aktiv dødshjelp. humant å drepe?

[Imsvale]

Jeg kan se for meg jobbannonsene: «Help end world hunger, disease and suffering today!»

 

 

Fra spøk til juletre: Vi gjør det for dyr, til og med uten deres viten og samtykke, så vi burde gjøre det samme for alle mennesker, men da åpenbart med samtykke og alt det der.

[Gjest Slettet-lQle7N2M]

Jeg har flere familiemedlemmer som jobber i helsesektoren, blant annet er min far lege. Og alle er for aktiv dødshjelp.

 

Jeg mener det er riktig, så lenge det gjøres på en kontrolert og mest mulig humant måte.

Jeg mener også at personen selv må være klar nok i toppen at han/hun klarer å ta en slik avgjørelse selv. Hvis dette ikke er tilfelle føler jeg at det må avgjøres induviduelt fra sak til sak.

[Genuine Genes]

Jeg er for aktiv dødshjelp.

 

Det bør være en menneskerett å kunne dø. Og det er menneskelig snillhet å tilfredsstillle dette ønsket hos en person som virkelig trenger det.

 

La personen selv ta valget.

[Hamnli2]

Det mener jeg også.

 

Likevel har jeg vanskelig for å forestille meg at jeg bare skal la noen drepe seg selv om jeg er der når det skjer. Tenk deg at noen hopper utfra broen for å drukne og du står rett attmed. Blir du da bare stående å se på eller hopper du uti for å hjelpe (tvinge?)vedkommende inn på land?

[Imsvale]

At du føler en trang til å redde vedkommende er jo ikke nødvendigvis det samme som at du bør redde vedkommende. Det betyr bare at det har vist seg å lønne seg med tanke på overlevelse (duh!) at vi føler det slik, fremfor å ikke føle det slik, dersom vi skal tenke svart-hvitt og forenklet.

 

Et aldri så lite paradoks med evolusjon er at alt som på et eller annet vis foretrekker døden fremfor livet, ville trolig bli filtrert ut av naturlig utvelgelse. Men det finnes neppe et suicidal-gen (iallfall hadde det blitt filtrert ut umiddelbart, per definisjon), så det vil være en kombinasjon av mange genetiske faktorer. Når summen av disse så sklir langt nok i riktig (eller feil, alt etter som) retning, får vi mennesker som klarer å overstyre overlevelsesinstinktet.

 

På den andre siden er det meget mulig at det faktisk er gunstig for den genetiske slekten for øvrig dersom et individ bare sier takk for seg og slik frigir ressurser som ellers hadde vært bortkastet. Et eksempel på mikronivå er programmert celledød.

[fargoth]

Jeg er så heldig at jeg enda ikke har kommet i en situasjon hvor aktiv dødshjelp har vert et tema, men jeg er allikevel prinsipielt for en slik ordning. Jeg har sett flere dokumenterer som skildrer den fortvilte situasjonen til mennesker som opplever store uhelbredelige lidelser, og jeg har stor forståelse for deres ønske om å ende sitt liv. Det eneste argumentet jeg ser som kan støtte motstand av full kontroll over ens eget liv, er spørsmålet om hvorvidt man vet ens eget beste i en situasjon hvor man lider fysisk og/eller mentalt. Slik jeg ser det kommer problemene først og fremst i forbindelse med debatten rundt en legalisering av aktiv dødshjelp, for hvordan formulerer man en lov som godtar dette uten at det kan gi seg uheldige utslag? Skal dette utelukkende være et personlig valg som individet selv har full kontroll over, eller bør en ytre instans evaluere situasjonen og eventuelt gi en godkjenning før man utleverer "dødspillen"?

 

Her står man ovenfor potensielle utfordringer enten man velger det ene eller andre. Full kontroll impliserer at man alltid vet sitt eget beste, noe som ikke alltid er riktig, og en ytre kontrollinstans kan ta avgjørelser basert på mangelfull eller i verste fall feilaktig informasjon. Man er heller ikke garantert en rettferdig eller <riktig> avgjørelse som sådan fra en ytre instans, da det ønskelige utfallet av situasjonen er relativt til observatøren. Og hva om det oppstår uenighet mellom personen som vil dø og den ytre instansen som skal gi "tillatelse"?

 

Og hva gjør man dersom det skulle vise seg at en ytre bedømmelse ble gjort feil og prognosene for helbredelse var gode, eller personer ønsker å ta sitt liv selv om muligheten for å bli frisk er til stede. Og hva med psykisk syke som ønsker å ta sitt eget liv, skal disse nektes å komme inn under denne ordningen? Slike dilemmaer gir seg betydelige utslag i den prinsipielle debatten og vanskeliggjør hele spørsmålet om aktiv dødshjelp.

 

Nå kom det jo klart frem at dersom man ønsker å ende sitt liv og er kapabel til å gjøre det selv, har man naturligvis mulighetene tilstede for å gjøre dette. At det blir gjort til tross for at det ikke støttes offisielt, er bare enda en grunn til at man bør debattere dette nok en gang. Personer som av forskjellige årsaker ikke har mulighet til å ta sitt eget liv, byr på et enda større moralsk dilemma fordi det krever at noen andre indirekte eller direkte må utføre handlingen, en handling som klassifiseres som mord. Hvilken grad av samtykke fra en person i en slik situasjon vil være holdbart for å overbevise en ytre instans om at handlingen ble utført utelukkende etter personens eget ønske, og hvordan kan man være helt sikre på at dette er et genuint ønske fra et sinnsfriskt og oppegående individ? Dette kan potensielt by på gråsoner og muligheten for missbruk er utvilsomt til stede. Slike utfordringer vanskeliggjør en legaliseringsprosess og jeg er svært nysgjerrig på hvordan land som har legalisert dette har løst disse problemene. Jeg forstår at svaret må virke opplagt i mange tilfeller, men man må ikke glemme alle utfordringene som potensielt kan følge med en slik lov, spesielt når man skal ta et prinsipielt og objektivt standpunkt til debatten.

Endret 17. februar 2009 av fargoth

[Imsvale]

Nå er det jo en tendens til at man kaller dem psykisk syke fordi de vil ta sitt liv. Det måtte i så fall endres på. Psykisk syk er jo strengt tatt bare et definisjonsspørsmål, oftest satt opp imot normalen. Et relevant filosofisk spørsmål er jo om det egentlig er noe som rettmessig kan kalles psykisk syk, eller om det bare er objektivt sett nøytrale variasjoner med ulike konsekvenser for ens oppførsel. Dersom syk bare er avvik fra normalen, er det jo en lite nyttig betegnelse. Hva slags rett har vi til å avgjøre hva som er tillatt oppførsel og ikke, spesielt når det ikke fysisk går ut over andre enn dem selv? Hvor går grensen mellom å ta vare på hverandre, og å tviholde på liv for enhver pris?

 

Aktuell film:

The Sea Inside

 

Plot: The real-life story of Spaniard Ramon Sampedro, who fought a 30 year campaign in favor of euthanasia [dødshjelp] and his own right to die.

http://www.imdb.com/title/tt0369702/

[Gunfreak]

Det er forskjell på å ville dø fordi man er døende og har bare prinelser å se foran seg til man dør, og at noen vil dø fordi det har manisk depresiv.

[Harald Husum]

Det er forskjell på å ville dø fordi man er døende og har bare prinelser å se foran seg til man dør, og at noen vil dø fordi det har manisk depresiv.

 

Har du egentlig noe anelse om hva diagnosen manisk depressiv vil si?

 

Men uansett: Jeg ser ikke hvordan du kan skille mellom psykiske og fysiske smerter. Om en person ønsker å dø, bør han ikke da få ha denne retten uansett grunnlag?

[Imsvale]

Det er forskjell på å ville dø fordi man er døende og har bare prinelser å se foran seg til man dør, og at noen vil dø fordi det har manisk depresiv.

Vi er alle døende.

[Gunfreak]

Det er forskjell på å ville dø fordi man er døende og har bare prinelser å se foran seg til man dør, og at noen vil dø fordi det har manisk depresiv.

 

Har du egentlig noe anelse om hva diagnosen manisk depressiv vil si?

 

Men uansett: Jeg ser ikke hvordan du kan skille mellom psykiske og fysiske smerter. Om en person ønsker å dø, bør han ikke da få ha denne retten uansett grunnlag?

 

Kravet i alle land der det er lov med dødshjelp er at persjonen som vil dø er normal og klar i hode, og har man psykiske lidelser har ma ikke normal og klar i hode.

 

Det ville være som at alle 14 år gammle emo's fik aktiv dødshjelp fordi det er kjip å være tenåring

[Imsvale]

Kanskje naturen med tid og stunder hadde gitt oss tenåringer som ikke var emo i stedet.

Endret 17. februar 2009 av TrondH86

[Harald Husum]

Kravet i alle land der det er lov med dødshjelp er at persjonen som vil dø er normal og klar i hode, og har man psykiske lidelser har ma ikke normal og klar i hode.

 

Det ville være som at alle 14 år gammle emo's fik aktiv dødshjelp fordi det er kjip å være tenåring

 

Her diskuterer vi ikke lovverket rundt aktiv dødshjelp, vi diskuterer hva vi annser som moralsk riktig. Derfor er disse lovene rimelig urelevante. Å si at personer med visse sykdomer ikke er "normale" er å gå litt for langt. Tross alt finnes ingen definisjon på det å være normal. Å hevde at deprimerte eller manisk deprimerte ikke er klare i hodet er også feil. Disse er normale mennesker med en normal hjernefunksjon. Om du derimot mener å nekte demente, schizofrene eller andre alvorlig sinnsforstyrrede å dø, så får det være ditt valg, jeg har ikke noe formening om det.

 

Jeg ser ikke hva problemet med å la emoer få lov til å dø er? Det burde være deres valg, og så får de heller ta konsekvenesene om det var et dårlig. Alt som kan monne i kampen mot overbefolkning er en god ting

[thai-mat]

Hvordan skal man noen gang være sikker på at man tar det riktige valget og hvordan skal man kunne svare for seg om man finner ut at man tok feil?

 

Slik er det med alt her i livet.

 

Jeg mener at AD er en god ting i utgangspunktet, men i praksis blir det jo jævlig vanskelig å sette grensa. Bør det være aldersgrense på AD? Var vel en tenåring i England nå som søkte...

 

 

bare et menneskeliv, jeg ser ikke hvorfor dette skal opphøyes som så fordømt verdifult.

 

Hvorfor bare? Relativt til hva?

 

Aktiv dødshjelp er et minefelt. Kansje det å ha egne "dødshjelpere", kunne ha funket. Sykepleiere dedikert til den funksjonen, men, fy faen for en psykisk belastning det må være.

 

En jobb som går ut på å gjøre slutt på lidelsene til mennesker, vil være en meningsfull jobb for mange. Langt bedre enn å jobbe på polet, og bidra til folk drikker seg ihjel. I tillegg finnes det folk som Harald Trollum som mener at et menneskelig uansett ikke er noe å rope hurra for.

 

Det fantes jo bødler i tyskland under annen verdens krig som klarte å ta livet av en hel skokk med fanger av forskjellige slag før de selv gikk hjem og koste seg med middag hos kone og unger

 

Det klarte de fordi de ikke så på jøder som fullverdige mennesker. Dessuten er det stor forskjell på å torturere og drepe uskyldige mennesker, og å drepe en som lever i satans smertehelvete for å spare henne for lidelse.

 

Edit: Det som skjer etter reproduksjon, har ingenting å si for evolusjonen.

Endret 19. februar 2009 av buskmannen

[Thrinduil]

Jeg er for aktiv dødshjelp så lenge det blir brukt på en riktig måte. Hvis personen har det veldig vondt, legene ser at det ikke er noe mer de kan gjøre og vedkommende har lyst til å dø - så mener jeg at aktiv dødshjelp er greit. Men jeg mener at legene iallefall sjekke om det er en mulighet for at det er gode muligheter for at de permanent eller over en lengre periode kan sette en stopper for smertene og med vedkommendes samtykke, synes jeg ikke at aktiv dødshjelp skal brukes. Vet ikke om det stemmer, men har hørt noe som at noen steder blir aktiv dødshjelp brukt på personer noen ganger slik at de ikke lenger skal være en byrde for sykehuset. Men som sagt, jeg vet ikke om det siste stemmer.

[Harald Husum]

bare et menneskeliv, jeg ser ikke hvorfor dette skal opphøyes som så fordømt verdifult.

Hvorfor bare? Relativt til hva?

 

Relativt til alt. Har et menneskeliv noe høyere verdi enn noe annet?

[thai-mat]

bare et menneskeliv, jeg ser ikke hvorfor dette skal opphøyes som så fordømt verdifult.

Hvorfor bare? Relativt til hva?

 

Relativt til alt. Har et menneskeliv noe høyere verdi enn noe annet?

 

For mennesker; ja. Ville du tråkket på en maur eller halshugd et menneske?

Endret 19. februar 2009 av buskmannen

[isaac elric]

dersom en person må gå gjennom 5-10 års helvette før han/hun blir frisk skal man få dø uansett, mener jeg. dessuten, dersom man velger å motta aktiv dødshjelp og kunne blitt frisk ved en senere anledning, så er det ikke som om man har muligheten til å angre på valget sitt.

[Nostalgisk]

dersom en persons livskvalitet er kraftig redusert eller svært syk/døende og vedkommende selv ønsker å slutte seg til det neste. ja, da synes jeg de skal få lov til aktiv dødshjelp.

 

dette må naturligvis skje under streng lovgivning.

[thai-mat]

dersom man velger å motta aktiv dødshjelp og kunne blitt frisk ved en senere anledning, så er det ikke som om man har muligheten til å angre på valget sitt.

 

Men de etterlatte kan angre.