Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Den store fysikkassistansetråden


Anbefalte innlegg

Trenger litt hjelp her, tror det er relativt lett oppgave men jeg klarer bare ikke å skjønne det.. :p

 

Lys:

de888b704b8927aa4b5ac40f49f2af8e.JPG

 

Det jeg har er d = 0.120mm, n = 1, λ = 550nm.

 

Jeg har prøvd å bruke formlene men får det ikke helt til. Det står f.eks i formelen øverst her dsinθ = nλ

Men så ser du på eksempelet på samme bilde at de har tanθ, så blir forvirra.

 

e483a3d38610fed83e4ffaab58e0cb04.JPG

 

Å ta sinθ = 1*λ / d funker heller ikke..

 

Takk for hjelp på forhånd!

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Tusen takk for svar! :w00t:

 

Hadde ingen anelse at jeg måtte bruke sin^-1 :p Hvorfor det egentlig? sin^-1 er det samme som sin(1)? Hadde noe om dette nettopp i matten men husker ikke....

 

Glemte også å gjøre om nm til mm.

 

Men fikk det til, takk igjen! :)

Endret av Lami
Lenke til kommentar

Så istedenfor å gi meg forholdstallet gir meg den vinkelen?

Hvordan er det nødvendig å bruke den (sin^-1) i min oppgave? Er det bare for å få theta aleine og da blir på en måte sin gjort om til negativ da den flyttes over likhetstegnet og blir reversert til sin^-1? Eller...? :/

 

Takker så mye forresten!

Endret av Lami
Lenke til kommentar

Eh, ikkje heilt slik.

 

Det er for å få theta åleine ja. Oppgåva er jo å finne vinkelen, theta er vinkelen, so du må få theta åleine.

 

Men det er ingenting som vert flytta over, og sinus vert ikkje «negativ». Det du eigentleg gjer er å bruke den inverse sinusfunksjonen på begge sider av likskapsteiknet:

 

d)

 

Grunnen til at chart?cht=tx&chl=\arcsin(\sin\theta) = \theta er at chart?cht=tx&chl=\arcsin som sagt gjer det motsatte av chart?cht=tx&chl=\sin.

 

I prinsippet er det som om du skulle løyse likninga 2 = 2. Du vil finne x, men den er delt på 2. Difor må du gjere det motsatte av deling, nemleg ganging, for å finne x. Tilsvarande i denne oppgåva, sidan chart?cht=tx&chl=\theta er inni ein sinusfunksjon, må du bruke den motsatte operasjonen -- invers sinus -- for å finne chart?cht=tx&chl=\theta.

Endret av Torbjørn T.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hei, trenger hjelp til et par oppgaver av dere glupe hoder her inne.

 

1)

 

Velg riktig svaralternativ i hver av oppgavene nedenfor.

NB! Valgene skal begrunnes!

 

En strikkhopper hopper utfor en bro. Hvilken påstand er sann idet strikkhopperen når

sitt laveste punkt (vi ser bort fra friksjon og luftmotstand)?

 

A Summen av kreftene på strikkhopperen er null.

B Fjærkraften er større enn tyngdekraften.

C Tyngdekraften er større enn fjærkraften.

D Ingen av påstandene over er riktige.

 

 

oooooog, oppgave 2)

 

Den samme strikkhopperen er på vei ned for første gang og passerer da det punktet

hvor han til slutt kommer til å henge i ro. Hvilken påstand er riktig i det han passerer

dette punktet?

 

A Summen av kreftene på strikkhopperen er null.

B Fjærkraften er større enn tyngdekraften.

C Tyngdekraften er større enn fjærkraften.

D Ingen av påstandene over er riktige.

 

Selv har jeg kommet fram til at at det må være alternativ A i oppg. 1, og alternativ C i oppgave 2. jeg sliter dog med å bevise dette på en ordentlig måte. Takknemlig for hjelp!

Lenke til kommentar

Tror du tenker litt feil. I oppgave 1 er nok riktig svar B. Fjærkraften er større enn tyngdekraften. Det er derfor strikkhopperen flyr opp igjen etter å ha nådd det laveste punktet.

 

I oppgave 2 er riktig svar A. Det er i dette punktet hopperen ender opp i ro. Da vet vi fra newtons første lov at summen av kreftene i dette punktet er null. Grunnen til at hopperen ikke er i ro i dette punktet i begynnelsen er fordi han har bygget opp en hastighet med retning nedover fra tyngden.

Lenke til kommentar

Men vil ikke kreftene i oppgave 1 være lik 0 fordi han på akkurat det punktet står helt stile?

 

Newtons 1. lov sier at summen av kreftene = 0 hvis farten er konstant? Men i dette tilfellet (oppg. 2) vil vel farten variere? Mulig det er jeg som tenker helt feil eller har misforstått Newtons 1.lov :p

Endret av Shlaps
Lenke til kommentar

Tenk deg at du kaster en ball oppover. Da virker det en konstant tyngdekraft nedover. Selv om farten i det øverste punktet er null, virker fortsatt tyngdekraften.

 

I begynnelsen av strikkhoppet virker kun tyngdekraften. Tyngdekraften er under hele hoppet konstant. Etter et visst punkt begynner fjærkraften å virke. Den vil stadig øke og etterhvert vil fjærkraften bli like stor som tyngdekraften. Men fordi tyngdekraften allerede har virket en stund har hopperen fortsatt en fart nedover, selv om summen av kreftene er lik null. Fjærkraften fortsetter å øke når hopperen faller lengre ned. I det nederste punktet er fjærkraften på sitt høyeste.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det virker kanskje ikke slik, men du stiller et utrolig stort spørsmål nå. Et spørsmål som på mange måter er større enn tullet religiøse "filosofer" har strevet med i tusener av år. Det finnes mange skoleforklaringer på hva magnetisme er, men desverre er dette et emne som blir forenklet i en alt for stor grad.

 

Jeg vil anbefale deg

av selveste Richard Feynman, og etterpå kanskje ta deg tid til å lese den engelske wikipedia-siden om samme emnet.
Lenke til kommentar

Det virker kanskje ikke slik, men du stiller et utrolig stort spørsmål nå. Et spørsmål som på mange måter er større enn tullet religiøse "filosofer" har strevet med i tusener av år. Det finnes mange skoleforklaringer på hva magnetisme er, men desverre er dette et emne som blir forenklet i en alt for stor grad.

 

Jeg vil anbefale deg

av selveste Richard Feynman, og etterpå kanskje ta deg tid til å lese den engelske wikipedia-siden om samme emnet.

 

Takk for svaret. Jeg skal skjekke ut de linkene du ga meg :)

Lenke til kommentar

Har et fly. Radarpulsen måler 8mikrosekund fra flyet til et fjell 1240m over bakken og tilbake. Så 4mikrosekund fra flyet til fjellet (1240m) en vei.

 

Hvor høyt oppe vil flyet da være, meter over havet?

Please forklar hva de mener og hvordan jeg regner, tusen takk! :)

 

Sånne oppgaver jeg sliter med i fysikk. Klarer liksom ikke å skjønne hva de vil fram til/hvordan jeg regner. :(

Endret av Lami
Lenke til kommentar

Lurer på en oppgave:

Et romskip med massen 980 kg er i posisjon A, 40 000 km fra sentrum av en klode K, som har massen 7,5*10^22 kg.

 

Romskipet styres så inn i en sirkelbane omkring K, og det skal følge denne banen, bare påvirket av gravitasjonskraften fra K. Radien i sirkelbanen skal være 10 000 km.

 

I posisjon A har romskipet farten 500 m/s. Romskipet beveger seg i en bane AB (avstand B til klodens sentrum er 10 000 km). Ved B er den svært nær den ønskede sirkelbanen. For at romskipet heretter skal gå i sirkelbanen, må det skje en oppbremsing når romskipet kommer frem til B. Mellom A og B er romskipet bare påvirket av gravitasjonskraften fra K.

 

SÅ kommer spørsmålet (vet det er mye tekst, men oppgaven er egentlig delt opp): Hvor stor må fartsendringen i oppbremsingen ved B være?

 

Prøvde med bevaring av mekanisk energi mellom punktene A og B. Farten i B skulle da være 1118 m/s. Så fant jeg ut hva farten i sirkelbanen måtte være (707 m/s). Fartsendringen i oppbremsingen ble da 411 m/s. Fasiten sier 0,29 km/s ...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...