Gå til innhold

Hjernevask - Dokumentarserie av Harald Eia


Anbefalte innlegg

Som nevnt utallige ganger, de føringene naturvitenskapen legger er at annen vitenskap må følge fysikkens lover, en ekstremt vid føring, og sjeldent relevant i praksis.

 

Jeg har forklart utallige ganger hvorfor naturvitenskapen er sann, at jeg ikke orker å gjenta setning i hver eneste avsnitt jeg skriver er vel ikke unaturlig, for å gjenta meg selv nok engang, naturvitenskapen er sann pga dens prediksjonsevne og resultater. Det er ikke en mangel på ydmykhet, det er pølsevev av typen "alle perspektiver er like riktig" som har delvis skyld i sosiologi sin for store mangel på vitenskaplighet. Jeg orker ikke å gå rundt å late som noe annet enn at naturvitenskapen er uovertruffent best til å svare på spørmålene på det nivået naturvitenskapen omhandler, hvorfor skal man være ydmyk på venge av et felt som er grunnpillaren hele det moderne samfunn bygger på? Det er allerede alt for mye uvitenskapelig tøveri i samfunnet.

 

Sitatet ditt viser det vel? Om du mener noe annet, fint, men da er argumentet ditt der du blander inn religion ganske mneingsløst.

 

Som jeg har sagt gjentatte ganger, det kan selvsagt være det finne en utenomverden som vi aldri har observert eller aldri har påvirket oss, naturvitenskapen er sann innefor den verden vi observerer. Så lar jeg filosofene og de religiøse kose seg med tanker om en ekstra verden utenpå vår vanlige verden om de synes det er moro å uten grunn lage seg ideer om en verden utenfor det observerbare. Naturvitenskapen forholder seg kun til den observerbare verden uansett.

 

Når jeg sier sannhet, så mener jeg observerbar sannhet, en eventuell sannhet utenfor det observerbare er irrelevant for oss. Naturvitenskaplig terminologi blir misbrukt som alt anent, problemet er hva du mener vi bør gjøre med det. Nok engang, hvorfor skal man angripe dette problemet med å late som naturvitenskpaen er mindre sann enn den er? Reduksjonisme er ikke en følge av naturvitenskap. At du ikke liker reduksjonisme eller dawkins er helt uavhengig av den naturvitenskaplige sannhet.

 

Fint du innser det, om det er vanlig innen metafysikk å tro at det ikke er et fysisk spørmål om verden er determinsitisk, så er det på tide å riste litt vett inn i det fagfeltet også.

 

Jeg utfordrer deg til å finne en eneste forsker som mener at vi per i dag kan forstå mer om mennesker ved å redusere mennesker ned til deres minste bestanddeler, enn å enn kombinert angrepsmåte. Og selv om du gjør du, hva så? Er det du egentlig argumenterer imot et syn verken jeg dawkins, og sannsynligvis 99.999% av verdens befolkning ikke har? Isåfall hadde jeg kanskje lagt av meg den bekymringen, og argumentert imot et synspunkt som faktisk har en utbredelse. For å forstå mennesker må man angripe på alle frinter, ting på relativt grunnleggende nivå er også interessant og sier oss ting om hvordan vi fungerer (nevrovitenskap feks), personlig har jeg aldri skjønt hvorfor det at menensker består av de samme byggesteinene som alt annet er så forflatende, noen finner kanskje noe glede i å se på oss som noe magisk, jeg synes verden er spennde nok i seg selv.

 

Naturvitenskapen er ikke sann på "egne premisser" den er sann, det er et hån mot naturvitenskapen å fremstille det som det bare er et perspektivspørsmål om den er rett og at man like gjerne kan si andre forklaringsmodeller er riktige. Naturvitenskapen beskriver premissene verden operere under, annen forskning er endel av verden, derfor legger den også premisser for den. Eller mener du i fullt alvor en hypotese innen ett tilfeldig forskningsfelt som bryter fysikkens lover kan være rett?

 

AtW

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Som nevnt utallige ganger, de føringene naturvitenskapen legger er at annen vitenskap må følge fysikkens lover, en ekstremt vid føring, og sjeldent relevant i praksis.

 

Mener du ikke egentlig at forskning må forholde seg til denne verden? Du sier jo (mange ganger) at naturvitenskapen kan brukes til naturvitenskapelige problemer, men her bruker du jo naturvitenskapen til alle problemer?

 

Jeg har forklart utallige ganger hvorfor naturvitenskapen er sann, at jeg ikke orker å gjenta setning i hver eneste avsnitt jeg skriver er vel ikke unaturlig, for å gjenta meg selv nok engang, naturvitenskapen er sann pga dens prediksjonsevne og resultater.

 

Da er forklaringen på denne uoverensstemmelsen vi opplever her at du svarer på noe annet enn det jeg snakker om. Jeg trodde du mente at naturvitenskapen var objektivt sann (noe som krever at man henter kriterier utenfra naturvitenskapen), men det ser ut til at du mener at naturvitenskapen er indre konsistent. Det er jeg jo enig i.

 

Som jeg har sagt gjentatte ganger, det kan selvsagt være det finne en utenomverden som vi aldri har observert eller aldri har påvirket oss, naturvitenskapen er sann innefor den verden vi observerer. Så lar jeg filosofene og de religiøse kose seg med tanker om en ekstra verden utenpå vår vanlige verden om de synes det er moro å uten grunn lage seg ideer om en verden utenfor det observerbare. Naturvitenskapen forholder seg kun til den observerbare verden uansett.

 

Snakker jeg om verdener utenom det observerbare?

 

Naturvitenskaplig terminologi blir misbrukt som alt anent, problemet er hva du mener vi bør gjøre med det. Nok engang, hvorfor skal man angripe dette problemet med å late som naturvitenskpaen er mindre sann enn den er? Reduksjonisme er ikke en følge av naturvitenskap. At du ikke liker reduksjonisme eller dawkins er helt uavhengig av den naturvitenskaplige sannhet.

 

Reduksjonismen har sin egen historie, parallelt med naturvitenskapen, enig i det. Men i dag finner vi reduksjonismen primært i naturvitenskapen, så da blir det der min kritikk må rettes.

 

Fint du innser det, om det er vanlig innen metafysikk å tro at det ikke er et fysisk spørmål om verden er determinsitisk, så er det på tide å riste litt vett inn i det fagfeltet også.

 

Du får gjøre det.

 

Jeg utfordrer deg til å finne en eneste forsker som mener at vi per i dag kan forstå mer om mennesker ved å redusere mennesker ned til deres minste bestanddeler, enn å enn kombinert angrepsmåte. Og selv om du gjør du, hva så? Er det du egentlig argumenterer imot et syn verken jeg dawkins, og sannsynligvis 99.999% av verdens befolkning ikke har? Isåfall hadde jeg kanskje lagt av meg den bekymringen, og argumentert imot et synspunkt som faktisk har en utbredelse.

 

Dette er et vitenskapsteoretisk problem, men som har konsekvenser i samfunnet. Jeg har brukt måle- og telleskolen som eksempel på en overforenkling av komplekse fenomener, og det finnes mange andre.

 

For å forstå mennesker må man angripe på alle frinter, ting på relativt grunnleggende nivå er også interessant og sier oss ting om hvordan vi fungerer (nevrovitenskap feks), personlig har jeg aldri skjønt hvorfor det at menensker består av de samme byggesteinene som alt annet er så forflatende, noen finner kanskje noe glede i å se på oss som noe magisk, jeg synes verden er spennde nok i seg selv.

 

Enig i dette. Men reduksjon er ikke nok, som du også sier.

 

Naturvitenskapen er ikke sann på "egne premisser" den er sann, det er et hån mot naturvitenskapen å fremstille det som det bare er et perspektivspørsmål om den er rett og at man like gjerne kan si andre forklaringsmodeller er riktige.

 

Igjen: Jeg snakker om objektiv sannhet, og du snakker om relativ sannhet. Med mindre jeg misforstår og du setter 1:1-forhold mellom naturvitenskapen og virkeligheten.

 

Mitt argument er at naturvitenskapen skal holde seg der den hører hjemme, og ikke brukes på områder den ikke har forklaringskraft eller verdi.

 

Naturvitenskapen beskriver premissene verden operere under, annen forskning er endel av verden, derfor legger den også premisser for den. Eller mener du i fullt alvor en hypotese innen ett tilfeldig forskningsfelt som bryter fysikkens lover kan være rett?

 

Du spør som om jeg har påstått noe slikt. Har jeg det?

Lenke til kommentar

Som nevnt utallige ganger, de føringene naturvitenskapen legger er at annen vitenskap må følge fysikkens lover, en ekstremt vid føring, og sjeldent relevant i praksis.

 

Mener du ikke egentlig at forskning må forholde seg til denne verden? Du sier jo (mange ganger) at naturvitenskapen kan brukes til naturvitenskapelige problemer, men her bruker du jo naturvitenskapen til alle problemer?

 

Jeg har forklart utallige ganger hvorfor naturvitenskapen er sann, at jeg ikke orker å gjenta setning i hver eneste avsnitt jeg skriver er vel ikke unaturlig, for å gjenta meg selv nok engang, naturvitenskapen er sann pga dens prediksjonsevne og resultater.

 

Da er forklaringen på denne uoverensstemmelsen vi opplever her at du svarer på noe annet enn det jeg snakker om. Jeg trodde du mente at naturvitenskapen var objektivt sann (noe som krever at man henter kriterier utenfra naturvitenskapen), men det ser ut til at du mener at naturvitenskapen er indre konsistent. Det er jeg jo enig i.

 

Som jeg har sagt gjentatte ganger, det kan selvsagt være det finne en utenomverden som vi aldri har observert eller aldri har påvirket oss, naturvitenskapen er sann innefor den verden vi observerer. Så lar jeg filosofene og de religiøse kose seg med tanker om en ekstra verden utenpå vår vanlige verden om de synes det er moro å uten grunn lage seg ideer om en verden utenfor det observerbare. Naturvitenskapen forholder seg kun til den observerbare verden uansett.

 

Snakker jeg om verdener utenom det observerbare?

 

Naturvitenskaplig terminologi blir misbrukt som alt anent, problemet er hva du mener vi bør gjøre med det. Nok engang, hvorfor skal man angripe dette problemet med å late som naturvitenskpaen er mindre sann enn den er? Reduksjonisme er ikke en følge av naturvitenskap. At du ikke liker reduksjonisme eller dawkins er helt uavhengig av den naturvitenskaplige sannhet.

 

Reduksjonismen har sin egen historie, parallelt med naturvitenskapen, enig i det. Men i dag finner vi reduksjonismen primært i naturvitenskapen, så da blir det der min kritikk må rettes.

 

Fint du innser det, om det er vanlig innen metafysikk å tro at det ikke er et fysisk spørmål om verden er determinsitisk, så er det på tide å riste litt vett inn i det fagfeltet også.

 

Du får gjøre det.

 

Jeg utfordrer deg til å finne en eneste forsker som mener at vi per i dag kan forstå mer om mennesker ved å redusere mennesker ned til deres minste bestanddeler, enn å enn kombinert angrepsmåte. Og selv om du gjør du, hva så? Er det du egentlig argumenterer imot et syn verken jeg dawkins, og sannsynligvis 99.999% av verdens befolkning ikke har? Isåfall hadde jeg kanskje lagt av meg den bekymringen, og argumentert imot et synspunkt som faktisk har en utbredelse.

 

Dette er et vitenskapsteoretisk problem, men som har konsekvenser i samfunnet. Jeg har brukt måle- og telleskolen som eksempel på en overforenkling av komplekse fenomener, og det finnes mange andre.

 

For å forstå mennesker må man angripe på alle frinter, ting på relativt grunnleggende nivå er også interessant og sier oss ting om hvordan vi fungerer (nevrovitenskap feks), personlig har jeg aldri skjønt hvorfor det at menensker består av de samme byggesteinene som alt annet er så forflatende, noen finner kanskje noe glede i å se på oss som noe magisk, jeg synes verden er spennde nok i seg selv.

 

Enig i dette. Men reduksjon er ikke nok, som du også sier.

 

Naturvitenskapen er ikke sann på "egne premisser" den er sann, det er et hån mot naturvitenskapen å fremstille det som det bare er et perspektivspørsmål om den er rett og at man like gjerne kan si andre forklaringsmodeller er riktige.

 

Igjen: Jeg snakker om objektiv sannhet, og du snakker om relativ sannhet. Med mindre jeg misforstår og du setter 1:1-forhold mellom naturvitenskapen og virkeligheten.

 

Mitt argument er at naturvitenskapen skal holde seg der den hører hjemme, og ikke brukes på områder den ikke har forklaringskraft eller verdi.

 

Naturvitenskapen beskriver premissene verden operere under, annen forskning er endel av verden, derfor legger den også premisser for den. Eller mener du i fullt alvor en hypotese innen ett tilfeldig forskningsfelt som bryter fysikkens lover kan være rett?

 

Du spør som om jeg har påstått noe slikt. Har jeg det?

 

Se mitt svar til ditt nederste avsnitt

 

Verdener utenon den vi kan observere er det eneste som gjør at man kan argumentere for at naturvitenska ikek er objektivt sant, men kun sann for den observerbare verden. Om den observerbare veren er alt som ekssiterer, så er de fysiske lover objektive sanne, og vi måle hvor sant våre representasjon av disse er.

 

Det er vel omtrent like meningsfyllt som å angripe litteraturvitenskapen fordi du mener et ord burde blitt stavet annerledes, bare i kraft av at litteraturvitenskapen benytter seg av skriftspråket.

 

Synspunktet du forfekter, som nesten ingen har har ingen nesten ingen praktiske konskvenser i samfunnet, fordi nesten ingen har det synet.

 

Nei, men dette har vi vel vært innom før, det er irrasjonellt å angipe alle problemer med å dele de opp i de misnte bestanddelen de kan deles.

 

Jeg setter et 1:1 forhold mellom den observerbare virkeligheten, og virkeligheten. Naturvitenskapen holder seg stort sett der den hører hjemme, men likefullt så legger den de grunnleggende premissene for hele verden.

 

Om du ikke mener det, så er du vel enig i at naturvitenskapen er "premissleverandør" i den forstand at alle andre vitenskaper må følge fysikkens lover?

 

AtW

Lenke til kommentar
Verdener utenon den vi kan observere er det eneste som gjør at man kan argumentere for at naturvitenska ikek er objektivt sant, men kun sann for den observerbare verden. Om den observerbare veren er alt som ekssiterer, så er de fysiske lover objektive sanne, og vi måle hvor sant våre representasjon av disse er.

 

Dette er ikke riktig. Det du sier nå, er at naturvitenskapen kan forklare alle aspekter av verden slik verden objektivt fremstår. Objektivt sett inneholder verden menneskelig kultur, som er resultat av subjektive og intersubjektive fenomenener. Disse kan vi ikke forklare i tilstrekkelig grad ved hjelp av naturvitenskap alene. (Vi kan rett og slett ikke forklare kultur i noen særlig grad i det hele tatt, ved hjelp av naturvitenskap alene.)

 

Det er vel omtrent like meningsfyllt som å angripe litteraturvitenskapen fordi du mener et ord burde blitt stavet annerledes, bare i kraft av at litteraturvitenskapen benytter seg av skriftspråket.

 

For eksempel, hvis du vil sette det på spissen. Men ditt eksempel har ikke så store samfunnsmessige konsekvenser.

 

Synspunktet du forfekter, som nesten ingen har har ingen nesten ingen praktiske konskvenser i samfunnet, fordi nesten ingen har det synet.

 

Tvert imot. Det er så innbarka i språk og tenking at vi ikke merker hvor gjennomgripende det er i samfunnet vårt. Alt fra sosial kontrakt-tenking, homo economicus, radikal individualisme og så videre er direkte resultater av en atomistisk tankegang. Tanken på straff som et nyttig virkemiddel for å unngå kriminalitet er en direkte etterkommer av sosial kontrakt-tankegangen. Straff funker, objektivt sett, dårlig som læringsmetode, og grunnen til at straff fortsatt brukes er at det opprinnelig ble brukt som en gjengjeldelse. Den som hadde gjort noe galt, hadde brutt den sosiale kontrakten med staten, og måtte straffes for å komme i balanse. Straff har nylig vært tema for debatt i riksavisene, så det er i alle fall et samfunnsrelevant tema.

 

Jeg setter et 1:1 forhold mellom den observerbare virkeligheten, og virkeligheten. Naturvitenskapen holder seg stort sett der den hører hjemme, men likefullt så legger den de grunnleggende premissene for hele verden.

 

Da mener jeg du underslår store deler av virkeligheten. Hva med sosiale fenomener? Er en stat ikke virkelig? En myntverdi? En aksje? Opplevelsen av fargen grønn? God oppdragelse? En god gjerning? En god film? Landegrenser?

 

Om du ikke mener det, så er du vel enig i at naturvitenskapen er "premissleverandør" i den forstand at alle andre vitenskaper må følge fysikkens lover?

 

Jeg tror ikke at naturvitenskapen fant opp fysikkens lover. Naturvitenskapen forsøker etter beste evne å beskrive fysiske fenomener, og formulerer "lover" som en følge av observasjoner. At dette må vurderes før en hypotese fremsettes i en annen vitenskapsgren, gir lite mening. Skal en som forsker på kognitiv grammatikk måtte forholde seg til svak og sterk kjernekraft, eller er det rett og slett irrelevant? Dersom det er irrelevant, kan ikke naturvitenskapen fungere som premissleverandør. Da er det den aktuelle vitenskapsgrenen som må vurdere hvilken informasjon det er nyttig å hente fra naturvitenskapen.

Lenke til kommentar
Verdener utenon den vi kan observere er det eneste som gjør at man kan argumentere for at naturvitenska ikek er objektivt sant, men kun sann for den observerbare verden. Om den observerbare veren er alt som ekssiterer, så er de fysiske lover objektive sanne, og vi måle hvor sant våre representasjon av disse er.

 

Dette er ikke riktig. Det du sier nå, er at naturvitenskapen kan forklare alle aspekter av verden slik verden objektivt fremstår. Objektivt sett inneholder verden menneskelig kultur, som er resultat av subjektive og intersubjektive fenomenener. Disse kan vi ikke forklare i tilstrekkelig grad ved hjelp av naturvitenskap alene. (Vi kan rett og slett ikke forklare kultur i noen særlig grad i det hele tatt, ved hjelp av naturvitenskap alene.)

 

Det er vel omtrent like meningsfyllt som å angripe litteraturvitenskapen fordi du mener et ord burde blitt stavet annerledes, bare i kraft av at litteraturvitenskapen benytter seg av skriftspråket.

 

For eksempel, hvis du vil sette det på spissen. Men ditt eksempel har ikke så store samfunnsmessige konsekvenser.

 

Synspunktet du forfekter, som nesten ingen har har ingen nesten ingen praktiske konskvenser i samfunnet, fordi nesten ingen har det synet.

 

Tvert imot. Det er så innbarka i språk og tenking at vi ikke merker hvor gjennomgripende det er i samfunnet vårt. Alt fra sosial kontrakt-tenking, homo economicus, radikal individualisme og så videre er direkte resultater av en atomistisk tankegang. Tanken på straff som et nyttig virkemiddel for å unngå kriminalitet er en direkte etterkommer av sosial kontrakt-tankegangen. Straff funker, objektivt sett, dårlig som læringsmetode, og grunnen til at straff fortsatt brukes er at det opprinnelig ble brukt som en gjengjeldelse. Den som hadde gjort noe galt, hadde brutt den sosiale kontrakten med staten, og måtte straffes for å komme i balanse. Straff har nylig vært tema for debatt i riksavisene, så det er i alle fall et samfunnsrelevant tema.

 

Jeg setter et 1:1 forhold mellom den observerbare virkeligheten, og virkeligheten. Naturvitenskapen holder seg stort sett der den hører hjemme, men likefullt så legger den de grunnleggende premissene for hele verden.

 

Da mener jeg du underslår store deler av virkeligheten. Hva med sosiale fenomener? Er en stat ikke virkelig? En myntverdi? En aksje? Opplevelsen av fargen grønn? God oppdragelse? En god gjerning? En god film? Landegrenser?

 

Om du ikke mener det, så er du vel enig i at naturvitenskapen er "premissleverandør" i den forstand at alle andre vitenskaper må følge fysikkens lover?

 

Jeg tror ikke at naturvitenskapen fant opp fysikkens lover. Naturvitenskapen forsøker etter beste evne å beskrive fysiske fenomener, og formulerer "lover" som en følge av observasjoner. At dette må vurderes før en hypotese fremsettes i en annen vitenskapsgren, gir lite mening. Skal en som forsker på kognitiv grammatikk måtte forholde seg til svak og sterk kjernekraft, eller er det rett og slett irrelevant? Dersom det er irrelevant, kan ikke naturvitenskapen fungere som premissleverandør. Da er det den aktuelle vitenskapsgrenen som må vurdere hvilken informasjon det er nyttig å hente fra naturvitenskapen.

 

At noe er sant er ikke likestillt med at det kan forklare alle aspekter av verden, dette er jo temlig grunnleggende. Selv filosofer setter jo ikke likhetstegn mellom disse to tingene.

 

Det gjør ikke måten å angripe problemet på mindre dårlig, det gjør bare at den dårlige måten å angripe problemet på får større negative konsekvenser.

 

Tøv, det er ekstremt få som tror den beste måten å svare på alle spørsmål er å redusere de ned til de minste betandelene vi vet om, jeg utfordrer deg til å finne en eneste en.

 

Alt du nevner er endel av den observerbare verden.

 

Mener du en teori kan være korrekt innenfor et tilfeldig fagfelt, om den bryter med fysikkens lover, ja eller nei? Jeg synes det virker som du gjør deg fryktelig vond her, om jeg har sagt mange ganger, det er sjeldent relevant i praksis, men teoriene kan ikke stride mot de fysiske lover, i den forstand er feks fysikken er premissleverandør. Det virker som du prøver å unngå problemstillingen med å stadig tvære på selvfølgeligheten at det sjeldent er relevant i praksis, så jeg vil gjerne at du svarer på spørmmålet mitt.

 

AtW

Lenke til kommentar
At noe er sant er ikke likestillt med at det kan forklare alle aspekter av verden, dette er jo temlig grunnleggende. Selv filosofer setter jo ikke likhetstegn mellom disse to tingene.

 

Vel, det er strengt tatt ikke riktig. Se to eksempler på filosofer som gjør nettopp det, under.

 

 

Tøv, det er ekstremt få som tror den beste måten å svare på alle spørsmål er å redusere de ned til de minste betandelene vi vet om, jeg utfordrer deg til å finne en eneste en.

 

To på rappen: Daniel Dennett og John Rawls.

 

Mener du en teori kan være korrekt innenfor et tilfeldig fagfelt, om den bryter med fysikkens lover, ja eller nei? Jeg synes det virker som du gjør deg fryktelig vond her, om jeg har sagt mange ganger, det er sjeldent relevant i praksis, men teoriene kan ikke stride mot de fysiske lover, i den forstand er feks fysikken er premissleverandør. Det virker som du prøver å unngå problemstillingen med å stadig tvære på selvfølgeligheten at det sjeldent er relevant i praksis, så jeg vil gjerne at du svarer på spørmmålet mitt.

 

Jeg skjønner ærlig talt ikke at det er et fornuftig spørsmål i det hele tatt. Har du et eksempel på at en teori innenfor et tilfeldig fagfelt ville kunne "bryte fysikkens lover"?

Lenke til kommentar
At noe er sant er ikke likestillt med at det kan forklare alle aspekter av verden, dette er jo temlig grunnleggende. Selv filosofer setter jo ikke likhetstegn mellom disse to tingene.

 

Vel, det er strengt tatt ikke riktig. Se to eksempler på filosofer som gjør nettopp det, under.

 

 

Tøv, det er ekstremt få som tror den beste måten å svare på alle spørsmål er å redusere de ned til de minste betandelene vi vet om, jeg utfordrer deg til å finne en eneste en.

 

To på rappen: Daniel Dennett og John Rawls.

 

Mener du en teori kan være korrekt innenfor et tilfeldig fagfelt, om den bryter med fysikkens lover, ja eller nei? Jeg synes det virker som du gjør deg fryktelig vond her, om jeg har sagt mange ganger, det er sjeldent relevant i praksis, men teoriene kan ikke stride mot de fysiske lover, i den forstand er feks fysikken er premissleverandør. Det virker som du prøver å unngå problemstillingen med å stadig tvære på selvfølgeligheten at det sjeldent er relevant i praksis, så jeg vil gjerne at du svarer på spørmmålet mitt.

 

Jeg skjønner ærlig talt ikke at det er et fornuftig spørsmål i det hele tatt. Har du et eksempel på at en teori innenfor et tilfeldig fagfelt ville kunne "bryte fysikkens lover"?

 

jeg kjenner ikke disse særlig godt, men artiklene på wikipedia ga ikke inntrykk av at de mente noe sånn, kan du konkretisere?

 

Du skjønner ikke hvorfor det er et fornuftig spørsmål? Du mener fysikken ikke er en premisslevrandør, jeg mener fysikken er en premissleverandør i den forstand at andre vitenskaper må følge fysikkens lover, er det ikke ganske åpenbart hvorfor spørsmålet blir stilt? Og om du fortsatt ikke synes det er fornuftig, kan du ikke i det misnte for å glede meg svare på spørsmålet? Ett eksempel som kan stride mot fysikkens lover er dualisme.

 

AtW

 

En relativt interessant utgave denne gangen også, har kanskje blitt litt for vant til de latterlige uttalelsene, så synes ikke "miljøsiden" kom så ille ut av det denne gangen, vesentlig mindre påståelig, selv om jeg kunne klart med uten "det er ikke interessant"-retorikken, og "alle syn er like riktige"-pøsevev.

 

AtW

Lenke til kommentar

Episode 4 ligger ute på nrks nett-tv, kanskje det mest balanserte i forhold til arv vs. miljø-debatten.

 

Men som alltid, så er det hvordan han velger ut og hvilke intervjuobjekter han har i serien burde også, og er vel egentlig oppe til diskusjon.

 

Jeg har ikke akkurat en voldsom utdanning, men holder på med et årsstudium i psykologi og i vårt pensum (kognitiv-, sosial-, biologisk- og personlighetspsykologi er det selvsagt tendenser til å vurdere det ene eller det andre sterkere (da "nature or nurture"), men det er aldri en slik total avvisning av det ene eller det andre. Skal sies at alle mine lærebøker er på engelsk og fra amerikanske forlag, så kan ikke sammenligne med norske lærebøker.

 

Det er rett og slett overraskende i hvor stor grad norske samfunnsvitere klarer å avvise den ene siden helt, uten å ha noe empiri å støtte seg til. Hun ene måtte jo ty til anekdotisk bevis i forrige program, noe som ikke akkurat er god vitenskap.

 

Andre kommentarer til episode 4?

 

PS: Jeg leste debatten mellom ATW og Kjetil 02 en stund jeg også, men har falt litt av lasset...

Lenke til kommentar

Etter å ha sett 4 episoder av dette programmet finner jeg det svært lite interessant. Joa, spørrsmålene Harald Eia stiller er jo fine spørrsmål som jeg går rundt å lurer på svært ofte, men jeg føler ikke at jeg får noe svar av å se på programmet.

 

Han legger frem et spørrsmål til de Norske forskerne. Disse vet jeg ikke om jeg skal begynne å le eller grine av. Jeg tror aldri jeg har sett noen med så lite kompetanse om noe, som faktisk studerer faget. De klarer jo ikke svare på noe av de spørrsmålene Eia stiller? de begynner å blande seg inn i andre ting for å ungå diskusjonen som de egentlig ikke har peiling på.

 

Dette er latterlig når du ser forskjellen på forskerene i statene og forskerene her hjemme.

 

Huff :nei:

Endret av BaltusBrun
Lenke til kommentar

Ehm, det finnes norske forskere som støtter Eias syn og det finnes amerikanske forskere som er mye lenger ute på vidda enn hva f.eks. Lorentzzen kan drømme om å være.

 

Noe av det jeg prøve å få frem i tråden var de norske forskerenes syn er feil i forhold til hva Eia mener. Syntes forskerene ikke har gennerel peiling på hva de prated om. Foreksampel denne krimforskren, var helt ute på bærtur.

Lenke til kommentar

Det tar vel ikke lange stunden før hu også begynner å sutre og gnåle om hvordan hu har blitt urettferdig behandlet og blitt "klippet og limt til å se ut som en idiot". Det tror jeg hu klarer meget godt på egenhånd.

Endret av 793
Lenke til kommentar

Etter å ha sett 4 episoder av dette programmet finner jeg det svært lite interessant.

Finner du det ikke interessangt å se hvilke forskere dine skattepenger brukes på? Finner du det ikke interessangt å se hvilke forskere som er med på å legge premissene for politikken som føres i landet du lever i?

 

Jeg finner ihvertfall dette veldig interessangt og synes det er en skamm at slike "forskere" får holde på og får statsstøtte og at politikere stoler på disse forskerene når de skal ta sine avgjørelser.

 

 

 

 

Forresten her er en debatt mellom eia og lorenzen hvor de slipper litt mer løs i tøylene og sier litt mer hva de egenklig mener om hverandre enn det de har gjordt i andre debatter:

http://www.ustream.tv/recorded/5565779

Lorenzen kommer blandt annet med påstander om skittene klippeteknikker, men når Eia spør han om han kan legge ut hele intervjuet uklippet på internett virker ikke akkurat Lorenzen så veldig villig til dette (merkelig da han har kommet med påstander om skitten klipping må det vel være helt ypperlig for han at dette blir lagt ut uklippet?)

Endret av flesvik
Lenke til kommentar

Huff og huff. Nok ein "akademikar" vert avkledd offentleg, men ikkje eit sekund for tidleg. Reagerte sterkt på måten ho stotra fram svara sine, og ikkje minst at ho ikkje meinte det var "viktig" å finne ut om gutar/menn er meir valdelege av natur. Eia stiller kanskje spørsmål det er vanskeleg å svare konkret på, men det er rett og slett pinleg å sjå på at intervjuobjekta hans i staden for å enkelt å greit svare at dei ikkje veit noko, lirer av seg retoriske spørsmål og påstandar om at slike spørsmål ikkje er viktige.

 

Men vent, kven er ho til å seia at slike spørsmål ikkje er viktige?

 

Altså, ho er Kriminolog/forskar. Men om ho ikkje tek standpunkt til deet biologiske oppi alt dette her, korleis ska ho då finne motargument til sin eigen hypotese? Herregud, desse norske "forskarane" er så indoktrinerte med politisk ideologi at eg vert flau. Desse folka bør pent takke for seg, og dermed rydde plass for folk med samfunnsnyttig kunnskap- t.d. biologar, nevropsykologar etc.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...