Gå til innhold

Superdatamaskin som fjernvarme


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Temperaturdifferanse 5 grader. 30 liter vann i minuttet. Dette blir en avgitt varmeeffekt på 10kW. Varmtvann på 65 grader må så avgi varme til en annen krets i en varmeveksler. Vannet ut av den andre kretsen kan maksimalt bli 65 grader, men i praksis en del mindre(varmevekslerarealet øker eksponensielt med synkende temperaturdiffferanse), kanskje ikke mer enn 55 grader. Dette er energi av lav kvalitet og jeg trodde ikke vann med så lav temperatur var brukandes direkte til oppvarming. Fjernvarme holder 100+ grader til sammenligning. Men hvis ekspertene i Internasjonale Forretningsmaskiner påstår det så er det vel rett. Noen VVS-folk som leser tek.no?

Lenke til kommentar
Hvorfor bruker de vann og ikke fasekjøling.

Kostnad på kjøleutstyr, strukturell kompleksitet, mulighet for enkel utskifting av deler?

Fasekjøling med varme-ut delen i et lite system av raskt sirkulerende kaldt vann som igjen har en varmepumpe-sak til et større system med høyere temp burde være en holdbar mulighet for ekstremkjøling av HTC som kan nyte godt av det, spørsmålet blir vell bare effektiviteten av energioverføring mellom "fasene".

Lenke til kommentar
Temperaturdifferanse 5 grader. 30 liter vann i minuttet. Dette blir en avgitt varmeeffekt på 10kW. Varmtvann på 65 grader må så avgi varme til en annen krets i en varmeveksler. Vannet ut av den andre kretsen kan maksimalt bli 65 grader, men i praksis en del mindre(varmevekslerarealet øker eksponensielt med synkende temperaturdiffferanse), kanskje ikke mer enn 55 grader. Dette er energi av lav kvalitet og jeg trodde ikke vann med så lav temperatur var brukandes direkte til oppvarming. Fjernvarme holder 100+ grader til sammenligning. Men hvis ekspertene i Internasjonale Forretningsmaskiner påstår det så er det vel rett. Noen VVS-folk som leser tek.no?

 

Ja, jobber i faget. Vil bare påpeke at dem under optimal drift, ikke vil få høyere varmeeffekt enn den samlede effekten prosessorene trekker.

 

Denne effekten kan fin brukes til oppvarming. Den kan brukes til oppvarming av f.eks. gulv eller være med og varme opp en kjele, eller varmtvannsbeholder.

 

Det kommer litt an på hvor kaldt vannet i den andre kretsen er når det kommer til varmeveksleren.

Lenke til kommentar
30 liter i minuttet er nok mere riktig slik som det står her: http://www.physorg.com/news164996567.html

Takk for konkret info.

 

post-3851-1245966056_thumb.png

 

Det er faktisk ikke varmevekslerprinsippet slik jeg trodde først. Det virker som det store nye her er at alle komponentene i kjølesystemet er dimensjonert for å være svært effektive. Særlig CPU-kjøleren. Det vil si at CPU-temp må ligge noe over 65°C for å få ut vann med den tempen.

Lenke til kommentar
Nytt?

 

NTNU gjør dette med sin superdatamaskin: Njord. =)

Jeg tror faktisk det er ganske mange supercomputere som på ett eller annet vis gjenbruker varmen som utvikles. Det er jo flere av dem som ligger i MW området og da er incentivet for å gjenbruke varmen ganske stort.

 

Forøvrig behøver en vel ikke være rakketforsker for å se at noen av verdiene som ble rapportert var trykkleif...

Lenke til kommentar

ETH er en teknisk høyskole. Det er sikkert en og annen karakter der som kan litt grunnleggende termodynamikk. De har sannsynligvis tenkt på de fleste aspekter ved dette. Om konseptet blir gjengitt helt riktig og presist her, er en annen sak.

Lenke til kommentar
Prøvde å finne noen litt bedre kilder på nettet, hvor bedre enn ETHs egne sider. Der finnes den originale meldingen som sier at det er 30 L/min, ikke 30 L/s, og at vannet skal ha ca 60 grader i det det kommer til komponentene det skal kjøle, som skal holdes på under 85 grader. Vannet vil ha en temperatur på ca 65 grader i det det går inn i varmeveksleren.

 

Jeg regner med at IBMs egne ingeniører vet om en vanntemperatur på 60 grader betyr en sikker død for komponentene eller ikke.

Selv en middels kvalitet CPU i dag "tåler" over 100C, men at disse ingeniørene baserer seg på å tilføre 60-65C vann som kjøling til HTC maskiner med høy belastning finner jeg merkverdig.

 

Er det noen som har kjent på hvor varm luften som spys ut av 1U servere er også skal man tilføre 60C vann for å kjøle dette igjen istedet for stabil 21C luft som sprengblåses gjennom maskinene?

 

Det går nok å bruke 65C vann som "kjølekilde" og stabilisere systemet under kun 20C over utgangsposisjon, men det vil kreve enorm nøyaktighet i alle ledd og et meget omfattende kjølesystem for hele maskinen.

 

Håper det lages en god whitepaper på dette.

Endret av Theo343
Lenke til kommentar
Er det noen som har kjent på hvor varm luften som spys ut av 1U servere er også skal man tilføre 60C vann for å kjøle dette igjen istedet for stabil 21C luft som sprengblåses gjennom maskinene?

Nå er også luft et særdeles dårlig kjølemedie sammenlignet med vann. Vann er i størrelseorden flere tusen ganger mer effektivt med samme forutsetninger (volumstrøm, temperaturdifferanser og tilpassede kjøleribber).

 

Grunnen til at man bruker luft likevel er jo at det er særdeles tilgjengelig over alt og ikke krever dyre kjølekretser med en betydelig risiko for nedetid.

 

Men når det er sagt så tviler jeg på at vann blir eneste kjølemetode. Det vil i så fall gi kort levetid på kondensatorer og eventuelle harddisker. (mulig de bruker SSD for å omgås det siste problemet)

Lenke til kommentar

Lurer på hvordan de har håndtert nedetid ved bytting av komponenter. Det er en kjent sak at HPC klynger har så mye hardware at noe vil ryke før eller siden. Faktisk har jeg hørt om store SMP systemer der en har hatt bekymringer fordi en ofte har minst en defekt RAM brikke i systemet, og siden alt minnet er globalt adresserbart så er hele tiden deler av adresseområdet defekt... mao en seriøs OS/HW utfordring.

 

Med vannkjøling så blir bytting av komponenter en del mer komplisert.

Endret av Anders Jensen
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...