Gå til innhold

Norge er en av de fremste på bredbånd


Anbefalte innlegg

Her tall fra SSB hentet fra http://www.insidetelecom.no det er ett fagnettsted som man må være betalende kunde for og komme inn på, desverre.

 

78 prosent av husholdningene hadde tilgang på bredbånd i andre kvartal 2009. Dermed er veksten ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) på fem prosentpoeng siden samme periode i 2008.

 

Vekst i fiber og kabel

ADSL og andre DSL-teknologier er den vanligste oppkoblingen mot Internett. 58 prosent av husholdningene hadde DSL i andre kvartal 2009, en nedgang fra 61 prosent året før.

 

Oppkobling via fiberkabel og kabel-tv er de bredbåndsteknologiene som vokser raskest. Andelen av husholdningene med disse oppkoblingene økte samlet fra 17 prosent i 2008 til 26 prosent i 2009.

ISDN og oppringt forbindelse

8 prosent av alle som er tilknyttet Internett, har internettilknytning uten bredbånd.

 

25 prosent av befolkningen har mulighet for oppkobling til Internett via mobiltelefoner med WAP eller GPRS. Under én prosent bor i husholdninger der slik mobiltelefon er eneste mulighet for internettilknytning. Tre prosent av husholdningene har mobilt bredbånd som eneste bredbåndstilknytning.

 

Ellers fordeler de som har Internett uten bredbånd seg likt på tradisjonelt modem og ISDN-linje.

 

* 41 prosent av dem som er koblet opp via andre kanaler enn bredbånd sier de ikke har behov for bredbåndstilgang.

* 19 prosent har bredbåndstilgang til Internett andre steder.

* 14 prosent synes at kostnadene ved bredbånd er for høye.

* 15 prosent oppgir at de ikke har tilgang til bredbånd i sitt område.

 

Inntekten spiller inn

Husholdninger med barn og husholdninger med høy inntekt har i større grad enn andre tilgang til hjemme-pc, Internett, bredbånd og bredbåndstelefon.

 

Mens 89 prosent av husholdningene med samlet bruttoinntekt på over 600.000 kroner har bredbånd, er den tilsvarende andelen blant husholdninger med inntekter under 200.000 kroner 58 prosent, skriver SSB.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Her er noen tall, det er ikke så ille som mange tror.

 

Fra samme nettsted:

 

Norge best på fiber

 

Sverige topper FTTH Councils liste over hjem med fiber-bredbånd, men Norge er på topp når vi ser på hvor mange av de som kan få fiber som faktisk har kjøpt.

 

At Sverige og Norge de siste årene har ligget i front i Europa når det gjelder fiberutrulling til hjemmet er en kjent sak. Ikke bare har Sverige med sine rundt 400.000 fibertilknyttede hjem og Norge med rundt 200.000 best penetrasjon, men ligger også på henholdsvis første- og fjerdeplass når det telles faktiske tall. I mellom er Italia med rundt 300.000 fibertilknyttede hjem og Frankrike med ubetydelig flere enn Norge, ifølge en telling som Idate har gjort for FTTH Council. Hovedpunktene i undersøkelsen ble presentert på FTTH Councils møte i København i februar.

Penetrasjon

 

Det er mange måter å visualisere utviklingen på, og et dypdykk i undersøkelsen viser et par interessante tall, sett med norske øyne.

 

Ett av dem er forholdet mellom hjem som kan få fiber - altså med fiber i gata - og de av disse hjemmene som faktisk har tegnet abonnement.

 

Her topper norske hjem lista med en penetrasjon på 65,5 prosent, mens Sverige er nest best med 44,1 prosent. Nederland er på tredjeplass med 29 prosent, Danmark på fjerde med 14,5 sammen med Italia og Tyskland, mens Frankrike har en penetrasjon på 4,1 prosent. Det er som med all statistikk grunn til å ta tallene med et par klyper salt. Vi har ikke sett grunnlagsdataene og vet derfor ikke om fiberaktørene bak undersøkelsen teller likt - om det er like enkelt for en franskmann med fiber i gata å bli tilknyttet som en svenske i en boligblokk med fiber i kjelleren.

Fiber til bygningen

 

Idate har i sin undersøkelse for første gang i år (undersøkelsen gjelder 2008) presentert tall for forholdet mellom fiber til hjemmet og fiber til bygningen.

 

I denne statistikken er det to land blant de ti første som skiller seg ut: Norge og Slovenia. Begge har nesten kun fiber rett hjem i stua, og svært lite til bygningen. Forskjellen på disse to metodene for utrulling, er at ved ren FTTH (fiber til hjemmet), har hver husstand fiberen inn i stua. Ved FTTB (fiber til bygningen) går fiberen inn i kjeller eller loft til en svitsj og kobberkabler derfra og inn i leilighetene. Dette siste er den vanligste metoden når det gjelder utrulling av høyhastighets bredbånd til boligblokker, noe som er årsaken til at Sverige med sine mange leilighetskomplekser rundt de store byene har en fordeling mellom de to som er omtrent 50/50.

 

Målingen for Norge viser ingen målbare tall for fiber til bygningen i det hele tatt, noe som selvsagt også henger sammen med tallgrunnlaget. Idate har neppe hentet inn tall fra alle små aktører i markedet.

Lenke til kommentar

SP har jo gått ut med "FIBER TIL FOLKET", men den eneste form for fiber de har som kan dekke Norges land. Det må være fiberet en får gjennom grovbrødet. Telenor var ikke engang villig til å reparere en linje som det var to ledige par i. Det ene paret med brudd og det andre med kortslutning. Sønnico som var leid inn for oppdrag å måle ut linjen sa det var en enkel sak å fikse dette. Da disse feilene oftest ligger i boksene og ikke på linjestrekkene. Gav opp Telenor og endte opp med mast, antenne og mobilt bredbånd fra ICE. Ja,ja, det var jo ei trøst at det var omtrent samme pris som Telenor/NGT, men fikk faktisk raskere linje fra ICE enn de klarte å levere på fastnettet der jeg bor. Fra ICE er det ganske stabilt på 2500/400, mens Telenor/NGT kanskje kunne klare 1800/300 om jeg var heldig. Så Telenor kan stappe disse kablene sine der en er høyest når en plukker tyttebær :-) Har klart å holde meg unna Telenor i 10år nå !!!

Lenke til kommentar

telenor er orten til alt vondt her. Først ville ikke telenor bygge ut fordi "bare ca 50%" vil komme til å kjøpe bredbånd hvis det kom ut. Dette gjorde de selvfølgelig for å tjene penger på isdn. Deretter når lokale foretak kom opp rundt om i distriktene lå telenor på lur og dette fikk mange til å ikke sette i gang fordi det da kunne bli for små inntekter. Til de som mener at telenor opptrer kommunistisk bør ha en kort innføring i politisk teori. Telenor etter at det har blitt privatisert har vært sanne kapitalister og som en slik en hatt et mål for øyet høyest mulig avkastning til aksjonærene. At AP klarte å la seg presse til dette i sin tid er skandaløst, ut over det får folket hva det fortjener.

Lenke til kommentar

de største stedene og de som maser mest samt har mest penger blir prioritert først.

så lenge disse gruppen i får mettet behovet ( om ofte endrer seg ) så går det den veien.

 

ofte er det slik at så lenge man selv betaler så er det ikke så stort problem å få lagt inn fiber.

det er nok av selskap å henvende seg til spørsmålet er om man har råd.

 

når staten har lovet støtte til bredbandsultbygning så holder de vist på med det enda uten at det har skjedd så mye enda.

 

for en del år siden ble det kranlign mellom flere parter om hvem som skulle bygget ut et sted i nærheten der jeg bor. når den ne av parten fikk tilbudet protesterte en av de andre og var ikke komme lenger.

her var det også snakk om flere ( mange dårlige) metoder for overføring av data.

hvis jeg ikke husket feil så protesterte Telenor ganske vilt fordi de ikke fik bruke trådløs overføring gjennom luften flere steder. i dette tilfelle så begrenset det hastigheten ganske mye.

 

der jeg bor går det en hovenkabel med fiber.

jeg fikk tilbud om tilknytning en stund etter at den var lagt.

dermed slo jeg til

rikting nok måtte jeg vente nesten ett år før alt var i boks.

Lenke til kommentar

ADSL har en sterk begrensing i antall kilometer ifra telefonsentralen. Fiberoptikk derimot har få begrensinger i avstand og hastighet men kun pris...

 

Er det da rett å klage på telenor for lave hastigheter? Trur ikkje noen andre bredbåndleverandører er noe bedre.

 

I sverige er det staten som har betalt et fiberoptisk stamnett, og gjør at leverandører kan tilby 100mbit for 200kr.

Er det noe man bør klage på så er det at staten ikkje har bygd ut fiberoptisk infrastruktur, og generelt har dårlige ikt/teknologi planer.

Lenke til kommentar
I sverige er det staten som har betalt et fiberoptisk stamnett, og gjør at leverandører kan tilby 100mbit for 200kr.

Er det noe man bør klage på så er det at staten ikkje har bygd ut fiberoptisk infrastruktur, og generelt har dårlige ikt/teknologi planer.

 

Dette er ikke 100% korrekt. Staten i Sverige har subsidiert utbyggingen av såkalte "bynett" med fiber og noe på stamnett. Det er særlig den subsidierte utbyggingen av "bynett" som har gitt tilgang til rimelig fiber i de fleste svenske byer. Bynett er primært bygd av kommuner og kraftselskap.

 

Man bør da også være klar over at denne subsidieringen skjedde i stor grad under forrige regjering i Sverige. I Norge er subsidieringen, alt for liten dog, primært gitt til å dekke områder som ikke ville fått bredbånd på annen måte. Sverige har langt flere "svarte flekker" på sin bredbåndsdekning enn Norge, dvs det er langt flere steder i Sverige som ikke har tilgang på bredbånd i det hele tatt enn i Norge. Noe som denne undersøkelsen også viser.

 

Et annet poeng i Sverige er at i mange byer er det relativt nye utbygginger av fjernvarmeanlegg. I samband med dette la man nødvendige føringsrør for fiber eller faktisk la ned fiber samtidig. Men faktisk er det ikke mer enn 10,8 % av nettkunder i Sverige som har potensiell tilgang til fiber. Faktisk har 10,2 % av norske potensiell tilgang til fiber, om statistikken er rett.

 

Selve stamnettet er ikke det store problemet i Norge, det har faktisk meget bra kapasitet, og vi har i tillegg mer enn Telenor sitt stamnett. Problemet er "sluttbruker"-delen av nettet. Og alle nye boligfelt får i dag fiber til husveggen.

 

Så at Sverige ligger foran Norge på kapasitet er et faktum, men ikke nødvendigvis så overlegent som de fleste her tror.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...