegas har desidert dette elementet da man kan avslutte spillet på så altfor mange måter, Mass effect derimot? man kan endre litt på oppgraderingene til skipet så det blir litt mer ødelagt eller ikke, og så kan man velge hvem som skal dø eller ei. Men de snille og slemme valga der har ikke så altfor mye å si føler jeg. Og iallefall ikke i DAO/DA2, der gjør man valgene nesten bare for å få venner...

[almazy]

Vanligvis når disse listene kommer er jeg enig eller uenig, og lar det være det.

 

Men denne gangen hadde dere listet opp et spill som hadde ungått radaren min, og fikk meg interessert. Og siden jeg kjøpte det til PC (D2D er noen av de få butikkene som har flotte åpningstider også i påsken), har jeg ikke gjort annet enn å spille det.

 

Spillet heter Divinity II: The Dragon Knight Saga, og jeg ville bare takke for forslaget. Lenge siden jeg har hatt det så moro med rollespill. Perfekt vanskelighetsgrad (på normal ihvertfall ), artige gåter som det er massevis av, hitorien er god nok, og den er krydret med litt god humor. Jeg har det faktisk morsommere her enn når jeg spilte DA:O, som er det spillet jeg har spilt som er mest mulig likt Divinity II.

 

Takk Audun Rodem for et knallforslag! )

[Licht]

Hvordan er DA:O det du har spilt som er mest likt Divinity 2? Divinity 2 er litt hollywoodisert, men har nokså tydelige røtter i den europeiske rollespilltradisjonen (Gothic, Drakensang, osv.).

[Shifty]

Og problemet med det er?

 

At det står "akkurat nå" i tittelen til artikkelen.

 

--

 

På tide med en anmeldelse av Ar tonelico Qoga, forresten?

Endret 26. april 2011 av Shifty

[Allt í lagi]

Det at man kan endre historiens gang kjennetegner rollespill blir jo feil, siden GTA4 ikke er et rollespill og man kan endre historiens gang i det spillet.

[Licht]

Du synes ikke det er litt søkt? I GTA IV kan du endre noen minimale detaljer i historien, som ikke har noen reell effekt på hvordan resten av den spilles ut. Hadde konsekvensstrukturen og historien vært designet slik den er i tradisjonelle RPG-er, så kunne man f.eks. ha kverket Roman og alliert seg med Faustin, og endret hele historien.

[Allt í lagi]

Du synes ikke det er litt søkt? I GTA IV kan du endre noen minimale detaljer i historien, som ikke har noen reell effekt på hvordan resten av den spilles ut. Hadde konsekvensstrukturen og historien vært designet slik den er i tradisjonelle RPG-er, så kunne man f.eks. ha kverket Roman og alliert seg med Faustin, og endret hele historien.

Og hvor mange RPGer har du spilt de siste årene? Blant de få RPGene jeg har spilt, Fallout 3 og DAO så finnes det ikke konsekvensstruktur i nærheten av det som du nevner.

[TDZGamer]

Det at man kan endre historiens gang kjennetegner rollespill blir jo feil, siden GTA4 ikke er et rollespill og man kan endre historiens gang i det spillet.

Ditt argument er ikke logisk gyldig. Å endre historiens gang er viktig for rollespill, men betyr ikke at andre spill ikke kan ha lignende mekanikk. Er du forresten helt sikker på at GTA spillene ikke er rollespill de også?

[Lord Britishface]

Og hvor mange RPGer har du spilt de siste årene? Blant de få RPGene jeg har spilt, Fallout 3 og DAO så finnes det ikke konsekvensstruktur i nærheten av det som du nevner.

Fallout 3 har det da i bøtter og spann. Jeg husker blant annet at jeg hadde muligheten til å slette en hel by fra kartet.

[Licht]

Du synes ikke det er litt søkt? I GTA IV kan du endre noen minimale detaljer i historien, som ikke har noen reell effekt på hvordan resten av den spilles ut. Hadde konsekvensstrukturen og historien vært designet slik den er i tradisjonelle RPG-er, så kunne man f.eks. ha kverket Roman og alliert seg med Faustin, og endret hele historien.

Og hvor mange RPGer har du spilt de siste årene? Blant de få RPGene jeg har spilt, Fallout 3 og DAO så finnes det ikke konsekvensstruktur i nærheten av det som du nevner.

 

Jeg husker tydelig at Ashes of Andraste-questet kunne ende med Leliana og Wynne døde eller ute av party og selve askene skjendet i bytte mot at du fikk en warrior spec opplåst og hjelp fra Kolgrim senere, eller samtlige i live, askene som populært relikvie for pilegrimsferder, og hjelp fra Redcliffe - men da uten ekstra warrior spec. Og det er bare ytterpunktene. Nå skjøt Bioware seg litt i foten ved å gjøre spec-unlocks permanente, selv om man loader tilbake til før avgjørelsen ble tatt. Spillere i dag ser ut til å være litt allergiske mot reelle valg i forhold til karakterene og historiene sine. Det er særlig tydelig i Bethesda-spill, der "alle må kunne gjøre alt"-mantraet ødelegger ethvert potensiale for reelle narrative forgreininger.

 

Det var kanskje derfor jeg var nøye med å påpeke at det var klassisk design jeg hadde i tankene, siden den typen spill ikke ser så mye mainstream-action lenger.

[aphelion3]

Ergh.. Her går den evige "jeg vet hva et rollespill er"- diskusjonen igjen. Det er egentlig ganske enkelt: Hvis man skal gå til røttene, må man nødvendigvis forholde seg til de opprinnelige penn og papir- rollespillene som kom lenge før data- og tv-spillenes inntog. Da kommer man ikke unna f.eks D & D som var et av de første "kommersielle" regelsettene. Hvis et spill holder seg stramt innenfor disse rammene, er det per definisjon et rollespill. Det er helt umulig for en datahjerne å simulere et penn- og papir rollespill fullt ut, derfor må det kompenseres med effektive illusjoner av at man f.eks tror man har mange flere valg enn man egentlig har, og at utfallene av disse kan være flere enn de faktisk er. Forenklingen kommer man altså ikke unna, og derfor er det også i dag vanskelig, for ikke å si umulig å påstå hva som er et rollespill og hva som ikke er det. Leste dog en god oppsummering et eller annet sted: Et godt rollespill inneholder 3 elementer:

1. En rik og levende verden

2. En forhåndsdefinert eller skapt figur som kan utvikles på flere områder, og

3. En viss grad av innvirkning på historien som blir fortalt.

 

Let these be your rules, gentlemen - go forth and bicker no more, I say!

[nipsen]

Og hvor mange RPGer har du spilt de siste årene? Blant de få RPGene jeg har spilt, Fallout 3 og DAO så finnes det ikke konsekvensstruktur i nærheten av det som du nevner.

Fallout 3 har det da i bøtter og spann. Jeg husker blant annet at jeg hadde muligheten til å slette en hel by fra kartet.

..og det er vel det et av de tre oppdragene i spillet som har forskjellige valg som fører til noe spesiellt.

 

..Liste:

1. Alpha Protocol.

2. Mass Effect 1

3. Fallout: New Vegas

4. ...

5. Resonance of Fate..?

[Licht]

Vet du ikke at Alpha Protocol-hat er påkrevd?

Holder på med andre gjennomspilling nå. Plukket det opp på Steam-salg (hva kan jeg si, lot meg lure av anmeldelsene), men skulle gjerne betalt fullpris bare som en kjærlighetserklæring til Obsidian.

 

Jeg reserverer forresten retten til å krangle når en diskusjon om hva som kvalifiserer som et RPG kommer til det punktet hvor de hvis favorittrollespill kommer fra de siste fem årene begynner med sjangerreduksjonisme.

[nipsen]

"sjangerreduksjonisme".. fint ord

 

Nei, du har jo rett i det. Mye som kan kalles rollespill fordi en lever seg inn i verdenen og karakterene. Og siden en deltar mer aktivt enn om en ser på film, for eksempel, så er det en grad av rollespilling som foregår. Heavy Rain, Resonance of Fate, Mass Effect - kunne lett kalt de spillene for "eventyrspill".

 

Samtidig er det mange "rollespill" som bare blir definert som rollespill fordi de har exp og damage-popup i et isometrisk synspunkt. Divine Divinity, diverse.. Vet ikke helt hva en skal kalle dem.

 

Ellers så har vi interessante prosjekt som bygger på at folk gjør snodige og uforutsigbare ting innenfor visse grenser satt i en fantasiverden - mye "rollespilling" på gang her. MAG, diverse MMOer, Nexus: Jupiter Incident online, etc.

 

Problemet er vel at "datarollespill" er en egen sjanger - om den eksisterer. Mens rollespilling - å fortelle et eventyr, og bygge historier rundt en figur - det er det samme uansett medium.

 

(Alpha Protocol er forøvrig konge - Avellone på sitt aller beste, synes jeg. Helt opp på nivå med New Reno i Fallout, eller Kreia i The Sith Lords.. el. Kotor2).

[Licht]

Nå tenkte jeg å spørre hva for slutt(er) du endte opp med i Alpha Protocol, men for å ikke spore helt av gjenopplivet jeg en gammel tråd https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1233917&st=20