Need for Speed: Undercover [PC]

[MiSP]

Merk: Dette er kun en omtale av enspillerdelen av spillet.

 

Need for Speed: Undercover er det tolvte spillet i rekken av årlige utgivelser i denne spillserien. Kvaliteten på spillene har flakset mye frem og tilbake, men uansett hvilket spill man peker på, er det nok noen som vil si at akkurat dét er favoritten. De tidlige spillene i serien er utviklet av EA Canada. Fra og med sekseren tok EA Black Box over, og serien har fra og med syveren uten unntak fokusert på gateracing, fete biler og muligheten for å skreddersy både utseende og ytelse på bilene du kjører.

 

Selv om salgstallene på spillene i serien har variert, så er det ikke tvil om at serien er en stor inntektskilde for Electronic Arts. «Yo dawg»-faktoren er endelig tonet betraktelig ned, men likevel – har den nyeste utgaven av melkekuen noe å stille opp med i forhold til tidligere versjoner?

 

Historie? Hvor?

 

Introen vises, og du ser en sportsbil i en ikke akkurat lav hastighet som hekler seg inn og ut av trafikken på motorveien, med politibiler hakk i hæl. Scenen klippes noen ganger, og kameraet posisjonerer seg etter hvert bak bilen – introen går sømløst over i selve spillet, og du sitter nå bak rattet. Denne overgangen fungerer bra, og brukes også mange andre steder i spillet når enkelte typer løp startes.

 

Du spiller en ikke navngitt person som jobber for politiet. Chase Linh, en kvinnelig FBI-agent, prøver å få fatt i en smuglerbande. Du får en heller beskjeden bil (etter spillets standarder) til disposisjon, og blir satt til å infiltrere undergrunnsmiljøet. Du må jobbe deg oppover «street cred»-stigen ved å vinne løp, og helst dominere dem (vinne med god margin). Og én ting til – så klart vet ingen i politiet om denne operasjonen, så det blir nok av politijakter. Denne gangen blir de ekstra interessante ettersom du jakter på andre mens politiet jakter på deg. Disse trepunktsbiljaktene skjer derimot ikke så ofte at det egentlig er verdt å snakke om.

 

Historien fortelles i hovedsak gjennom filmede videosekvenser. Mange av disse sier fint lite, og stilen som er brukt kommer overhodet ikke opp til den de brukte i Most Wanted, det niende spillet i serien. Det er helt tydelig at det ikke er historien som er fokus i spillet, men det hadde da heller ingen forventet.

 

Oppover rangstigen

 

Spillet foregår i en åpen og ganske stor by som du kan farte rundt i som du vil. Løpene er plassert rundt om på kartet, men i motsetning til tidligere spill i serien (slik som Most Wanted) kjører man ikke til stedet for å starte dem – alt startes fra kartmenyen. Dette gjør «åpen by»-konseptet litt overflødig, og som en storfan av alt som heter frihet i spill, skjærer det meg i hjertet å se en så god mulighet bli kastet bort på denne måten. Den eneste typen løp som drar nytte av åpen by er løp hvor du skal riste av deg motstanderen – i alle andre løp er veier blokkert slik at din frihet begrenser seg til enkelte snarveier på «banen» du kjører på.

 

Du klatrer raskere i gradene dersom du utfører stunts mens du kjører. Dette inkluderer både 180, 360, 720, J-svinger, sladder, å svi gummi og mer. Fysikken i spillet gjør det godt mulig å utføre disse triksene, og spillet gir deg tips til hvordan du mestrer dem. Det er gøy å kunne gjøre slikt, og det fungerer bra. Ironisk nok legger resten av spillet opp til heller få stunts: I løpene må du konsentrere deg om å vinne – en unødvendig 360 kan fort koste deg seieren, uansett hvor vellykket den måtte være. Stunts utføres helst når du kjører rundt i den åpne byen, og dette skjer som nevnt i ganske liten grad.

 

Det er flere ulike typer løp. De obligatoriske «A til B» og «rundt i ring» er så klart til stede, og i tillegg finner vi løp mot tiden, motorveidueller (høy hastighet på motorveien, du skal lede med en bestemt lengde for å vinne) og løp hvor du skal prøve å riste av deg motstanderne. Du blir mer kjent i undergrunnsverdenen jo flere løp du vinner, og iblant låses det opp oppdrag som bringer historien videre. Her får du gjøre alt fra å stjele en bil for den lokale sjefsskurken til å smadre bilen hans slik at politiet kan ta ham.

 

Du må så klart også bevise for undergrunnsfolkene at du ikke jobber for politiet, så du bruker også tid på å bli jaget av og ødelegge politibiler. Her har du to gode hjelpemidler til disposisjon: «Speedbreaker» er en funksjon som gjør at tiden går vesentlig saktere, bilen din blir tyngre, og du kan svinge mye krappere. Varigheten er begrenset (men fylles gradvis opp igjen), og du mister så klart ganske mye fart, men det er et godt verktøy til å kunne utmanøvrere de fem politibilene som omringer deg, eller til å kunne smadre gjennom en politisperring. Det andre verktøyet kalles «Pursuit Breakers», og er ting du ødelegger mens du kjører slik at politibilene som følger etter deg blir ødelagt. Dette kan være for eksempel et stillas som holder oppe alt fra tunge rør til biter av uferdig motorvei. Det fungerer bra, og er for øvrig ofte den eneste effektive måten å kvitte seg med politiet på.

 

Pent nok?

 

Need for Speed: Undercover er et pent spill, det er ingen tvil om det. Dessverre er grafikken identisk med grafikken fra det forrige spillet, ProStreet. Det hadde vært kjekt å se litt utvikling på denne fronten, spesielt med tanke på at systemkravene for å kunne bruke de høyeste innstillingene ikke akkurat er beskjedne. Faktisk er røykeffektene den eneste klare forskjellen jeg ser mellom dette spillet og Most Wanted, som er fra 2005. Og det kjørte vesentlig mer flytende på maskinen min.

 

Derimot er det fantastisk å se at skade på bilene er kommet tilbake på slagmarken. Dette kom riktignok med ProStreet, men det fikk jeg aldri summet meg til å prøve. I Undercover er skaden utelukkende visuell, med unntak av motorveiduellene, hvor kraftige kollisjoner kan totalskade bilen. Selv om det er litt urealistisk å plutselig se bilen automagisk bli reparert når en politijakt eller et løp er ferdig, så synes jeg det fungerer bra – det hadde vært surt å skulle bruke alle pengene på reparasjon av bilen, noe som blir spesielt aktuelt mot slutten av spillet.

 

Lyden er det derimot ingenting i veien med – jeg blir ikke akkurat overveldet av lydeffektene, men bilene brummer godt gjennom surroundanlegget mitt. Hip-hop-musikken er endelig byttet delvis ut, og vi får nå servert litt mer variert musikk, fra elektro til mer standard rock. Min klare favoritt fra spillet ble låten «Ghosts» av Ladytron.

 

Det går unna!

 

Bilene du kan anskaffe deg er delt inn i fire klasser. Du starter med en bil i klasse 4, og låser etter hvert opp bedre klasser. Drømmen blir så klart et av drivstoffmonstrene i klasse 1, det være seg Pagani Zonda, Bugatti Veyron, Koenigsegg CCX eller noen av de andre. Da er det ekstra ironisk at spillet faktisk er gøyest med bilene i klasse 2. Bilene i klasse 1 drar deg lett opp i nesten 400 kilometer i timen, og selv om dette fungerer godt på de rette landeveiene og motorveiene, blir det et herk å kontrollere når du kommer til svinger, kryss og det som verre er. Med bilene i klasse 2 har du fremdeles kontroll nok til å slå en tilfredsstillende sladd gjennom de skarpe svingene.

 

Problemet er bare at når en ny klasse låses opp, så begynner alle motstanderne å bruke bedre biler, og da blir du fort liggende etter og sniffe eksosen deres om ikke du også oppgraderer. Nå trenger man strengt tatt ikke å kjøpe noe særlig biler, for det dukker opp løp på strategiske steder i progresjonen hvor du vinner biler. Likevel er det surt å måtte bruke en bil fra klasse 1 når du har det gøyere med klasse 2.

 

Konklusjon

 

Historien har aldri vært Need for Speed-seriens sterke punkt. Gjør det noe? Overhodet ikke. Serien har alltid dreid seg om ellevill biljkøring i beste arkadestil, og det gir en herlig følelse av kontroll å manøvrere mange hundre hestekrefter gjennom en krapp sving og samtidig få det til å se bra ut. Derimot kan en god historie legge det lille (eller ikke fullt så lille) ekstra til ethvert spill, og jeg skulle gjerne sett et litt mindre halvhjertet forsøk på å bringe handling til spillet.

 

Det er fantastisk å farte rundt i seriens hittil største by, men det er tilsvarende dumt å se at spillet ikke legger opp til det. Kjøringen ellers fungerer bra, og politijaktene er underholdende, selv om de ikke er like intense og spennende som i Most Wanted. Alt i alt vil jeg si at spillet stiller noenlunde jevnt med Most Wanted – og jeg hadde det tross alt gøy da jeg spilte det.

 

Karakter: 7/10

Endret 6. januar 2010 av MiSP

[bholmsen]

Bra anmeldelse...

 

Har kjørt meg igjennom spillet jeg også, og det er ikke så aller verst, og som du skriver, mye områder å utforske, så jeg hadde d gøy med dette spillet.

Så fort man har kommet seg igang, og spilt en del, så føler man at man må fullføre.. så det er ikke så dårlig som folk vil ha det til, men det er en smaksak.

[Hansoen]

Synes nå karakteren ligger 2-3 hakk for høyt. Kjørefølelsen du vil ha i et bilspill er jo ikke bra. At du kan vrenge en bil rundt en 90 graders sving i en latterlig høy fart, gjør ikke spillet bra, det gjør det latterlig. Den dagen NFS gir meg kjørefølelsen tilbake kan vi begyne å snakke. Kanskje det skjer med EA's nye storsatning på serien?

Endret 4. februar 2009 av Hans-O

[MiSP]

Synes nå karakteren ligger 2-3 hakk for høyt. Kjørefølelsen du vil ha i et bilspill er jo ikke bra. At du kan vrenge en bil rundt en 90 graders sving i en latterlig høy fart, gjør ikke spillet bra, det gjør det latterlig. Den dagen NFS gir meg kjørefølelsen tilbake kan vi begyne å snakke. Kanskje det skjer med EA's nye storsatning på serien?

Den dagen Need for Speed gir meg en kjørefølelse som er mer simulatorpreget enn arkadepreget er dagen jeg sannsynligvis forlater serien for godt. Need for Speed-serien har alltid handlet om arkaderacing, og selv om fokus og fremgangsmåte har skiftet frem og tilbake i seriens historie, så har det aldri vært en simulator. Det nærmeste man kom var vel Porsche Unleashed/2000, og det er riktignok etter min mening kanskje det beste spillet i serien, men til og med der var det stunts og hovedsakelig arkadepreg.

 

Summa summarum - jeg spiller serien i større grad for underholdningens del enn for utfordringens del.

[Toroto92]

Need for Speed: Undercover var grusomt i mine øyne. Grafikken ble for tam for meg, å den elendige frameraten. Uff Dessverre er dette bare en remake av Most Wanted

[L4r5]

Jeg storkoser meg med undercover jeg.

[lrims]

God anmeldelse, men er littegrann uenig i karakteren, ble for min del et av flere middelmodige Need for Speed-spill :rolleyes:

[- FuzioN]

Ganske bra annmeldelse, du uttrykker deg bra. (Feil måte å si det på`?)

Tusen takk for anmeldelsen

Når jeg leste den bekreftet hjernen min at jeg skal ha spillet

Endret 9. februar 2009 av HardC0re Gamer 1997

[MiSP]

Takk for kommentarer.

[lonnj89]

Bra anmeldelse. Bare synd at du nesten har fått meg til å kjøpe det

 

Vurderes sterkt nå ja.

[MiSP]

Bra anmeldelse. Bare synd at du nesten har fått meg til å kjøpe det

 

Vurderes sterkt nå ja.

Men ikke skyt meg om det ikke skulle falle i smak, da.

[Gjest medlem-77217]

Jeg storkoser meg med undercover jeg.

Nei, du lyger.

[Bruker-163290]

BRa anmeldelse, selvom jeg ville gitt 2/10:) Omfattende og fin anmeldelse!

[Bloodlines]

Bra anmeldese, men det beste NFS er Need for Speed 2 Special Edition

[PC-sigurd]

Synes ikke Undercover var no bra i det hele tatt, anbefaller det ikke viss du er opptatt av lyder og utseende av biler.. Da anbefaller jeg heller ''Test Drive Unlimited''

[Laland]

BRa anmeldelse, selvom jeg ville gitt 2/10:) Omfattende og fin anmeldelse!

Helt enig! Godt å se utfyllende anmeldelser som kommer frem til andre konklusjoner enn majoriteten av andre brukere! Stå på!

[Bruker-163290]

BRa anmeldelse, selvom jeg ville gitt 2/10:) Omfattende og fin anmeldelse!

Helt enig! Godt å se utfyllende anmeldelser som kommer frem til andre konklusjoner enn majoriteten av andre brukere! Stå på!

 

Jeg mener de siste NFS spillene har vært søppel, men ingenting slår en god anmeldelse.

[MiSP]

Takk for gode tilbakemeldinger, det setter jeg pris på.

[Kajac]

Liker undercover, jeg. Riktig nok er ikke frameraten den beste, og selv om den ble godt forbedret i siste patch er den fremdeles et stykke fra det jeg vil kalle for en god framerate.

 

Uansett, spillet er underholdene og artig, og kjørefølelsen er genial. Kanskje ikke realistisk, men bilene går fort, og det er lett å starte å spille det.

 

Likevel burde de utnyttet den åpne byen ordentlig, med race uten gjerder, mulighet for å kjøre til løpene osv. Byen har også litt for mye uinterresang motorvei og det er bare i de forskjellige sentrumene det er interresant å kjøre.