arne22

Nå har vi vel også fått inn en amerikaner i kongehust og det må vel også hjelpe litt godt på? Eller kan det være at hr Støre og finansministeren også er et alternativ? Hvis det da eventuelt blir gitt noen mulighet til å høre...

Er fiber-bredbånd en flopp? Trådløst bredbånd er nå billigere? Fiber bredbånd er jo ikke en flopp, ettersom det er fiber som brukes fram til 4G/5G masta. Så blir jo spørsmålet: Kan man klare seg med den kvaliteten som følger av å dele fibelinjen via 4G/5G nettet, slik at man blir flere brukere på den samme fiberlinjen. Hvis behover for hastighet og pingtider er moderat, og man ønsker en billigst mulig internetttilkobling, så er det vel slik at den kvaliteten som man kan få ved å koble til via 4G/5G nettet blir god nok for mage. En fordel med en trådløs forbindelse, via 4G/5G nettet, det er jo også at når man reiser rundt i Norge eller rundt om i verden, så kan man ta med seg internettilkoblingen der man er. Spesielt så gjelder dette om man velger Happybytes, som har utrolig gode utenlandspriser. (Tok dem akkurat i bruk, som kunde, og er så langt positivt overrasket.) Skal man på den annen side ha best mulig teknisk kvalitet på internettilkoblingen i egen bolig, da er det fortsatt fiber som gjelder.

Ja, det stemmer nok til en viss grad. Har inntrykk av at de som formidler annonser egentlig kan velge litt, når det gjelder hvilke kriterie som legges til grunn ved valg av annonser. Jeg kjører nå med lokal adresse i fra fiber, og før i dag, så fikk jeg opp en reklame for helseforsikring for utelendinger, fra et tysk frima. Det tyder vel på at annonsen velges både i fra ip adresse og informasjon om den som er logget inn. (På diskusjon.no) Ellers så virker det nok litt "tilfeldig" hva som dukker opp av utenlandske og norske annonser, det hele framstår vel litt som en "salig blanding". Ser nå at det også kommer opp annonser for flyreiser, som jeg har søkt på tidligere. Dette har nok sannsynligvis også noe med coockies å gjøre. Tilgang og tilgang, og kryptering og ikke kryptering... Det meste av websider i dag setter jo opp en TLS kryptert forbindelse. Dette kjennetegnes jo ved at adressen starter med https. Det er jo flere år siden webtrafikken kjørte ukryptert. Data kjører jo via en eller flere protokoller som bare er "transporterbare" via "mobiltelefon backbone". Skal man kunne lese innholdet i denne datastrømmen, så må den jo først oversettes gjennom flere "protokollstacker og nivåer" til TCP/IP og https, og så dekrypteres. Tviler på at det vil være særlig enkelt å få til. Vil nok tro at data uansett er uleselige fram til de kommer fram til banken. Hvis det skjer et rent teknisk svikt som medfører at man taper penger, så er det jo banken som i følge lovgivningen skal ta regningen for det. Men man har vel et lite bevisproblem, for det skal vel godt gjøres at man klarer å bevise, eller sannsynligjøre at krypteringen til banken ble brutt. Når man kjører med for eksempel kryptering via VPN, så dreier det seg jo om kryptering i flere nivåer, der data som allerede er krypterte, og gjort uleselige, blir kryptert og gjort uleselige, en gang til og kjørt gjennom en VPN tunell.

AI kan jo sammentille og summere opp gammel kunnskap og gamle fakta på en mer effektiv måte enn det som var mulig tidligere. Samtidig så finnes det en risiko for at alle de sammenstillinger og oppsummeringer man mottar i fra AI faktisk viser seg å være feil. De negative sidene ved AI kommer vel først og fremst ikke i fra AI systemene selv, men i fra måten vi bruker systemene på. Eksistensen av AI kan jo øke verdien av en utdanning, ved at en utdanning der AI naturlig integreres inn leder fram til en forståelse av mye mer komplekse og sammensatte problemstillinger. I en utdanning så har det jo tradisjonelt vært "pensumbøker" som har ligget til grunn. Ved å kombinere pensumbøker med AI, så utvides jo pensumbøkene til også å omfatte alt det som noen gang har blitt publisert på Internett. For å illustrere med et eksempel: Tidligere så var det et forholdvis stort antall mennesker innenfor banknæringen som arbeidet med å betjene kunder. Men så fikk man automatisert disse arbeidsoppgavene, slik at kundene for en stor del betjener seg selv. Det har ikke medført at antallet stillinger innenfor banknæringen har gått ned. Antallet jobber finnes framdeles, men innholdet i jobbene har blitt helt annerledes. Innenfor et tradisjonelt universitetsstrudium, så har har det jo egenlig ofte vært fokus på å kunne reprodusere og redegjøre for innholdet i lærebøker. En slik utdanning leder jo kanskje heller heller fram til produksjon av "byråkrater og maktmennesker" enn av personer som kan lede an i forhold til kreativitet, innovasjon og nyskapning. I dag så kan man jo utføre en slik sammenstilling og oppsummering av innhold av lærebøker på en bedre og mer effektiv måte ved hjelp av KI. Man kan vel si det slik at utdanningen tidligere kanskje ikke egentlig ledet fram til noen større grad av "intelligens" men kanskje heller en tilstand av "kunstig intelligens", der man kunne oppsummere innholdet i pensumbøker, uten at dette nødvendigvis ledet til noen god evne til å løse problemtillinger i forhold til den virkelige verden. Når det så dukker opp maskinnele systemer som behersker "kunstig intelligens" bedre enn mennesker, så vil jo det kanskje kunne bidra til at universiteter og læresteder fra å gjennomføre utdanning som leder fram til et høyt nivå av "kunstig inytelligens", til heller et tisvarende nivå av "ekte intelligens". Da bør også eksamen legges opp på en annen måte, der studenten saktens kan legge fram et skriftlig arbeid, men selve bedømmelsen skjer ut i fra en muntlig presentasjon med påfølgende utspørring, der eksaminator kan ta stilling til om studenten har opparbeidet seg noen større grad av "ekte intelligens", dvs dybdeforståelse og helhetsforståelse i forhold til de problemstillinger som vedkommende har arbeidet med. Tidligere så kunne sluttnivået for en utdanning gjerne ende opp i en tilstand av "kunstig intelligens hos mennesker", dvs man hadde lært en hel del fakta og sammenhenger, men evnen til å bruke denne kunnskapen i en sammenheng som krever evne til problemløsning og "ekte intelligens", den er kanskje ikke så godt utviklet. Ved å la maskinene i større grad ta hånd om det kampetansenivået som har karakter av "kunstig intelligens" (sammenstilling av pensumbøker og gamle fakta) så kan jo lærestedene i forholdvis større grad fokusere på det kompetansenivået som er relatert til "ekte intelligens", altså å bruke kompetansen til virkelig virkelig forståelse og virkelig problemløsning, i forhold til den virkelige verden. Ellers så er det vel ikke slik at alle studier er like. Advokater, tannleger og leger, har jo for eksempel en del av utdanningen, der de må beherske "litt av den virkelige verden", før de slipper helt ut i yrket sitt. Det er nok sannsynligvis slik at bruken av KI i nokså stor grad vil påvirke konkurransesituasjonen mellom bedrifter og mellom land, så det vil nok hjelpe lite å melde seg ut av den utviklingen. De som jobber også ut i fra KI systemer vil kunne jobbe på en mer effektiv måte og i forhold til merk komplekse og mer krevende problemstillinger. På den annen side så passer kanskje systemer for KI ikke så godt inn i den offentlige forvaltningen, annet enn som støttessytemer. Her er det jo andre kriterier som gjelder. At banknæringen skulle gå tilbake til manuell betjening av kundene, det er vel ikke så veldig realistisk å håpe på. At ikke bedrifter som konkurrere med andre bedrifter ikke skulle ha behov for å ta i bruk KI, på en slik måte at det medfører økt produktivitet, det er vel også lite realistisk å forvente. Dette er hva KI, i seg selv ikke kan gi: https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/kompetanse-i-fagene/?lang=nob Men KI vil nok være et nødvendig arbeidsredskap for fagpersoner og bedrifter for å komme fram dit, og for å holde seg på det som er et nødvendig faglig nivå, nå i dag.

Det vil vel ikke være så veldig relevant å avteale en angrerett mot å motta et tilbud?

Tror vi har fått demonstrert hvorfor advokater i gjennomsnitt taper like mange saker som de vinner.

Hva består lureriet i? Er litt nysskjerrig på hvordan reklamen egentlig fungerer. I dag så er jeg inne bare via lokal fiber. På dagbladet og VG, så får jeg nå opp norske annonser. På diskusjon.no så er det for det meste engelskspråklige annonser, men det er annonser i fra made-in-china.com og alibaba.com, og så dukker det opp norske annonser også. Er litt nyskjerrig på hvordan dette annonseopplegget er forutsatt å skulle fungere. Forsøkte en webbrowser med blokkering for lagring av cookies, men det var ikke de store endringene.

Her er det jo ganske glart at avtalelovens vilkår for at det skal være inngått en lovlig avtale ikke er oppfylt, slik at selger ikke ville hatt noen mulighet til å oppnå rettslig medhold i at det foreligger en rettslig bindende avtale. Det eneste riktige da var jo selvfølgelig å bestride at det foreligger en avtale om abonnement.

Testet akkurat nå. Var i utgangspunktet ute på nett via lokal fiber. Skiftet så over til Happybytes og mobilen som hotspot. Det ser ut som at reklamen skifter språk. Dvs, når jeg kjører lokal fiber, så dukker det opp en hel del engelskspråklig reklame på for eksempel diskusjon.no Når jeg så skifter over til Happybytes og mobilen som hotspot, så kommer det opp mye mindre reklame, men det lille som er, ser ut til å være på norsk. Testet også med vg.no (Men også litt surr med at den viser noe som kan ligne på reklame i begge språk. Gjetter på at det kan ha noe å gjøre med bruken av cockies, og at det kan skape litt forvirring når IP skifter i fra Norge til Asia i løpet av et lite sekund.) Etter en god del testing, så er skyldig saldo hos Happybytes fortsatt bare 40,- kr. Det er jo derfor man tradisjonelt kjøper utenlandske datapakker til noen hundre kroner, som man ikke bruker opp, for at man skal være sikker på at kartjenester fungerer, lese eller sende en mail, osv. Hos Happybytes, så får man jo denne funksjonen tilnærmet gratis. Når man ser "mulig deal for data" i Norge i sammenheng med "deal for data og samtale i utlandet", så kommer jo Happybytes veldig gunstig ut i forhold til de fleste andre abonementene. (Men man må huske på å skifte vekk i fra alternatvet til 70,- kr pr mnd, når man er i Norge. I ulandet så fungerer dette meget bra.) Akkurat nå så dukker det opp noen norske annonser på diskusjon.no, selv om jeg kjører via lokal utenlandsk fiber, men gjetter som sagt på at dette har noe å gjøre med "cockies" og lagrede data, eller eventuelt pålogging og brukerkonto. (Og ved posting av dette innlegget, så skiftet reklamen til engelsk.) Litt off topic men ser at Saily har et utrolig bra (men litt dyrt) tilbud for den som reiser mye som også inkluderer datatrafikk, VPN, fritt valg av IP, Airport Lounges, fast track osv, altså en komplett reisepakke. (Men hvis det bare er datadelen som man behøver, så vil jo Happybytes vanligvis koste bare en brøkdel.)

Foreløpig konklusjon omkring Happybytes og bruk i utlandet: For mitt bruk så har Happybytes et særdeles godt tilbud i forhold til bruk i utlandet. Bedre enn noen av de andre internasjonale eller norske operatørene som jeg har sett inn på. For de fleste land i Asia så kan man bare bruke Internett til en pris av 24 kr/GB, uten å bestille utenlandspakke eller noe slikt, og man kan ta i mot samtaler hjemmefra for 25 øre, eller ringe hjem for 53 øre pr minutt. Man blir fakturert pr 10 MB slik at man ikke blir fakturert for mer data enn det man bruker. Ingen andre leverandører som jeg har kikket på er i nærheten av å ha et like godt tilbud. Samtalekvaliteten hjem har så langt vært meget god. Det fungerer helt fint med å bruke mobiltelefon som hotspot for PC. På nedsiden, så kommer det forhold at trafikken routes via Norge på en slik måte at det oppstår svært lange ping tider. På den annen side så får man en norsk IP-adresse, også når man er i utlandet. Siden temaet kom inn på IP-adresser, så kan også nevnes en av de andre leverandørene som jeg har benyttet meg av fram til nå. Det er Saily. Saily sin e-sim tjeneste levers av samme firma som Nord VPN, slik at her kan man bruke Nord VPN sine mange servere, rundt om i verden og velge IP adressen, i det landet der man måtte ønske. Det skulle jo da også inludere det landet man er i, og Norge. Saily leverer imidlertid bare data, og ikke noe telefonnummer eller mulighet for samtale. For min del så faller vel behovet for å bruke Saily nå mye bort, hvis Happybytes sin tjeneste fortsetter å fungere like bra som nå. For meg, så blir Happybytes først og fremst lettvint og veldig økonomisk. Man slipper å kjøpe noen datapakke som man sannsynlig vis ikke kommer til å bruke opp, slik som hos Saily (Og Ice). Hos Happybytes så behøver man ikke å bestille noen ting på forhånd og man faktureres også bare for akkurat det man bruker. Bruken av diverse ip-telefoni blir også unødvendig. (Men bruker jo Messenger og slike tjenester, når dette er praktisk.) For meg så blir Happybytes sitt alternativ en "alt i ett løsning", som medfører at det meste av all "gammel konting" kan utgå. Selfølgelig forutsatt at man får det til å fungere rent teknisk i de landene man reiser til.

Da laget jeg en liten beskrivelse av situasjonen for vår kjære venn ChatGPT, som av og till snakker tull og tøys, og av og til sier noe fornuftig. I dette tilfellet så er det en positiv sammenheng mellom det ChatGPT sier og de observasjoner som jeg selv gjør, og da kan man jo holde muligheten åpen for at chatten kan være på sporet av noe som er riktig: Dette var i utgangspunktet helt ukjent for meg, men jeg fant sånn umidelbart ikke noen annen fornuftig forklaring på det som ble observert, enn at det måtte dreie seg om en eller annen form for tunneling. Men man skal jo alltid være skrptisk til ChatGPT, for av og til så har den lett for å gi en god forklaring på at man har rett, selv om det egentlig ikke stemmer. Edit: Kjørte noen flere tester med traceroute/tracert og testet også litt med manuell konfigurering av DNS. Når man sjekker forbindelsen til en norsk server, så er de eneste globale ip-adressene som dukker opp norske og svenske. Det er ikke noen spor av at telefonen er i kontakt med Internett noen andre steder enn i skadinavia. Da må det jo dreie seg om en type tunneling som ikke har karakter av TCP/IP. Ping er ellers på 298 ms, og det undersøtter jo også at det er en forbindelse som kjører via et Internett accesspunkt i Norge og ikke via et lokalt accesspunkt i utlandet. Da blir jo også konklusjonen at det er overveiende sannsynlig at Happybytes klarer å strupe internettrafikken innenfor EU, like godt som de klarer det hjemme i Norge.

Hvis man sjekker egen global ip adresse, og den kommer opp med en norsk IPv4 adresse, hvordan vil du forklare dette, hvis det ikke dreier seg om en eller annen tunell hjem til Norge? Når man sjekker hastigheten med speedtest.net så velger den å teste hastigheten mot en server i Oslo, selv om man er logget på i utlandet. Hvorforskjer dette? NRK TV behandler data-trafikken som intern norsk datatrafikk. Hvorfor skjer dette?

Jeg har testet litt her nede på Filippinene. Når jeg skulle sjekke hastigheten, så la jeg merke til at den som default sjekket opp hastigheten opp mot en norsk server. Sjekket så min ip adresse. Det var kun en IPv4 adresse, med geolocation i Norge. Det kan se ut som at de kjører datatrafikken i en form for tunnell eller via en eller annen proxy i Norge, slik at uansett hvor man er i verden, så passerer trafikken via denne norske gatewayen og ut på Internett. Med et slikt oppsett, der de router all trafikken hjem, så er det vel mest sannsynlig at de klarer å gjennomføre samme hastighetsbegrensning, altså 15 mbit/s, uansett hvor man er. Tror jeg målte 40 mbit/s eller noe slikt, i dag, uten hastihgetsbegrensning, men det skyldes vel mye de tekniske begrensningene som ligger i å route trafikken via Norge. Totalt sett, så vil jeg nok si meg veldig godt fornøyd med at de dekker stort sett hele Asia med en roaming pris for data på 24 kr/GB. Da slipper man jo å rote med alle mulige lokale løsninger. Edit: Testet nå også nå med nyhetssending fra NRK. Det har pleid å komme opp melding om at sendingen ikke er tilgjengelig i fra utlandet, men nå kjørte det. Selv om det kjører så hakker det og kvaliteten blir veldig dårlig, sannsynligvis pga dårlig kvalitet på det lokale telenettet der jeg er nå. (Testet i en litt større by tidligere i dag.)

Hvem er det som skal emigrere? Det halvkongelige paret eller oss andre? Det blir vel helst det siste?!

Jeg bestemte meg på et tidspunkt for å spare penger, og la så opp rutiner som dette. Det mest positive ved å legge seg til en slik vane, det er at etter hvert så erstattes det tidligere "kjøpeglede" med "spareglede". Dette kan snurre på seg ganske positivt, slik at det man tidligere sløste bort på tull og tøys blir til en fornuftig og nødvendig pengebruk.

Her skulle vel tipset ha vært: Sørg for å maksimere skjermtiden. Sitter man på diskusjon.no døgnet rundt, så er det jo ikke mye penger man får brukt 🙂

Tidligere så betalte jeg ca 2.000,- for en reiseforsikring. Når man sparer 2.000,- på reiseforsikring pluss 2.000,- på elektronikk, da er dette 4.000,- spart i løpet av et år. Jeg ser jo i ettertid at det mest absurde ved å bruke debitkort, det er å ikke ha krav på refundering av flyreiser som blir kansellert av flyselskapet, og å skulle betale gebyr for kontantuttak, i Norge og i utlandet.

Ja, kan ikke si at jeg så det i reklamen noe sted, men når jeg fikk logget meg inn på min brukerkonto, så kunne jeg se at det ser ut til å være mulig å velge opp til 4 simkort. Har nå også fått data til å fungere. De fakturerer 0.24 kroner pr 10 mb. Det skulle bli 24,- kr pr GB. Ikke så galt her i Asia. Godt nok til at man slipper å bruke internasjonale e-sim, datapakker og slike ting. For databruken så kan jeg se bruken av data på min brukerkonto nettside, fortløpende. For samtaler, så ser det ut til å være en tidsforsinkelse, slik at jeg foreløpig ikke kan se kostnaden for den samtalen jeg hadde til Norge. Det står også at man kan endre abonnement en gang i måneden, i fra dato til dato. Oppgraderer man for eksempel den 6 november, så kan man nedgradere den 6 desember, og så betaler man dag for dag for det abonnementet som man har til enhver tid.

Har DNB mastercard som 1 av flere kredittkort. Vil si at det er svært bra eller best på sine områder. Meget bra reiseforsikring og 20% rabatt på elektronikk hos Power. Reiser man litt og kjøper elektronikk for 10.000,- så har man jo spart ca 4.000,- De hadde også et 1 krones tilbud på drivstoff i sommer, men det er det vel slutt på. Ellers for allround bruk, spesielt i utlandet, så blir det vel mest BankNorwegian. X antal sparte gebyrer bidrar også en del.

Ja. Forsøkte å aktivisere Happybytes e-sim her på Filippinene, men ved første forsøk, så virket det ikke. Slettet så e-sim og fikk bestilt ny. Installerte neste e-sim på nytt, og da virket det. Ringte hjem til Norge med nytt e-sim og det fungerte helt fint. Foreløpig inntrykk av Happy bytes er at deres kundeservice ikke har særlig kapasitet til å gi brukerne veldig mye veiledning, men bak kulissene så utfører de den tekniske delen av jobben sin, slik som de skal. Men det kan vel se ut som at man bør være litt teknisk selvgående som bruker, slik at man synes det er gøy å feilsøke å finne ut av tingene selv. For meg så er det helt all right. (Synes å minnes at det var litt sånn i starten hos Ice også.) Ja, første runde er å få testet ut telefoni og data i utlandet og sjekke ut om det som ser ut til å være veldig gunstige utenlandspriser fungerer slik som forventet. Hjemme i Norge, så blir det å kjøre et abonnement som inneholder en litt større datapakke. NOTE: Man kan ellers ha 4 kort i ett abonnement: Hovedsim + tvillingsim + datasim + datasim Bruker stort sett bare en ting av gangen, men synes det kan være veldig praktisk å ha for eksempel nettbrett og de enheter man har "ferdig på nett" uten å måtte knote med "delt nett". Synes også at det er veldig positivt at man kan kjøre 108 GB med full hastighet (fri data+), og så bestille nye 100 GB med samme hastighet, for 300 kr hvis man av en eller annen grunn skulle føle behov for det.

Man oppdager jo bare at det finnes en driverfeil, og så retter man den. Hvis man kjøper en brukt PC så forekommer det vel rett som det er at den som installerer operativsystemet ikke har gjort god nok jobb. Det samme gjelder hvis man installerer selv. Har aldri betalt ekstra for noen ting som helst. Lenovo har vel noe automatisk system for oppdatering av drivere som virker ganske bra. På senere utgaver av Windows 10 og 11, så skjer jo oppdateringene av drivere vanligvis nokså automatisk. McAffee antivirus og tilsvarende Norton er noe som jeg skyr som pesten. I min verden så er dette malware på linje med de virus som de skal beskytte mot.

Si det. Kjøpte min første Thinkpad i 1999, Type 390E og har brukt en eller flere Thinkpader gjennom de årene som har fulgt. I de tilfeller det har vært noen form for problemer, så har det bare vært driverproblemer aldri ett eneste problem med hardware. Det har ellers stort sett ikke vært problemer i det hele tatt. Den eldste jeg har igjen nå det er W530 fra 2012, tror jeg, og den er fortsatt som ny og uten noe problem. Den dyreste PC jeg har kjøpt noen gang var 390E. Den koster 40.000,- i 1999.

Det kan vel stadig vekk være et driver problem?!

Hvis man skal bistå en person, og man kan se at vedkommende kan nå fram ved å bestride at det er inngått en rettsbindende avtale, bør man da ikke gjøre vedkommende oppmerksom på dette? I dette tilfellet så var det vel også den eneste måten å nå fram på, eller fantes det andre måter?

Ja, det er viktig å finne ut av. Har en PC av fabrikat Huawei, og den har fått en fysisk feil med tastaturet, slik at selv om man ikke trykker på noen knapp, så hagler det inn med "falske tegn". Fant ut at det var ganske vanskelig å ta ut tastaturet på denne PC'en. Det som jeg så gjorde det var å finne fram til Windows driverfilen til det interne tastaturet og så rename den til noe annet. Da mistet den forbindelsen til det interne tastaturet, og så kunne jeg koble opp et eksternt tastatur via USB. Bruker den samme laptoppen nå som "kompakt desktop" med ekstern 27 tommer skjerm, mus og tastatur, så buksverdien er bedre enn noen gang, selv om den faktisk har et defekt tastatur. Ellers så er nok erfaringen den at i 99% av tilfllene med denne typer feil, dvs keyboard og musepekere og slikt, så dreier det seg om å få på plass rett driver.