Gå til innhold

Hvordan kan Gud være tre og èn?


Anbefalte innlegg

På hvilken måte kan Gud være tre samtidig som Gud er èn?

"Det finnes bare en levende og sann Gud - den tre-enige Gud som åpenbarer seg i tre personer - Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd." - LO's trosgrunnlag.
"Hør Israel, Jahve er Gud, Jahve er èn" - Jødenes trosbekjennelse.

Er Gud èn eller tre? :dontgetit:

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jødene tror jo bare på en Gud. Den saken er grei.

 

Kristne tror på treenigheten. At Jesus, Gud og Den Hellige Ånd er en og samme, men samtidig tre, men samtidig en. Men tre. 1=3

 

Det gir såklart ingen logisk mening. Og verre blir det når Jesus blir referert til som Guds sønn, og tilogmed på korset står å syter over at Gud har forlatt han. Hvis Gud faktisk ER han selv, hva pokker var det for noe?

 

Kristendommen faller sammen som et korthus bare man tar i den.

 

S,

Lenke til kommentar

Du vil nok finne litt forskjellige meninger blant kristne om hva treenigheten betyr.

 

Er det ikke tre sider av Gud på en måte? Det står i Johannes-evangeliet at Jesus representerer Guds ord.

 

Så når Jesus trodde Gud hadde forlatt ham, så var han bare et vanlig menneske eller noe slikt.

 

Det virker som at "faderen" er den egentlige Gud, men at "sønnen" og "ånden" er deler av Gud som er iblant menneskene.

Lenke til kommentar

Treenighetslæren — er det en bibelsk lære?

 

«Dette er den felles kristne tro, at vi ærer én Gud i Treenigheten og Treenigheten i enheten . . . Slik er Faderen Gud, Sønnen Gud, Den Hellige Ånd Gud, og likevel er det ikke tre guder, men én Gud.»

 

DISSE ordene i Den athanasianske trosbekjennelse beskriver den sentrale lære i kristenheten — treenighetslæren. Hvis du tilhører et katolsk eller et protestantisk kirkesamfunn, har du kanskje fått høre at dette er den aller viktigste lære du må tro på. Men kan du forklare denne læren? Noen av kristenhetens klokeste hoder har bekjent at de ikke er i stand til å forstå treenighetslæren.

 

Men hvorfor tror så folk på denne læren? Er det fordi det er en bibelsk lære? Nå avdøde biskop John Robinson i den anglikanske kirke kom med et tankevekkende svar på dette spørsmålet i sin bestseller Ærlig for Gud. Han skrev:

 

«I praksis presenterer den folkelige predikantvirksomhet og undervisning et supranaturalistisk syn på Kristus som ikke kan utledes av Det nye testamente. Man hevder ganske enkelt at Jesus var Gud på en slik måte at ordene ’Kristus’ og ’Gud’ godt kan skiftes ut med hverandre. Men slik bruker aldri Bibelen ordene. Det nye testamente sier at Jesus var Guds Ord, at Gud var i Kristus, at Jesus er Guds Sønn, men det sier ikke rett og slett at Jesus var Gud.»

 

John Robinson var en omstridt person i den anglikanske kirke. Men hadde han rett i at «Det nye testamente» ’ikke sier at Jesus var Gud’?

 

Hva Bibelen sier

 

Noen vil besvare dette spørsmålet ved å sitere de ordene som innleder Johannes’ evangelium: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» (Johannes 1: 1, NO) Motsier ikke det det som den anglikanske biskopen sa? Egentlig ikke. Som John Robinson uten tvil visste, er enkelte oversettere i vår tid uenig i denne måten å gjengi teksten på, en gjengivelse som vi finner i den norske oversettelsen av 1978/85 og i mange andre oversettelser. Hvorfor er det uenighet? Fordi det ikke står noen bestemt artikkel foran ordet for «Gud» i uttrykket «Ordet var Gud» i den greske grunntekst. I uttrykket «Ordet var hos Gud» står ordet for «Gud» i bestemt form, med den bestemte artikkelen foran. Dette gjør det usannsynlig at de to ordene skulle ha samme betydning.

 

Noen oversettelser framhever det kvalitative aspekt i sine gjengivelser. Noen gjengir for eksempel uttrykket med «Ordet var guddommelig». (An American Translation; Schonfields oversettelse) Moffatt gjengir det med «Logos var guddommelig». (Jevnfør Lyder Bruns oversettelse, som bruker uttrykket «guddomsart».) Men både John Robinson og den britiske tekstkritikeren sir Frederick Kenyon antydet at «guddommelig» ikke ville være den riktigste gjengivelse her, for de påpekte at hvis det var det Johannes ville framheve, ville han ha brukt det greske ordet for «guddommelig», thei′os. Ny verden-oversettelsen ser det med rette slik at ordet «Gud» står i ubestemt form, og får fram det kvalitative aspektet som den greske setningsbygningen indikerer, ved å bruke den ubestemte artikkelen på norsk: «Ordet var en gud.»

 

Professor C. H. Dodd, som ledet oversettelsen av The New English Bible, sier om dette: «En mulig oversettelse . . . ville være: ’Ordet var en gud.’ Som en ord-for-ord-oversettelse er det ikke noe å utsette på den.» The New English Bible gjengir imidlertid ikke Johannes 1: 1 på den måten. Den gjengir verset slik: «Da alle ting begynte, var Ordet allerede. Ordet bodde hos Gud, og det Gud var, var Ordet.» Hvorfor valgte ikke oversettelseskomiteen den enklere gjengivelsen? Professor Dodd svarer: «Grunnen til at den er uakseptabel, er at den er i strid med tendensen i johanneisk tenkning, og så avgjort i kristen tenkning i sin helhet.» — Technical Papers for the Bible Translator, bind 28, januar 1977.

 

Noen skriftsteder

 

La oss undersøke noen skriftsteder som omtaler Jesus og Gud, og se hva noen kommentatorer som levde før Den athanasianske trosbekjennelse ble formulert, mente om disse skriftstedene.

 

«Jeg og Faderen er ett.» — JOHANNES 10: 30.

 

Novatianus (ca. 200—258) sa om dette skriftstedet: «Ettersom Han sa ’ett’,[] må kjetterne forstå at Han ikke sa ’én’ person. For intetkjønnsformen ett antyder den sosiale enighet, ikke den personlige enhet. . . . At Han sier ett, sikter dessuten til enigheten og til den identiske vurdering og til selve det kjærlige samarbeid, ettersom Faderen og Sønnen rimeligvis er ett med hensyn til enighet, kjærlighet og hengivenhet.» — Treatise Concerning the Trinity, kapittel 27.

 

«Faderen er større enn jeg.» — JOHANNES 14: 28.

 

Irenaeus (ca. 130—200): «Vi kan lære gjennom Ham [Kristus] at Faderen er over alle ting. For ’Faderen,’ sier Han, ’er større enn jeg.’ Vår Herre har derfor erklært at Faderen overgår ham med hensyn til kunnskap.» — Against Heresies, bok II, kapittel 28.8.

 

«Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» — JOHANNES 17: 3.

 

Clemens Alexandrinus (ca. 150—215): «Å kjenne den evige Gud, giveren av det som er evig, og ved kunnskap og forståelse eie Gud, som er først og høyest og én og god. . . . Han som da vil leve det sanne liv, er først pålagt å kjenne Ham ’som ingen kjenner uten at Sønnen åpenbarer (Ham)’. (Matt. 11: 27) Deretter må han lære om storheten hos Frelseren etter Ham.» — Who Is the Rich Man That Shall Be Saved? VII, VIII.

 

«Én Gud og alles Far, som er over alle og gjennom alle og i alle.» — EFESERNE 4: 6.

 

Irenaeus: «Og på denne måten blir én Gud, Faderen, gjort kjent, han som er over alle og gjennom alle og i alle. Faderen er i sannhet over alle, og Han er Kristi Hode.» — Against Heresies, bok V, kapittel 18.2.

 

Det er tydelig at disse skribentene oppfattet disse versene som en beskrivelse av Faderen som den høyeste, som den som er over alt og alle, Jesus Kristus innbefattet. Det var ikke noe ved det de sa, som tydet på at de trodde på en treenighet.

 

Den hellige ånd åpenbarer hele sannheten

 

Jesus lovte sine disipler at de skulle få den hellige ånd som en hjelper etter hans død og oppstandelse. Han sa: «Når denne kommer, sannhetens ånd, skal han lede dere til hele sannheten, . . . og han skal forkynne dere de kommende ting.» — Johannes 14: 16, 17; 15: 26; 16: 13.

 

Dette løftet ble oppfylt etter Jesus død. Bibelen forteller at nye læresetninger ble åpenbart eller klargjort for den kristne menighet ved hjelp av den hellige ånd. Disse nye læresetningene ble skrevet ned i de bøkene som senere ble den andre delen av Bibelen, de kristne greske skrifter, «Det nye testamente». Er det noe i dette vell av nytt lys som åpenbarer at det finnes en treenighet? Nei. Den hellige ånd åpenbarer noe helt annet om Gud og Jesus.

 

Etter at den hellige ånd var blitt utøst over de disiplene som var samlet i Jerusalem på pinsedagen i år 33, avla apostelen Peter et vitnesbyrd om Jesus for folkemengden utenfor. Snakket han om en treenighet? Se på noe av det han sa, og døm selv: «Jesus, . . . en mann som offentlig ble vist dere av Gud ved kraftige gjerninger og varsler og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere.» «Denne Jesus har Gud oppreist, noe vi alle er vitner om.» «Gud har gjort ham til både Herre og Kristus, denne Jesus som dere korsfestet.» (Apostlenes gjerninger 2: 22, 32, 36) Disse uttalelsene, som Peter kom med mens han var fylt av den hellige ånd, framholder så langt fra noen treenighet, men understreker Jesu underordnede stilling i forhold til sin Far, og viser at han er et redskap som Gud bruker for å gjennomføre sin vilje.

 

Kort tid senere talte en annen trofast kristen om Jesus. Det var Stefanus, som ble ført fram for Sanhedrinet for å forsvare seg mot visse anklager. Stefanus rettet i stedet anklager mot sine anklagere og hevdet at de var lik sine opprørske forfædre. Til slutt sier beretningen: «Han var full av hellig ånd og stirret inn i himmelen og fikk se Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd, og han sa: ’Se, jeg ser himlene åpnet og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.’» (Apostlenes gjerninger 7: 55, 56) Hvorfor åpenbarte den hellige ånd at Jesus bare var «Menneskesønnen» som stod ved Guds høyre hånd, og ikke en del av en guddom og likestilt med sin Far? Det var tydelig at Stefanus ikke hadde noe begrep om en treenighet.

 

Da Peter brakte det gode budskap om Jesus til Kornelius, bød det seg igjen en anledning som ville ha passet godt til å åpenbare treenighetslæren. Hva skjedde? Peter forklarte at Jesus er «Herre over alle». Men han forklarte videre at Jesus hadde fått denne stillingen som herre fra en høyere kilde. Jesus var «den som av Gud er bestemt til å være dommer over de levende og de døde». Etter Jesu oppstandelse lot hans Far «ham bli tilkjennegitt» for sine etterfølgere. Og den hellige ånd? Den er nevnt i denne samtalen, men ikke som den tredje person i en treenighet. Nei, «Gud salvet [Jesus] med hellig ånd og kraft». Her blir det følgelig vist at den hellige ånd overhodet ikke er noen person, men noe upersonlig, lik den «kraft» som også er nevnt i det samme verset. (Apostlenes gjerninger 10: 36, 38, 40, 42) Hvis du gransker Bibelen omhyggelig, vil du finne ytterligere beviser for at den hellige ånd ikke er en person, men en virksom kraft som mennesker kan bli fylt av, og som kan bli utøst over dem, anspore dem og gjøre dem glødende.

 

Apostelen Paulus hadde en fin anledning til å forklare treenighetslæren — hvis det hadde vært en sann lære — da han forkynte for atenerne. I sin tale viste han til det alteret de hadde som var viet til «en ukjent gud», og sa: «Det som dere viser gudhengivenhet uten å kjenne det, det forkynner jeg dere.» Sa han noe om en treenighet? Nei. Han talte om «Gud som dannet verden og alt som er i den, han som er Herre over himmel og jord». Men hva med Jesus? «[Gud] har fastsatt en dag da han har til hensikt å dømme den bebodde jord i rettferdighet ved en mann som han har utnevnt.» (Apostlenes gjerninger 17: 23, 24, 31) Det er ikke den minste antydning til en treenighet her!

 

Paulus forklarte faktisk noe om Guds hensikter som gjør det umulig at Jesus og hans Far kan være likestilt i en treenighet. Han skrev: «Gud ’la alt under hans [Jesu] føtter’. Men når han sier at ’alt er blitt underlagt’, er det klart at det er med unntagelse av ham som har underlagt ham alt. Men når alt er blitt ham underlagt, da skal også Sønnen selv underordne seg under Ham som la alt under ham, for at Gud kan være alt for alle.» (1. Korinter 15: 27, 28) Gud kommer følgelig fremdeles til å være over alle, Jesus innbefattet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
- Fordi gud er gud

Hvem av dem? Ånden, tor, zevs, frøya, elonim, yahweh......

 

Åssen VET de at det er akkurat den guden DE tror på som er den rette? Det er jo tusenvis å velge i? Om jeg var aldri så troende så ville det spørsmålet, (hvis jeg var kritisk nok såklart) ha ristet kraftig i min tro ihvertfall... Åssen i all verden kan de være så sikre på at de rir rett gud, so to speak? :innocent:

Lenke til kommentar
Samme gud i forskjellige skikkelser?

Det er jo det reneste bullshit da de forskjellige gudene har flere tusen år i mellom seg, for ikke å snakke om avstander.... Og hvorfor ble da norge kristnet med makt hvis tor og odin egentlig bare var den kristne gud? Kunne de ikke bare sagt det da isteden for å hugge folk ned for fote når de ikke ville bytte gud?

Å nei du, den forklaringen har jeg aldri bitt på.... :)

Endret av RWS
Lenke til kommentar

Jeg vil anbefale en bok " The Shack" av William P Young. Har solgt over 2 mill eksemplarer. Den er ikke en tørr teoribok, men en veldig fascinerende fortelling som omhandler mange av disse spørsmålende på en ganske out-there måte som får en til å tenke over slike ting på nytt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...