"Syntes du jeg er tjukk?" - Hva svarer man?

[ukjentbrukergitt]

Gjør som en kamerat av meg. Hvert år legger han inn noe som krever en del fysisk slit i ferien, f.eks. en sommer skulle de sykle deler av tour de France-løypa. Dermed skjønte dama at hun måtte trene en del for å klare dette, og da holder hun seg i god form.

Når dama er i god form så slipper han naturlig nok å svare på "er jeg tjukk-spørsmålet".

 

den der er definitivt den beste. beste løsning vil være å få henne tilå trene på en diskret måte.

 

men ang å svar, svar nei, ikke noe sånt bullshit som du er perfekt som du er, da blir det bare julig på deg

Endret 5. januar 2009 av simster

[Sameboe]

Er dama tjukk, så sier man "ja, skal være ærlig å si at du begynner å bli litt rund, men du er fremdeles en engel i mine øyne" Da skjønner hun alvoret, men tilgir deg pga. søt kommentar

[Gjest Rexia]

Sett at man ikke har en spiseforstyrrelse, da. Da kan alt bli feil, uansett hva svaret er.

[ukjentbrukergitt]

det beste svaret blir vel: hvilket svar vil du ha?

[theoriginalAidskake]

"Du er ikke feit. Bare uheldig fettfordeling."

 

Seriøst, si nei. Jenter er rare dyr, og vil man beholde husfreden lønner det seg å si nei uansett. Selv om det sikkert er jævlig irriterende å bli spurt om det i lengden.

[Rata101]

Det beste er når jenter spør deg, "hvor glad er du i meg?".

 

Hvis du ikke øyeblikkelig kommer deg ned på knærna og leverer en "spontan" kjærlighetserklæring, er du dødens... DØDENS!

[KKake]

Har fått spørsmålet "er du glad i meg?". Og da svarte jeg "nei" *noen sekunders stillhet med fortvilet blikk i jentas ansikt* "jeg elsker deg".

 

Men ja, jenter er merkelig dyr, som hvertfall jeg har fått erfare at de aldri blir helt fornøyd, hvertfall ikke med seg selv.

[Bonna86]

Vel, jenter ikke merkeligere dyr enn gutta sånn sett, ikke etter å ha sett alle trådene her inne a la "er penisen min liten?". Det er et akkurat like delikat spørsmål, og for meg virker det som gutta her er like merklige dyr sånn sett.

Endret 8. januar 2009 av yvonne2

[Sameboe]

Vel, jenter ikke merkeligere dyr enn gutta sånn sett, ikke etter å ha sett alle trådene her inne a la "er penisen min liten?". Det er et akkurat like delikat spørsmål, og for meg virker det som gutta her er like merklige dyr sånn sett.

Tror neppe vi gutta spørr så ofte om det som dere spørr om dere er tykke :!:

[Blåbær]

Også er de andre her som ikke begriper hvorfor folk spør om noe så dumt.

[Bonna86]

Vel, jenter ikke merkeligere dyr enn gutta sånn sett, ikke etter å ha sett alle trådene her inne a la "er penisen min liten?". Det er et akkurat like delikat spørsmål, og for meg virker det som gutta her er like merklige dyr sånn sett.

Tror neppe vi gutta spørr så ofte om det som dere spørr om dere er tykke :!:

 

Tja, der jeg gutta og jentene er like ille gitt. Ihvertfall på diverse forum.

[Sangesland]

Si "nei" uansett hvor mye hun har lagt på seg.

ergo:

en kvinnes følelser er langt viktigere enn våre egne meninger og behov.

aldri få kjerriga hissig el lei seg.

sier ho sitt, så sitter du. spis, så spiser du.

 

 

seriøst da, hvis kjerringa begynner bli feit, så sier du ifra.

er jo en grunn til at ho spør, fordi hun ser det selv.

bare fornekter "problemet" så hun ikke trenger gjøre noe med det.

 

latskap!

[zotbar1234]

Vel, jenter ikke merkeligere dyr enn gutta sånn sett, ikke etter å ha sett alle trådene her inne a la "er penisen min liten?". Det er et akkurat like delikat spørsmål, og for meg virker det som gutta her er like merklige dyr sånn sett.

 

Sammenligningen med penisstørrelsen er ikke helt riktig -- penisstørrelsen kan ikke endres. Fettprosent i kroppen (med noen svært få unntak) kan. Det å være overvektig er først og fremst en konsekvens av livsstilen, mao. noe man kan endre. Penisstørrelsen har lite med livsstil å gjøre.

 

Men det er nok et like delikat spørsmål

[Bonna86]

Vel, jenter ikke merkeligere dyr enn gutta sånn sett, ikke etter å ha sett alle trådene her inne a la "er penisen min liten?". Det er et akkurat like delikat spørsmål, og for meg virker det som gutta her er like merklige dyr sånn sett.

 

Sammenligningen med penisstørrelsen er ikke helt riktig -- penisstørrelsen kan ikke endres. Fettprosent i kroppen (med noen svært få unntak) kan. Det å være overvektig er først og fremst en konsekvens av livsstilen, mao. noe man kan endre. Penisstørrelsen har lite med livsstil å gjøre.

 

Men det er nok et like delikat spørsmål

 

Men begge kan også vært et spørsmål om bekreftelse.

 

Jeg innrømmer det, jeg har spurt min kjære om han synes jeg er tykk. Han sier nei. Og jeg vet at jeg ikke er det. Så hvorfor gjør jeg det da? Jo, fordi det handler om å få en bekreftelse, som igjen sitter igjen fra den gang jeg ble mobbet for nettopp størrelsen på kroppen min. Jeg har aldri vært tykk, som konkurranseutøver var det rett og slett ikke mulighet til å være det, men jeg ble mobbet for det allikevel på skolen. Mye fordi enkelte mennesker liker å rakke ned på andre. Det har dog ført til at jeg har hatt et litt vanskelig forhold til meg selv. Nå innser jeg jo at de tok feil, men å få den bekreftelsen av kjæresten min også, at mobberne tok feil, har vært veldig viktig for meg. Sånn sett er ikke det veldig ulikt enn når gutta spør om penisstr, for man ønsker den samme aksepten, at man er likt for den man er, og man i øynene hos partneren sin er "normal".

Endret 11. januar 2009 av yvonne2

[€uropa]

Det enkle er det beste, derfor skal man svare nei uansett hvor sant det er.

[Blåbær]

Ja, om man er en tøffel og ikke klarer å ha egne meninger så er det best å si nei.

[Lindoniel]

Si akkurat det du mener, og hvorfor du mener det Gi henne ros for sånn som hun er nå. (Hvis du liker henne slik selvfølgelig.) Min erfaring: Ærlighet varer alltid lengst!

[zotbar1234]

Men begge kan også vært et spørsmål om bekreftelse.

 

Jeg innrømmer det, jeg har spurt min kjære om han synes jeg er tykk. Han sier nei. Og jeg vet at jeg ikke er det. Så hvorfor gjør jeg det da? Jo, fordi det handler om å få en bekreftelse, som igjen sitter igjen fra den gang jeg ble mobbet for nettopp størrelsen på kroppen min.

 

Det han svarer er helt uvesentlig. Det han gjør derimot er nettopp det som teller. Det er den mest ærlige aksepten. Lurer du på om du har fine pupper, er det blikkene fra helt ukjente menn på gaten som er det ærlige svaret på det.

 

Jeg har aldri vært tykk, som konkurranseutøver var det rett og slett ikke mulighet til å være det, men jeg ble mobbet for det allikevel på skolen. Mye fordi enkelte mennesker liker å rakke ned på andre. Det har dog ført til at jeg har hatt et litt vanskelig forhold til meg selv. Nå innser jeg jo at de tok feil, men å få den bekreftelsen av kjæresten min også, at mobberne tok feil, har vært veldig viktig for meg.

 

Å få bekreftet at man (fortsatt?) er attråverdig/glup/flink til noe er veldig viktig. Men spesielt i slike delikate spørsmål får man ikke nødvendigvis svaret gjennom en dialog, men heller gjennom handlingene. Det finnes gode grunner for å lyve i slike situasjoner (jeg tror ikke jeg ville ha gjort det, men det kommer litt an på konteksten).

 

Sånn sett er ikke det veldig ulikt enn når gutta spør om penisstr, for man ønsker den samme aksepten, at man er likt for den man er, og man i øynene hos partneren sin er "normal".

 

Vel, får du svaret "nei, jeg synes du er lubben", kan du gjøre noe med saken. Får en mann svaret "penisen din er for liten", er det ingenting man kan gjøre med saken. Vesensforskjell. Jeg lurer på om det ikke vil være en leveregel å strebe etter ift mennesker man bryr seg om -- ikke kritisere dem for noe de ikke kan noe for (hudfarge, puppestørrelse, o.l.), men vær ærlig om ting de kan endre (vekt, uvaner (eksempelvis røyking), osv).

[Bonna86]

Det han svarer er helt uvesentlig. Det han gjør derimot er nettopp det som teller. Det er den mest ærlige aksepten. Lurer du på om du har fine pupper, er det blikkene fra helt ukjente menn på gaten som er det ærlige svaret på det.

Det er vel strengt tatt ikke opp til deg å avgjøre, for meg betydde det svært mye hva han mente, fordi jeg verdsetter hans ærlighet. Og han både sier og viser det han mener. Så begge deler teller. Og jeg er ikke interessert i blikkene fra ukjente menn på gaten, jeg driter i hva andre måtte mene, det er kjæresten min jeg er glad i.

 

Å få bekreftet at man (fortsatt?) er attråverdig/glup/flink til noe er veldig viktig. Men spesielt i slike delikate spørsmål får man ikke nødvendigvis svaret gjennom en dialog, men heller gjennom handlingene. Det finnes gode grunner for å lyve i slike situasjoner (jeg tror ikke jeg ville ha gjort det, men det kommer litt an på konteksten).

Jeg mener dog man får det gjennom begge deler, men det er meg.

 

Vel, får du svaret "nei, jeg synes du er lubben", kan du gjøre noe med saken. Får en mann svaret "penisen din er for liten", er det ingenting man kan gjøre med saken. Vesensforskjell. Jeg lurer på om det ikke vil være en leveregel å strebe etter ift mennesker man bryr seg om -- ikke kritisere dem for noe de ikke kan noe for (hudfarge, puppestørrelse, o.l.), men vær ærlig om ting de kan endre (vekt, uvaner (eksempelvis røyking), osv).

Nja, det handler likevel om aksept, og i mitt tilfelle føltes det likt, for jeg hadde ingen planer om å forandre på kroppen min, derfor var det viktig at han likte den slik den var og er. Hvorfor skal man endre kroppen sin for andre? Skal jeg gjøre noe med den, så skal det være for meg selv. Da er det viktig at jeg er sammen med en som elsker meg for den jeg er nå, og ikke hva jeg kan bli. Heldigvis er kjæresten min enig med meg.

Endret 12. januar 2009 av yvonne2

[mari-jenta]

Nå er jeg jente, men hvis en gutt hadde spurt meg om jeg syns han var tykk, så hadde jeg svart ærlig. Hvis man ikke tåler å høre svaret, så får man bare la være og spørre.

 

Jeg tror mange jenter som faktisk er litt overvektige, spør for å få en bekreftelse på at de er gode nok. Egentlig er de små-deprimerte hele gjengen over at de godt kunne tenke seg å veie mange kilo mindre, men av en eller annen merkelig grunn gidder de ikke å gjøre noe med det. Det at de spør, er som noen andre her nevner, for å fornekte problemet. Selvtillitten er på bånn, men de slipper å gjøre noe med det.

 

Hadde jeg vært tykk, så ville jeg hatt et ærlig svar hvis jeg hadde spurt kjæresten min om han syns jeg var tykk. Det er bedre å få et ærlig svar enn at kjæresten din juger deg opp i trynet. Noen gutter ser ut til å like tykke damer, så da måtte jeg bare ha slått meg til ro med at jeg hadde funnet en av dem. Det er bedre enn at begge to skal gå å late som at den ene parten ikke er tykk.