jjkoggan Skrevet 10. april 2011 Rapporter Del Skrevet 10. april 2011 det er uhyre mer viktig at nordmenn vet mer om andre land enn amerikaner. ? Burde ideelt sett vært motsatt, med tanke på verdens største utøvende militærmakt? Forskjellen er at Norge overlever ikke som uten kunnskap om andre land og spraak mens USA kunne isolere seg mye lettere og bry seg lite om andre. Jeg jobber i et stort globalt selskap med avdelinger rundt verden, jeg trenger ikke aa laere andre spraak naar jeg jobber med medarbeidere fra Japan, Kina eller Tyskland- de snakker engelsk fordi de vet at det er mer noedvendig aa laere engelsk naar de jobber med hovedavdeling som holder mest makt. Enig med deg likevel, men det er mer viktig for andre land enn suprmakten enn for amerikanere selv. Andre land lider mer enn USA naar USA gjoer dumme ting. Lenke til kommentar
jjkoggan Skrevet 10. april 2011 Rapporter Del Skrevet 10. april 2011 men USA har aldri vært mer splittet enn nå. Hvordan han lurte uavhengige til å stemme på han ved å være moderat og dereter gå mot venstre og hvorfor han ikke har gjort noe med underskuddet og nekter å gjennomføre kutt. I tilegg har han mistet sin lidenskap. Du glemmer kanskje amerikansk historie i 1861, noe som truer oss helt til idag. Splittelser idag er ingenting i forhold til andre tider i amerikansk historie hvis du undersoeker det naermere. Mer splittet enn i de siste 20 aar, kanskje. HVer god politikker faar velgerne til aa tro at de tror som dem selv og Obama var noe helt nytt og forskjellig paa mange maater og fikk mange til aa droemme et urealistisk eventyr. PEW forskere mente at dette ville hende naar deres meningsmaaler viste at de uavhengige velgere (som bestemmer presidenten egentlig) ikke hadde blitt mer liberale. Noe av interesse for europeiske som mener USA er helt for religioes-disse samme meningsmaalene viste en betydelig forandring i religioes konservatisme blant yngre velger- det indikere at naar det gjelder sosiale verdier, blir europeerne og amerikaner mye mer enige om 10-20 aar. Lenke til kommentar
After Dark Skrevet 12. april 2011 Rapporter Del Skrevet 12. april 2011 Donald Trump til Obama: - Jeg er ditt verste mareritt Den kjente forretningsmannen har latt seg provosere av at Obama-leiren avfeier ham som sjanseløs i kampen om å bli USAs neste president. http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10083947 Lenke til kommentar
Blåbær Skrevet 12. april 2011 Rapporter Del Skrevet 12. april 2011 Skal begynne å følge på her, dessverre er det ingen som skiller seg ut her. Trump gjør alt han kan for å mediedekning men foreløpig vet vi ingenting om politikken hans, bare at han er villig til å bruke mye penger på å vinne. De andre er gjengangere, ingen som er ren kapitalist av noe slag men heller superreligiøse som hater skatter og offentlig innblanding i saker bortsett fra når det er snakk om religiøse saker. Lenke til kommentar
After Dark Skrevet 12. april 2011 Rapporter Del Skrevet 12. april 2011 Siden han er forrettningsmann er han muligens den de trenger for å få snudd den økonomiske situasjonen i landet igjen!? Om han klarer å overbevise folk om det har han nok gode sjanser. For å si det slik så tror jeg ikke at dette valget kommer til å ha mindre fokus på økonomien enn det forrige... Lenke til kommentar
Blåbær Skrevet 12. april 2011 Rapporter Del Skrevet 12. april 2011 Joda økonomi er viktig men ingen av dem tør å røre de viktigste postene. Både demokrater og republikanere. Samtidig så ivrer de for mere skattekutt, er det rart landet sliter. Lenke til kommentar
After Dark Skrevet 12. april 2011 Rapporter Del Skrevet 12. april 2011 Skatt er et sårt tema ja. Rart at de ikke ser på hvordan Bill Clinton og administrasjonen hans ordnet opp i økonomien i sin tid. Lenke til kommentar
Camlon Skrevet 12. april 2011 Rapporter Del Skrevet 12. april 2011 Skatt er et sårt tema ja. Rart at de ikke ser på hvordan Bill Clinton og administrasjonen hans ordnet opp i økonomien i sin tid. De gjorde det Obama ikke gjorde. Clinton gjorde som Obama i starten, men når det gjorde han veldig upopulær begynte han å snakke om å liten stat (men ble ikke republikaner for det). Han fulgte dette opp i de neste budsjettene. I tilegg så fungerte økonomien godt. Lenke til kommentar
After Dark Skrevet 12. april 2011 Rapporter Del Skrevet 12. april 2011 Økonomien var dårlig etter Bush sr, men Clinton og administrasjonen hans fikk den opp igjen. Gasnke utrolig at det var en ny Bush som klarte å ødelegge det hele igjen... Problemet med Obama tror jeg er at han ikke klarer å vise handlingskraft i det hele tatt. Lenke til kommentar
Camlon Skrevet 12. april 2011 Rapporter Del Skrevet 12. april 2011 Økonomien var dårlig etter Bush sr, men Clinton og administrasjonen hans fikk den opp igjen. Gasnke utrolig at det var en ny Bush som klarte å ødelegge det hele igjen... Problemet med Obama tror jeg er at han ikke klarer å vise handlingskraft i det hele tatt. Du kan ikke skylde på den måten. Bush Sn styrte roret i fire år. Du kan ikke ødeegge økonomien på fire år. Jeg mener Clinton var en av de beste presidentene USA har hatt, men du må forsatt erkjenne at hovedgrunnen til at dette skjedde var fordi han måtte moderere seg. Obama derimot gjør alt han kan for å hindre kutt i budsjettene og virker ikke som han en gang annarkjenner at det er noen andre meninger enn hans egne. Hvor mye var det Obama ønsket å kutte i år. 0 kroner. Og hovedgrunnen til at han ikke viser handlekraft er fordi hans mangel på moderasjon fører til at republikanerene er mot han i alt og hater han. Clinton hadde støtte av 85% av demokratene og 30% av republikanerene på slutten av jobben sin. I en periode hadde han 40% før han var utro. Obama har støtte av 80% av demokratene og 13% av republikanerene og utenom starten har han ikke hatt over 20%. Skulle ikke denne presidenten samle landet, ikke splitte det? Lenke til kommentar
After Dark Skrevet 12. april 2011 Rapporter Del Skrevet 12. april 2011 Romney utfordrer Obama i presidentvalget: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4090992.ece Lenke til kommentar
jjkoggan Skrevet 12. april 2011 Rapporter Del Skrevet 12. april 2011 (endret) Økonomien var dårlig etter Bush sr, men Clinton og administrasjonen hans fikk den opp igjen. Gasnke utrolig at det var en ny Bush som klarte å ødelegge det hele igjen... Problemet med Obama tror jeg er at han ikke klarer å vise handlingskraft i det hele tatt. Du kan ikke skylde på den måten. Bush Sn styrte roret i fire år. Du kan ikke ødeegge økonomien på fire år. Jeg mener Clinton var en av de beste presidentene USA har hatt, men du må forsatt erkjenne at hovedgrunnen til at dette skjedde var fordi han måtte moderere seg. Obama derimot gjør alt han kan for å hindre kutt i budsjettene og virker ikke som han en gang annarkjenner at det er noen andre meninger enn hans egne. Hvor mye var det Obama ønsket å kutte i år. 0 kroner. Og hovedgrunnen til at han ikke viser handlekraft er fordi hans mangel på moderasjon fører til at republikanerene er mot han i alt og hater han. Clinton hadde støtte av 85% av demokratene og 30% av republikanerene på slutten av jobben sin. I en periode hadde han 40% før han var utro. Obama har støtte av 80% av demokratene og 13% av republikanerene og utenom starten har han ikke hatt over 20%. Skulle ikke denne presidenten samle landet, ikke splitte det? Clinton was a beneficiary of the elder Bush policy and was also lucky not to have an all democrat congress so that he could pass his health care initiative. Obama is far from a leftie. Can you name the last time he talked about initiatives for the poor in a national speech? Endret 12. april 2011 av jjkoggan Lenke til kommentar
Camlon Skrevet 13. april 2011 Rapporter Del Skrevet 13. april 2011 (endret) Clinton was a beneficiary of the elder Bush policy and was also lucky not to have an all democrat congress so that he could pass his health care initiative. Obama is far from a leftie. Can you name the last time he talked about initiatives for the poor in a national speech? Det har ikke vært så mye av det, men demokratene er ikke en stemme for de fattige. I forrige valg tjente Bush 7% fra fattige, mens Kerry tjente 12% fra "fattige" (under 30000 dollar) i 2005. Det er rett og slett lite å tjene på å være de fattiges forkjemper. Sannsynligvis vil han ikke få så mange flere stemmer. Dermed er demokratene et parti for offentlige ansatte, fagforeninger, middelsklassefolk som ikke liker rikinger og ønsker mer venstrevridd ideologi i USA. Legg merke til at det blir ramaskrik om de kutter fra fagforeninger, men om de kutter fra fattige så er det greit. Grunnen til at Obama er en leftie er f.eks at han nekter å kutte i busjettene. Obama ber republikanerene være respektfulle og produsere et budsett, men hva med å gjøre noe av jobben selv. Hvorfor ønsker han ikke kutt uansett? Dette er en veldig venstrevridd mening som mange venstrevridd ikke har en gang. Han er imot hemmelig avstemning for fagforeninger, antagelivis fordi da kan resten presse de andre til å stemme som de vil. Du kan ta en titt på hva slags høysterettsdommere han har utnevnt. Han er svært for abort og har ingen forståelse for de som ikke er det. Han jobbet for ACORN. ACORN er svært venstrvridd og er imot å kaste ut folk som ikke betaler sin leie, for husokkupasjoner og de snakker alltid om mer velferd for fattige. Hans kontakter viser godt hva slags meninger han har, hvorfor jobber han rundt venstre-radikale om han er moderat? Obama er en venstrevridd mann som prøver å late som han er noe moderat. Det er han ikke og det legges merke til at han har null respekt for de som er uenig med han. Jeg sier ikke at han er en sosialist, men han er ikke moderat. Du kan lese mer om det her Having now left Trinity United Church of Christ, can Barack Obama escape responsibility for his decades-long ties to Michael Pfleger and Jeremiah Wright? No, he cannot. Obama’s connections to the radical-left politics espoused by Pfleger and Wright are broad and deep. The real reason Obama bound himself to Wright and Pfleger in the first place is that he largely approved of their political-theological outlooks. Obama shared Wright’s rejection of black “assimilation.” Obama also shared Wright’s suspicion of the traditional American ethos of individual self-improvement and the pursuit of “middle-classness.” In common with Wright, Obama had deep misgivings about America’s criminal justice system. And with the exception of their direct attacks on whites, Obama largely approved of his preacher-friends’ fiery rhetoric. Obama’s goal was not to repudiate religious radicalism but to channel its fervor into an effective and permanent activist organization. How do we know all this? We know it because Obama himself has told us. A REVEALING PROFILE Although it’s been discussed before (because it confirms that Obama attended Louis Farrakhan’s Million Man March), a 1995 background piece on Obama from the Chicago Reader has received far too little attention. Careful consideration of this important profile makes it clear that Obama’s long-standing ties to Chicago’s most rabidly radical preachers call into question far more than Obama’s judgment and character (although they certainly do that, as well). Obama’s two-decades at Trinity open a critically important window onto his radical-left political leanings. No mere change of church membership can erase that truth. By providing us with an in-depth picture of Obama’s political worldview on the eve of his elective career, Hank De Zutter’s, “What Makes Obama Run?” lives up to its title. The first thing to note here is that Obama presents his political hopes for the black community as a third way between two inadequate alternatives. First, Obama rejects, “the unrealistic politics of integrationist assimilation - which helps a few upwardly mobile blacks to ‘move up, get rich, and move out. . . . ’ ” This statement might surprise many Obama supporters, who seem to think of him as the epitome of integrationism. Yet Obama’s repudiation of integrationist upward mobility is fully consistent with his career as a community organizer, his general sympathy for leftist critics of the American “system,” and of course his membership at Trinity. Obama, we are told, “quickly learned that integration was a one-way street, with blacks expected to assimilate into a white world that never gave ground.” Compare these statements by Obama with some of the remarks in Jeremiah Wright’s Trumpet, and the resemblance is clear. Having disposed of assimilation, Obama goes on to criticize “the politics of black rage and black nationalism” - although less on substance than on tactics. Obama upbraids the politics of black power for lacking a practical strategy. Instead of diffusing black rage by diverting it to the traditional American path of assimilation and middle-class achievement, Obama wants to capture the intensity of black anger and use it to power an effective political organization. Obama says, “he’s tired of seeing the moral fervor of black folks whipped up - at the speaker’s rostrum and from the pulpit - and then allowed to dissipate because there’s no agenda, no concrete program for change.” The problem is not fiery rhetoric from the pulpit, but merely the wasted anger it so usefully stirs. OBAMA’S NETWORK De Zutter gives us a clear glimpse of Obama’s radicalism. Obama is called “progressive,” of course, and is said to yearn for “massive economic change.” That could simply mean an end to widespread poverty, rather than social restructuring. Yet Obama is also described as holding “a worldview well beyond” his mother’s “New Deal, Peace Corps, position-paper liberalism.” De Zutter lays out Obama’s ties to radical groups like Chicago Acorn, as Acorn’s lead organizer, Madeleine Talbott, is quoted affirming that: “Barack has proven himself among our members . . . we accept and respect him as a kindred spirit, a fellow organizer.” In “Inside Obama’s Acorn” I explore Obama’s links to this radical group, and to Talbott, who practices the sort of intimidating and often illegal “direct action” Acorn is famous for. (For more on Talbott’s affinity for “direct action,” see “Where Do We Begin?”) De Zutter also touches on some other key elements of Obama’s network. Obama’s early organizing work for the Developing Communities Project was “funded by south-side Catholic churches.” Clearly, this early work cemented Obama’s close ties to Father Pfleger, whose support formed a critical component of Obama’s grassroots network. Precisely because of this early link, Pfleger threw his considerable support behind Obama’s failed 2000 bid for Congress. By the way, Pfleger’s political influence in Chicago is such that Mayor Richard Daley actually declared his 2002 candidacy for a fourth full term as mayor at Pfleger’s St. Sabina church. In “Inside Obama’s Acorn” I explore the possibility that Obama’s seat on the boards of a couple liberal Chicago foundations may have allowed him to direct funds to groups that served as his de facto political base. De Zutter quotes Woods Fund executive director, Jean Rudd, praising Obama for “being among the most hard-nosed board members in wanting to see results. He wants to see our grants make change happen - not just pay salaries.” No doubt, Obama was sincerely supportive of the sort of leftist organizations favored by the Woods Fund. However, if Obama was in fact looking to some of the groups supported by the Woods Fund as a personal political base, his unusually active board service would make all the more sense. BLACK CHURCHES The threads of this political network are pulled tighter as Obama turns to a “favorite topic,” “the lack of collective action among black churches.” Obama is sharply critical of churches that try to help their communities merely through “food pantries and community service programs.” Today, Obama rationalizes his ties to Wright’s Trinity Church by citing its community service programs. Yet in 1995, Obama was highly critical of churches that focused exclusively on such services, while neglecting the sort of politically visionary sermons, local king-making, and political alliance-building favored by Pfleger and Wright. Obama rejects the strictly community-service approach of apolitical churches as part of America’s unfortunate “bias” toward “individual action.” Obama believes that what he derogates as “John Wayne” thinking and the old, “right wing...individualistic bootstrap myth” needs to be replaced: “We must unite in collective action, build collective institutions and organizations.” Obama sees the black church as the key to his plan for collective social and political action: “Obama . . . spoke of the need to mobilize and organize the economic power and moral fervor of black churches. He also argued that as a state senator he might help bring this about faster than as a community organizer or civil rights lawyer.” Says Obama, “We have some wonderful preachers in town - preachers who continue to inspire me - preachers who are magnificent at articulating a vision of the world as it should be.” Obama continues, “But as soon as church lets out, the energy dissipates. We must find ways to channel all this energy into community building.” Obama seems to be holding up people like Wright, Pfleger, and James Meeks (who he has listed as his key religious allies) as positive models for the wider black church - in both their rhetoric, and in their willingness to play a direct political role. If anything, Obama would like to see the political visions of Wright and Pfleger given greater weight and substance by connecting them to secular leftist political networks like Acorn. END RUN By the end of De Zutter’s piece, Obama’s distinctive vision comes clear. While in his years as a Chicago organizer and attorney, Obama took care to maintain friendly ties to the Daley administration, in Obama’s campaign for state senate, he specifically avoided asking the mayor or the mayor’s closest allies for support. Obama’s plan was to make an end-run around Chicago’s governing Democratic political network, by building a coalition of left-leaning black churches and radical secular organizations like Acorn (perhaps with de facto help from liberal foundation money as well). This coalition would provide Obama with the flexibility to play out a political career some distance to the left of conventional Illinois democratic politics. And sure enough, Obama’s extremely liberal record in Illinois vindicated his strategy. The De Zutter story sheds considerable light on the debate over the significance of Obama’s ties to Pfleger and Wright. For the most part, that debate plays out with a relatively apolitical notion of church membership in mind. Obama’s defenders say that he should not be held responsible for the occasional political excesses of his preacher. Critics point out that the extremism of Wright and Pfleger is long-standing and well known. At some point, this line of thinking goes, the radicalism of such preachers ought to become intolerable. And what does it say about Obama’s judgement that he actually built his own national reputation by pointing to his appreciation of Wright’s sermons? Obama’s critics also see his decision to join Wright’s church as an opportunistic move by a politically ambitious secular humanist in search of a respectable religious home. I agree with all of these criticisms of Obama. Yet De Zutter’s article shows us that the full story of Obama’s ties to Pfleger and Wright is both more disturbing and more politically relevant than we’ve realized up to now. On Obama’s own account, the rhetoric and vision of Chicago’s most politically radical black churches are exactly what he wants to see more of. True, when discussing Louis Farrakhan with De Zutter, Obama makes a point of repudiating anti-white, anti-Semitic, and anti-Asian sermons. Yet having laid down that proviso, Obama seems to relish the radicalism of preachers like Pfleger and Wright. In 1995, Obama didn’t want Trinity’s political show to stop. His plan was to spread it to other black churches, and harness its power to an alliance of leftist groups and sympathetic elected officials. So Obama’s political interest in Trinity went far beyond merely gaining a respectable public Christian identity. On his own account, Obama hoped to use the untapped power of the black church to supercharge hard-left politics in Chicago, creating a personal and institutional political base that would be free to part with conventional Democratic politics. By his own testimony, Obama would seem to have allied himself with Wright and Pfleger, not in spite of, but precisely because of their radical left-wing politics. It follows that Obama’s ties to Trinity reflect on far more than his judgment and character (although they certainly implicate that). Contrary to common wisdom, then, Obama’s religious history has everything to do with his political values and policy positions, since it confirms his affinity for leftist radicalism. SENSE OF MISSION It could be argued that the new and supposedly moderate, “bipartisan” Obama of 2008 is the real Obama. Unfortunately, that argument is unconvincing. Again and again, De Zutter reports that Obama’s true passion, deepest calling, and most authentic sense of mission is to be found in his early community organizing work. Obama’s own vision for himself as a legislator is as a kind of super-organizer/activist, extending the “progressive” quest for “social justice” to society as a whole. I see no reason to doubt Obama’s self-account, and many reasons to accept it. As De Zutter notes, Obama gave up a near-certain Supreme Court clerkship to come to Chicago and do community organizing. It’s also easy to imagine Obama joining one of the many other less radical black churches on the south side of Chicago, if that was all he needed to launch a political career. Clearly, given his good relations with the Daley administration, Obama could have asked for its support in his bid for the Illinois State Senate. Yet at every turn, Obama took a riskier path. That suggests he was operating from conviction. Trouble is, the conviction in question was apparently Obama’s belief in the sort of radical social and economic views held by groups like Acorn and preachers like Wright and Pfleger. Obama was certainly more rhetorically smooth, and no doubt less personally embittered than some of his mentors. Yet what stands out after a consideration of Obama’s larger personal and political history is the general convergence of political orientation between Wright, Pfleger, Acorn, Chicago’s “progressive” foundations, and Obama himself. Obama in Chicago was a man of the Left, doing his level-best to assemble a coalition free from the constraints of conventional, middle-ground Democratic politics. OBAMA SPEAKS If there is any doubt about the accuracy of De Zutter’s detailed account, we get the same message from this too-little discussed but revealing and important piece by Obama himself. The chapter from a 1990 book called “After Alinsky: Community Organizing in Illinois” was originally published in 1988, just after Obama joined Trinity. The piece is called, “Why Organize? Problems and Promise in the Inner City,” and it shows exactly what Obama hoped to make of his association with Pfleger and Wright. Obama begins by rejecting the false dichotomy between radicalism and moderation: The debate as to how black and other dispossessed people can forward their lot in America is not new. From W.E.B. DuBois to Booker T. Washington to Marcus Garvey to Malcolm X to Martin Luther King, this internal debate has raged between integration and nationalism, between accommodation and militancy, between sit-down strikes and boardroom negotiations. The lines between these strategies have never been simply drawn, and the most successful black leadership has recognized the need to bridge these seemingly divergent approaches. Of course, even James Cone, the radical founder of black-liberation theology, sees himself as synthesizing the moderation of Martin Luther King Jr. with the radicalism of Malcolm X. Obama here seems to be calling for an inside/outside strategy like the one he would have learned working with Chicago Acorn. Note Obama’s reference to the controversial tradition of “direct action” favored by Acorn (and earlier by Saul Alinsky, whose tradition of radicalism the book is meant to carry on). Obama offers radicalism with a moderate face. Obama sketches out a vision in which a politically awakened black church would ally with “community organizers” (like Obama and his friends from Acorn), thereby radicalizing the politics of America’s cities: Nowhere is the promise of organizing more apparent than in the traditional black churches. Possessing tremendous financial resources, membership and - most importantly - values and biblical traditions that call for empowerment and liberation, the black church is clearly a slumbering giant in the political and economic landscape of cities like Chicago. After expressing disappointment with apolitical black churches focused only on traditional community services, Obama goes on to point in a more activist direction: Over the past few years, however, more and more young and forward-thinking pastors have begun to look at community organizations such as the Developing Communities Project in the far south side [where Obama himself worked, and first encountered Pfleger, SK]...as a powerful tool for living the social gospel, one which can educate and empower entire congregations and not just serve as a platform for a few prophetic leaders. Should a mere 50 prominent black churches, out of thousands that exist in cities like Chicago, decide to collaborate with a trained and organized staff, enormous positive changes could be wrought.... Give me 50 Pflegers or 50 Wrights, Obama is saying, tie them to a network of grassroots activists like my companions from Acorn, and we can revolutionize urban politics. MYSTERY SOLVED So it would appear that Obama’s own writings solve the mystery of why he stayed at Trinity for 20 years. Obama’s long-held and decidedly audacious hope has been to spread Wright’s radical spirit by linking it to a viable, left-leaning political program, with Obama himself at the center. The revolutionizing power of a politically awakened black church is not some side issue, or merely a personal matter, but has been the signature theme of Obama’s grand political strategy. Lucky for Obama, this political background is unfamiliar to most Americans. There are others who share Obama’s approach, however. Take a look at this piece by Manhattan Institute scholar Steven Malanga on “The Rise Of The Religious Left” and you will see exactly where Obama is coming from. Malanga ends his account by noting that religious-left activists often partner with groups like MoveOn.org and attend gatherings featuring speakers like Michael Moore. After the 2004 election, there was some talk of the Democratic party “purging” MoveOn and Moore. Far from purging its radical Left, however, the Democratic party is now just inches away from placing it in the driver’s seat. That is the real meaning of the fiasco at Trinity Church. Endret 13. april 2011 av Camlon Lenke til kommentar
jjkoggan Skrevet 13. april 2011 Rapporter Del Skrevet 13. april 2011 Clinton was a beneficiary of the elder Bush policy and was also lucky not to have an all democrat congress so that he could pass his health care initiative. Obama is far from a leftie. Can you name the last time he talked about initiatives for the poor in a national speech? Det har ikke vært så mye av det, men demokratene er ikke en stemme for de fattige. I forrige valg tjente Bush 7% fra fattige, mens Kerry tjente 12% fra "fattige" (under 30000 dollar) i 2005. Det er rett og slett lite å tjene på å være de fattiges forkjemper. Sannsynligvis vil han ikke få så mange flere stemmer. Dermed er demokratene et parti for offentlige ansatte, fagforeninger, middelsklassefolk som ikke liker rikinger og ønsker mer venstrevridd ideologi i USA. Legg også merke til at det blir ramaskrik om de utter fra fagforeninger, men om de kutter fra fattige så er det greit. Grunnen til at Obama er en leftie er f.eks. "Han nekter å kutte i busjettene og har sterke meninger om de som ønsker å kutte". Dette er en veldig venstrevridd mening som mange venstrevridd ikke har en gang. Han er imot hemmelig avstemning for fagforeninger, antagelivis fordi da kan resten presse de andre til å stemme som de vil. Du kan ta en titt på hva slags høysterettsdommere han har utnevnt. Han er svært for abort og har ingen forståelse for de som ikke er det. Han jobbet for ACORN. ACORN er svært venstrvridd og er imot å kaste ut folk som ikke betaler sin leie, for husokkupasjoner og de snakker alltid om mer velferd for fattige. Hans kontakter viser godt hva slags meninger han har, hvorfor jobber han rundt venstre-radikale om han er moderat? Obama er en venstrevridd mann som prøver å late som han er noe moderat. Det er han ikke og det legges merke til at han har null respekt for de som er uenig med han. Its all relative what left and right is and diffcult to accurately determine his true heartfelt convictions especially in a person who has straddled so many divisions of race, class and politics his whole life, a bit of a polyglot chameleon. In any event, I dont think the left wing of the democratic party would agree that he has acted as a liberal democrat, he has pissed them off too many times. Lenke til kommentar
Camlon Skrevet 13. april 2011 Rapporter Del Skrevet 13. april 2011 (endret) Its all relative what left and right is and diffcult to accurately determine his true heartfelt convictions especially in a person who has straddled so many divisions of race, class and politics his whole life, a bit of a polyglot chameleon. In any event, I dont think the left wing of the democratic party would agree that he has acted as a liberal democrat, he has pissed them off too many times. Venstresiden av USAs demokratiske parti er ekstreme, akkuratt som høyresiden blandt republikanerene er ekstreme. Jeg har sett hva slags meninger de har og de ville passet godt inn i Rødt og SV. Obama later som om han er moderat og får lite igjennom. Da er det ikke rart at han irriterer venstrefløyen i det demokratiske parti som forventet venstreradikale forandringer. Han er ikke en moderat. En moderat person vil være en person som burde klare å tiltrekke seg venstrefløyen på republikansk side og ihvertfall independents. Dette klarte Clinton og derfor hadde han 30% støtte på slutten fra Republikanerene. Republikanerene idag hater Obama. En moderat person vil også ikke henge rundt med venstre-radikale. Endret 13. april 2011 av Camlon Lenke til kommentar
Spenol Skrevet 13. april 2011 Rapporter Del Skrevet 13. april 2011 Its all relative what left and right is and diffcult to accurately determine his true heartfelt convictions especially in a person who has straddled so many divisions of race, class and politics his whole life, a bit of a polyglot chameleon. In any event, I dont think the left wing of the democratic party would agree that he has acted as a liberal democrat, he has pissed them off too many times. Venstresiden av USAs demokratiske parti er ekstreme, akkuratt som høyresiden blandt republikanerene er ekstreme. Jeg har sett hva slags meninger de har og de ville passet godt inn i Rødt og SV. Obama later som om han er moderat og får lite igjennom. Da er det ikke rart at han irriterer venstrefløyen i det demokratiske parti som forventet venstreradikale forandringer. Han er ikke en moderat. En moderat person vil være en person som burde klare å tiltrekke seg venstrefløyen på republikansk side og ihvertfall independents. Dette klarte Clinton og derfor hadde han 30% støtte på slutten fra Republikanerene. Republikanerene idag hater Obama. En moderat person vil også ikke henge rundt med venstre-radikale. Venstresiden av Det demokratiske parti er ekstreme og ville passet inn i Rødt? Det du faktisk sier her er at amerikanske progressives ville passet inn i det skapkommunistiske partiet Rødt. Denne påstanden bør du jammen underbygge med fakta. Jeg sympatiserer med venstresiden i Det demokratiske partiet, og besøker daglig progressive nettsteder hvor disse "ekstremistene" utfolder seg (eksempelvis The Young Turks, Little Green Footballs, Crooks & Liars og MSNBC). Disse har nesten identisk politisk ståsted med meg (bortsett fra noen få saker der de befinner seg et hakk lengre til høyre enn meg. Og jeg stemmer Venstre. Lenke til kommentar
Spenol Skrevet 13. april 2011 Rapporter Del Skrevet 13. april 2011 Han er ikke en moderat. En moderat person vil være en person som burde klare å tiltrekke seg venstrefløyen på republikansk side og ihvertfall independents. Dette klarte Clinton og derfor hadde han 30% støtte på slutten fra Republikanerene. Republikanerene idag hater Obama. En moderat person vil også ikke henge rundt med venstre-radikale. Det finnes ikke lenger noen venstrefløy i Det republikanske partiet. Den eneste republikaneren som har utvist noe i nærheten av moderasjon det siste året er Scott Brown. Og han er hatet blant konservative. "En moderat person vil også ikke henge rundt med venstre-radikale." Nøyaktig hvor har du fått denne informasjonen fra? Hvilke venstreradikale er det han henger med? Skal du dra fram den gamle Palin-frasen "he pals around with terrrrists"? Lenke til kommentar
Spenol Skrevet 13. april 2011 Rapporter Del Skrevet 13. april 2011 (endret) In any event, I dont think the left wing of the democratic party would agree that he has acted as a liberal democrat, he has pissed them off too many times. Dette er helt korrekt. De fleste liberal democrats har mistet troen på Obama. De anser ham som de facto konservativ, og med god grunn, for Obama solgte seg på mange måter som en progressive i valgkampen i 2008. Han har vist få eller ingen tegn til å være verken progressive eller moderat. Det eneste jeg kan komme på er at han innførte Romney-care healthcare reform. De som sier at Obama må bli moderat og "move to the center" er hardcore konservative som har som mål å diskreditere og ødelegge Obama. Det som nå er "center" i amerikansk politikk, var "far right" for 20-30 år siden. Cenk Yugur hos MSNBC illustrerer dette veldig godt med en sammenligning mellom Obama og Reagan, hvor han tar for seg de to presidentenes praktiske politikk på viktige områder: Se for deg at Obama hadde sagt noe av det Reagan sier i denne videoen i dag. Han hadde blitt spist levende. Endret 13. april 2011 av Spenol Lenke til kommentar
Spenol Skrevet 13. april 2011 Rapporter Del Skrevet 13. april 2011 51% av republikanerne tror at Obama er født utenfor USA: http://washingtonindependent.com/105581/poll-51-percent-of-republicans-think-obama-was-not-born-in-u-s Dette er mainstream, Camlon. Lenke til kommentar
Camlon Skrevet 13. april 2011 Rapporter Del Skrevet 13. april 2011 Venstresiden av Det demokratiske parti er ekstreme og ville passet inn i Rødt? Det du faktisk sier her er at amerikanske progressives ville passet inn i det skapkommunistiske partiet Rødt. Denne påstanden bør du jammen underbygge med fakta. Jeg sympatiserer med venstresiden i Det demokratiske partiet, og besøker daglig progressive nettsteder hvor disse "ekstremistene" utfolder seg (eksempelvis The Young Turks, Little Green Footballs, Crooks & Liars og MSNBC). Disse har nesten identisk politisk ståsted med meg (bortsett fra noen få saker der de befinner seg et hakk lengre til høyre enn meg. Og jeg stemmer Venstre. Jeg stemmer på venstre, da må jeg være sååå høyrevridd. :!: F.eks. bare se på hva du har kommentert de siste dagene om pastoren som brant en bibel. Dette er en mening du ikke finner blandt mange AP-folk. Du er for dagens innvandringspolitikk eller en mer liberal utgave av den. Mange SV-folk er ikke enig i det og venstre elsker å kritisere AP for deres strenge innvandringspolitikk. Du er for dagens fengselsystem. Du boikotter Israel. Du er en vegeterianer fordi du synes synd på dyrene. Og til slutt du vil sesurere meninger. Ingen av kommentarene dine er høyrevridde og jeg tipper du er som Statviter at du har noen få høyrevridde meninger som du driter i. Faktumet er at du ville passet godt inn i SV, og SV-folk på dette forumet her liker deg. Ikke glem at politiske forskjeller i Norge er ikke så store og du hører til venstre del av venstre. De folkene er hovedsakelig som SV-folk utenom at de ønsker noe lavere skatter og litt færre reguleringer. I internasjonal politikk er de like venstrevridde som SV. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå