aktiv dødshjelp. humant å drepe?

[isaac elric]

har hørt at 10 % av schizofrene tar selvmord, så regner med at det er ganske tung lidelse å leve med.

[Hamnli2]

15% av dem som får kraftig depresjon tar selvmord, så det er nok ikke noe lettere.

[isaac elric]

altså, det må selvfølgelig være visse "medical conditions" for at en person skal kunne motta aktiv dødshjelp. hvis folk har påbevist kronisk depresjon av noe slag så er det en selvfølge at de skal få aktiv dødshjelp

[Hamnli2]

Ja, folk kan ikke få dødshjelp om de ikke har en god grunn til det, men å være mentalt ustabil er jeg ikke sikker på skal være ekskluderende for rett til hjelp eller ikke.

[kybstud]

http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article1329330.ece

 

- Erfaringen fra Oregon i USA viser at over halvparten av dem som ber om aktiv dødshjelp gjør det fordi de ikke ønsker å være en byrde for sine pårørende. Når en dødssprøyte blir en del av eldre- og kreftomsorgen, innfører man rett og slett et annet menneskesyn enn det norsk helsevesen bygger på i dag.

[Hamnli2]

Ja, det er jo klart det er et annet syn en det vi har i dag eller så hadde vi jo hadd aktiv dødshjelp allerede.

[isaac elric]

yeye, det er KRF som prater da...

 

(nei huff nå var jeg usaklig av meg)

 

 

 

nei, det var et godt poeng du brakte fram der, ozi. takker for linken

[Hettemaake]

Fisj! NEINEINEI! Hvordan kan folk mene dette? Eller, jeg skjønner argumentene for, men det går jo ikke å la seg gjennomføre. Her kommer det en drøss med spørsmål:

- Hvem avgjør når det er på sin plass med aktiv dødshjelp?

(familie? lege? personen selv?)

For det første: tror man føler seg ganske rævva om man er med på å bestemme at mor eller far skal dø. Selv om det er noe de selv vil, så tror jeg man har det ganske jævlig etterpå hvis man skrev under papirer på at en annen person skal dø. Og når det er sagt; det fins griske, ekle familiemedlemmer også som bare venter på at gammeltante skal dø så de arver potten (ja, det er kjipt å tenke på det, men alle vet jo at det er tilfelle).

For det andre: leger/sykepleiere? Jeg skal selv jobbe i helsevesenet, fordi jeg elsker å hjelpe folk (jobber på sykehjem nå). Hadde det vært en del av helsevesenet å avgjøre noens skjebne om liv og død så hadde nok jeg (og mange andre) revurdert yrkesvalget.

For det tredje: Hva med personer som det ikke er forsvarlig å høre på hva har å si? Gamle folk som er demente, folk som ikke kan snakke eller bevege seg, folk som er depressive vil jeg ikke regne som egnet til å svare på et slikt spørsmål.

 

Det handler ikke om at folk skal må leve og lide med smertene sine, men det handler om etiske spørsmål, ikke bare når det gjelder den sjuke personen, men også de som skal gjennomføre dødshjelpen, og de som skal avgjøre den.

[RWS]

Jeg vet sannelig ikke jeg.... Det er mange faktorer som spiller inn og vi har jo på en måte dødshjelp i dag, om enn passiv... Noen ganger kunne de kanskje ha speedet opp prosessen litt kanskje, men igjen, hvem skal bestemme det? Familien? Hva da hvis familien er en type "orderud" familie som helst ser vedkommende avgårde så fort som mulig...?

 

Legen? Han/hun kan også gjøre feil...

 

Så som jeg sa, den ordningen vi har i dag virker jo til en viss grad og det blir veldig kontroversielt hvis vi går hakket videre med dødshjelp tror jeg...

 

Ser på dette som jeg ser på abort egentlig, vi har et system som "virker" og som alle, både for og i mot kan leve med...?..., så hvorfor endre det?

Endret 30. juni 2009 av RWS

[geebs]

...

Det settes selvfølgelig opp restriksjoner, mistanke av depresjoner eller andre psykiske lidelser vil naturligvis falle under disse restriksjonene.

 

Prinsippielt er jeg for dette, men jeg ser jo selvfølgelig den forferdelige statistikken Ozi bidro med og dette gir meg noe avsmak... Ganske ubestemt.

[kybstud]

Jeg er enig med RWS! =D

 

=O

 

Jeg synes aborttallene er litt høye da, men det har ikke noe med regelverket å gjøre.

[GullLars]

Etter min mening når alt kommer til alt er dette et personlig spørsmål vedkommende må ta stilling til selv, men vedkommendes vilje trengs ikke bli godtatt om den ikke er tilregnelig. Dette blir mest relevant for terminalt syke pasienter, gamle personer, og personer med kronisk smerte, alle som da ikke har noen enkel måte å begå selvmord på. De fleste som er på beina kan fint finne en høy plass å stupe fra eller lignende.

Jeg mener personer som jeg har beskrevet over burde ha lov/rett til å få hjelp til å ta sitt eget liv dersom de er tilregnelige, og det kan dokumenteres godt at dette er deres vilje.

Jeg mener også slike personer burde kunne velge å dø på operasjonsbordet ved å donnere brukbare organer til folk som trenger det dersom de ønsker det og tilfredsstiller samme krav som jeg nevnte over.

[....]

Endret 8. februar 2012 av ....

[Khaffner]

bare et menneskeliv, jeg ser ikke hvorfor dette skal opphøyes som så fordømt verdifult.

Hvorfor bare? Relativt til hva?

 

Relativt til alt. Har et menneskeliv noe høyere verdi enn noe annet?

 

For mennesker; ja. Ville du tråkket på en maur eller halshugd et menneske?

Jeg har opplevd folk på forumet her som er villig til å drepe en person som har mishandlet hunden eller katten sin, de har vel ingen problemer med aktiv dødshjelp?

[Pricks]

Man bør selvsagt ha rett til å avslutte livet sitt. Spesielt hvis man i praksis lever i ren tortur.

[....]

Endret 8. februar 2012 av ....

[isaac elric]

verdien av et menneskeliv er selvfølgelig en subjektiv greie. hvem er da mest egnet til å bedømme verdien av eget liv enn individet selv? med alt dette fokuset på frihet og menneskerettigheter osv. så har vi paradoksalt nok fremdeles ikke retten til å dø etter eget ønske.

[Pricks]

Man bør selvsagt ha rett til å avslutte livet sitt. Spesielt hvis man i praksis lever i ren tortur.

Positiv rett eller negativ rett?

Hva mener du?

[Cyberfrog]

verdien av et menneskeliv er selvfølgelig en subjektiv greie. hvem er da mest egnet til å bedømme verdien av eget liv enn individet selv? med alt dette fokuset på frihet og menneskerettigheter osv. så har vi paradoksalt nok fremdeles ikke retten til å dø etter eget ønske.

"Individet selv" er ikke alltid spesielt rasjonelt. Et samfunn hvor folk som føler seg verdiløse eller til bry (f.eks. eldre) har rett til å bestille en bøddel og staten har plikt til å frembringe en, virker ikke på meg som noe å trakte etter.

 

Men heller det enn at leger (hypotetisk) skal kunne ta slike avgjørelser uavhengig av individets og familiens ønsker.

[Budeia]

Nå er det allerede slik noen steder at folk kikker rart på barn med Downs syndrom. "Hvorfor lever du, liksom"? Skal vi også få denne situasjonen med eldre og kronisk syke?