Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

NAV har vært i kontakt med sjefen min, og har tydeligvis bestemt at jeg må starte å jobbe igjen hvis jeg skal beholde plassen min. Jeg er teknisk sett utplassert, og NAV betaler lønna mi (arbeidsavklaringspenger). Jeg kommer garantert til å miste plassen min på Aspergerbedriftene pga dette. Jeg er fortsatt for deprimert til å jobbe. Og det hjelper ikke akkurat at det blir lagt så mye press på meg. Jeg droppa psykologtimen i dag, er ikke i form, har også vurdert å droppe treningstimen (privat trener) også, men jeg må varsle min 24 timer i forveien.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg ønsker ikke å fortelle deg hva du skal deppe om. Men dette er jo bare luksusproblemer alt sammen. Du har folk som er interessert i deg, du har jobb/skole, foreldre som bryr seg om deg, venner osv. osv.

 

Ting kommer til å bli MYE hardere om noen år :p

 

det er ikke det at jeg ikke skjønner ting ikke blir vannskligere. det var bare det at når moren din ikke lar deg tegne en gang, da er det noe som ikke er helt riktig... hva er så galt med å tegne liksom?

 

men ting er litt bedre nå, en del ting forandret seg i løpet av helgen osv. :)

Lenke til kommentar

Jeg føler at mine problemer er mye mer graverende enn andres. Jeg har ingen venner, og de få jeg snakker med over nettet er som regel deprimert på grunn av kjærlighetssorg, baksnakking eller mindreverdighetskompleks. Mens de snakker om at de ikke har blitt bedt i bursdagsselskap, snakker jeg om det eksistensielle - om det er verdt å leve lenger. Og det synes jeg ikke. Det er endog jeg som initierer til disse samtalene. "Likesinnede" har venner i hytt og vær, jeg har ingen. Jeg er fullt klar over at det jeg karakteriserer som "bagateller" ofte sårer mye mer enn jeg tenker over, men jeg føler bare at jeg har det så mye verre enn alle andre. Jeg har virkelig ingen. Jeg kan snakke med dem i en dag, før de har glemt meg dagen derpå. Men dette med selvmord og sånt har jeg sluttet å ta opp. Alle sier det samme uansett.

Har vært borti eksistensiell håpløshet selv, merk da borti og ikke dypt inne i det. Så ser poenget ditt. Enkelte dager er jeg fornøyd med å overleve, mens andre lever jeg litt.

 

Fikk beskjed av fattern her om dagen om å skjerpe meg og ta meg sammen. Vet han mener godt, han er selv arbeidsløs grunnet ingen utdanning og vil da ikke at jeg skal havne der. Men er det så galt å ta ett år med fuckups?

Lenke til kommentar

Okei... Hadde særemnefremføring i dag. Det gikk kjempe dårlig!!! :( Men jeg kom meg i hvert fall gjennom og turte å fremføre. Satt oppe i hele natt og kveld for å øve, og har jobbet jevnt og trutt med dette i en måned. MER enn de fleste i klassen som begynte uken/dagen før. Men jeg gjør det ALLTID så utrolig dårlig. Jeg er helt utrolig elendig.Roter til alt sammen. Hadde ikke engang klart å lage ferdig konklusjonen, og glemte en hel masse. Herregud!!!!. Var helt depressiv nervevrak før jeg skulle begynne, og jeg stod i kanskje 5 minutter foran læreren og bare:

''Nei.. jeg vil ikke dette'', ''Dette går ikke'', ''Okei. Jeg skal prøve'' Trodde jeg skulle begynne å hylgråte. SYKT RETARD. FLAU OVER MEG SELV! NÅ! Skal gå hjem å gråte, men gråt inne på do på skolen i stad, og fikk tydelige gråtemerker, Så har måttet vente inne på doen på skolen for at merkene skulle forsvinne.

Dette var grusomt!

 

I morgen skal jeg på ekskurusjon, og har ingen å være sammen med. Angsten melder seg. Må sitte alene på bussen. :(

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Men vet du hva? Du klarte i iallefall gjennomføre fremføringen! Selv om du ikke synes det gikk så bra, er det fremgang fra sist gang da du ikke turte. Jeg er sikker på at det ikke var så ille som du tror ,og nå stryker du ikke :)

 

Det gjelder å finne det positive i alt, synes det var kjempe bra at du klarte det likevel! Tenk litt på det.

Lenke til kommentar

Du kan jo kanskje gjøre det om du klarer å komme deg "ut av det", jeg for min del endte opp med flere år med "fuck ups" om det er det som menes med ett "fri år".

For min egen del burde jeg nok aldri ha tatt noe slikt.

Her hjemme er et friår fra skole 'fuckup'. Og jeg vil jo 'komme ut av det', har jo søkt på skole til høsten hvor en av de vet jeg at jeg kommer inn på. Men har bestemt meg for å fullføre året på skolen siden det gir to ekstra studiepoeng hvis jeg klarer 60 studiepoeng i år. Har ikke de vanskeligste fagene i verden så å stå er noe jeg vil klare.

Jeg vet de [mor og far] bare vil godt og snakker av egen erfaring. Men virker som om alt det _jeg_ faktisk vil bare er feil, ingen grunn eller noe, bare feil. Gleder meg til å flytte ut til høsten. Håper på å kunne bo alene, men blir nok kollektiv da det er billigere.

Lenke til kommentar

Men vet du hva? Du klarte i iallefall gjennomføre fremføringen! Selv om du ikke synes det gikk så bra, er det fremgang fra sist gang da du ikke turte. Jeg er sikker på at det ikke var så ille som du tror ,og nå stryker du ikke :)

 

Det gjelder å finne det positive i alt, synes det var kjempe bra at du klarte det likevel! Tenk litt på det.

 

Takk :)! Du fikk meg til å føle meg bedre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er så lei av all kulda. All energi og humør blir tappa. Våknet i dag til 13 grader innendørs og -10 utendørs, og det i "vår-måneden" mars på Sørlandet! Hvordan er det i det hele tatt mulig? Værmeldingene fremover viser kun blåe tall og snø. Jeg kan ikke fordra snø. Forkjøla har jeg også blitt, som følge av kulda. Kjempeflott.

Lenke til kommentar

Shit as!

 

Detta har vært en jævlig kjip dag. :(

 

Den stikkefølelsen i hjertet av panikk man får når man er i livsfare bare kommer og går hele dagen.

Hjalp ikke at jeg var ute i sola mesteparten av dagen med ei veninne engang. :(

Jeg kan ikke sette finger'n på hvorfor det er sånn.

Det er gode og dårlige dager, men de siste 3 ukene har vært helt jævlige!

 

Jeg veit jeg kan ta meg en sobril så blir det som regel ganske bra ei stund, men jeg lander så hardt i kjeller'n igjen etterpå at jeg prøver i det lengste å manne meg imellom det.

 

e: Der var jeg visst ikke anonym lenger.. :p

Endret av Mitra
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-w7DZlO15

Smil til livet.. og så kanskje livet smiler til deg.

 

Nei, jeg smiler ikke til livet. Alle kan dra til helvete.

 

Jeg skal skjenke deg blanke ark og fargestifter, og så får du gjøre det beste ut av morgendagen.

 

Merker ikke noe forskjell på dagene, de er like dystre alle sammen.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...