Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Bruker-182691

 

Enkelte har altfor lett for å avlyse/utsette avtaler som de har gjort. Er så dritt lei av at folk lover meg ting, avtaler ditt og datt kun for å utsette, utsette og utsette ennå litt til før de tilslutt avlyser hele greia.

 

Dårlig folkeskikk.

 

Anonymous poster hash: 2d5a4...8a1

 

 

Da dropper du dem!

Lenke til kommentar

har lest mye på denne siden i det siste... spesielt på tråder som dette..syns selv det høres snodig ut...men har hørt att det ikke er dumt , selvom jeg har tenkt til å gå til en psykolog..så jeg kommer sikkert til å skrive masse dumt her..klokka er mye og jeg har en tendens til det på denne tiden av døgnet..haha

 

"oppsumering?"..

 

Fremtid?

er i kjellern å har vært det lenge..møter veggen stadig vekk, som om jeg er i en labyrint jeg ikke kommer ut av.

mye mørke tanker om meg selv & framtid. har hatt det siden jeg var 14 men det var egentlig bare småtteri..sikkert pga alderen.så trodde det skulle gå over.. idag er det helt på trynet..søvnløshet har jeg hatt hele lievet men nå er det ille..jeg er våken i 2 dager så sover jeg på den 3..jeg går på skole for 3 gang har prøvd alt men interssen er ikke der.dette er siste sjanse. men den linja jeg går nå har jeg VIRKELIG ikke intersse for..resturant & matfag.glad i og lage mat hjemme..men å jobbe med det går bare ikke.. jeg har kronisk migrene itilegg å ved stress så kicker det til.. er sjeldent på skolen for kroppen henger ikke med..nettene blir lange..søndag til mandag er helt ille. sovner noen ganger 1 time før jeg skal opp..å er helt uopplagt. kjenner jeg får vondt i magen kroppen er uggen osv..får bare lyst til å dra hjem..men blir stressa av tanken på fremtid å fravær.. som er opp i 50 dager

 

Fritid,hjemme?

 

de iste åra har gått fryktelig fort..eller sakte?

har vært inne på rommet(kjellern) siden 2011 ca..så å si isolert meg

mista kontakt med enkelte..venner blir bekjente på en måte. husker knapt hva som har skjedd de siste åra

har tatt mange feilvalg. glad for de enkelte feilene jeg har gjort for det har gjort meg til den perosnen jeg er idag. men i lengden er ikke det akuratt nøkkelen til ett lykkelig liv..

ser for meg død ensom..tanken er der, men det vil tiden vise..

jeg ser på folk fra ett HELT annet perspektiv enn det de fleste gjør..jeg driter i dem er kraftige, tynne,høye,lave, gutter har ofte tendens til å peke ut jenter med små pupper å "hate" på det..eller noe annet..jeg sier bare (samma det vel ho er like mye menneske som oss uansett) jeg bryr meg ikke om det heller..jeg bryr om hvordan det menneske er...det som teller i mine øyne(hodet).

er ganske lav selv å det har drept all confidence fra da jeg var på barneskolen..var underernært hele ungdomstiden spiste bare drit..droppa middager osv..så fort jeg fant ut att det minska veksten stoppet jeg..det var 2 år siden..spiser bare sunt nå..gjort om alt..lever veldig sunt den dag idag. selvom jeg aldri har vært overvektig, kan kanskje høres sånn ut.

 

kan dra på fest. sitte i en sofa.. få god kjemi med en jente.. så fort jeg reiser meg så blir alt bare kleint.. å jeg vet allerede hva hu skal si og jeg vet hvordan det ender (true story) det skjedde faktisk..ender ofte opp med at jeg drar hjem alene samme hvor det er(ingen koompiser tar følge).føler meg ukomfertabel på fester å på byn..så sjeldent jeg er på det..selvom jeg er 19..kunne ramset opp ett par historier men det blir litt mye å skrive.

sånn sett tenker jeg at jeg ikke kommer til å få no dame...eller familie.

kanskje greit.. jeg trives i eget selvskap..å det er deilig å være alene noen ganger

er litt som en ulv, men det er jo ikke sunt..virker også som kompiser ikke vil ha meg med enkelte steder..å jeg har mistanker om att det er pga høyden min..men ellers så ser alle på meg som en morro klovn å morsom person. er stille av meg men når jeg først sier noe så ler alle:)

vurdert opperasjon faktisk..vurderer det enda..livet hadde vært mye lettere med noen cm til.

selvtilliten hadde blitt mye bedre. å tror andre ting kunne rettet seg opp av det åsså.

er hemmelighetsfull i forhold til kompiser..sier jeg noe til dem..tar dem det ikke akuratt seriøst..å dem har fortalt ting videre før så jeg tar ikke sjangsen lenger.. jeg er en person som ikke liker at andre fortelle ting på andre BEKOSTNING!..skjønner ikke hvorfor folk gjør det men de har vel en trang til å fortelle det de hører :huh:

 

rus har vært en enkel vei ut av labyrinten..drakk litt..men mest røyket jeg weed fikk 3 forfedelig badtrips(dårlig rus(nedtur/opptur) .slutta før jeg begynte med noe annet for det har fristet enkelte ganger..

samtidig har jeg sosial angst, angst & panikk angst...vær gang bussen kommer tenker jeg (please si det ikke er mange på bussen idag) å angsten har jeg bare jeg skal gå inn på skolens område hvorfor vet jeg ikke føler meg nervøs å rar..å panikk angsten..fått det 3-4 ganger å det er som om lungene beveger på seg og blodet i kroppen virrer kjenner hjertet i hodet.. blir helt gal og tror jeg skal død..dette skjedde sist på ferie i utlandet med familien..lå og sov plutselig så kicka det til uten videre. tok flere timer føre jeg til slutt svima av ellernoe..neste dag så var det helt fint, å skjønte ingenting av nattensom hadde vært. jeg var rett og slett ikke meg selv.. hva dette kommer av vet jeg ikke

 

Sikkert ingen som leser det her men for det hvertall ut haha :wee:

 

har nok av "demoner" og hanskes med føles det som..tankene mine til tider er bare helt sinnsyke..prøver å fortrenge dem men dem bare popper opp..er der i kanskje 2 sekunder åsså borte..mørke tanker som vanlig. men det klarer jeg meg med. har blit mentalt sterk de siste 2 årene.

 

skal inrømme att jeg høres ut som en litttt gal person nå men det er jeg Absolutt ikke.. :p

prøver å ta alt med ett smil. gjør det beste ut av det værste..nevner den for meg selv ofte..

føler meg lite verdsatt..ser kanskje glad ut..ser normal ut..men hvem vet hva som er på innsiden..de enste som spør om åssen det går er mamma..å pappa.. men deler ikke alt med de..vet mamma blir helt gal av det å mamma har nok med seg selv med tanke på sykdomsbildet hennes som er uvitent.. skapet er fullt av medikamenter. så jeg belaster henne ikke med for mye..skulle heller hatt en kompis med fortsåelse. eller i samme situasjon.. men nå orker jeg rett og slett ikke skrive mer.. virker helt desperat her..kanskjer jeg er det uten att jeg vet det.haha. imorra kommer jeg til å lese det her å ville slette det...sikkert underbevistheten min som skriver nå :closedeyes::hmm:

 

noen som er i samme situasjon? eller noe i den duren?

 

Kort oppsummering

angst,sosial angst , panikk angst

depresjon , prestasjon angst ensomhet , føles seg alene om ting

dårlig syn på fremtid, dårlig selvtillit, isolert

folk ser meg som en gåte. spør meg være mer tilstedet(kinda)

nervøs,redd (og i tilegg så kom jeg på nå att jeg er litt hypokonder)...

Endret av chill1
  • Liker 2
Lenke til kommentar

har lest mye på denne siden i det siste... spesielt på tråder som dette..syns selv det høres snodig ut...men har hørt att det ikke er dumt , selvom jeg har tenkt til å gå til en psykolog..så jeg kommer sikkert til å skrive masse dumt her..klokka er mye og jeg har en tendens til det på denne tiden av døgnet..haha

 

"kort oppsumering?"..

 

Fremtid?

er i kjellern å har vært det lenge..møter veggen stadig vekk, som om jeg er i en labyrint jeg ikke kommer ut av.

mye mørke tanker om meg selv & framtid. har hatt det siden jeg var 14 men det var egentlig bare småtteri..sikkert pga alderen.så trodde det skulle gå over.. idag er det helt på trynet..søvnløshet har jeg hatt hele lievet men nå er det ille..jeg er våken i 2 dager så sover jeg på den 3..jeg går på skole for 3 gang har prøvd alt men interssen er ikke der.dette er siste sjanse. men den linja jeg går nå har jeg VIRKELIG ikke intersse for..resturant & matfag.glad i og lage mat hjemme..men å jobbe med det går bare ikke.. jeg har kronisk migrene itilegg å ved stress så kicker det til.. er sjeldent på skolen for kroppen henger ikke med..nettene blir lange..søndag til mandag er helt ille. sovner noen ganger 1 time før jeg skal opp..å er helt uopplagt. kjenner jeg får vondt i magen kroppen er uggen osv..får bare lyst til å dra hjem..men blir stressa av tanken på fremtid å fravær.. som er opp i 50 dager

 

Fritid,hjemme?

 

de iste åra har gått fryktelig fort..eller sakte?

har vært inne på rommet(kjellern) siden 2011 ca..så å si isolert meg

mista kontakt med enkelte..venner blir bekjente på en måte. husker knapt hva som har skjedd de siste åra

har tatt mange feilvalg. glad for de enkelte feilene jeg har gjort for det har gjort meg til den perosnen jeg er idag. men i lengden er ikke det akuratt nøkkelen til ett lykkelig liv..

ser for meg død ensom..tanken er der, men det vil tiden vise..

jeg ser på folk fra ett HELT annet perspektiv enn det de fleste gjør..jeg driter i dem er kraftige, tynne,høye,lave, gutter har ofte tendens til å peke ut jenter med små pupper å "hate" på det..eller noe annet..jeg sier bare (samma det vel ho er like mye menneske som oss uansett) jeg bryr meg ikke om det heller..jeg bryr om hvordan det menneske er...det som teller i mine øyne(hodet).

er ganske lav selv å det har drept all confidence fra da jeg var på barneskolen..var underernært hele ungdomstiden spiste bare drit..droppa middager osv..så fort jeg fant ut att det minska veksten stoppet jeg..det var 2 år siden..spiser bare sunt nå..gjort om alt..lever veldig sunt den dag idag. selvom jeg aldri har vært overvektig, kan kanskje høres sånn ut.

 

kan dra på fest. sitte i en sofa.. få god kjemi med en jente.. så fort jeg reiser meg så blir alt bare kleint.. å jeg vet allerede hva hu skal si og jeg vet hvordan det ender (true story) det skjedde faktisk..ender ofte opp med at jeg drar hjem alene samme hvor det er(ingen koompiser tar følge).føler meg ukomfertabel på fester å på byn..så sjeldent jeg er på det..selvom jeg er 19..kunne ramset opp ett par historier men det blir litt mye å skrive.

sånn sett tenker jeg at jeg ikke kommer til å få no dame...eller familie.

kanskje greit.. jeg trives i eget selvskap..å det er deilig å være alene noen ganger

er litt som en ulv, men det er jo ikke sunt..virker også som kompiser ikke vil ha meg med enkelte steder..å jeg har mistanker om att det er pga høyden min..men ellers så ser alle på meg som en morro klovn å morsom person. er stille av meg men når jeg først sier noe så ler alle:)

vurdert opperasjon faktisk..vurderer det enda..livet hadde vært mye lettere med noen cm til.

selvtilliten hadde blitt mye bedre. å tror andre ting kunne rettet seg opp av det åsså.

er hemmelighetsfull i forhold til kompiser..sier jeg noe til dem..tar dem det ikke akuratt seriøst..å dem har fortalt ting videre før så jeg tar ikke sjangsen lenger.. jeg er en person som ikke liker at andre fortelle ting på andre BEKOSTNING!..skjønner ikke hvorfor folk gjør det men de har vel en trang til å fortelle det de hører :huh:

 

rus har vært en enkel vei ut av labyrinten..drakk litt..men mest røyket jeg weed fikk 3 forfedelig badtrips(dårlig rus(nedtur/opptur) .slutta før jeg begynte med noe annet for det har fristet enkelte ganger..

samtidig har jeg sosial angst, angst & panikk angst...vær gang bussen kommer tenker jeg (please si det ikke er mange på bussen idag) å angsten har jeg bare jeg skal gå inn på skolens område hvorfor vet jeg ikke føler meg nervøs å rar..å panikk angsten..fått det 3-4 ganger å det er som om lungene beveger på seg og blodet i kroppen virrer kjenner hjertet i hodet.. blir helt gal og tror jeg skal død..dette skjedde sist på ferie i utlandet med familien..lå og sov plutselig så kicka det til uten videre. tok flere timer føre jeg til slutt svima av ellernoe..neste dag så var det helt fint, å skjønte ingenting av nattensom hadde vært. jeg var rett og slett ikke meg selv.. hva dette kommer av vet jeg ikke

 

Sikkert ingen som leser det her men for det hvertall ut haha :wee:

 

har nok av "demoner" og hanskes med føles det som..tankene mine til tider er bare helt sinnsyke..prøver å fortrenge dem men dem bare popper opp..er der i kanskje 2 sekunder åsså borte..mørke tanker som vanlig. men det klarer jeg meg med. har blit mentalt sterk de siste 2 årene.

 

skal inrømme men jeg høres ut som en litttt gal person nå men det er jeg Absolutt ikke.. :p

prøver å ta alt med ett smil. gjør beste ut av det værste..nevner den for meg selv ofte..

føler meg lite versatt..ser kanskje glad ut..ser normal ut..men hvem vet hva som er på innsiden..de enste som spør om åssen det går er mamma..å pappa.. men deler ikke alt med de..vet mamma blir helt gal av det å mamma har nok med seg selv med tanke på sykdomsbildet hennes som er uvitent.. skapet er fullt av medikamenter. så jeg belaster henne ikke med for mye..skulle heller hatt en kompis med fortsåelse. eller i samme situasjon.. men nå orker jeg rett og slett ikke skrive mer.. virker helt desperat her..kanskjer jeg er det uten att jeg vet det.haha. imorra kommer jeg til å lese det her å ville slette det...sikkert underbevistheten min som skriver nå :closedeyes::hmm:

 

noen som er i samme situasjon? eller noe i den duren?

Det høres ut som at du har en veldig fin personlighet i hvert fall :)

Og de søvnproblemene må du gjøre noe med. Få sovetabletter, og legg deg inn til utredning på et "søvnlaboratorium" (de overvåker søvnmønsteret ditt mm) fx. Hvis du får nok søvn, bør resten av livet ditt bli betraktelig mye lettere...Synd for deg, med høyden din, dumt at folk bryr seg om sånt. Men det er ikke høyden som definerer et menneske, det er hvem de er. Og heldigvis fins det små jenter. Du treffer sikkert ei som passer perfekt til deg . :)

Endret av hebbelilla
Lenke til kommentar

Det er ganske normalt å ha perioder da man ikke gidder noenting. (hvis det var du som nesten ikke gadd å stå opp) Se på det som et naturlig fenomen, ikke noe du trenger å gjøre til et problem. Nyt passiviteten hvis du klarer, da er den i alle fall ikke bortkasta:-)

Vært sånn lenge.

Jeg klarer ikke nyte noe som helst, verken å være passiv eller aktiv...

 

 

er vel normalt sånn over noen dager, men er mer eller mindre permanent her. har dager der jeg står på, men er skjedent.

 

Anonymous poster hash: 9a793...159

Lenke til kommentar

 

Det er ganske normalt å ha perioder da man ikke gidder noenting. (hvis det var du som nesten ikke gadd å stå opp) Se på det som et naturlig fenomen, ikke noe du trenger å gjøre til et problem. Nyt passiviteten hvis du klarer, da er den i alle fall ikke bortkasta:-)

Vært sånn lenge.

Jeg klarer ikke nyte noe som helst, verken å være passiv eller aktiv...

 

 

er vel normalt sånn over noen dager, men er mer eller mindre permanent her. har dager der jeg står på, men er skjedent.

 

Anonymous poster hash: 9a793...159

 

Ja, da er det vel en form for utbrenthet da. Kan hende at du har såkalt gått på akkord med deg sjøl på et eller annet område av livet? Eller ikke tatt vare på dine egne behov av en eller annen grunn? Eller opplevd noe vondt? Tror det er typisk for depresjon å bli initiativløs. Du bør i alle fall finne ut hvorfor du har det sånn, for sånn skal du ikke ha det, ikke over lengre tid, det er helt sikkert!:-/

Endret av hebbelilla
Lenke til kommentar

Jeg fatter fortsatt ikke hva jeg lever for. Hva er det jeg virkelig kjemper for hver dag?

Satt lenge på sengekanten i dag morgen, med teppet surret rundt meg og tenkte det samme. Selv har jeg jeg gitt meg et år på å bli kvitt problemene mine, har jeg ikke klart det innen da har jeg mer eller mindre bestemt meg for å "reise" videre. Da har jeg levd i dette helvete i 10 år.

 

Har sett deg i RPP, du ser ut som en kjekk og trivelig fyr. Lyst til å fortelle hva som er opphavet for dine demoner? :)

 

Anonymous poster hash: 8a893...c33

Lenke til kommentar

Rart at de tunge tankene kommer nå som det har vært så fin sol, etter litt mer tenking har jeg kommet til at jeg faktisk ikke takler å se lykkelige par. Spesielt ikke de hvor jeg har vært forelsket i jenta. Det er så latterlig svakt. Nå må jeg bruke måneder på å få fryst alle følelsene mine. Heldigvis snart sommerferie som betyr jobb hver dag og blir for sliten til å tenke

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

 

Jeg kan ikke fortelle så mye mer enn dette nå, men som sagt så vet jeg ikke helt hva som har formet meg. Det er så alt for ofte jeg bare vil ha noen konkrete hendelser som jeg kan skylde på.

Sikkert dårlig forklart men sånn ble det nå, jeg vet som sagt ikke så mye mer.

 

Virker som du er i en ganske håpløs situasjon, langt verre enn for meg. Antar du prater med psykolog om dette. Har du forsøkt finne noen svar fra barndommen, type hvorfor gjorde han dette mot meg, hva var det som formet faren din?

 

Anonymous poster hash: 8a893...c33

Lenke til kommentar

Ja, da er det vel en form for utbrenthet da. Kan hende at du har såkalt gått på akkord med deg sjøl på et eller annet område av livet? Eller ikke tatt vare på dine egne behov av en eller annen grunn? Eller opplevd noe vondt? Tror det er typisk for depresjon å bli initiativløs. Du bør i alle fall finne ut hvorfor du har det sånn, for sånn skal du ikke ha det, ikke over lengre tid, det er helt sikkert!:-/

 

 

Er ikke sikker på hva du mener med å gå på akkord med meg selv. Ellers har jeg dekket behovene jeg har, mat, drikke, sove...

er hovedsakelig det jeg har behov for.

 

Har faktisk vurdert en kriminell karriere, fengsel høres helt ok ut egentlig.

har ikke opplevd noe spesiellt vondt nei,

 

Anonymous poster hash: 9a793...159

Lenke til kommentar

 

Ja, da er det vel en form for utbrenthet da. Kan hende at du har såkalt gått på akkord med deg sjøl på et eller annet område av livet? Eller ikke tatt vare på dine egne behov av en eller annen grunn? Eller opplevd noe vondt? Tror det er typisk for depresjon å bli initiativløs. Du bør i alle fall finne ut hvorfor du har det sånn, for sånn skal du ikke ha det, ikke over lengre tid, det er helt sikkert!:-/

 

 

Er ikke sikker på hva du mener med å gå på akkord med meg selv. Ellers har jeg dekket behovene jeg har, mat, drikke, sove...

er hovedsakelig det jeg har behov for.

 

Har faktisk vurdert en kriminell karriere, fengsel høres helt ok ut egentlig.

har ikke opplevd noe spesiellt vondt nei,

 

Anonymous poster hash: 9a793...159

 

Sier du det? Da er du en type som trenger struktur. Få deg en karriere i militæret. Bedre enn fengsel :)

Endret av hebbelilla
Lenke til kommentar

 

 

Sier du det? Da er du en type som trenger struktur. Få deg en karriere i militæret. Bedre enn fengsel :)

 

hadde en karriere i millitæret, kan ikke si det var så mye bedre...

ga meg der for noen år siden.

 

millitæret er ikke sånn man ser på film, langt ifra.

 

Anonymous poster hash: 9a793...159

 

Nei, det tror jeg så gjerne at militæret ikke er...mye som ikke er som på film. Fremmedlegionen? (neida, bare tulla:-)

Endret av hebbelilla
Lenke til kommentar

Jævlig bra jobbet, Myst, jævlig bra jobba! Krever stor bragd å gjøre den ene viktigste personen i livet ditt skikkelig lei seg. Faen ta dine skjulte agendaer og løgner og unnvikelser fra familietid med moren din. Hun ville bare besøke deg og se at alt står bra til her, men pga en jævla kjøretime og elendig evne til å tenke litt, så har du klart å ødelegge et forhold som ikke helt var på det gode fra før. Nå skal det godt gjøres å rette på det igjen. Blir at jeg må dra fra jobben tidlig i dag og dra til dem for å unnskylde meg. Føler ikke at det blir riktig over telefon bare.

 

Faen som jeg hater meg selv akkurat nå. :wallbash: :wallbash:

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...