Gå til innhold

Hva er best av det amerikanske og det norske helsesystemet?


Anbefalte innlegg

Og, når det kommer til stykket så er ikke medisinsk behandling noen menneskerett.

 

Hvorfor er "det er ikke en menneskerett" egentlig et argument?

 

Det er et gode, ingen rett. Verden er ennå ikke så sivilisert at alle har rett til å ha gratis pleie. Medisinsk behandling er høyst kostbare operasjoner som baserer seg på at det skal finnes tilstrekkelige ressurser og tilgjengelig og utdannet personell som setter av sin tid til å pleie andre. Jeg er av den oppfatning at ingen her i verden har krav på svært kostbare operasjoner hvor andre mennesker skal aktiv gå inn for å pleie deg. Vi har bare muligheten til å benytte oss av det - da gjennom å betale på ett eller annet vis. At det er "gratis" i Norge er eksepsjonelt i et verdensperspektiv, og noe jeg synes er en veldig god ide og trives godt med.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Er ikke det norske helsesystemet bra slik det er nå, da?

Jeg mener, staten sørger for at alle blir behandlet, uansett forsikring og egenkapital. Ulempen er at ting tar lang tid, men for de som er utolmodige og har råd til det kan dra til et privat sykehus.

 

Det virker jo nesten som om vi har det slik som i Amerika, bare at vi i tillegg har et system som fanger opp "de fattige" slik at det også får beandling, til tross for lang ventetid.

 

Den største forskjellen blir jo da at vi må betale skatt for å opprettholde det statlige tilbudet, selv om man selv skullle ønske å benytte seg av private tjenester. Om dette er bra kan jo diskuteres, men det ender vel gjerne bare i en krangel mellom høyre- og venstresiden.

 

Det er faktisk en del forskjell på tilbudet du får "gratis" i Norge sammenlignet med det som du får med god forsikring i USA. Vi er alle enige om at for de uten forsikring så er uten tvil det Norske systemet det beste alternativet.

 

Men dersom jeg skal sammenligne mine opplevelser som bruker av begge systemene, så kommer det amerikanske mye bedre ut med tanke på service, tilgjengelighet og ikke minst med et større tilbud av behandlingsmetoder og svært kort ventetid på operasjoner.

 

Det er en fattig trøst med gratis hjelp i Norge dersom behandlingen du trenger ikke er tilgjengelig eller har 1 års ventetid.

 

Jeg mener begge systemene har kvaliteter, og jeg er ikke prinsippielt i mot at staten kan gå inn og gi et tilbud, men jeg mener samtidig at det må være større rom for private aktører.

Lenke til kommentar
Jeg vil hevde at begge systemene er ganske dårlige. I Norge har vi evig lang ventetid som ikke er positivt i det hele tatt og i USA eksluderer de som ikke kan betale for seg og den kan ruinere deg økonomisk å bli ordentlig syk.

 

Godt sagt. Jeg tror nok jeg heller ville blitt behandlet i USA dersom jeg hadde flust med penger og det var noe alvorlig galt med meg, men som student med trang økonomi er jeg jammen glad jeg bor i Norge.

Lenke til kommentar

Uten tvil Norge - gratis og gode forsikringsordninger. Bra satning på forskning og hindring av sykdommer, hvor brennpunktet er på kreft.

 

USA - dyrt og upersonlig. Sågar mange som ikke har "råd" til å dra på sykehus. Hvordan det rent rasjonelt kan jeg ikke uttale meg om.

Lenke til kommentar
Uten tvil Norge - gratis og gode forsikringsordninger. Bra satning på forskning og hindring av sykdommer, hvor brennpunktet er på kreft.

 

USA - dyrt og upersonlig. Sågar mange som ikke har "råd" til å dra på sykehus. Hvordan det rent rasjonelt kan jeg ikke uttale meg om.

 

På hvilken måte mener du det amerikanske systemet er upersonlig?

Lenke til kommentar

Det koker egentlig ned til kven som skal bruke helsetenestene. Om du er i den øvre middelklasse med god utdanning og jobb med bra inntekt så er det amerikanske systemet veldig greit. Amerikanerane brukar meir pengar og har ein større kompetanse også på avanserte operasjonar.

 

Er du derimot i den nedre delen av den økonomiske middelklassa så er det norske systemet betre sidan du får gratis legehjelp uansett. Problemet er igjen at på grunn av at vi i norge har mindre erfaring så er det vanskelig å få hjelp til det som krever dei aller mest avanserte operasjonane.

 

Eit system med private sjukehus og forsikringsselskap gjer også at det blir eit klasseskille med legar og sjukepleiarar. Dei beste får godt betalte jobbar i private sjukehus medan dei dårlige med jobbe i dei offentlege. Nok ein gong så er dette ein stor fordel om du har pengar til ei god forsikring sidan du då får tilgang til dei beste legane, har du derimot ikkje forsikring eller ei for dårlig forsikring så ender du opp med å bli behandla av legar som er under middels flinke.

 

Ein kan eigentlig skrive mykje om dette temaet, men utan ein skikkelig definisjon om kva trådstartar er ute etter så er det litt vanskelig.

Lenke til kommentar
På hvilken måte mener du det amerikanske systemet er upersonlig?

Det ligger i innlegget. Når man må ha god råd for å bli behandlet, og tjenesten nærmest kan ribbe en økonomisk (når det er mere nok med det mentale etter en sykdom/oprasjon), er det intet annet enn upersonlig. Hva ville du kalt det - inkluderende?

Lenke til kommentar

Personlig mener jeg at det i for stor grad peker mot enkeltindivider og ikke innbyggere som er samlet. Begge systmene har sine fordeler og ulemper, det er det liten tvil om. I et så stort velferd som USA mener jeg hver eneste borger skal ha rett til behandling, statlig eller privat er ikke relevant. Jeg tror problemet ligger dypere i systemet, blant en gruppe mennesker som tenker på at de går konkurs om de ikke har råd til ny jet årlig.

Prioriteringer. Å sette penger høyere en menneskeliv skjønner jeg ikke hvordan er mulig.

 

Selvfølgelig er det knallbra med gode leger og høyt teknologisk nivå, men tenk nå dere følgende: De 30%(eller hvor mange det nå er) av USAs befolkning som ikke har råd til forsikring plutselig får det. Stadig flere vil få hjerte og kar sykdommer grunnet fedme (ikke bare i USA) og kreve behandling. Belastningen på private helsevesen vil øke betraktelig og jeg tror man kommer til å ende opp med de samme køene og ventetidene som her i Norge. I private helsevesen føler jeg det mangler en oversikt over befolkning og at behandling kan bli mangelvare ved økt velferd og bruk av tjenesten.

Dette er selfølgelig bare en tanke som slår meg, som ikke har noe som helst politisk bakgrunn i rødt eller blått, offentlig eller pirvat.

 

På en annen side, hvem vil ønske å få noe redusert "kvalitet" på helsevesnet for at det fattige kvartalet ned i gata får muligheten til å få god og garantert hjelp?

Til tross for at vi i Norge må vente noe ekstra og stresse litt mer av og til, mener jeg at så lenge alle får garantert behandlig som er god nok er det absolutt best. Uavhengig av lønn og forsikring. De som ønsker privat behnadling har som oftest råd til det også. Derfor er veien åpen for dem.

 

(Tankelufting)

Lenke til kommentar
På hvilken måte mener du det amerikanske systemet er upersonlig?

Det ligger i innlegget. Når man må ha god råd for å bli behandlet, og tjenesten nærmest kan ribbe en økonomisk (når det er mere nok med det mentale etter en sykdom/oprasjon), er det intet annet enn upersonlig. Hva ville du kalt det - inkluderende?

 

Ekskluderende kanskje? Er vel ikke upersonlig? :hmm:

Lenke til kommentar
På hvilken måte mener du det amerikanske systemet er upersonlig?

Det ligger i innlegget. Når man må ha god råd for å bli behandlet, og tjenesten nærmest kan ribbe en økonomisk (når det er mere nok med det mentale etter en sykdom/oprasjon), er det intet annet enn upersonlig. Hva ville du kalt det - inkluderende?

 

Jeg skjønner ikke hva som er upersonlig med det. Dersom det er mere upersonlig å betale forsikring for å få behandling, enn å betale skatt for å få behandling så vet ikke jeg. Skjønner ikke hvordan den norske stat er så mye mer personlig og omsorgsfull enn et forsikringsselskap.

 

Men jeg trodde du mente selve behandlingen du får av helsepersonell. Der mangler det ihvertfall ikke på personlig og god service.

Lenke til kommentar

Zaimmer: For å spare plass siterer jeg ikke innlegget ditt, men du er inne på noe i siste halvdel av innlegget. Det er klart at skal man gi et like bra tilbud til alle, så vil enten kvaliteten på tilbudet gå ned, eller så vil prislappen gå opp.

 

Jeg er enig med deg i at alle burde ha rett til et grunnleggende helsetilbud. I min perfekte verden hadde man subsidiert alle med en minimums helseforsikring, så kunne man fritt kjøpe forsikringer med dekning utover basistilbudet dersom man ønsket det. Med andre ord en slags blanding av det norske og amerikanske systemet.

 

Jeg synes de som vil og har råd til det skal få lov til å betale for et bedre helsetilbud til seg og sine, og her er grunnen til at jeg synes det:

 

Dersom de "rike" fortsetter å betale vil det kunne være med på å drive frem nye tilbud, behandlingsmetoder og medisiner siden det tross alt finnes en kundemasse og et profittmotiv for det. Dette vil på sikt komme komme alle til gode siden det er med på å drive den medisinske utviklingen generelt.

 

Ellers mener jeg å huske at det er rundt 15% av amerikanere som ikke har helseforsikring.

Lenke til kommentar

Det amerikanske helsesystemet er dyrt. Det kommer mindre helse ut av hver krone i USA enn i f.eks. Norge. Det er ekskluderende for de som ikke har råd, ja selv de som har råd til forsikring kan risikere å sitte ribbet igjen etter en behandling. Det er heller ikke slik at de som faktisk har råd til de beste forsikringene lever noe lenger eller er friskere enn de som de kan sammenlignes med i andre vestlige land. Jeg foretrekker et nasjonalisert helsevesen fremfor et privatisert et selv om jeg antakeligvis ville vært godt dekket i et privatisert system. For det første så mener jeg at alle har en fundamental rett til liv og helse, og for det andre så mener jeg at det nasjonaliserte systemet har vist seg å være langt mer robust, effektivt og rettferdig enn noe privatisert system.

Lenke til kommentar

Den store forskjellen mellom det norske og det amerikanske helsesystemet, er at amerikanere flest er fornøyd med kvaliteten på sitt helsevesen. USA sitt helsevesen er dessuten ett av de fremste i verden når det gjelder å ta i bruk ny teknologi, nye og bedre medisiner (og Norge betaler uansett ikke for de dyreste medisinene).

Lenke til kommentar
Er ikke det norske helsesystemet bra slik det er nå, da?

Jeg mener, staten sørger for at alle blir behandlet, uansett forsikring og egenkapital. Ulempen er at ting tar lang tid, men for de som er utolmodige og har råd til det kan dra til et privat sykehus.

 

Det virker jo nesten som om vi har det slik som i Amerika, bare at vi i tillegg har et system som fanger opp "de fattige" slik at det også får beandling, til tross for lang ventetid.

 

Den største forskjellen blir jo da at vi må betale skatt for å opprettholde det statlige tilbudet, selv om man selv skullle ønske å benytte seg av private tjenester. Om dette er bra kan jo diskuteres, men det ender vel gjerne bare i en krangel mellom høyre- og venstresiden.

 

Det er faktisk en del forskjell på tilbudet du får "gratis" i Norge sammenlignet med det som du får med god forsikring i USA. Vi er alle enige om at for de uten forsikring så er uten tvil det Norske systemet det beste alternativet.

 

Men dersom jeg skal sammenligne mine opplevelser som bruker av begge systemene, så kommer det amerikanske mye bedre ut med tanke på service, tilgjengelighet og ikke minst med et større tilbud av behandlingsmetoder og svært kort ventetid på operasjoner.

 

Det er en fattig trøst med gratis hjelp i Norge dersom behandlingen du trenger ikke er tilgjengelig eller har 1 års ventetid.

 

Jeg mener begge systemene har kvaliteter, og jeg er ikke prinsippielt i mot at staten kan gå inn og gi et tilbud, men jeg mener samtidig at det må være større rom for private aktører.

 

Men når det er sagt; i Norge kan du jo gjennom forsikringsselskap få behandlingsgaranti osv som sikrer deg hjelp innen x antall dager.

Arbeidsgiveren min har en slik forsikring på meg hvor jeg får spesialisthjelp innen 21 dager, egenandel 500 osv. Subsidiært kan jeg bruke det offentlige som hittil har vært fryd og gammen for mitt vedkommende. Jeg ble sparket i hånden under trening på skolen, og hadde time hos røtngen noen få timer senere etter at helsesøster hadde vurdert skaden.

Fastlegen har hjelp til meg som regel samme dag eller dagen etter. Jeg måtte sykemeldes, og ringte samme dag, hun klemte meg inn mellom to timer, ordnet alt, og det var ikke noe problem.

Lenke til kommentar

Den største ulempen med private forsikringar er det er opp til kvar enkelt å passe på at forsikringa du har er god nok. Er ikkje mykje vits i ei sjukeforsikring om akkurat den sjukdomen du får er den som ikkje blir dekt. Om du då må til med fleire forsikringsselskap for å være 100% dekt så blir det fort dyrare en eit offentleg helsevesen som behandlar alle.

Ulempen igjen er sjølvsagt at det norske helsevesenet har eit forholdsvis lite budsjett til forskning, noke som gjer at dei har lite erfaring på spessielt invikla tilfeller.

Dette er noke som amerikanerane er veldig flinke til, dei brukar store middlar til å prøve nye inngrep som hjernekirurgi, deling av siamesiske tvillingar, fjerning av unormalt store svulstar og alt det der. Dette er dyre operasjonar men dei bidrar til at dei amerikanske legane sitt på ein veldig høg kompetanse.

 

Slik eg ser det så er det største problemet med eit privat helsevesen at det er for lite statlig kvalitets sikring på forsikringane og helsetjenestene. Det burde, f.eks ikkje være lov å selge noke anna en forsikringar som gir helsetjenester for 100% av dei sjukdomar eller skader du kan pådra deg, og om det skulle være lov så burde det vært pålagt å kunne dokumentere at kunden har fått ingåande opplysningar om kva som ikkje blir dekt.

Lenke til kommentar
Den store forskjellen mellom det norske og det amerikanske helsesystemet, er at amerikanere flest er fornøyd med kvaliteten på sitt helsevesen.

 

Slettes ikke, så mange som 70 prosent av amerikanerne ønsker faktisk et helsesystem som er tilgjengelig for alle. Et helsesystem finansiert av private forsikringer er både upopulært i USA og de andre vestlige landene. Det amerikanske systemet er også ekstremt dyrt.

Lenke til kommentar
Den store forskjellen mellom det norske og det amerikanske helsesystemet, er at amerikanere flest er fornøyd med kvaliteten på sitt helsevesen.

 

Slettes ikke, så mange som 70 prosent av amerikanerne ønsker faktisk et helsesystem som er tilgjengelig for alle. Et helsesystem finansiert av private forsikringer er både upopulært i USA og de andre vestlige landene. Det amerikanske systemet er også ekstremt dyrt.

Kilde?

 

Du har WHO rapport fra 2000 som viser at (Annex Table 6) USA er klart best.

 

Du har også en spørreundersøkelse fra 2006 (denne tar også med de som faller under offentlig dekning), som viser at 52% er svært fornøyde med kvaliteten, og 37% fornøyd med kvaliteten.

 

Og sikkert mye mer som viser underbygger påstanden min. Du påstår noe helt annet, og kan ikke settes opp mot mitt innlegg.

Endret av nercix
Lenke til kommentar
Og sikkert mye mer som viser underbygger påstanden min. Du påstår noe helt annet, og kan ikke settes opp mot mitt innlegg.

 

Det er greit at kvaliteten på helsevesenet er god, men dette viser jo ikke at de mener at det er verdt alle de negative trekkene, slik som de enorme kostnadene og den begrensete tilgjengeligheten. Når man bruker dobbeltså mye som nesten alle andre vestlige land på helse per innbygger, så er det ikke rart at kvaliteten er høyere. Det skulle egentlig bare mangle...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...