Gå til innhold

FM11: Football Manager 2011 - Diskusjon og pratetråd


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Tapte ikke Brann for Nest-Sotra i siste kampen før ligaen startet og? Morsomt!

Jo, derfor jeg nevnte det ;)

 

De har truffet spot on med Brann sitt lag i denne patchen og i grunn. Kalven ble utvist mot Aalesund etter bare 5 minutter, men Amankwah lagde oppstyr med to scoringer før Ojo klinker inn det 3 på overtid i første. 3-0 til pause og jeg sier: Ikke la prestasjonsnivået falle! Det gjør det og Aalesund slår tilbake og sikkrer seg 1 poeng etter scoring på overtid. Akuratt som brann skulle gjort det IRL. IRRITERENDES SOM FAEN!

Lenke til kommentar

Da har jeg spilt ferdig andre sesong (2011-2012) hos FC United.

 

Målene var:

- Opprykk til Blue Square Bet Premier

- Kvartfinale i FA Trophy

- Første runde i FA Cup

 

Jeg startet sesongoppkjøringen med kamper mot antatt sterkere lag. Derby og Motherwell takket ja til vennskapskamper. Jeg velger hard motstand fordi det er meget innbringende for klubben. Stadion vi leier, Gigg Lane, har 12 000 plasser som vi aldri klarer å fylle mot klubber på vårt eget nivå. Mot storlag, relativt til oss selv, selvsagt, går billettinntektene gjennom taket. I tillegg får jeg testet hvor laget ligger i forhold til nest-høyeste nivå i England, som gir meg en pekepinn på hvor store forandringer som kreves.

 

Laget imponerte stort mot Derby. Etter å ha fått tre imot i førsteomgang viser vi enorm vilje til å vinne, og andreomgangen er enveiskjøring fra vår side. Kampen ender 2-3 i favør Rams, men at vi nesten holder et Championship-lag til uavgjort er intet mindre enn strålende. Kampen mot Motherwell er enda bedre. Til full tid står det 2-2, men vi taper kampen på den påfølgende straffekonken, dessverre. Defensivt kan vi miste fokus, men spillerne er flinke til å ikke gi opp og finne løsninger mot forsvar som er mye bedre enn det vi møter til vanlig. Jeg følte vi var meget klare for den nye sesongen og gledet meg til å se hvilken innvirkning forsterkningne hadde.

 

Forsterkningene jeg kjøpte i sommervinduet var:

- Tony Diagne, fransk stopperkjempe som går rett inn på laget. Lagets soleklart beste defensive spiller.

- Josh Sumner, midtbanetalent. Stort forbedringspotensiale og han er både hurtig og pasningssterk.

- Nathan Rooney, kanskje lagets beste spiller pdd. Går inn i playmaker-rollen.

- Stephen Demetriou, ung høyreving fra Kypros. Manglet dekning på vingene.

- Ellis Deeney, reserve på venstreback. Rullerer han og Proudfoot så godt det lar seg gjøre.

- Craig Armstrong. Venstreback/venstreving. Gammel! Signerte han mest for trenerferdighetene.

 

De to midtbanespillerne jeg hentet inn før forrige sesong gjorde en god jobb, og Rob Davies spesielt har fortsatt en framtid hos meg. Dwane Lee imponerte ikke like mye og er nå snart 30 år, så han må fases ut uansett. Derfor valgte jeg å hente inn to pasningssterke midtbanespillere. Jeg liker å ha en midtbane som kan kontrollere kamper, med et rivjern, en allrounder og en genial pasningslegger. Motstanderen kan ikke score hvis de ikke får ballen, ikke sant? I tillegg måtte enkelte ledd forsterkes litt. Vingene er det svakeste leddet i laget og jeg har speidere som leter etter vinger 24/7. Wright holder nivå på venstreving, mens Demetriou kan gjøre krav på høyrekanten, men ingen av dem er spillere som utmerker seg og dekningen bak der er også for dårlig. Vi har bare to spisser jeg er tilfreds med. Mike Norton, som var en av klubbens beste spillere når jeg ankom, har begynt å trekke på årene og en skade gjorde at han mistet enormt mye bevegelighet og fart. Basisferdighetene er ekstreme for nivået vårt, men fysikken hans henger ikke med. En spiss må altså signeres i løpet av året. Heldigvis har vi fått en drastisk økning i trenerferdigheter. Nå håper jeg å se mer markant utvikling fra talentene mine, så de signeringene faktisk lønner seg.

 

Førstelaget ser nå slik ut:

 

taktikk.jpg

Davies er mer defensivt orientert enn nysignering Sumner. I tøffe kamper bruker jeg han, i kamper hvor jeg regner med å dominere kommer Sumner inn. Steve Torpey kan bekle høyrevingen, og jeg flytter da opp han og Wright ett hakk om jeg er offensiv. Cottrell byttes ut med en spiss hvis jeg må hvile han.

 

 

Jeg lot flere av spillerne mine gå på fri transfer, da jeg rett og slett ikke anså det som lønnsomt å fornye kontraktene. Spillerne jeg originalt hadde tar opp for mye plass på lønnsbudsjettet i forhold til hva de leverer og det er et problem. Før denne sesongen var det tre eller fire av disse spillerne som kan argumentere for en plass på førstelaget og en håndfull til som fungerer som backup. Jeg har mye medioker overflod nå og vil helst bare ha de ut av klubben så jeg kan satse mer på talentutvikling og en fast kjerne som spiller mesteparten av kampene mine. I tillegg er mange av de gamle spillerne meget misfornøyd med at de ikke får spille og at jeg har satt dem på transferlista. En gikk glipp av trening hele ti ganger denne sesongen, til tross for gjentatt straff i form av to ukelønner i bot, før jeg endelig ble enig med han om å bare si opp kontrakten og sende han til nye jaktmarker. My way or the highway.

 

Uansett, vi får fokusere på det sportslige. Selv om vi ble tippet til en svak 18. plass i Blue Square Bet North gjorde vi oss umiddelbart bemerket. Sesongoppkjøringen, til tross for at vi bare spilte to kamper, hadde åpenbart vært bra. Etter ti kamper knivet vi med opprykkskamerat Nantwich om førsteplassen etter sju seire og tre uavgjort. De første kampene var thrillere hvor vi kjempet med nebb og klør. Sesongåpningen mot Hednesford endte 1-1 etter en utligning tre minutter på overtid av Steve Torpey, den gamle høyrevingen min. Kampen etter mot Boston Utd endte 3-2 i vår favør etter nok en sen scoring, denne gangen seks (!!!!) minutter på overtid, av Jerome Wright. Fighterviljen er åpenbart på topp hos gutta. Når vi hadde tilpasset oss nivået så vi oss aldri tilbake. Med 15 serierunder igjen ledet vi med 15 poeng, en ledelse vi selvfølgelig holdt helt inn, selv om innspurten satte oss opp mot fem topplag på rad, hvor vi kun fikk inn tre poeng tilsammen. Til slutt var seiersmarginen på behagelige 11 poeng. Sesongfinalen på Gigg Lane mot nedrykkslaget Hinckley trakk til seg 3500 tilskuere, som er en grei økning fra de 750 som kom for å se kamp i fjor.

 

Vi klarte delmålet og sikret direkte opprykk. Sani Emmanuel ble toppscorer og årets spiller med 24 mål i serien, til tross for en enorm formsvikt mot slutten av sesongen, etter at interessen fra Getafe og Livorno brakte fokuset hans vekk fra fotballen. Jeg sleit lenge med å få han i bedre humør, da han presterte dårlig og hadde en lei måltørke. Nysigneringene tegnet seg alle på scoringslista, med unntak av venstrebackene Deeney og Armstrong, og det er ingen tvil om at de nye gutta hadde en enorm innvirkning på ligaseieren.

 

I FA Cup hadde vi aldri noe håp, og det visste vi. Jeg sendte ut mange reserver i åpningsrundene mot Warrington og Garforth, som begge er lag som ligger under oss i ligasystemet og som vi skal slå komfortabelt uansett. Det gjorde vi også. 3-1 mot Warrington og 6-1 mot Garforth er gode sifre som alle var fornøyde med. I sjette kvalikrunde trakk vi AFC Wimbledon, som ligger i toppen av Blue Square Bet Premier. Vi holdt de til uavgjort i første kampen, som var hjemme, men gikk på et surt tap i returmøtet. Dermed ble det ikke ordentlig FA Cup-spill på oss denne sesongen, men styret var fornøyde allikevel.

 

I FA Trophy gikk det over all forventning. Vi startet i fjerde kvalikrunde mot divisjonskollega Stalybridge, som forøvrig rykket ned denne sesongen. Vi vant komfortabelt 3-1. Dermed var vi kommet til første runde. Der var vi heldige med trekningen og trakk det fremadstormende sjuendedivisjonslaget Grays. Den kampen ble tøffere enn ventet, men vi klarte til slutt en knepen 2-1-seier. Grays rykket opp fra sin divisjon i år og spiller nå i Blue Square Bet South, så de har noe på gang. En adskillig vanskeligere kamp på papiret ble det mot St. Albans fra Blue Square Bet Premier, men den kampen endte 3-0 i overbevisende stil. I neste runde møtte vi enda et lag fra samme divisjon, men også Fleetwood ble sendt av banen med tap i sekken. 3-1 denne gang, alle mål fra dødball i en kamp vi strengt tatt skulle tapt, om jeg får si det selv. Med seier over Fleetwood hadde vi klart delmålet vårt. Kvartfinalen i FA Trophy ble mot nok et BSP-lag, men også her viste guttene mine at de evner å produsere strålende resultater mot antatt sterkere motstand. En defensiv 1-0-seier sikret semifinale for første gang i historien. I semifinalen møtte vi Northwich, som spiller i Evo-Stik Premier Division, altså ligaen vi selv spilte i i fjor. Den gang tapte vi begge oppgjørene mot dem, men med forsterkninger og enormt pågangsmot vant vi begge oppgjørene 2-1 og avanserte på sensasjonelt vis til finalen. Dette er stort, men jeg må innrømme at vi har hatt enorm tur, både med trekningene og med prestasjonene på banen. Flaksen tok derimot ikke slutt der.

 

I finalen møtte vi Macclesfield, som var midt i et heftig opprykksdrama idet finalen ble spilt. De hadde spilt kamp tre dager før et uthvilt og ferskt FC United tok imot dem foran 22 500 tilskuere på Wembley, og vi så muligheten vår. Vi kunne slite dem ut og ta dem i sluttminuttene. Førsteomgang ble ikke helt som vi hadde håpet på. Wayne's lillebror John Rooney måket ballen i nota fra 35 meter allerede etter åtte minutter. Storebroren ville vært stolt over det skuddet. Vi var heldige som ikke fikk flere mål imot i den omgangen, og når Sani Emmanuel kunne sette inn en straffe minuttet før pause øynet alle et håp om gull. I andreomgang begynte forskjellene i fysisk form å vise seg for alvor og oppgjøret ble mer og mer enveiskjørt. Vi dominerte alt av statistikker og Macclesfield-spillerne pådro seg tretthetsskader og alt mulig. Kampen burde vært avgjort ti minutter før full tid når Nathan Rooney fikk et mål feilaktig annulert for offside, men om vi var i bedre slag enn dem nå ville vi i hvert fall få utnytta ekstraomgangene. Jeg var taktisk smart og byttet inn to ferske spillere til ekstraomgangen, Tommy Amos og Josh Sumner. Det skulle bli avgjørende. På tampen av første ekstraomgang putter Amos inn ledermålet. Nå måtte et tafatt Macclesfield kjempe mot melkesyra og angripe fullt ut i 15 minutter, og da ble det enkelt. Et Sumner-skudd ble blokkert av keeper etter en mønsterkontring, og Sani Emmanuel var der på returen og sikret seieren etter 117 minutter. Vi hadde på sensasjonelt vis vunnet FA Trophy. Jeg kan ikke beskrive hvor stort det er å få bevis på suksessen allerede etter to år som manager. Fabelaktig kamp, selv om vi har marginer med oss hele veien. Perfekt sesongavslutning!

 

Foran neste sesong vil jeg holde meg i Blue Square Bet Premier. Alt over midten av tabellen er bonus. Om vi klarer å forsvare gullet i FA Trophy vil jeg være en meget fornøyd mann. Det er også på tide at vi kommer så langt i FA Cup at vi får møte på profflagene fra Championship og Premier League. Jeg satser alt på et vellykket løp i FA Cup nå som jeg ikke har ambisjoner om å prestere maksimalt gjennom hele sesongen i ligaen. En ettårspause i opprykksbonanzaet er nok nødvendig nå, så vi får litt tid til å tilpasse oss spillet litt høyere opp i divisjonene. Jeg vil helst unngå nedrykk, så det er best å ta ting rolig og være sikker på at vi er klare for de nye utfordringene når vi tar turen opp i nPower League 2.

 

Stats:

Flest mål: 34, Sani Emmanuel

Flest assist: 19, Sani Emmanuel

Høyest rating: 7,44, Sani Emmanuel

Flest banens beste: 10, Sani Emmanuel

Fansens spiller: Joe Dolan

 

 

Takk for meg.

Endret av Stonemeister
  • Liker 9
Lenke til kommentar

Begynte faktisk en save med Brann selv nettopp, ble sparket etter 23 kamper første sesong. Fikk bare 4 seiere, det som var frustrerende vat at eg nesten alltid vinner sjansestatestikken men taper kamper hele tiden. Nå i det siste dette har begynt å skje.

Akuratt det samme skjer med meg! Vinner alltid sjansestatestikken, men taper eller spiller uavgjort. Har tapt poeng i de siste 10 minuttene i x antall kamper denne sesongen og er SINNSYKT irriterende for å si det mildt.

 

Gratulerer med opprykk Stonemeister! Og FA Trophy gullet var også veldig imponerende! Gøy å lese rapporter om lag langt nedi divisjonene og du får ha lykke til viderre.

Lenke til kommentar

Gratulerer med opprykk Stonemeister! Og FA Trophy gullet var også veldig imponerende! Gøy å lese rapporter om lag langt nedi divisjonene og du får ha lykke til viderre.

Takk så meget! Er nesten forbløffet over hvor mye medgang jeg hadde denne sesongen, spesielt i FA Trophy. Premiepengene kommer ekstremt godt med, så jeg regner med å ta stegene i rekordfart. Fansen begynner i hvert fall å vise sin støtte. Tipper publikumssnittet denne sesongen kommer til å ligge på 6-7 ganger det jeg hadde i første sesong. Ting suser oppover.

Lenke til kommentar

Grr!! Hadde bronsen i min hule hånd, men på overtid scorer Koné for VIF mot Stabæk og går forbi meg med 1 (!) poeng! Var 2 poeng ifra 3-5 plass da Tromsø av en eller annen grunn klarte å tape mot nedrykksklare Aalesund. Jaja er super fornøyd med 4 plass og om VIF slår Odd i cup finalen får jeg EL til neste år! Enormt tett tippeliga denne sesongen, utenom de 2 nederste plassene. Molde vant TL i Solskjær's deby sesong med RBK på 3. Start og Aalesund rykket ned.

 

Får uansett Royal League som jeg er kjempe fornøyd med! Spiller med Reyes9 sin database.

Endret av Iceman #10
Lenke til kommentar

Her er Sani Emmanuel. Han er jevnt god i alle ferdigheter en spiss trenger. Hadde han vært et par hakk raskere hadde han gjort enormt mye skade, men avslutteregenskapene gjør at han bøtter inn mål uansett. Er også flink til å legge til rette, så han starter når han er frisk, for å si det sånn.

 

post-99668-0-59618800-1300808302_thumb.jpg

 

 

Også har vi midtbanegeneral Nathan Rooney. Han er flink til å bevege seg og har en god pasningsfot til nivået vårt. Er som regel tredjesist på målene våre. Stikkerne hans er også dødelige.

 

post-99668-0-07410500-1300808387_thumb.jpg

Lenke til kommentar

Noen som har testet Christian Eriksen på spillet?

 

Hentet han inn på lån på min nye United save, men har ikke fått testet han enda..

Super på OMS rollen, men noe svak i de andre. Som veldig mange andre naturlige OMS spillere.

 

Sani Emmanuel er alle som spiller LLM's våte drøm! Også Rooney som du nevner er gjengangere. Veldig gode spillere som er med på det meste.

 

Klar for en ny TL sesong nå! Fått en mye breiere stall nå, men ikke veldig mye kvalitet inn, selv om det kommer noen gode spillere på free transfer. Laget er uansett 1 år eldre og har utviklet seg mye som fotball spillere. Er bare spendt på hvor lenge jeg får holdt på juvelene mine: Larsen, Grønner og Haugen. Ojo, Korcsmar, Amankwah, Austin, Jaiteh og Mjelde er svært aktraktive i overgangsmarkedet nå, men er kun intr i å selge Jaiteh for øyeblikket. Muligens Austin og Korcsmar vist det kommer gode bud.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...