Gå til innhold

Klagemuren - ergrelse over grammatiske skrivefeil


Anbefalte innlegg

Lenge leve høgnorsk og riksmål, død over samnorsken.

Hvem fant på å kalle dette knotespråket for høgnorsk, tro? Betegnelsen landsmål er da langt mer dekkende, i og med at dette stort sett er et oppkok av bygdedialekter.

 

Ellers er jeg ikke overbevist om at Thendrup har rett i at det er så mange som 15 som bruker dette språket.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Lenge leve høgnorsk og riksmål, død over samnorsken.

Hvem fant på å kalle dette knotespråket for høgnorsk, tro? Betegnelsen landsmål er da langt mer dekkende, i og med at dette stort sett er et oppkok av bygdedialekter.

 

Ellers er jeg ikke overbevist om at Thendrup har rett i at det er så mange som 15 som bruker dette språket.

Navnet er høgnorsk av di det vert nytta av folk i høgdene/uppi fjelli, som høgtysk og lågtysk i Tyskland.

 

Det er yver 15 som nyttar målet, her er ei lista med somme: http://www.ivaraasen.no/wiki/index.php?tit...esial:Listusers.

 

Det eg ikkje kann skyna er kvi folk ynskjer å nytta riksmål. Det er so likt dansk at det ikkje er naudsynt å hava tvo mål. Um nokon no skulde segja det motsette, at "høgnorsk ligger så tett opptil islandsk, hvorfor ikke like greit skrive det, da?". Ja, då er svaret akkuru ekki?

 

Høgnorsk er en uoffisiell skriftnorm som godtas av 15 83 år gamle vestlendinger.

Riksmål er helder ikkje offisielt og vert berre nytta av dei som ikkje toler at det er løyvt å skriva boka i bokmål, millom anna Aftenposten. Men kven med ev av byrgskap yver norskt mål les vel Aftenposten uansett? Takka vera riksmålsfolki, hev bokmålet, diverre, mista kløyvd infinitiv og ord som er vanleg for folk flest (ho, raud, åffer) i 2005. Efter og nu(?!) kom inn att i rettskrivingi. Eg gruvler på kor mykje Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur gav Språkrådet for å godtaka noko slikt tøv.

Endret av 9E2
Lenke til kommentar
Men kven med ev av byrgskap yver norskt mål les vel Aftenposten uansett? Takka vera riksmålsfolki, hev bokmålet, diverre, mista kløyvd infinitiv og ord som er vanleg for folk flest (ho, raud, åffer) i 2005. Efter og nu(?!) kom inn att i rettskrivingi.

Siden du i din "byrgskap yver norsk mål" ikke leser Aftenposten, har det selvsagt gått deg hus forbi at avisen forlengst har sluttet å skrive på riksmål og verken bruker nu eller efter. Aftenposten har sin egen rettskrivning, som omtales som "moderat bokmål" i forordet til Aftenpostens rettskrivningsordliste som ble utgitt på Kunnskapsforlaget i 2006.

Lenke til kommentar
Men kven med ev av byrgskap yver norskt mål les vel Aftenposten uansett? Takka vera riksmålsfolki, hev bokmålet, diverre, mista kløyvd infinitiv og ord som er vanleg for folk flest (ho, raud, åffer) i 2005. Efter og nu(?!) kom inn att i rettskrivingi.

Siden du i din "byrgskap yver norsk mål" ikke leser Aftenposten, har det selvsagt gått deg hus forbi at avisen forlengst har sluttet å skrive på riksmål og verken bruker nu eller efter. Aftenposten har sin egen rettskrivning, som omtales som "moderat bokmål" i forordet til Aftenpostens rettskrivningsordliste som ble utgitt på Kunnskapsforlaget i 2006.

«Rettskrivningen av 1986 ... Rettskrivningen innebar en tilnærmelse til bokmål gjennom at former som «etter», «språk» og «nå» ble likestilt med «efter», «sprog» og «nu» ... Riksmålspublikasjoner som Aftenposten tok i bruk rettskrivningen av 1986 i 1990.» (http://no.wikipedia.org/wiki/Rettskrivningen_av_1986). Dei skriv enno riksmål (http://no.wikipedia.org/wiki/Aftenposten#M.C3.A5lform), men dei nyttar ikkje «nu», «sprog» og «efter». Du veit vel at dei nyttar «hverken»? Med at eg ikkje les Aftenposten meinte eg ikkje at eg aldri hev lesi han (som han skulde vori laga av eiter). Det er berre so keidsam lesing at eg nesten aldri idest lesa - det finst so mykje anna, meir forvitneleg å lesa.

Lenke til kommentar

At Aftenposten "tok i bruk den reformerte riksmålsrettskrivningen av 1986 da den gikk bort fra noen former som nu, efter, sprog og sne i 1990" - altså for 19 år siden - betyr ikke at avisen fortsatt skriver riksmål i 2009. Som det står i avisens tidligere nevnte rettskrivningsordliste fra 2006: "Med få unntak samsvarer Aftenpostens rettskrivning med moderat bokmål, slik det er fastlagt etter rettskrivningsendringene 2005." Siden jeg selv har arbeidet i Aftenposten siden 1971, har jeg en smule greie på hvilke rettskrivningsendringer som har funnet sted i årenes løp. Følgelig vet jeg også at man i avisen skriver "hverken" med h - akkurat som hvilken, hva og hvem. Verken uten h kan som kjent forveksles med tannverken og liknende.

Endret av Beatnik
Lenke til kommentar
At Aftenposten "tok i bruk den reformerte riksmålsrettskrivningen av 1986 da den gikk bort fra noen former som nu, efter, sprog og sne i 1990" - altså for 19 år siden - betyr ikke at avisen fortsatt skriver riksmål i 2009. Som det står i avisens tidligere nevnte rettskrivningsordliste fra 2006: "Med få unntak samsvarer Aftenpostens rettskrivning med moderat bokmål, slik det er fastlagt etter rettskrivningsendringene 2005." Siden jeg selv har arbeidet i Aftenposten siden 1971, har jeg en smule greie på hvilke rettskrivningsendringer som har funnet sted i årenes løp. Følgelig vet jeg også at man i avisen skriver "hverken" med h - akkurat som hvilken, hva og hvem. Verken uten h kan som kjent forveksles med tannverken og liknende.

Wikipedia stend det at Aftenposten skriv riksmål, so eg reikna med at dette enno var sant, men eg tok visst feil. Sidan du er tilsett i Aftenposten, vel eg å tru på deg og hev no brigda sida slik at det no stend at dei skriv moderat bokmål med få unntak.

Endret av 9E2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234
oj oj dette var fra gammeltid i Norge også men det ble lagt i kirke kappelpostkaser . dette kjedde vel på 16-1700 talle men ute på lasnde i norge ble jo barna født i døgl .... altså født i skogen å satt ut for å dø ... ja slik var det en gang her i Norge .. så de i polen har det fælt syns jeg .. men bedre enn ingenting mener nå jeg tante /mormor og mor

 

Trenger jeg si mer?

Lenke til kommentar
hva skjer vis man blir tat i tolen altså sikkerhets kontrolene på fly plassene, med for mye sprit / øl / vin... osv...

 

har hørt noen historier om detta da som kansje noen kan bekrefte rett / galt !

 

1. de tar deg med inn på et privat rom med en vask og heller ut det du har med deg av " for mye " alchol?

2. du får ¨nesten samme oppleg som du får vis du blir tat i fotoboks. bot eller fengsel. ( etter du har utført et av alternativene ¨får du med deg alt av alcholen in i norge )

3. du får en glekelig bot og får ikke lov og fly på noen år ..

 

Tror ikke denne karen har godt av mer alkohol.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-oVjeg2q2Tk

Oh please, du slår i blinde! Det er da bare en "trykkleif". Forøvrig finner jeg ikke " :whistle: " i ordboken min heller!

Endret av Slettet-oVjeg2q2Tk
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...