arne22

Dette var veldig interessant info, som til nå var ukjent for meg. Det kan se ut som at denne problemstillingen har en hel del dybde og innhold. Takker for info. https://www.forskning.no/psykologi/som-a-sette-bukken-til-havresekken/2512589 https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2026as02ae-Spesialistgodkjenningen-bor-vare-en-offentlig-oppgave https://www.forskning.no/psykologi/helsedirektoratet-vil-frata-psykologforeningen-spesialistutdanningen/2609487 https://www.psykologtidsskriftet.no/artikkel/2026as01ae-Kampen-om-spesialistutdanningen-er-trolig-over https://psykologisk.no/2026/02/helsedirektoratet-vil-overta-spesialistutdanningene-psykologforeningen-ber-om-en-grundigere-utredning/ https://www.psykologforeningen.no/aktuelt/spesialistutdanningen-utredes-2 Hvis man så kunne finne fram til et utvalg av hovedoppgaver som har blitt utarbeidet innenfor den eksisterende utdanningsmodellen for klinisk psykologi, så hadde jo det vært kjempeinteressant. Fra den første linken: Da koker det jo ned til det som denne diskusjonstråden handler om: Tro eller viten? Og kanskje et lite eksempel på anvendelsen av "den rette tro": https://www.forskning.no/psykologi/karakter-bristen/2509498 Fra innholdet i siste linken over: Og litt mer info: https://www.forskning.no/psykologi/i-arevis-er-psykologer-utdannet-i-en-terapiform-det-ikke-finnes-studier-pa/2509941 Litt på siden, men også relevant: https://www.fagbladet.no/nyheter/mister-autorisasjon-fortsetter-a-kalle-seg-psykologer/712709

Min interesse for problemstillingen, det er egentlig bare det å ha jobbet med ungdom med div diagnoser innenfor psykiatrien, gjennom noen år. Erfaringen med de aller fleste det var jo at "de var sykeliggjort av systemet", og når man hadde avlært diagnosen gjennom ett år eller to, så kviknet de aller fleste ganske godt til. På denne måten så hadde nok "sykdommen" og "sykeliggjøringen" mer å gjøre med "maktapparatet innenfor psykiatrien" å gjøre, enn egenskaper ved ungdommen selv. Hvis faglig inkompetanse eller magel på god nok kompetanse innenfor psykiatrien medfører feilaktige diagnoser, ødelagte liv, og tapt arbeidskarriere, så medfører jo dette så absolutt en kostnad, og ikke minst en ulempe for dem som blir utsatt for dette. Jeg forsøkte å finne fram til noen hovedoppgaver som har blitt utarbeidet av kliniske psykologer i forbindelse med studiet. Av det som jeg har funnet fram til nå, så hadde de ganske lite å gjøre med å stille diagnoser, eller å behandle pasienter. Har du noen linker til hovedoppgaver som har blitt utarbeidet innenfor "spesialiteten i allmenn og samfunnspsykologi"? Det kunne så absolutt vært interessant å se litt nærmere på hva det er man egentlig holder på med, og hva kompetansen egentlig består i.

Vurderer å ta bruk roaming utgaven i hytta og i båten. Ut i fra det jeg forstår i fra andre båteiere, så kjører Starlink Mini med 12 V. Klikket litt rundt og fant ut at man får hjemmeabbonement med ubegrenset data for 400,- Inkluderer også gratis antenne. Det blir vel faktisk billigere enn de fleste variantene av 4/5G. For roaming så er det noe dyrere, 475,- eller 1000,-, men har har man mulighet for aktivsere og deaktivisere ettersom behovet dukker opp. For roaming så ser det ut som at antenna koster ca 2.400,- Har ikke testet dette selv, men har lest litt rundt om på nettsidene deres og har hørt litt med andre båteiere. https://starlink.com/no/service-plans/personal https://starlink.com/order?processorToken=e367e50f-f69c-47aa-bd31-fa5e8cea72cf&step=0 https://starlink.com/order?processorToken=684212be-0b96-41bc-a34c-3d9872968a87&step=0 Forstår det slik at "bolig lite" betyr at trafikken har en litt lavere prioritet, slik at hastigheten kan variere, men det er ingen grense for volum. Rettelse: Det ser ut som at man kan drive den med USB-C

Men da er du vel godt kjet med at Norge ligger godt etter de andre nordiske landene når det gjelder antallet roboter, og når det gjelder automatisering av vareproduksjonen? Bør ikke behovet være det motsatte, å komme vekk fra en utenrikshandel som baserer seg på salg av råvarer, slik som det som er typisk for teknologiske u-land, og å heller forsøke å komme opp pådet samme teknologinivå som resten av Norden og resten av Europa?

18-19 Watt for mini disken. Det bør være noe man klarer å drive med et par solcellepaneler. Mobiltelefoner bruker jo mindre, det er sant nok. Det er nok sannsynligvis ikke "pausemodus" på boligvarianten, for ellers hadde nok det vært opplyst. Det er opplyst på "roamingvarianten" at den muligheten finnes.

Fant en veldig bra beskrivelse av Starlink ombord i båt: Trodde først man måtte ha "marine" abonement som er ganske dyrt, men det kan se ut som at det holder med "roaming", så kan den brukes over hele verden.

Ser at det stemmer at man kan få Starlink "light" eller noe slikt for 400 kr inklusive utstyr. Vet du hva som er forskjellen mellom "light" og "fullversjon"? (Som er litt dyrere.) https://starlink.com/no/service-plans Ser også at Roaming med 100 GB koster ca 550.- pr mnd, pluss ca 2.400,- for antenne, men der har man muligheten til å "sette på pause" slik at man stopper faktureringen når systemet ikke er i bruk? Vet du om denne muligheten finnes for "home"? Tenker litt på å ha den på hytta og i båten og da blir det vell sannsynligvis "roaming", men det hadde vært greit å vite hva det er som er alternativene.

Slettet.

Noe av det som skjer innenfor politikken, det er vel typisk at man fokuserer på detaljer, på en slik måte at helheten i problemstillingen forsvinner?! Hva får man da - Mange detaljreguleringer, og detaljstyring der de overordenede målen for all detaljstyring uteblir? Er dette ukjent i fra norsk forvaltning? Eksempel: Helsevesen og utdanning. Blandt de høyeste i verden på kostnader, men hva med de oppnådede resultatene? Kan det være slik at det foreligger mange detaljløsninger men ikke en overordnet politisk styring som medfører at de politiske målene som man ønsker å oppnå faktisk kan bli nådd? Den overordenede politiske problemstillingen er jo: Bør samfunnesmessige rammefaktorer som å sikre tilgang til rimelig elektrisk energi privatiseres og tilkobles et internasjonalt strømmarked, eller bør det være en offentlig oppgave å levere til kostpris?

Det ser ut som at jeg har blandet litt mellom Statskraft og Statsnett, som på et vis er to søsterselskaper, som har det til felles at de er 100% eid av den norske stat. Statsnett er den som står for drift av høyspentnettet i Norge. Ellers så finner jeg litt forskjellige opplysninger om hvor mye av kraftproduksjonen som er eid av Kommuner og Fylkeskommuner. På denne websiden så opplyses det 80%: https://energifaktanorge.no/om-energisektoren/eierskap-i-kraftsektoren/ Hvis man så legger sammen det som er eid av staten gjennom Statskraft og det som er eid av kommuner og fylkeskommuner, så blir det vel ikke så mye igjen som kan være eid av noen andre.

Ja, og så skal jo det offentlige drive business i stor skala, med inviseringer over hele verden, som de ikke skjønner seg på og som gir store tap. https://www.finansavisen.no/energi/2025/07/22/8280237/milliardnedskrivning-for-statkraft-tapte-6-5-milliarder-kroner https://www.statkraft.no/om-statkraft/hvor-vi-har-virksomhet/ I 2024 så hadde Statskraft 24 milliarder i driftsresultat, med 7000 ansatte over hele verden. https://www.statkraft.no/IR/finansielle-nokkeltall/ Det kan vel ikke bli mer sykt enn når det som skulle ha vært en norsk forvaltingsbedrift, eller en del av den norske forvaltningen, driver gambling med økonomiske eventyr i utlandet, i stedet for å gi norske strømkunder best mulig rammevilkår. https://www.statkraft.no/om-statkraft/historien-var/ Dette blir jo som å sette NRK til å produsere kommersiell TV i sverige, og så be norske TV eiere betale en avgift for å betele for feilsatsingen i Sverige. Dette sier Statskraft om sine mål og verdier: https://www.statkraft.no/om-statkraft/vare-verdier-og-prinsipper/ Betyr ikke det at statskraft har sine egne mål som ikke er de samme målene som de strømkundene som har behov for en sikker leveranse av rimelig energi i Norge? Har ikke Statskraft da også utviklet seg til å bli til en "gjøkunge" som sparker reirets rette beboere ut av reiret?

Ja. Det stemmer jo. Men hva om vi hadde valgt inn norske politikere som kadde informert befolkningen korrekt om de langsiktige konsevensene av egne handlinger? Hva hvis vi ikke hadde signert disse avtalene, eller i all enkelhet latt være å bygge disse nye utelandskablene ville man da ha hatt en viss form for "praktisk skjerming"? Om hvorvidt norgespris er i samsvar med disse avtalene eller ikke, og hvis så er så kan jo også disse avtalene reforhandles og endres. EØS-Avtalen pr i dag, er jo ikke noe som er likt med den opprinnelige avtalen, det er resultatet av mange endringer og tilpasninger over mange år. Disse tilpasningene av avtalene vil jo skje fortløpende, ut i fra hva man blir enig om.

Men det koster reelt sett ingen ting å senke strømprisene til et nivå som er i samsvar med kostnaden til produksjon og å la norske fobrukere og norsk næringsliv dra nytte av dette. Det eneste man oppnår ved å mangedoble strømprisene i forhold til kostnader for produksjon, det er et overskudd som brukes til økt eksport av kapital til utlandet, som så brukes til å bygge opp og videreutvikle industrien i utlandet. Hvis man hadde senket strømprisene til det som tilsvarer produksjonspris og latt norske forrukere og strømkunder nyte godt av dette, så kunne man heler bruke denne fordelen til å bygge opp et mer diversert nærringsliv, og flere produktgrupper, slik at vi har flere ben å stå på, og ikke er avhengig av å impotere det aller meste av mat og forbruksartikler i fra utlandet. Det vi nå eksporterer er jo først ogfremst fisk, olje og elektrisk energi, og det er jo det typiske kjennetegnet på en u-lands økonomi - Eksport av råvarer og energi, og import av mat og forbruksartikler. Prisen på elektrisk energi er jo en av de rammefaktorene som bestemmer hva sluttsummen blir for alle de varer og tjenester som produseres i et samfunn, og hvor konkurransedyktig man faktisk er. Problemstillingen bør formuleres slik: Hva er de langsiktige skadevirkningene og de samfunnsmessige kostnadene ved at de norske strømprisene har blitt koblet opp mot det internasjonale kraftmarkedet? Hvilke fordeler medfører det? - For hvem?

Ser veldig interessant ut. Har mekket PC gjennom mange år, og når det gjelder brukte PC deller, så er jeg fornøyd hvis tingene fungerer ved mottak. Resten kommer jo mest ann på neste brukers anvendelse og bruk av delene. Når det gjelder brukte PC deler så kan disse jo selvfølgelig gå i stykker, uten at dette behøver å ha noe med at det var feil med delene ved mottak. De fleste interne komponenter i en PC lar seg jo forholdvis lett ødellege med litt "uvettig" bruk. Ville sånn sett ikke legge så mye vekt på "garantitid", men kreve at delene faktisk fungerer ved ankomst hos kjøper.

Hvis man er i utlandet og utenfor EU med Happybytes, og man ellers legger seg til den rutine å bruke å bruke gratis wifi, der dette er tilgjengelig, så er Happybytes rett og slett fantastisk. Tidligere så har jo alternativet vært å kjøpe datapakker, eller esim, der man aldri får brukt opp den datamengden som man kjøper. Og når man er hjemme i Norge, så er det bare å endre til den datamengden som man behøver der.

Det gjør du selv. Hvis kostnaden for produksjon av elektrisk energi er 50% av det som du betaler, så betyr det at staten har en fortjeneste på 100%, etter at "de har betalt sin del av norgesprisen". Hele poenget er nok å gjennomskue og forstå at "Dette blir grisedyrt" (for staten) er en form for politisk scam. Hvis salgspris til deg for eksempel er den dobbelte av produksjonskostnadene, så må vel dette være dyrt nok. I bunnen av det hele så ligger det jo bare et politisk spørsmål: Skal produksjon av strøm og strømpriser utgjøre noen av de nasjonale rammefaktorene, der strømprisene bestemmes på nasjonalt nivå, eller strømprisene bestemmes ut i fra prisnivået i en Europeisk kraftbørs? Hvis man legger det politiske standpunktet til grunn av "strømprisene i Norge må bestemmes av prisnivået for en internasjonal kraftbørs", så kan man jo få til en forestilling at når staten selger strøm til deg med 100% fortjeneste, i stedet for 500% fortjeneste, så taper de penger på dette. Og hva skjer så med overskuddet, når man lar norsk industri og norske forukere betale mangedobbelt av produksjonsprisen? Jo det overskuddet eksporteres og invisteres i industreien i utlandet, slik at Norge fortsatt kan ha en jumboplass i norden, i forhold til inovasjon og produksjon av teknologiprodukter og mange andre typer varer. Det som kjennetegner og som er noe typisk for en u-landsøkonomi, det er jo sammensetningen av eksporten til utlandet, som typisk er basert på energi og råvarer: Olje, fisk, elektrisk energi, osv. Hvorfor ikke bruke naturgitte rammefaktorer som tilgang til billig energi komme til nytte for norsk industri og norske forbrukere, i stedet for å eksportere alt dette til utlandet, slik at Norge som nasjon kan komme opp på det samme teknologi og utviklingsnivå som det vi ellers finner i norgen og de andre landene innenfor EU/EØS? Spørsmålet om kostnader for norgespris bør nok vendes litt om: Hva er de samfunnsmessige kostnadene ved at ikke også norske industribedrifter og varehandel har tilgang til Norgespris? Man sier at prisene på dagligvarer går opp, men hva er det nå som er årsaken til det? Hvis man øker kostnadene i alle produksjonsledd, og alle handelsledd, hva skjer da, og hvem er det da som til slutt betaler?

Hvis den totale energikostnaden skal være de samme i Cota Del Sol, på Tynset og i Alta, kan da strømprisene være de samme? Hvis de som bor i en leilighet på 80 kvadratmeter bare har råd til å varme opp et rom på 12 kvadrat meter, og bo på hybel hos seg selv, ligger da strømprisene på et passe nivå, tatt i betrakting av at salgsprisen er 5-10 ganger produksjonskostnadene? Ellers en egenskap ved solenergi: Jo kaldere og mørkere landet er, desto mindre solenegi får man produsert. Det betyr at om vineteren i norge, når behovet for energi er størst, så har man minimalt med solenergi tilgjengelig. Motsatt: I spania, når behovet for aircondition og nedkjøling er på det høyeste, så har man samtidig nær optimale forhold for produksjon av elektrisk solenergi. Bør da spanske forbrukere ha leveringsplikt for solenergi til Finnmark, eller kan det være relevant og også ta med i betraktning de naturgitte forutsetninger i de ulike land? Hva med leveringsplikt for antall soldøgn og badetemperatur til faste like priser for EØS landene?

Min erfaring omkring det, det er at vrtualisering av server, det kan fungere OK, litt avhengig av hva bruken er. Virtualisering av desktop, det fungerer heller dårlig. Først og fremst på grunn av at grafisk ytelse blir for dårlig. Desuten så blir jo opplegget rundt drivere helt forskjellig. En tredje faktor det er at hvis man skal ha i gang et program man har behov for, og så skal man først behøver å starte opp 2 stk operativsystemer. Har brukt både dual boot og mye virtualisering før i tiden, men har egentlig returnert til et stk operativsystem pr PC eller SSD. Eg god anvendelse for en virtuell installasjon, det er jo hvis man skal teste programvare som kan være infisert av virus. Da er det jo bare først å ha lage en backup, og så slette den virtualle PC som man testet med etter bruk. Jeg tenkte da på å skru opp og "swappe" om, slik at man kan ha en SSD med Windows og en med Linux.

Problemstillingene ligger vel ofte ikke først og fremst i datatrafikken eller i kvalitetsnivået på krypteringen, men heller i endepunktene på klient og server siden. Hvis man bruker en VPN eller SSH server som er registrert på en selv, så hjelper det jo kanskje lite fra eller til med en god kryptering. Dvs, man kan jo ikke lese innholdet i datatrafikken, men metadata omkring hvilken kommuniasjon som har skjedd. Er man så koblet opp mot en ekstern server som man ikke kontrolerer selv, så sporingsdata kunne bli liggende der i klartekst.

Synes denne ser ganske bra ut, og med rett pris. Ville så ha vurdert å kjøpe inn en ekstra SSD, slik at den ene kan ha Windows og den andre Linux. (Har forsøkt dobbelt installasjon av Linux/windows mange ganger, og erfaringen den er vel at det blir det mye unødvendig rot ut ov.) https://www.finn.no/recommerce/forsale/item/444577863? Det bør jo være en skjerm med full HD. Det står det vel ikke noe om? Jeg for min del bruker ofte ekstern skjerm tilkoblet laptop, og hvis man gjør det, så blir jo skjermen litt mindre viktig. Testet forresten nettop to skjerm opsett med Linux Mint på laptop nå nylig, og det fungerte helt fint. Ganske likt med Windows. På en såpass rimelig og bra PC som dette, så tror jeg faktisk at jeg ville tenkt ekstra ny SSD og nytt batteri. Da har man jo ofte i praksis "ny PC".

En brukbar brukt Lenovo Thinkpad med Linux Mint bør være et sikkert og bra valg. Busieness utgaver fra HP pleier også å kjøre bra. Testet akkuraten Huawai PC med Linux Mint og den kjørte helt problemfritt. Å teskjøre med å kjøre først med Linux Mint i fra en USB pinne er nok lurt. Da kan man få sjekket at skjermdriver, lyd, wifi, osv fungerer "rett i fra boksen" og uten behov for ekstra installasjon eller konfigurering av drivere. Hvus jeg skulle kjøpe en ny, eller brukt PC nå i dag, så ville jeg aldri ha kjøpt en PC som ikke støtter Linux. Man vet aldri når Microsoft legger inne så mye malware på Windows 11, som ikke kan fjernes, slik at Windows 11 ikke lengre kan brukes, og da kan det jo bli helt nødvendig å skifte over til Linux.

Hvis man vil se hvordan en server kjører, så går det an å starte med for eksempel XAMPP. Den gir grunnleggende serverfunsjonalitet til egen Windows PC, og den vil kunne brukes til utvikling av websider for lokalnettet. Pris kroner 0,- Men det bør jo ikke finnes noen hachere på eget lokalnett, så den siden av saken får man jo ikke sett på. https://www.apachefriends.org/

Det som er enda mer spennende det er å se live hvordan hackere arbeider og å forsøke å avdekke hvem de er. Hvis man setter opp en webserver, med utstyr for å logge og monitore trafikken, så tar det ikke lange tiden før angrepen er i gang. Da har man live underholdning. Ved å lese loggen og bruke "verktøy" som Google Analytics, så kan man også se hvordan de besøkende legger i fra seg elektroniske spor.

Det kommer jo litt an på hvordan man definerer "det mørke nettet". Hvis man definerer dette som "innhold som ikke ligger åpent på nett", så kan man jo bare abonere på VG sin nettutgave. Da betaler du en liten sum pluss at du logger inn slik at de oppnår sporingsdata for din nettaktivitet. Ønsker du å bli sporet gratis, av samme firma, så er det bare å opprette en brukerkonto hos finn.no Så kan man jo bruke VPN og tro at dette endrer på denne sporingen. En annen definisjon av "det mørke nettet", det er vel den som følger ut i fra Store Norske Leksikon. Det er vel så vidt vites ikke ulovlig å bruke TOR, det er vel mer et spørsmål om hva man bruker den til. Den generelle konklusjonen er nok den at når man er på Internett så kan det man holder på med generelt sett bli sporet. Hvor mange ganger har man ikke for eksempel lest at vedkommende som var mistenkt for en eller annen forbrytelse, hadde googlet framgangsmåten på forhånd. Hvor kommer de opplysningene i fra?

Det kommer vel også litt an på evntyrets innhold. Det finnes vel mange eksempler på at kriminelle har kommunisert via det man trodde var en "sikker kanal", og så kunne myndigheten sitte godt tilbakelent og logge trafikken, og så arrestere hele gjengen, fordelt på mange land, når man hadde samlet inn de data, som man ønsket. Da hadde jo også de kriminelle dokumentert seg selv, slik at bevismaterielet lå klart. Det som kanskje kan fungere noe bedre, det er jo å "kode inn" et budskap i det som kan se ut som helt ordnære meldinger for en utenfortående, som så sendes via åpne kanaler. I følge retten så var jo dette Eirik Jensen sin metode, men i det tilfellet så fungerte jo heller ikke dette.