Er jeg forstyrret, eller bare veldig forelsket?

[Gjest Trist jente..]

Hei, av frykt for at vedkommende dette gjelder leser på dette forumet, så oppretter jeg ingen profil som vedkommende kan nå meg på.

 

Dette blir en lang historie, men heng med de som orker!

 

 

Det har seg slik at der jeg studerer har jeg møtt (sett) en utrolig fin gutt. Første gang jeg så han var tidligere i høst. Så han regelmessig utover høsten, uten at jeg tenkte noe mer over dette. Men jeg registrerte at han var pen og hadde et veldig spesielt utseende.

 

Men nå etter jul har jeg sett han ganske ofte og falt fullstendig pladask. Vi møter på hverandre "overalt", i gangene, heisen, garasjen, biblioteket osv. Men jeg har aldri snakket til han.

 

Jeg har blitt helt besatt av denne gutten, og tenker på han hele tiden. Lurer på hvor han er når jeg ikke ser han på skolen osv.

 

En dag vi begge satt på biblioteket, så oppdaget jeg at han var i ferd med å pakke sakene sine. Da han gikk fulgte jeg etter på litt avstand.

Han skulle visst ned i garasjen. Han hadde bil og kjørte visst til skolen. Jeg fikk sett hvilken bil han hadde, og ved en senere anledning så sjekket jeg reg.nr på bilen og fant ut hvem eieren var.

 

Navnet brukte jeg deretter til å sjekke facebook, for å se om det var rett person. Det var det. Deretter har jeg gravd fram ALT mulig av info du kan tenke deg om gutten. Hvor han bor, alder, familie, systematisk trålet gjennom vennelisten på facebook (av en eller annen grunn).

 

-----------------------

 

Når jeg møter han på biblioteket så ser han bort på meg, han har alltid gjort det. Jeg er rimelig sikker på at han er interessert i meg i større eller mindre grad (jeg er ikke stygg eller noe slikt).

Men jeg tør ikke noe mer enn å møte blikket hans. Allikevel savner jeg han så intenst når han ikke er tilstede. Jeg har blitt HELT BESATT!

 

Jeg kommer til skolen når den åpner, deretter går jeg regelmessig ned i garasjen for å sjekke om han har kommet. Jeg sjekker også når han drar.

Hvis jeg ikke ser han på biblioteket, så leter jeg rundt på skolen og ser om jeg finner han. Finner ut hva han gjør, hvem han sitter med osv.

 

På fritiden har jeg vært forbi huset hans flere ganger, ser når bilen står parkert der osv.

 

--------------------

 

Jeg innser at dette kanskje er rimelig sykt, men jeg er helt fra meg, vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg kunne gjort alt for den gutten!

 

Dette ligner ikke meg i det hele tatt, jeg kan egentlig få de fleste guttene jeg vil ha. Men det er HAN jeg vil ha.

 

Nå har jeg "lusket i bakgrunnen" i noen uker, og jeg begynner å mistenke at han kanskje har merket at jeg forfølger han. Derfor anonymiteten her.

 

Jeg kan ikke forsette slik som dette, og har bestemt meg for å ta kontakt neste gang jeg ser han, spør om han vil bli med å ta en matpause ellernoe.

 

Men foreløpig så tenker jeg på han HELE døgnet, all min tid går med på å fundere på hva han driver med. Jeg er forbi huset hans hver dag, av og til flere ganger, selv om jeg bor nesten en mil unna. Jeg klarer ikke å slippe tankene mine vekk fra han, og det begynner å gå utover hverdagslige sysler som lekser og jobb osv... Klarer ikke konsentere meg og det nærmer seg eksamen.

 

---------------------

 

Så spørsmålet blir; er det flere som kjenner seg igjen i en situasjon som dette? Jeg vil jo for alt i verden ikke bli oppdaget av han. Da spolerer jeg jo alt, i og med at jeg tror han ville takket ja til en date.

 

Er jeg forstyrret eller bare ekstremt forelsket?

 

Hadde jeg vært gutt selv og blitt oppdaget, hadde jeg antakelig blitt politianmeldt, eller hva?

 

Hvordan tror dere han ser på at en eventuell kjæreste er 2 år eldre enn han selv? Vet det er ganske normalt omvendt sett, men ..

 

Noen andre tanker rundt dette? Måtte bare få ut litt tanker ett sted, jeg er helt ødelagt rett og slett, og ser jo selv hvor patetisk oppførselen min er..

[Coomba]

Er jeg forstyrret eller bare ekstremt forelsket?

Jeg vil si at du er veldig forelsket! Jeg har også gjort mye av dette som du har gjort med personer jeg har vært forelsket i. Det blir ofte slik når man ikke tørr å ta kontakt, så prøver man å finne ut alt man kan om denne personen uten å komme i direkte kontakt med personen.

 

Hadde jeg vært gutt selv og blitt oppdaget, hadde jeg antakelig blitt politianmeldt, eller hva?

 

Skal ikke se bort i fra det nei

 

Hvordan tror dere han ser på at en eventuell kjæreste er 2 år eldre enn han selv? Vet det er ganske normalt omvendt sett, men ..

 

Hvis en 2 år eldre jente hadde sjekket meg opp så hadde jeg syntes at det var ganske "hot" Å ha en eldre jente som kjæreste tror jeg er bare positivt, sett i mine øyne ihvertfall

 

 

 

Noen andre tanker rundt dette? Måtte bare få ut litt tanker ett sted, jeg er helt ødelagt rett og slett, og ser jo selv hvor patetisk oppførselen min er..

 

Jeg vet veldig godt hvordan det føles og hvorfor man gjør slike ting , men det eneste som funker er å ta kontakt med vedkommende og finne det ut, en gang for alle Samma om det er over telefon, facebook eller person-person - bare så lenge du finner det ut og kan begynne slappe av igjen!

Endret 20. mars 2010 av Stringfellow Hawke

[LilleLol]

Beklager, men jeg har ikke lest alt, men prøver å svare på det jeg har fått med meg.

Jeg kan si med én gang at forelskelse faktisk er en type forstyrrelse, en slags galskap (varierer jo fra person til person). Så det er godt mulig du er forelsket og forstyrret

 

Jeg kan kjenne meg igjen i situasjonen, men jeg har aldri gått så langt med en fremmed må jeg inrømme. Men å være veldig betatt og øsnke å vite alt om personen, det har jeg opplevd.

 

Jeg tror ikke du ville blitt politianmeldt hvis du var gutt, med mindre personen du stalka ikke likte det og sa i fra til deg først, men du fortsatte.

 

Jeg tror ikke det er noe problem at han er to år yngre enn deg. Virkelig. Jeg har ikke oppfatta noe om hvor gammel du er. Men om han er 13 og du 15, eller han 17 og du 19 eller han 25 og 27 har det valdig lite å si.

 

Du sier du tror han ville takket ja til en date. Spør ham da!

[Nyskjerrigperen]

"Love is a serious mental decease" - Ukjent

 

Du er nok veldig forelsket! eller, fascinert blir vel kanskje mer riktig å si, siden du egentlig ikke kjenner han.

 

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier. Pleide å være ekstremt sjenert før (har heldigvis bedret seg drastisk), så noe av den "stalker" identiteten har komt fram i meg og.

 

Men du sier du kan få nesten hvem du vil, og du vil ha HAN. Hvorfor prøver du ikke få han da?

 

Du har ingenting å miste så langt. Bedre å ha prøvd seg enn å aldri vite om han hadde vært interessert. Jeg er klar over at det er ganske vanskelig å bare plutselig få kontakt med en du ikke har snakket med før.

 

Men prøv å klekk ut en liten plan på hvordan du kan ta kontakt på den minst mulig sårbare måten. (sårbar: spørre han ut på date og bli avvist på flekken. Hadde vært litt kipt.)