arne22

Ja. Hvis det foreligger et vedtak i regi av styret om å beslaglegge elsyklene, da flyttes jo det økonomiske ansvaret i større grad over på styret, men hvis det er styreformann som på eget initiativ har beslaglagt elsyklene, da kan Ryde ha et forholdsvis bedre rettsgrunnlag for å rette et økonomisk ansvar direkte mot styreformannen personlig ?! (Slik at han blir til en personlig ansvarlig for leieprisen for 12 stk elsykler på døgnkontinuerlig basis.) Når det gjelder det som går på strafferett, så blir vel den som eventuelt skal straffes styreformannen personlig (?!) Uansett hvem som betaler, så kan men vel regne med at borettslag/formann nå går inn i sin posisjon som Ryde Techologies AS sine beste "kunder"? (Som den "bruker av elsykler" som bidrar best til det økonomiske resultatet, hvis Ryde gjennomfører sitt krav.) Rent praktisk så skulle vel Ryde Technologies AS kunne saksøke både styreformannen som privatperson og borettslaget som solidarisk ansvarlig, og så vil det jo komme som et resultat litt lengre ut i prosessen, hvorvidt det er styreformannen som privatperson, eller borettslaget som er ansvarlig for å betale erstatningen for beslagleggelsen av elsyklene. Det holder jo at Ryde får sine penger ved at en av dem betaler, når det gjelder et solidarisk ansvar. Er det borettlaget som betaler, så kan man jo bare legge på husleien, slik at man får kompensert for beboerne og styreformannens feilparkeringen av elsyklene, først på borettslagets arealer og så i borettlagets avlåste bod.

Jeg leser en interessant artikkel i VG om en formann i et borettslag, som beslaglegger og låser inn Ryde Technology AS sine elsparkesykler og som nekter å levere dem ut til Ryde, når selskapet ber om det. https://www.vg.no/nyheter/i/zAaK2K/beslaglegger-sparkesyklene-og-laaser-dem-inn Saken er så politianmeldt, og rent strafferettslig, så blir det vel styreformannen som privarperson som eventuelt skal straffes for en slik urettmessig beslagleggelse eller tyveri av elsyklene?! (Jeg går ut i fra at dette blir såpass spesielt at dette ikke sorterer inn under regelverket for foretaksstraff (?!) ) Ut over det som går på strafferett så har vi jo også en interessant problemstilling som går på det som går på økonomisk ansvar. Når elsyklene er ulovlig beslaglagt, så er det jo et grunnlag for å stille et økonomisk krav mot styret i borettslaget og/eller personlig mot borettslagets formann som kompenserer for tapet i leieinntekter gjennom den perioden som privatpersonen eller borettslaget disponerer elsyklene. Det skulle jo da være mulig å rette et slikt krav både mot styreformannen og mot borettslaget, ut i fra de prinsipper som gjelder for solidarisk ansvar (?!) For eksempel så skulle det ikke være noe i veien for å sende formannen i borettslaget, som privatperson, og borettslaget, en faktura for 12 stk elsparkesykler på månedlig basis, og så sørge for rettslig inndrivelse av beløpene, etter hvert som de forfaller. Når man hevder et solidarisk ansvar, så vil det jo holde at en av dem betaler faktura for leie av syklene ved forfall. Med leie av 12 stk elspakesykler 24 timer i døgnet og på måndedlig basis, så skulle da denne formannen i borettslaget kunne gå over til å bli en av de aller beste kundene til Ryde?! (Hvem andre leier egentlig 12 stk elspakesykler 24 timer i døgnet gjennom flere måneder?)

Lovverket forbyr tillater jo ikke signering i regi av barnet, i betydningen inngå en rettsbindende avtale. Skolen kan nok be eleven skrive navnet sitt på et stykke papir, som en del av en oppdragelse og bevisthet rundt ansvar for å ta vare på tingene, men det er ingen "signatur" i juridisk forstand. Barnet kan skrive navnet sitt, men navnetrekket er da helt uten noen form for juridisk binding.

Av og til så går Windows 11 i gang med å vise et oversiktsbilde over alle programmer og vinduer man har i bruk, og så må man velge det riktige igjen for å komme tilbae der man var. Synes dette er bare til irritasjon og det virker forstyrrende. Finnes det noen måte for å disable denne uønskede funksjonen? Vet heller ikke hva det rette navnet på denne funksjonen er, slik at det er vanskelig å google problemstillingen. Ser at det er mulig å få fram en lignende funksjon ved å trykke alt+tab og det er akkurat slik som jeg ønsker at det skal fungere. Den andre automatiske funskjonen som av og til opptrer mer eller mindre av seg selv, ønsker jeg vekk. Edit: Kan det være at denne funsjonen heter "snap windows"?

Har forsøkt å diskutere denne problemstillingen med statsborgere i et diktatur som har ganske bred støtte i folket sitt. Dette er vel omtrent slik som de uttrykker seg, selv om innholdet i nyhetene er en del annerledes enn det som formidles i Norge. Hvem representerer da "mainstream"? Er dette et bittelite land langt oppe i nord, eller er det de store og folkerike landene rundt omkring i verden? Kan det være slik at den "bitte lille staten" representerer "alternative nyheter" og at "de store statene" har rett i forhold til sin nyhetsformidling? Eller er det slik at alle små stater har "rett" i forhold til sin befolkning, og at all annen nyhetsformidling i forhold til verdens milliarder med innbyggere er å betrakte som "alternative nyheter", og at det vil være slik at "vår egen lille stat vil alltid ha rett"? I så fall: Hva kommer dette av?

Kan man spre nyheter, uten at nyhetene er farget av det politiske ståstedet til den som formidler dem?! Når man sprer nyheter, vil man ikke da også samtidig spre ideologi?! Eller kan det kanskje være slik at det bare finnes en riktig måte å forstå samfunnet, verden og nyhetene på: "Den måten som myndighetene har bestemt". Er man ikke da i et rimelig godt selskap med statskanalene i en del andre land, og også formidler "den eneste nøytralt riktige måten å forstå verden og nyhetene på". (Selv om innholdet kanskje ikke blir helt likt med det som vi har.) Men når det gjelder temaet nyheter: Jeg har jo heller ikke inntrykk av at så mange prosent av innholdet hos NRK TV handler om nyheter. Jeg ser listet opp slike ting som: "Hjem, design, interiør", "Kropp og helse", "Klima og miljø", "Reality og konkurranser", osv. https://tv.nrk.no/programmer Hvor mye av dette er "nyheter" (Farget av den riktige forståelsen av hvordan verden fungerer.) Er ikke det aller meste av innholdet egentlig en eller annen form for underholdning og såpeopera?! Ville man ikke kunne ha en mye bedre fokus på statskanalens nyhetsformidling, hvis man for eksempel reduserte budsjett og antallet kanaler og mengden med innhold med for eksempel 80% ?

Ja, det bør absolutt være måten å gjøre det på. Skriftlig besvarelse med påfølgende muntlig presentasjon og overhøring må vurderes samlet. Da ser man jo raskt hva som finnes av reel forståelse og mestring av stoffet.

Der er vi ganske enige. Det er et stort gode at maskiner nå kan utkonkurrere mennesker innenfor området "kunstig intelligens", slik vi kanskje i noen grad kan få erstattet "kunstig intelligente akademikere", med forhåpentligvis tilsvarende, utstyrt med "ekte intelligens". Når datamaskiner kan skrive oppgavebesvarelser som vurderes til høye karakterer, da er det noe fundamentalt feil ved de kriteria man vurderer ut i fra, og de krav man man setter til en god besvarelse.

Her har vi jo en litt nesten morsom variant i regi av Tromsø kommune (eller tragikomiske er det vel): https://www.vg.no/nyheter/i/KMJ9R4/ki-skandalen-dette-er-dommen Det er jo akkurat dette som er noe av problemstillingen. Når man lar ChatGPT jobbe på forholdvis avgrensede problemstilinger, "egnet for KI", og ting som kanskje ligner på "rekonstruksjon av lærebøker innenfor et avgrenset område", så kan den komme opp med svar og løsninger som er aldelses fantastiske. Hvis man der i mot lar ChatGPT jobbe opp mot litt mer komplekse og sammensatte problemstillinger, som kanskje i sin natur ikke er like egnet for KI, så kan den komme opp med svar og løsninger, som ikke er noe annet enn tull og svada i fra ende til annen, ordrette sitater i fra rettskilder som ikke finnes i virkeligheten, og som er halisunert og funnet opp for anledningen. Ut i fra språkmodellens språkmodellens statistiske arbeidsmetode, så skulle rettskildene ha eksistert, og når de ikke gjør det, så er det bare å halisunere litt og finne dem opp, og så kan man også legge fram ordrette sitater i fra de rettskildene som ikke finnes i virkeligheten. ChatGPT kan nok komme opp med fantastiske løsninger, men samtidig så er den jo også "livsfarlig", for alt den kommer opp med må jo etterprøves og gås etter i sømmene. Man kan aldri vite på forhånd, hva som blir fantastisk bra, og hva som bare er fri fantasi, tull og vas. Noe av begrensningen til KI, det er jo at den er fullstendig fri for all form for "sunn fornuft og dømmekraft" og at det dreier seg om "kunstig" eller "ettelignet intelligens" og ikke "ekte intelligens".

Ja, behovet er en tradisjonell form for forum, slik som diskusjon.no og phpbb. 0.000001 millioner skulle vel holde til nedlasting av open source programvare?!

Noe mer info her. https://www.banenor.no/kurs-og-kompetanse/vare-kurs/signalfag/ Hvis man er ingeniør så er jo heller ikke teorien til VG1 og VG2 i utgangspunktet ikke så veldig vanskelig å lese på egen hånd. Før i tiden så var dette forholdsvis enkelt, men det har nå blitt mer krevende, ved at det kreves en teoretisk praktisk prøve, både for VG1 og VG2. Ettersom læreplanene har blitt litt mer "frie og tolkbare" så har vel undervisningopplegget og prøveopplegget begynt å variere litt i fra skole til skole. Man må kunne en del av det praktiske faglige som en elektriker skal kunne pluss også regelverk (FEL/NEK400 mm) (vet ikke hvordan dette har fokus i ingeniørutdanningen nå for tiden.) Slik som det har blitt nå innenfor elektrofagene, med litt "fritt og tolkbart opplegg" rundt utdanning og eksamen, så er det nok nødvendig å snakke litt detaljert med den skolen man eventuelt ønsker å gjennomføre VG1+VG2 elektro, om hvordan de gjennomfører det faglige opplegget ved akkurat denne skolen. Gjennomførte fagbrev etter ingeniørutdanning en gang i tiden. Forsto ikke at det var helt nødvendig å ha fagbrev "i bunnen", før jeg var ferdig med ingeniørutdanningen. Da innså jeg feilen. Tok så VG1+VG2+VG3 i løpet av noen kvelder. Det var lett den gangen, men jeg sleit jo litt før jeg fikk godkjent nødvendig praksis for fagprøve og fagbrev. Det kan sikkert være nyttig å ta kontakt med potensiell arbeidsgiver eller jernbaneverket og høre med dem. Det kan jo være at de har noen "tilpassede løsninger". Når man ser på hvordan de har lagt opp utdanningen for signalmontører, sånn i utgangpunktet, så slår det vel kanskje en den tanke at "å ja, det er derfor de har så mange problemer..". (Kravet ser jo ut til å være at man i utgangspunktet skal ha en utdanning som bygningselektriker.)

Vet ikke hvilken rapport det refereres til men i denne rapporten så nevnes det at ChatGPT kan gjøre det bra i en eksamensform og et faginnhold, som går ut på å "gjenfortelle" eller "rekonstruere" innhold i lærebøker. Dette vil jo da være innenfor rammen av det som ChatGPT er designet for å kunne utføre av oppgaver: https://www.uio.no/for-ansatte/enhetssider/jus/ledelses-og-utvalgsmoter/pmr/undervisningsseminar/rapport-fra-arbeidsgruppe-for-ki-og-vurdering.pdf Det at ChatGPT kan rekonstruere eller gjenfortelle innhold i fra lærebøker, vil jo ikke si at den kan beherske juridisk metode som rent kvalitativt kanskje er noe helt annet.

Når det gjelder bruk av ChatGPT til løsning av konkrete juridiske oppgaver, så vil jeg mene at ChatGPT kommer ut med feil svar i mer enn 50% av tilfellene, i hvert fall hvis problemstillingene er litt sammensatte. På den annen side så ser det for meg ut til å være en form for systematikk i feilene, slik at når man vet og tar med i betraktning hva disse feilene er, så kan faktisk ChatGPT være til stor hjelp, forutsatt at man som bruker, tar høyde for at man vanligvis vil bli forsøkt lurt. Disse feilene ser for meg ut til typisk å være slik: Feil i underliggende data, som forplanter seg videre til feil svar i fra ChatGPT. Lex posterior ser ut til å bli praktisert motsatt. Informasjon i fra gamle websider med mye trafikk får prioritet i forhold til nyere informasjon. ChatGPT bruker statistisk metode i stedet for juridisk metode for å tolke underliggende data, og tolker feil. ChatGPT vet ikke svaret og hallisunerer. Den kan skrive noe som ser veldig bra ut, men som etter litt nærmere undersøkelser viser seg å være bare svada. Det som ChatGPT oppgis om sitater i fra lover og forskrifter kan for eksempel vise seg å være basert på "fri fantasi". Samtidig kan framstillingsformen kan se ganske overbevisende ut. Hvis man på den annen side tar tak i alle disse "løse endene" som ChatGPT henter fram, og omarbeider stoffet i nødvendig grad, så kan faktisk ChatGPT være ganske nyttig, men samtidig også ganske "farlig" på grunn av at "feil påstand" eller "feil konklusjon" kan bli lagt fram på en tilsynelatende overbevisende måte, men med referanser til rettskilder som enten er gått ut på dato, eller som bare finnes i fantasiens verden. Er det noen andre som har forsøkt å teste ut ChatGPT i en slik sammenheng og som har gjort like eller ulike erfaringer?

Det går gådt an, men det blir ikke til noen særlig brukbar løsning. Min erfaring etter 25 år med Linux. (Men mest på server.) Det er vel også litt spørsmål om smak og behag og hva som blir "litt rotete på disken". Rent teknisk så kan jo fungere helt fint. (Men når man får problemer med det ene eller det andre operativsystemet, så er man lett over i noe som kanskje kan framstå som litt "messy".)

Det jeg har pleid å gjøre (før i tiden) det er å bruke 2 fysiske disker, hvis det er plass til det, også koble om fysisk eller elektronisk. Har ikke så veldig god erfaring med dual boot. Synes det blir mye rot ut av det. (Men lenge siden sist jeg testet.) Har en gammel i7-6x med 32 GB RAM. Den kjører som en kule og like bra til mine oppgaver, som de nye Win 11 maskinene, som står ved siden av. Tenkte på å kjøpe inn en ny SSD til den når Win 10 takker av, installere Linux, og så beholde Windows 10 installasjonen på den gamle SSD'en, som en slags "reserve". Bruker den gamle maskinen mest og er uansett ikke så spesielt glad for å få ufrivillig og påtvunget AI på desktoppen. Ville tatt den gamle 128GB SSD'en og testet ut med en full Linux installasjon på den, og så la Linux bruke all plass på den disken. (Eller motsatt, la Linux få hele den store disken.) Hvis man lar installer slette alt gammelt på disken og så lar "ny Linux" bruke 100% av all plass, så får man jo vanligvis god plass og en ganske enkel installasjon.

Jeg betaler vanligvis et påslag på 1.5 % av midtkurs, ved å bruke Banknorwegian sitt kort. Hvis man regner i forhold til bankens salgskurs så blir det vel bare omtrent halvparten, dvs mindre enn 1% Synes ikke det er noen stor grunn til å betale 1.800,- for å ta ut 20.000 når man like godt kan velge å betale 300,- Når jeg gikk rundt på hele flyplassen for å finne noe annet enn Loomis sine automater, så kunne jeg kun se en eneste person som valgte å ta ut et mindre beløp på en ATM. Alle de andre ATM'ene sto ubrukte og uten en eneste kunde. Har man ikke da priset seg litt ut, slik at driften ikke kan bli lønnsom?

Spørs om det er 8% av kjøp, salg eller midtkurs. Hvis det ikke er snakk om 8% av midtkurs, men salgskurs, så dreier det seg jo om et påslag på 9% eller så.

Hadde man redusert antallet automater som ingen bruker fra 20 til 2 så hadde man kanskje også kunnet redusere påslaget i fra 10% til 2%, og man hadde fått litt omsetning. Det er nok dyrt å holde i gang et stort antall automater som ingen bruker fordi de er for dyre. Jeg synet ikke at det er OK å betale 2.000 for å ta ut eller veksle 20.000, og da blir jo det beløpet man veksler kr 0,- og fortjenesten til de 20 automatene blir vel der etter. Hadde man halvert antallet ansatte og effektivisert driften, så hadde det selvfølgelig blitt mindre kostnader og mindre å betale, for de reisende. Men hvis Avinor skal være både forvaltningsorgan og næringsdrivende, da blir vel resultatene av det at man forsøker å få til så stor omsetning og så store kostnader for de reisende som mulig, slik at det blir mest mulig penger i omløp, som så kan brukes til å betale husleie til Avinor?

Ja, da, men det spørsmålet som følger av det, det er jo som følger: Bør Avinor, som forvaltningsbedrift gi rom for rimelige alternativ, eller bør man gi monopol til den aller dyreste aktøren i bransjen? Man kan vel også stille spørsmål om det kunne være behov for en viss form for effektivisering av de flyplassene som drives av Avinor. Hvis man for eksempel reduserte antallet ansatte med for eksempel 50%, ville ikke dette da medføre en reduksjon i de totale kostnadene? (Som de reisende må betale.) Hvis man for eksempel satte opp automater for salg av mat som ble fylt opp en eller to ganger i døgnet, ville ikke dette gi lavere driftsomkostninger en hvis man ansetter et stort antall personer til den samme jobben? Er det gitt at en høykostnadsmodell er den eneste måten å drive en flyplass på, eller kan det også være mulig å gjennomføre en lavkostmodell, likt det man ser enkelte steder i Europa? Kunne man eventuelt anvende en "delt modell", der de som ønsker en påkostet modell kan velge det, mens de som ønsker en effektivt drevet og mer rimelig modell og rimeligere alternativer kan velge det? Hvorfor skal det være forvaltningbedriften Avinor sitt privilegium å bestemme at Oslo Lufthavn skal være en av de dyreste i Europa, når det ikke behøver å være slik? Når det gjelder ATM automatene til Loomis så står det et utolig stort antall av dem i Oslo Lufthavn. Samtidig så er det nesten ingen som bruker dem, på grunn av at vekslingkursene er så dårlige. (Jeg så en enkelt person som gjorde et uttak.) Vil det ikke være et bedre alternativ å redusere antallet ATM, drive mer effektivt, og få ned prisene?! Ser ellers at det er rett nok at Loomis og Euronet er to forskjellige firma, eventuelt med et teknisk/praktisk samarbeid men at Loomis taper 4-6 millioner i året på sin drift og Oslo Lufthavn må vel formodentlig være ett av de steder der driften blir så ineffektiv og kostbar at de taper penger. Samtidig så taper også kundene penger. https://www.proff.no/selskap/loomis-norge-as/oslo/vaktselskaper/IG9INB901TJ https://www.proff.no/selskap/euronet-360-finance-limited-norwegian-branch-nuf/-/it-annet/IDKY6CW10OA Hvorfor ikke heller gjøre Oslo Lufthavn om til en effektivt drevet, rimelig lufthavn? Hvorfor skal det være forvaltningsbedriften Avinor sitt privilegium å bestemme at driften av flyplassen skal være ineffektiv og kostbar, slik at de reisende må betale mest mulig?

Det som jeg lurte litt på det er jo om Euronet og Loomis egentlig er samme firma og at Loomis automater egentlig er kamuflerte Euronet ATM'er, og at man har skiftet "branding" på Oslo Lufthavn på grunn av Euronet sitt dårlige rykte. Dette er hva Euronet skriver på sin FAQ: https://www.euronetatms.no/om-euronet-worldwide/ofte-stilte-sporsmal/ Noen som har erfart at vekslingskursen hos Euronet og Loomis i Oslo Lufthavn faktisk er den samme?

Du er inne på noe. Det hører jo også med til min siste historie at jeg fikk vekslet til riktig kurs i landet der jeg ankom, men når jeg reiste hjem igjens, så hadde jeg mesteparten av euroene med meg tilbake. Kom nå på at de ligger i bagasjen 🙂 Men det er ikke alle land, for eksempel i Asia og Afrika at det fungerer med elektronisk betaling. På Filippinene, så går det for eksempel for det aller meste i cash. Man kan ta ut og veksle penger vha ATM, og det fungerer stort sett bra, men det forekommer også en god del ganger at ATM'ene er ute av drift, slik at man også må ha "beredskapslager" med kontanter. Siste Jul så var for eksempel samtlige ATM'er i en hel by tom for penger over ganske lang tid, og da var det greit å ha "reservekasse" med kontanter. Har jo også en liten samling med kontanter i fra Afrika og midtøsten i skuffen, her hjemme, så jo de kan bli til overs. Jeg vet ellers om en enkelt Euronet ATM på Filippinene, så de er der også, men jeg har aldri sett noen som har tatt penger ut av den. Det skulle vært interessant å høre om det er noen her på forum som faktisk har tatt ut utenlandske kontanter i Oslo Lufthavn og opplevd like dårlig vekslingskurs som det som finnes hos Euronet, slik at Euronet og Loomis stort sett blir til det samme.

Det sto nylig en artikkel i Nettavisen om folk som føler seg lurt etter de har tatt penger ut i fra ATM maskinene til Euronet. Nær opp til svindel står det, og det står også at Amsterdam Bystyre har valgt å fjerne Euronet sine ATM i fra Amsterdam sentrum. https://www.nettavisen.no/okonomi/advarer-mot-feriesmell-i-hellas-rigget-for-at-du-skal-bli-lurt/s/5-95-2469649 Jeg skulle nylig reise til utlandet fra Oslo Lufthavn og hadde planlagt å ta ut penger fra ATM på flyplassen. Da jeg forsøkte å finne en ATM, så fant jeg ingen andre ATM-maskiner enn i fra selskapet Loomis. Jeg synes disse maskinene lignet veldig mye på ATM'ene til Euronet, så jeg gikk rundt rundt hele flyplassen for å finne en annen ATM enn de som var i fra Loomis, men på alle steder så var det bare Loomis maskiner. https://avinor.no/en/airport/oslo-airport/plan-your-trip/bank-og-valuta/ Da jeg ikke fant noen vanlige ATM'er tilhørende en bank, så satte jeg bankkortet inn for å sjekke vekslingskursen til Euro. Så vidt som jeg kunne se, så var vekslingskursen hos Loomis tilnærmet den samme som hos Euronet, dvs ca 10% dårligere kurs en normal vekslingskurs. Jeg hadde ikke tastet inn noe beløp og fikk avbrutt vekslingen uten å ta ut noen penger. Da jeg kom fram til utlandet, så fikk jeg tatt ut ønsket beløp til "normal kurs", dvs ca 10% bedre enn det som så ut til å være tilgjengelig på Oslo Lufthavn. Avinor er en jo en bedrift som både driver forvaltning på vegne av myndighetene, og egen forretningsdrift samtidig, og hvis de har sørget for å gi Loomis monopol på pengevekslingen på flyplassen, så er vel kanskje det ikke akkurat i samfunnets, eller de reisendes interesse. Er det noen av deltakerne på diskusjon.no som har vekslet penger på Oslo Lufthavn og som har erfart at samtlige vekslingsautomater på Oslo Lufthavn har ca samme vekslingskurs som Euronet sine ATM og mye dårligere enn bankene? (Jeg nøyde meg jo med å se på vekslingskursen og så avbryte, så jeg lurer jo i ettertid på om jeg kan ha sett feil.) De to som Nettavisen skriver om, som føler seg lurt i Hellas, hadde vel også fått den tilnærmet samme vekslingskursen om de hadde vekslet før avreise og i Oslo Lufthavn?!

Har et par D-Link utendørskameraer. Ser ut til å fungere meget bra. https://www.kjell.com/no/produkter/sikkerhet-og-overvaking/kameraovervaking/overvakningskameraer/nettverkskameraer/tp-link-tapo-c325wb-tradlost-overvakingskamera-p65299

Det er jo den som framsetter et krav som har bevisbyrden. Hvis leietaker leverte bilen slik som avtalt, og det tok forholdsvis lang tid før skaden ble avdekket, så styrker jo ikke det bileierens sak. Det styrker nok saken til den som har lånt bilen at det ikke finnes noen kontrakt. I avtale mellom profesjonell part og uprofesjonell part, så er det jo den profesjonelle part som har ansvaret for å klargjøre leievilkårene, og som har tvilsrisiko hvis det er tvil om hva som er avtalt. Profesjonell part har ansvaret for at det finnes en avtale som er tilstrekkelig klar nok, og har også bevisbyrden i forhold til å sannsynliggjøre og underbygge at det faktisk er bilens lånetaker som står ansvarlig for skaden. Når man tilbyr 6.000 i oppgjør for en skade så betyr vel det at firmaet mener at de har små muligheter til å rekke fram med kravet på 10.000?!

Med mindre det er selger som har stått for reparasjonene, så har du nok for en stor del tapt ditt krav. Hvis man skal reklamere, så må man reklamere til selger før noen andre går i gang med feilrettingen. Selger har rett til å bestemme hvem som skal reparere og hvordan reparasjonen skal skje. Har man selv gått i gang med og tatt ansvaret for feilrettingen, da har jo ikke selger lengre noe ansvar, i forhold til en reklamasjon.