Gå til innhold

Burde jeg ta utdannelsen min i USA eller Storbritannia?


Chaoz

Anbefalte innlegg

Heisann!

 

Jeg har som alle andre planer om å ta meg høyere utdanning. Jeg har mest lyst til å studere enten i Storbritannia eller USA, men står fast på hvilket av de to alternativene som er det lureste mtp. studentliv og hva man får igjen for valgt studieland senere i livet osv.. Skolepenger er ikke det helt avgjørende for meg, men har selvfølgelig noe å si.

 

Dette er helt sikkert forskjellig fra universitet til universitet og studium, uavhengig av land, men sånn all-over er jeg nysgjerrig på hvilket land (og evt. universitet) som er å anbefale, når det gjelder studier på bachelorplanet. Er mest interessert i økonomifag, men kunne også tenke meg å ta en slik dual-degree/combined honours siden det er mye annet jeg synes er spennende og fascinerende (kanskje til og med mer spennende enn økonomi :p).

 

Har dere noen tips/råd?

 

Takk for all hjelp! Setter pris på alle innspill :D

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Du nevner så vidt skolepenger: Vær klar over at Storbritannia og USA er noen av de absolutt dyreste landene man kan studere i. Selv om det ikke betyr mest for deg (antar du har foreldre el. som vil hjelpe), er det fortsatt mye penger og da er spørsmålet hvor mye du får igjen for å ikke ta det i Norge. Vi har en rekke gode økonomilinjer her hjemme også, spesielt hvis du har gode karakterer, men også ellers (BI, NHH, etc). Husk at hvis du først begynner og så skulle finne ut at det du har valgt ikke passer deg, så er det snakk om større tap utenlands.

 

Min anbefaling er at du tar en bachelor i Norge, sjekker ut mulighetene for å ta 1/2-1 år i utlandet i 2. eller 3. året. Etter det kan du kanskje ta Master i USA/Storbritannia.

 

Du må også spørre deg selv hvorfor du vil til USA/Storbritannia. Sier ikke det gjelder alle, men har intrykk at en god del har sett litt for mange college filmer og får helt feil intrykk av hvordan det er å studere i der.

 

Anbefaler at du kikker litt på

 

http://www.studereiutlandet.no/

http://www.ansa.no/

 

lykke til!

Lenke til kommentar

Er enig med det som sier her, en bachelor er nok lurest å ta i Norge. Man kan alltids ta ut utveksling under bachelor'n, samt ta en master i utlandet etterpå. Det gir ofte mer mening, siden man da har vokst litt og har litt mer peil om hva man vil studere.

 

Forøvrig er nok ikke "collegefilmer" alltid grunnen til at folk vil til USA/utlandet. Jeg har alltid hatt et ønske om å studere i USA, og ble nettopp ferdig med en en 2-årig master her. Jeg var mer opptatt av å studere her, enn å gå det som er mest riktig ifht hvor mye det koster osv. Rent akademisk kan man få vel så bra og ofte bedre tilbud hjemme i Norge. Men vil man til utlandet og oppleve litt mer mens man kan, så er det å studere ute et meget bra valg. Man får perspektiv på ting man ikke får når man studerer hjemme.

 

Men som sagt, vurder en bachelor i Norge med utveksling. Fleste skoler har samarbeidsskoler over hele verden, og de er stort sett fleksible når studenter vil studere et semester i utlandet.

Lenke til kommentar

Hvis du i hovedsak ønsker å dra for opplevelsens skyld, anbefaler jeg deg å ikke ta en hel bachelorgrad i hverken USA eller Storbritannia--det blir rett og slett alt for dyrt. Da er det sikkert nok med et par semester i utlandet.

 

En annen ting er hvor du planlegger å jobbe etter endte studier. Hvis du har tenkt å jobbe i Norge er det ennå mindre grunn til å bruke enorme summer på å studere i utlandet. Ønsker du derimot å jobbe i utlandet, vil det å gå på skole i ønsket land være en svært stor fordel.

 

Hvis du ønsker å jobbe i la oss si USA, så er du så og si nødt til å ha studert der borte, men det skal fortsatt mye til for at en bedrift skal bruke tid og penger på å prøve å få tillatelse for deg til å jobbe i USA. Du bør derfor være stilt i en svært god posisjon etter endte studier, om det er dette du ønsker.

 

Det vil derfor være svært viktig at du stiller sterkt akademisk, men også at du har en del aktiviteter (spesielt som viser tegn på lederskap) å vise til utenfor skolen, for å komme deg inn på en "top tier" skole i USA.

 

Anbefalte skoler (tier): (0) Harvard, Yale, Princeton, Stanford, MIT, University of Pennsylvania-Wharton. (1) New York University, Duke, Berkeley, University of Texas Austin, Cornell, Dartmouth, Columbia, Chicago Univ., CalTech, University of Michigan, University of Virginia, Georgetown +++

 

I England: London School of Economics, Oxford, Cambridge, Imperial, UCL, Warwick ++

Lenke til kommentar

Takk for innspill!

 

Grunnen til at jeg ønsker å studere i de landene er først og fremst for opplevelsens skyld, pluss at jeg tror erfaringen av å reise (alene) til ett helt nytt sted og møte nye mennesker osv. er svært nyttig senere i livet. Derfor hadde jeg egentlig tenkt å ta hele bachelorgraden i utlandet. Men dersom selve gradene man får etter studier i Norge er tyngre og mer prestisjefylt enn de i utlandet gjør det saken lettere!

 

Til Heavenly; Hvilke andre økonomilinjer utenom de på BI/NHH er gode? Kunne kommet inn på NHH Bergen i år..

 

Kostnadene ser jeg på som en veldig god investering egentlig, men vil selvfølgelig ikke "sløse" :p Har hørt om tilleggstipend som gis til studenter på noen utvalgte skoler (bl.a. Oxford og andre gode skoler). http://www.fulbright.no/EducationUSA_-_Stu...3F.9UFRjS1G.ips

Det burde jo hjelpe litt på vei

 

Har gode karakterer, men det eneste som bekymrer meg er testene man må ta. SAT for USA, og TSA for Oxford/Cambridge. TOEFL burde gå greit. Tror det er ganske vanskelig for en uten engelsk som morsmål og score like høyt som de med. Men det tar inntakskontorene kanskje i betraktning under vurderingen?

 

 

Skoler jeg har sett ganske nøye på hittil er; St. Andrews, Exeter, Bath og Oxford. I USA har jeg sett på San Diego, Wharton, UCLA, Berkeley, Denver og Boulder. De har alle interessante programmer. Er disse anerkjente her hjemme?

 

Har også tenkt litt på Frankrike ettersom jeg kan litt fransk. Vet dere om noen gode skoler der mtp. studieretning? Og er det spesielle inntakskrav? (bortsett fra å kunne fransk flytende:P) må nok isåfall ta noen franskkurs utpå høsten hehe..

 

Takk igjen!

Lenke til kommentar

Jeg er ingen ekspert, men så vidt jeg vet er det vel NHH som har mest prestisje i Norge, men er ingen ekspert. Kan dog nevne Industriell økonomi og teknologiledelse på NTNU som vistnok skal være bra. Hvordan de norske utdanningene måler seg opp mot de amerikanske i feks utlandet kan jeg ikke svare godt nok på.

 

Høres ellers veldig fornuftig ut det du skriver, håper noen kan svare på resten av spørsmålene dine. Høres ut som du har rette instillingen i alle fall!

Endret av Heavenly
Lenke til kommentar

Jeg ville velge England av flere grunner. Toppuniversiteter i USA er et helvete å søke seg til for bachlor. Du må vise til masse veldedighetsarbeid du sannsynligvis ikke har gjort. Du må vise at du har prestert noe i en eller annen sport. Du må ta SAT og ACT, du må få anbefalinger, du må skrive en veldig god søknad, du må ta noen AP fag og du må søke etter scholarships ellers blir det for dyrt. I tilegg kan prisen lett bli ganske mye i USA og du får ikke støtte det første året. De fleste som søker fra Norge ender ikke opp på gode universiteter.

 

England er lettere å søke seg til og prosessen er noe enklere. De tenker mer på det akademiske. Mange universiter tar gjerne inn norske elever, fordi de får ekstra inntekt. Du burde også tenke på Australia, Canada og New Zealand. Hvis du ønsker å dra for opplevelsen sin skyld burde det være gode valg.

Lenke til kommentar

Er ingen norske skoler som er anerkjente, totalt sett. Men enkelte skoler har gode samarbeid med gode skoler i utlandet. F.eks. har Høgskolen i Bodø et godt samarbeid med Babson College, som regnes som et av verdens fremste universitet innen entreprenørskap. BI mener jeg har et godt samarbeid med Berkeley, bl.a. NTNU har EMBA-program hos MIT, og NHH tror jeg har noe liknende ved Harvard. Således kan enkelte norske skoler være kjente, men ingen er generelt anerkjente globalt.

Lenke til kommentar
Takk for innspill!

 

Grunnen til at jeg ønsker å studere i de landene er først og fremst for opplevelsens skyld, pluss at jeg tror erfaringen av å reise (alene) til ett helt nytt sted og møte nye mennesker osv. er svært nyttig senere i livet. Derfor hadde jeg egentlig tenkt å ta hele bachelorgraden i utlandet. Men dersom selve gradene man får etter studier i Norge er tyngre og mer prestisjefylt enn de i utlandet gjør det saken lettere!

 

Til Heavenly; Hvilke andre økonomilinjer utenom de på BI/NHH er gode? Kunne kommet inn på NHH Bergen i år..

 

Kostnadene ser jeg på som en veldig god investering egentlig, men vil selvfølgelig ikke "sløse" :p Har hørt om tilleggstipend som gis til studenter på noen utvalgte skoler (bl.a. Oxford og andre gode skoler). http://www.fulbright.no/EducationUSA_-_Stu...3F.9UFRjS1G.ips

Det burde jo hjelpe litt på vei

 

Har gode karakterer, men det eneste som bekymrer meg er testene man må ta. SAT for USA, og TSA for Oxford/Cambridge. TOEFL burde gå greit. Tror det er ganske vanskelig for en uten engelsk som morsmål og score like høyt som de med. Men det tar inntakskontorene kanskje i betraktning under vurderingen?

 

 

Skoler jeg har sett ganske nøye på hittil er; St. Andrews, Exeter, Bath og Oxford. I USA har jeg sett på San Diego, Wharton, UCLA, Berkeley, Denver og Boulder. De har alle interessante programmer. Er disse anerkjente her hjemme?

 

Har også tenkt litt på Frankrike ettersom jeg kan litt fransk. Vet dere om noen gode skoler der mtp. studieretning? Og er det spesielle inntakskrav? (bortsett fra å kunne fransk flytende:P) må nok isåfall ta noen franskkurs utpå høsten hehe..

 

Takk igjen!

 

Oj, stort sprang i nivå på de skolene du nevner. Wharton er soleklart den beste skolen, og med den fantastiske rekrutteringen fra skolen i tillegg til den faglige tyngden du kommer ut med finnes det etter min mening ingen bedre alternativer i verden.

 

Berkeley er også veldig godt anerkjent, og hvis du har tenkt å jobbe i Norge vet jeg ikke hvor stor rolle det spiller om du er uteksaminert fra Berkeley kontra Wharton. Hvis du ønsker å jobbe i USA, er nok rekrutteringsmulighetene begrenset for østkysten, men svært gode for vestkysten.

 

Av skolene fra England er Oxford det beste alternativet!

 

I Frankrike har du INSEAD og HEC som er to veldig gode skoler etter internasjonal målestokk.

 

Jeg ville velge England av flere grunner. Toppuniversiteter i USA er et helvete å søke seg til for bachlor. Du må vise til masse veldedighetsarbeid du sannsynligvis ikke har gjort. Du må vise at du har prestert noe i en eller annen sport. Du må ta SAT og ACT, du må få anbefalinger, du må skrive en veldig god søknad, du må ta noen AP fag og du må søke etter scholarships ellers blir det for dyrt. I tilegg kan prisen lett bli ganske mye i USA og du får ikke støtte det første året. De fleste som søker fra Norge ender ikke opp på gode universiteter.

 

England er lettere å søke seg til og prosessen er noe enklere. De tenker mer på det akademiske. Mange universiter tar gjerne inn norske elever, fordi de får ekstra inntekt. Du burde også tenke på Australia, Canada og New Zealand. Hvis du ønsker å dra for opplevelsen sin skyld burde det være gode valg.

 

Man får stipend førsteåret ved utvalgte skoler. Og hvis han tenker litt på rekruttering, finnes det mange bedre alternativer i USA og Storbritannia, enn Australia et al.

Lenke til kommentar
Man får stipend førsteåret ved utvalgte skoler. Og hvis han tenker litt på rekruttering, finnes det mange bedre alternativer i USA og Storbritannia, enn Australia et al.

Hvis du tenker bare på rekrutering vil du finne ut at det er fullstendig bortkastet å ta bachloren din i USA. Da er faktisk det beste å ta bachloren i Norge og dra utenlands når man tar master.

 

Australia har mange gode universiteter som er rangert høyt. Man taper ingenting på å dra til Australia. Det er flere ting som man tenke på, pris, opptakskrav, opplevelser, trivsel og jobbmuligheter for linjen og universitetet.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar
Man får stipend førsteåret ved utvalgte skoler. Og hvis han tenker litt på rekruttering, finnes det mange bedre alternativer i USA og Storbritannia, enn Australia et al.

Hvis du tenker bare på rekrutering vil du finne ut at det er fullstendig bortkastet å ta bachloren din i USA. Da er faktisk det beste å ta bachloren i Norge og dra utenlands når man tar master.

 

Australia har mange gode universiteter som er rangert høyt. Man taper ingenting på å dra til Australia. Det er flere ting som man tenke på, pris, opptakskrav, opplevelser, trivsel og jobbmuligheter for linjen og universitetet.

 

1) I min forrige post snakket jeg i hovedsak om rekruttering hvis han ønsket å jobbe i utlandet. Hvis han skulle prestere å innrullere seg ved en skole som Wharton, Haas eller peer så vil han mest sannsynlig ikke engang ha behov for å ta en master rett etter bachelor (MBA 2-3 år down the line).

 

2) Hvor du har undergrad fra spiller en rolle. Spiller en stor rolle for å komme seg inn på et prestisjefylt masterprogram. Arbeidsgiver ser også på undergrad.

 

3) Hvis han ønsker å få noen gode internships mens han studerer (undergrad), spiller det selvfølgelig en stor rolle. Internship han har hatt mens han studerte vil igjen spille en rolle for jobbmulighetene hans.

 

4) Og ja, er enig med deg. Ønsker han å jobbe i Norge etter endte studier, er det like greit å ta bacheloren i Norge. Men vil ikke anbefale han å ta en hel bachelorgrad i Australia el., det holder med et par semester for opplevelsens skyld.

Lenke til kommentar
Man får stipend førsteåret ved utvalgte skoler. Og hvis han tenker litt på rekruttering, finnes det mange bedre alternativer i USA og Storbritannia, enn Australia et al.

Hvis du tenker bare på rekrutering vil du finne ut at det er fullstendig bortkastet å ta bachloren din i USA. Da er faktisk det beste å ta bachloren i Norge og dra utenlands når man tar master.

 

Australia har mange gode universiteter som er rangert høyt. Man taper ingenting på å dra til Australia. Det er flere ting som man tenke på, pris, opptakskrav, opplevelser, trivsel og jobbmuligheter for linjen og universitetet.

 

1) I min forrige post snakket jeg i hovedsak om rekruttering hvis han ønsket å jobbe i utlandet. Hvis han skulle prestere å innrullere seg ved en skole som Wharton, Haas eller peer så vil han mest sannsynlig ikke engang ha behov for å ta en master rett etter bachelor (MBA 2-3 år down the line).

 

2) Hvor du har undergrad fra spiller en rolle. Spiller en stor rolle for å komme seg inn på et prestisjefylt masterprogram. Arbeidsgiver ser også på undergrad.

 

3) Hvis han ønsker å få noen gode internships mens han studerer (undergrad), spiller det selvfølgelig en stor rolle. Internship han har hatt mens han studerte vil igjen spille en rolle for jobbmulighetene hans.

 

4) Og ja, er enig med deg. Ønsker han å jobbe i Norge etter endte studier, er det like greit å ta bacheloren i Norge. Men vil ikke anbefale han å ta en hel bachelorgrad i Australia el., det holder med et par semester for opplevelsens skyld.

1. I mange retninger trenger man faktisk en master og du har like gode muligheter, faktisk bedre med en mastergrad fra et toppuniversitet. For det andre er ikke de universitetene du nevner toppuniversiteter.

 

2. Saken er at prestasjonene til undergrad teller så mye mer enn hvor du har undergrad. Jeg kjenner mange som har tatt undergrad i Oslo og endt opp på prestisjetunge universiteter i USA etterpå. USAs inntaksystem er så jævelig for en som kommer fra Norge for undergrad at man heller bør la være og søke til USA for master. I tilegg er det skrekkelig dyrt hvis du ikke bruker masse tid på å søke etter scholarships og da kan man spørre om du faktisk vil tjene på å studere i USA.

 

3. Det er som sagt en marginal fordel. Jeg sier ikke at det ikke hjelper å ta studier på prestisjetunge universiteter, men det hjelper ikke så mye som mange tror.

 

4. Skal man jobbe i utlandet bør man ta studiene i det landet du ønsker å jobbe i. Hvis du ønsker å jobbe i Norge eller er usikker har det lite å si om man tar bachloren i Norge, eller utlandet. Da bør man prøve å velge noe bra, men også noe man vil like. Hvis han har lyst til å se hvordan Australia er og har lyst til å ta en bachlor der bør ingen komme å si at det er dumt. Det kan være en god opplevelse og det kommer ikke til å skade hans fremtidlige jobbmuligheter på noen måte. Spesielt med tanke på at noen av universitetene i Australia er veldig gode, langt bedre enn Oslo. Altfor mange tenker altfor mye å komme inn på toppskolene, men de burde huske på at det viktigste er at de skal ha det bra når de studerer og etter studiene.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar
Man får stipend førsteåret ved utvalgte skoler. Og hvis han tenker litt på rekruttering, finnes det mange bedre alternativer i USA og Storbritannia, enn Australia et al.

Hvis du tenker bare på rekrutering vil du finne ut at det er fullstendig bortkastet å ta bachloren din i USA. Da er faktisk det beste å ta bachloren i Norge og dra utenlands når man tar master.

 

Australia har mange gode universiteter som er rangert høyt. Man taper ingenting på å dra til Australia. Det er flere ting som man tenke på, pris, opptakskrav, opplevelser, trivsel og jobbmuligheter for linjen og universitetet.

 

1) I min forrige post snakket jeg i hovedsak om rekruttering hvis han ønsket å jobbe i utlandet. Hvis han skulle prestere å innrullere seg ved en skole som Wharton, Haas eller peer så vil han mest sannsynlig ikke engang ha behov for å ta en master rett etter bachelor (MBA 2-3 år down the line).

 

2) Hvor du har undergrad fra spiller en rolle. Spiller en stor rolle for å komme seg inn på et prestisjefylt masterprogram. Arbeidsgiver ser også på undergrad.

 

3) Hvis han ønsker å få noen gode internships mens han studerer (undergrad), spiller det selvfølgelig en stor rolle. Internship han har hatt mens han studerte vil igjen spille en rolle for jobbmulighetene hans.

 

4) Og ja, er enig med deg. Ønsker han å jobbe i Norge etter endte studier, er det like greit å ta bacheloren i Norge. Men vil ikke anbefale han å ta en hel bachelorgrad i Australia el., det holder med et par semester for opplevelsens skyld.

1. I mange retninger trenger man faktisk en master og du har like gode muligheter, faktisk bedre med en mastergrad fra et toppuniversitet. For det andre er ikke de universitetene du nevner toppuniversiteter.

 

2. Saken er at prestasjonene til undergrad teller så mye mer enn hvor du har undergrad. Jeg kjenner mange som har tatt undergrad i Oslo og endt opp på prestisjetunge universiteter i USA etterpå. USAs inntaksystem er så jævelig for en som kommer fra Norge for undergrad at man heller bør la være og søke til USA for master. I tilegg er det skrekkelig dyrt hvis du ikke bruker masse tid på å søke etter scholarships og da kan man spørre om du faktisk vil tjene på å studere i USA.

 

3. Det er som sagt en marginal fordel. Jeg sier ikke at det ikke hjelper å ta studier på prestisjetunge universiteter, men det hjelper ikke så mye som mange tror.

 

4. Skal man jobbe i utlandet bør man ta studiene i det landet du ønsker å jobbe i. Hvis du ønsker å jobbe i Norge eller er usikker har det lite å si om man tar bachloren i Norge, eller utlandet. Da bør man prøve å velge noe bra, men også noe man vil like. Hvis han har lyst til å se hvordan Australia er og har lyst til å ta en bachlor der bør ingen komme å si at det er dumt. Det kan være en god opplevelse og det kommer ikke til å skade hans fremtidlige jobbmuligheter på noen måte. Spesielt med tanke på at noen av universitetene i Australia er veldig gode, langt bedre enn Oslo. Altfor mange tenker altfor mye å komme inn på toppskolene, men de burde huske på at det viktigste er at de skal ha det bra når de studerer og etter studiene.

 

 

1) Selvfølgelig stiller du sterkere med en master, enn uten. MEN; bachelor -> jobb -> MBA er en bedre rute--du får mer igjen på X antall år. De fleste tar master etter undergrad grunnet at dem ikke er gode nok kandidater uten.

 

Hvis ikke Wharton er en av de beste universitetene, da er jeg spent på å høre hvilke som er...

 

2) Har hele tiden sagt at hvis han ønsker å jobbe i Norge, er det ikke nødvendig med en prestisjetung bachelorgrad fra utlandet.

 

3) Hvis du er ute etter en ettertraktet jobb er det nødvendig å uteksamineres fra et prestisjetungt universitet (med unntak av spesielle tilfeller).

 

4) Er akkurat dette jeg har sagt.

 

Men for opplevelsens skyld kan det holde å dra ut noen semestre, istedenfor å ta en hel grad i utlandet.

 

 

 

Tror egentlig vi har kommet til noenlunde samme konklusjon :]

Lenke til kommentar

Hyggelig å se litt diskusjon i tråden:D

 

Jeg har også fått inntrykket av at det å søke seg inn på skoler i USA på bachelornivå, uansett rykte og kvalitet, er noe skikkelig herk. Har en kusine som i fjor brukte nesten et halvt år på å forberede og sende søknader, ta tester etc. I tillegg tar det fire år å fullføre graden, og for en "non-resident"- student (en som ikke bor i universitetets stat) koster det minimum $25,000 bare i skolepenger hvert år! Tror derfor det vil være et lurere valg å velge Storbritannia, det er billigere, ikke så langt unna, kortere tid brukt på studiet, og mange tilsynelatende gode universiteter. Men har ikke jeg undersøkt søknadsprosessen i Australia eller noe annet land. Kanskje det t.o.m er enklere?

 

Sånn jeg ligger an nå, mtp. det jeg hittil vet, faller sannsynligvis valget på bachelor i England/Skottland og master i USA. Hvordan høres det ut? Har ikke gjort så mye research for de andre landene dere nevner, men skal gjøre det så snart jeg får tid.!

Lenke til kommentar
3. Aha, fortell meg om de spesielle jobbene som man bare kan få med bachlorgrad fra et toppuniversitet i USA. Bachlorgrad gir deg som oftest introduksjonsjobber og du må jobbe deg videre opp i systemet etterpå.

 

Får jobb i større selskaper og veien videre bli mye lettere. Siden OP ønsker å studere økonomi er det ikke utenkelig at han ønsker å jobbe inne finans. Her er to scenarioer:

 

 

#1: BSc Economics, Wharton -> 2 årig analyst stint ved bulge bracket investeringsbank (GS, MS, JPM, evt boutique el.) -> MBA ved prestisjeuniversitet (HBS, Stanford, etc) -> HF/PE/VC u name it. Sky's the limit. -> Tjener millioner før fylte 30.

 

#2: BSc Business Administration ved University of Sydney -> analyst stint ved regional MM boutique ("equities in dallas") -> Grunnet den middelmådige analystjobben kommer XYZ seg ikke inn på et av de beste MBA-studiene. -> Havner i en middelmådig boutique IGJEN som associate, med middelmådig lønn. Middelmådig alt. -> Som 40-åring får XYZ en jobb i risk management hos GS. Congratz.

Lenke til kommentar
  • 3 måneder senere...

*bump*

 

Vet ikke om trådstarter har funnet ut noe mer, men som hjelpe kan jeg anbefale deg om å lese litt på www.studyacrossthepond.com

 

For ganske mange uker siden bestemte jeg meg for å søke på Computer Systems Engineering på University of Bath. På Bath sine egne sider ble jeg sendt til denne norske organisasjonen som kostnadsfritt hjelper folk med søknadsprosessen.

 

For å søke på et studie i Storbritannia må du:

 

1) Ha 4 eller mer i engelsk fra videregående - TOEFL-tester trengs ikke om du har dette, selvsagt, man KAN ta det for å ha noe kult på CV-en

2) Så godt snitt som mulig, ved veldig gode universiteter anses 4.5 som det laveste kravet og det er uten tilleggspoeng (som alderspoeng etc)

3) "Personal statement" som er en slags søknadstekst hvor du skriver om hvordan du som person vil være en idéell kandidat for studiet, dine faglige interesser og kompetanse, interesser i sport og andre ting etc. Nøkkelen er å lage en tekst som elegant inkluderer relevante poeng samtidig som at man klarer å holde det relativt kort. Teksten kan maks ha 4000 characters og være på maks 47 linjer.

4) Referanse fra en tidligere lærer. Om du skal søke på et økonomistudie så kan man vel kanskje vurdere å få referansen fra den tidligere mattelæreren? Alt hjelper!

5) Vær tidlig ute! Jo tidligere, jo bedre. Gjør ingen verdens ting å søke i november om du søker for å komme inn neste høst.

 

Jeg hadde en ferdig søknad for 1.5 uke siden, sendte den, og for 12 timer siden så fikk jeg et tilbud. Snakk om å være griseheldig, normalt sett tar det ca 2 måneder før man får noen som helst form for respons. :D

 

Håper dette hjelper!

Endret av ahpadt
Lenke til kommentar

Hei!

 

Jeg startet på bachelor i økonomi nå i høst. Går på Kingston University, litt utenfor London. At folk anbefaler Norge først er bare pisspreik, for om du først drar til utlandet burde det være for en lengre periode! Jeg har vært her 2 måneder, og kunne aldri i verden sett for meg å dra hjem igjen allerede til våren (etter 2 semester som nevnt lengre opp). Opplegget du får rundt deg er kjempebra, og du får nøye oppfølging så lenge du selv viser interesse for det. Skolen har profesjonelle folk som hjelper både internasjonale og nasjonale studenter med essays, rapporter osv for å få det skrevet på et akademisk nivå. Skolen legger rett og slett alt til rette for at du skal lykkes.

 

Jeg har såklart kun denne ene erfaringen, men så fornøyd som jeg og alle andre jeg har møtt her er, så vil jeg anbefale deg å ta en titt på skolen. Du finner mange retninger innenfor økonomi her, og du får tilpasset det etter eget ønske etter førsteåret.

 

Kom deg til England mann! :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...