Gå til innhold

---


whatev3r

Anbefalte innlegg

Jeg har lenge vurdert å bli soionom eller en barnevernspedagog, men av en eller annen grunn har tankene mine falt på læreryrket i det siste.

 

Så langt vipper jeg mer mot lektorutdanning enn allmennlærer (5-10. trinn). Lønna til en lektor tiltrekker meg, mens en adjunkt/allmennlærer utdanning virker en del enklere. Jeg vet at man selvfølgelig ikke burde gå kun etter en lønn, men så kan jeg se for meg at jeg trives mer med å spesialisere meg innenfor noen fag på vgs nivå. Noen som som har erfaringer/kunnskap å dele?

 

Og kan man bli lærer i psykologi/sosialkunnskap/sosiologi av å ta lektorutdanning i samfunnsfag på NTNU?

 

En annen ting som får meg så usikker er at allmennlærerutdanning tar plass på en høgskole, mens lektorutdanningen foregår på et universitet. Jeg har hørt at mange sliter med å finne venner og å bli hørt på et universitet, mens det er mer som et klassemiljø og annen oppfølging på en høgskole. Crits and comments? :)

Endret av whatev3r
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hai!

 

Jeg går lektor i språkfag (tysk) på NTNU, og kan derfor svare på spørsmål om det :) Vi får hele tiden høre at det lønner seg å gå den type lektorutdanning som er på NTNU når det kommer til det å få jobb.

Studiet her er master med integrert PPU, og du har to undervisningsfag- der du skriver masteroppgave i ett av dem. Det er absolutt en fordel med den dype faglige kompetansen du får av å spesialisere deg i to fag, og dette passer godt for å undervise i videregående skole. Det at lektorer tjener bedre enn adjunkter er jo selvfølgelig også bra, men først og fremst blir man veldig faglig sterk av å gå en integrert lektorutdanning.

Lektorutdanningen på NTNU har en aktiv linjeforening og et godt miljø, og jeg kan anbefale studiet på det varmeste!

 

Og til spørsmålet ditt om lektor i samfunnsfag. Jeg tar ikke samfunnsfag selv, men jeg tror de kan velge å spesialisere seg i enten statsvitenskap eller sosiologi allerede i andre semester. Du kan lese mer på hjemmesiden til NTNU, men mener du bør være kvalifisert!

Lenke til kommentar

Takk for et utfyllende og bra svar! Det setter jeg pris på.

 

Så man kommer faktisk i et godt miljø på NTNU, selv om det er så stort?

 

Skal innrømme det høres flott ut, altså. Jeg er mer interessert i psykologi/det individuelle mennesket enn hvordan selve samfunnet fungerer, og jeg vet at noen videregående skoler kjører på med sånne fag, selv om sosiologi er mest prioritert. Jeg fant liksom ikke noe om det på hjemmesiden til NTNU, så tenkte at lektorutdanning i samfunnskunnskap må være det mest relaterte!

Endret av iihb
Lenke til kommentar

Jeg har lenge vurdert å bli soionom eller en barnevernspedagog, men av en eller annen grunn har tankene mine falt på læreryrket i det siste.

 

Så langt vipper jeg mer mot lektorutdanning enn allmennlærer (5-10. trinn). Lønna til en lektor tiltrekker meg, mens en adjunkt/allmennlærer utdanning virker en del enklere. Jeg vet at man selvfølgelig ikke burde gå kun etter en lønn, men så kan jeg se for meg at jeg trives mer med å spesialisere meg innenfor noen fag på vgs nivå. Noen som som har erfaringer/kunnskap å dele?

 

Og kan man bli lærer i psykologi/sosialkunnskap/sosiologi av å ta lektorutdanning i samfunnsfag på NTNU?

 

En annen ting som får meg så usikker er at allmennlærerutdanning tar plass på en høgskole, mens lektorutdanningen foregår på et universitet. Jeg har hørt at mange sliter med å finne venner og å bli hørt på et universitet, mens det er mer som et klassemiljø og annen oppfølging på en høgskole. Crits and comments? :)

 

Jeg hadde valgt lektorutdannelsen, aller mest fordi det er et mye høyere faglig nivå på vgs, dessuten hadde jeg personlig ikke ønsket å undervise på ungdomsskolen, det blir for mye oppdragelse, og nivået er for lavt. Dessuten ser jeg verdien av å spesialisere seg innen flere fag, man får mulighet til å undervise fra 5.-3. klasse videregående, og har derfor muligheter dersom man skulle ønske forandring. Hvis man vil ha mulighet til å undervise i andre fag enn de man spesialiserer seg innen, er det jo muligheter for å ta ekstra fag, og få opprykk. Det er bedre betalt, ja - men det er samtidig lenger utdannelse, og man sitter da igjen med mer studielån.

 

Slik jeg har forstått det, har nok lærerutdannelsen langt mer praksis enn hva lektorutdannelsen er, og det er jo en positiv ting. Ellers er det jo langt mer intimt, ja - og på lektorutdannelsen tar jo folk forskjellige fag og retninger, så man deles jo litt mer opp. Utenom det vil jeg ikke si at det er spesielt vanskelig å bli kjent med folk dersom man engqasjerer seg i studentmiljøet. Universitet er også veldig sosialt.

 

Her er oversikten over hvilke valg man har dersom man går kultur-og samfunn på UiO; http://www.uio.no/studier/program/lektor/kultur-samfunn/studielop%20og%20emnegrupper-kultur_og_samfunnsfag.html

 

og NTNU; http://www.ntnu.no/studier/mlsam/oppbygning

 

Som du ser er det muligheter for sosiologi hvis du velger kultur-og samfunnsfag (samfunnsfag). Eneste minus ved å gå samfunnsfag er vel at det er vanskeligere å få jobb som ferdig utdannet enn hvis du hadde gått språkfag.

Lenke til kommentar

Som du ser er det muligheter for sosiologi hvis du velger kultur-og samfunnsfag (samfunnsfag). Eneste minus ved å gå samfunnsfag er vel at det er vanskeligere å få jobb som ferdig utdannet enn hvis du hadde gått språkfag.

 

Skjønte ikke helt hva du mente med den? Jeg vurderte å ta språk, men føler at jeg ikke klarer å lære det bort noe bra, så da droppet jeg det.

 

Jeg vet ikke hvor hardt studiet er, men som regel så brenner jeg virkelig for ting jeg vil oppnå. :)

Lenke til kommentar

Som du ser er det muligheter for sosiologi hvis du velger kultur-og samfunnsfag (samfunnsfag). Eneste minus ved å gå samfunnsfag er vel at det er vanskeligere å få jobb som ferdig utdannet enn hvis du hadde gått språkfag.

 

Skjønte ikke helt hva du mente med den? Jeg vurderte å ta språk, men føler at jeg ikke klarer å lære det bort noe bra, så da droppet jeg det.

 

Jeg vet ikke hvor hardt studiet er, men som regel så brenner jeg virkelig for ting jeg vil oppnå. :)

 

Altså, lektorutdannelsen er lagt opp slik at man ofte tar enkeltemner litt spredt på forskjellige fakultet (avhengig av hvilke fag en fordyper seg i). Hvis du velger å gå lektorutdannelsen i kultur- og samfunn (f.eks. på UiO), eller tilsvarende på NTNU, velger du to "fordypninger". Den ene er hovedfordypningen (skal ikke si helt sikkert at det er slik på NTNU, men det er vel noe av det samme) - hvor du da velger f.eks. Religion (80 stp.) og f.eks. samfunnsfag (60 stp.) - da vil du ta forskjellige emner innen de forskjellige fordypningene. Blant annet kan du ta noen emner i sosialantropologi, eller noen emner i sosiolgi (hvis du velger samfunnsfag) - på samme måte som at du kan velge et eller annet emne som gir deg fordypning i Bibelen, eller lignende hvis du velger religion.

 

Det jeg mente er at det er langt større behov for lærere i språkfag (spesielt) og realfag, enn hva det er i samfunnsfag. Med andre ord vil det nok være enklere å få jobb dersom en utdanner seg innen f.eks. språkfag, fremfor samfunnsfag, men det behøver jo ikke nødvendigvis bety at det blir problematisk å få jobb.

 

Lektorstudiet er nok ikke hardere enn andre studier på universitetet, avhengig av hva man synes er interessant og tar greit/lett. Ting krever som regel litt, men det skal det jo helst gjøre på høyere utdanning.

Lenke til kommentar

Ah, slik å forstå. Eneste språket jeg kunne ha tenkt meg å undervise i, er engelsk. Og pensumet i engelsk på vgs er helt forferdelig. Noveller, analyse av tekster, stoff som ikke interesserer meg noe særlig. Og hjernen min takler ikke realfag (hadde jeg bare vært så heldig).

 

Men, men. Vi får se. Takker så mye for gode svar! Mulig det dukker opp noe annet interessant som fenger meg :)

Endret av iihb
Lenke til kommentar

Ah, et spm.

 

Hvis man ikke kommer inn, går det da an å bli lærer av å for eksempel ta årsstudium i sosiologi + PPU? (som en slags plan B for lektor)

"Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er et påbygningsstudium. Det betyr at du bygger PPU på høyere utdanning du har fra før. PPU kan enten bygges på frie studiepoeng (minimum 180), en bachelorgrad eller en mastergrad. I den høyere utdanningen din bør du ha grunnlag for minst to undervisningsfag i skolen. Vi anbefaler at du fullfører en bachelor- eller mastergrad før du starter på PPU heltid." - http://www.ntnu.no/studier/prped

 

Det holder ikke med 60 studiepoeng, og dessuten er det ikke 60 studiepoeng i sosiologi man får ved å gå et år på sosiologi ved NTNU (f.eks.) - der har du 7,5 studiepoeng som er Ex.Phil, og resten er for så vidt fag - men det hjelper ikke så veldig, egentlig. Du ligger en god del i minus uansett.

Lenke til kommentar
Og kan man bli lærer i psykologi/sosialkunnskap/sosiologi av å ta lektorutdanning i samfunnsfag på NTNU?

Ja, men jeg vil anbefale å ta ett større undervisningsfag (realfag, språk, samfunnskunnskap) også. Lettere å få jobb.

 

Språk og realfag er mer eller mindre utelukket :) Hvertfall realfag.

Lenke til kommentar
Og kan man bli lærer i psykologi/sosialkunnskap/sosiologi av å ta lektorutdanning i samfunnsfag på NTNU?

Ja, men jeg vil anbefale å ta ett større undervisningsfag (realfag, språk, samfunnskunnskap) også. Lettere å få jobb.

 

Språk og realfag er mer eller mindre utelukket :) Hvertfall realfag.

 

Det er jo muligheter for å ta samfunnsfagen som 80-gruppe og så et språkfag som 60-gruppe. Det er selvsagt ikke et must, men for din egen del (mest fordi det er langt større behov for språk- og realfagslærere enn samfunnsfag), slik at du enklere vil få jobb som ferdigutdannet. Man kan bare se på hvor mange som begynner på lektorutdannelsen i kultur- og samfunn fremfor lektorutdannelsen i fremmedspråk, eller nordisk f.eks. - men klart, man trenger jo samfunnsfaglærere òg. Man lærer jo å undervise (siden du mente du sliter med å undervise i språk).

Lenke til kommentar
Og kan man bli lærer i psykologi/sosialkunnskap/sosiologi av å ta lektorutdanning i samfunnsfag på NTNU?

Ja, men jeg vil anbefale å ta ett større undervisningsfag (realfag, språk, samfunnskunnskap) også. Lettere å få jobb.

 

Språk og realfag er mer eller mindre utelukket :) Hvertfall realfag.

 

Det er jo muligheter for å ta samfunnsfagen som 80-gruppe og så et språkfag som 60-gruppe. Det er selvsagt ikke et must, men for din egen del (mest fordi det er langt større behov for språk- og realfagslærere enn samfunnsfag), slik at du enklere vil få jobb som ferdigutdannet. Man kan bare se på hvor mange som begynner på lektorutdannelsen i kultur- og samfunn fremfor lektorutdannelsen i fremmedspråk, eller nordisk f.eks. - men klart, man trenger jo samfunnsfaglærere òg. Man lærer jo å undervise (siden du mente du sliter med å undervise i språk).

 

For å være litt nub her, hva mener du med 80- og 60- gruppe?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...