Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[L4r5]

Legen prøvde å gi meg Nozinan for søvn engang. Aldri igjen! Fyttihelvete for noe drit. Ødelagt hele dagen etterpå. Gikk rundt som en zombie konstant.

[AnonymDiskusjon]

Ja... og Truxal.

 

Jeg har testet mye, som Vallergan og Tolvon. Det er noe felles for alle disse sunne søvnmedisinene, og det er at de virker 24/7.

 

Anonymous poster hash: 451d7...4c4

[Budeia]

Sobril og Imovane er ikke det tyngste, det er antipsykotika og lignende.

 

Anonymous poster hash: 451d7...4c4

 

Det ser ut til at leger regner slike sovepiller som tyngre og farligere enn anitpsykotika, muligens fordi sovepillene ikke er livsnødvendige på samme måte. Og det er veldig dårlige erfaringer med å skrive ut resepter på sovepiller. 

[L4r5]

Anti-psykotika er ofte ikke fysisk avhengighetskapende i motsetning til benzodiazepiner og for eksempel Imovane. Tror det det går på mye.

[AnonymDiskusjon]

Ja men anitpsykotika er mye tyngre fordi det demper hele deg. Det er ikke bare beroligende. Men ja sobril er sikkert "farligere".

 

Anonymous poster hash: 451d7...4c4

[AnonymDiskusjon]

Møter daglig verden med en klovnemaske for å unngå spørsmål og for å unngå ydmykelsen av et sammenbrudd i offentligheten. Får hjelp, men har slitt lenge. Er det sånn at noen av oss er dømt til å slite psykisk et helt liv, at det er vår skjebne? Man blir jo «vant» til å lide, men det er ikke til å komme fra at det er et mareritt.

 

Anonymous poster hash: 7e804...f16

[AnonymDiskusjon]

25 år og har gravd meg ned i et hull jeg ikke klarer å komme ut av. Er åpenbart svært selvdestruktiv. Jeg vil ikke fortsette med dette men samtidig klarer jeg ikke å gjøre noe med det virker det som. Det har gått for langt og det har blitt så enormt mye skade i prosessen. Det er vondt. Det er flaut. Og jeg er helt ubrukelig.

 

Anonymous poster hash: 34fb8...8bf

[L4r5]

Å gud, dette kommer til å bli en lang dag. Kjørt i hodet allerede.

[Vulpes Vulpes]

Føler med dere. En tanke jeg prøver å leve etter er at en er ens egen lykkes smed. Ikke forvent at andre skal hjelpe dere, eller at verden skylder dere noe som helst. Kan kanskje høres litt kaldt ut, men det har hjulpet meg å innse dette.

[Budeia]

Må bare si at det hjemmet som en av mine oldefedre kom fra, nå må kunne kalles et selvmordsreir. Kjedelig å sitte på biblioteket og oppdage at enda en fra det hjemmet hadde begått selvmord, som jeg ikke visste om før nå. 

Fordelen er at det var rundt år 1900 disse tingene skjedde, og dermed ikke mine nærmeste slektninger. Og det var jo en del av dem som ble 80-90 år. 

[aklla]

Gjennom dialog med NSFF, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, har vi fått råd om hvordan vi skal behandle innlegg fra forumbrukere som vurderer selvmord.Post om dette ble slettet og vi henviser den eller de som måtte ha reelle tanker om dette, til profesjonell hjelp. Forumbrukerne her inne har ikke nødvendigvis nok kunnskap og forutsetning til å takle en situasjon som dette. Det finnes dyktige folk der ute som kan hjelpe deg med den slags tanker. Vi oppfordrer deg på det sterkeste til å ta kontakt med en av disse for en prat. Du kan også ta kontakt anonymt på nettet gjennom nettsidene til Kirkens SOS. Kriseinformasjon i nødstilfelle Krisetelefonen til Kirkens SOS i Norge: 22 40 00 40 (Teksttelefonen for døve tlf. 55 32 56 97) Kirkens SOS Chat (åpningstid mandag til søndag 18:30-22:30) Akutt selvmordsfare? Ring 113 Legevakt: 116 117 Om noen har spørsmål eller kommentarer så ta gjerne kontakt med meg, eller andre i moderatorlaget til diskusjon.no, over personlig melding.

[Delvis]

Føler med dere. En tanke jeg prøver å leve etter er at en er ens egen lykkes smed. Ikke forvent at andre skal hjelpe dere, eller at verden skylder dere noe som helst. Kan kanskje høres litt kaldt ut, men det har hjulpet meg å innse dette.

 

Kjente en nordlending som pleide å si: "jeg forlanger av samfunnet at.." ..ditt og datt. Noen ser det sånn.

Andre blåser av sånt, og mener som deg at enhver får klare seg selv.

 

Iallefall er det noe med samfunnet som er vanskelig for en del i dag. Det er ikke enkelt. Og det er noen mennesker

som gjør det mye vanskeligere for andre enn nøvendig. Jeg kan ha forståelse for at noen syns de har andre å skylde på.

Mye simpelt, mye svik, mye baksnakk, mye utnyttelse, mye selvisk, vanskelige krav, krevende forventninger å leve opp til osv

[L4r5]

Faen! Jeg trenger noe å knuse!

[L4r5]

Jeg tror jeg er i ferd inn i en såkalt blandet episode. Kjenner hypomanien presse seg på, men samtidig er jeg deprimert som faen. Eller det veksler på hele tida.

 

Måtte bare si det et sted.

[Emancipate]

Det må da finnes noe medisin mot det der?

[L4r5]

Tok kontakt med legekontoret på torsdag. Fått time den andre mai.

[AnonymDiskusjon]

Skal jeg leve slik, til jeg dør av meg selv?

 

Anonymous poster hash: 451d7...4c4

[Skogslik]

Vi lever for og dø.

Eneste grunnen med livet.

 

Ikke for og være negativ, men ja slik er tankene.

Lei, alt er meningsløst.

Fanget i en tid jeg ikke vill leve i.

[AnonymDiskusjon]

Traff veggen hardt i helga...

Har i en periode chattet med ei jente på Tinder, som vi videre flyttet over til en annet sosialt media. Vi hadde planlagt å treffes på lørdag, men lørdags morgen mottok jeg en melding fra henne at hun var blitt syk og ikke kunne møte meg allikevell. Samtidig spør hun om vi kan treffes en annen dag, der jeg svarte at det var greit, ønsket henne god bedring og forklarte når det passer for meg. Har enda ikke fått svar....

Begynner å føle et repiterende mønster nå...

 

Dette resulterte i at jeg drakk mye mer enn planlagt. Var på kanten til å forklare min nærmeste venn om hva jeg føler angående livet, men endte opp som vanlig med å holde kjeft og beholde masken på.

 

Noen som kan gi meg et tips til hva jeg burde gjøre?

Føler jeg har gått for lenge med masken på nå.

Bor for tiden i utlandet så jeg ønsker ikke å innvolvere mine foreldre, da de mest sannsynelig kommer til å bli veldig bekymret.

Burde jeg prøve å snakke om det til min venn, eller er det en dårlig ide å dele selvmordstanker med en som ikke er utdannet psykolog?

Anonymous poster hash: 4e2ab...d9e

[Budeia]

 

Traff veggen hardt i helga...(...)

 

Dette resulterte i at jeg drakk mye mer enn planlagt. Var på kanten til å forklare min nærmeste venn om hva jeg føler angående livet, men endte opp som vanlig med å holde kjeft og beholde masken på.

 

Noen som kan gi meg et tips til hva jeg burde gjøre?

Føler jeg har gått for lenge med masken på nå.

Bor for tiden i utlandet så jeg ønsker ikke å innvolvere mine foreldre, da de mest sannsynelig kommer til å bli veldig bekymret.

Burde jeg prøve å snakke om det til min venn, eller er det en dårlig ide å dele selvmordstanker med en som ikke er utdannet psykolog?

 

Hvis du deler selvmordsplaner med noen, kan det være at de ringer etter ambulanse. Så tenk over hva du ønsker og trenger - vil du bare si til noen at du sliter utrolig mye, og ferdig med det.. Eller trenger du å bli hentet av ambulanse for at du ikke skal skade deg selv? 

Hvis du ikke ønsker å skade deg selv på en dårlig dag, er det en ide å bli omtrent avholds. Da utrolig mange begår selvmord i en situasjon der de er fulle er ruset, og kanskje ikke mente at det skulle ende slik. Vær forsiktig.