Camlon

Det er ikke min påstand at NAV er feilfrie, det er din.

Det er ikke min erfaring at NAV ikke kan bli lurt. Har du noen dokumentasjon på denne påstanden.

Det er mulig å lyve eller overdrive. Det er også mulig å ikke søke om trygd selv om man egentlig er kvalifisert.

Her er det mange påstander. Har du noen kilder utenom tilfeldige forum brukere? Og han nevnte andre teorier (covid og effektivt NAV) som er svært usannsynlige, så det var ikke et krav om at teorien skal være sannsynlig for å bli inkludert. Han oppfordrer oss til å vurdere årsakene til økningen og da bør fallende arbeidsmoral også bli vurdert som en mulig årsak, eller så risikerer vi at vi prøver å løse feil problem.

Du ignorer hva mange mener er hovedgrunnen til at flere er uføre: Det er fallende arbeidsmoral blant den yngre befolkningen og flere søker seg mot trygd for problemer de egentlig kunne ha levd med.

Du argumenterer som om overlevelse kun handler om mat og drikke og å bite tennene sammen, noe som er et typisk mannsperspektiv. Hva med kvinner som må håndtere månedlig blødning og graviditet? Graviditet, fødsel og omsorg for nyfødte er ikke tjenester man “bytter seg til” med en tilfeldig overlever i skogen. Det krever kontinuerlig tilgang til hygieneprodukter, medisinsk hjelp og en trygg base, med andre ord et fungerende fellesskap.

En infisert tann er ikke bare et luksusproblem, det kan drepe deg. Før moderne medisin kunne en betent visdomstann gi blodforgiftning og ende livet. Og før den tid? Konstant smerte, søvnmangel, og en kropp som ikke klarer å fungere. Tillit "der og da" funker kanskje når du skal bytte en fisk mot en steinøks, men det løser ikke langvarige utfordringer som skade, sykdom eller graviditet.

Du peker på to individer som tilfeldigvis møter hverandre, som om de kunne skape byttehandel ut av ingenting. Men uten spesialisering og tillit finnes det lite å bytte. Si for eksempel at den ene har behov for å trekke en visdomstann, men den andre har ingen kunnskap om tenner, og uansett ingen interesse, fordi mannen med tannverk har ikke noe verdifullt å tilby som han ikke allerede produserer selv. Han må derfor til en tannlege i en landsby. Og i det øyeblikket han gjør det, trer han inn i fellesskapet, om så bare perifert. Han drar nytte av deres stabilitet, arbeidsdeling og overskudd. Han har blitt avhengig av at det kollektive systemet fungerer. Ja, mennesker er tilpasningsdyktige. Men vår suksesshistorie handler ikke om isolasjon, den handler om samarbeid. Fra små jaktlag, til jordbrukssamfunn med spesialiserte roller, og videre til globale handelsnettverk. Det er ikke en svakhet, det er selve kjernen i hvordan vi har overlevd og utviklet oss.

Det er ikke riktig at det er første gang "nesten" ble nevnt. Dette var et av de første innleggene du siterte.

Hiroo Onada er et ekstrordinært eksempel. Ja, han overlevde alene i jungelen. Men merk deg følgende: Han var ikke selvforsynt, han overlevde ved å stjele ris og annet fra lokalbefolkningen. Han hadde våpen, ammo og klær, ting som eksisterte takket være andre mennesker, ikke noe han skapte selv . Han brøt gradvis sammen mentalt og sosialt. Etter at de andre i gruppen døde eller overga seg, ble Onoda fullstendig isolert og levde i fornektelse i årevis, overbevist om at krigen fortsatt pågikk. Han skjulte seg, skjøt på sivile, og levde i konstant paranoia. Onoda overlevde ikke på egen hånd, han overlevde på bekostning av andres produksjon og med tilgang til utstyr han ikke hadde laget selv. Det beviser ikke at mennesker kan klare seg alene. Jeg har hele tiden argumentert for at det er nesten umulig å overleve permanent uten andre mennesker, ikke at det er umulig å holde seg i live en stund under ekstreme forhold. Det er du som trekker frem unntak, hvor de enten fortsatt er avhengige av andre mennesker, eller hvor situasjonen er midlertidig.

Når argumentet hviler på en hypotetisk verden der alle vokser opp for å leve isolert fra andre, uten fellesskap, da diskuterer vi ikke lenger mennesker slik de faktisk fungerer. Det finnes ingen bevis for at slike samfunn kan eksistere i praksis, tvert imot viser vår historie at samarbeid er helt sentralt for menneskelig overlevelse. Og ja, byttehandel er en del av et samfunn. Det spiller ingen rolle om det er én handel eller tusen. Du er fortsatt avhengig av at noen andre har produsert noe du selv ikke kan lage. Det er ikke “å klare seg alene”. Når det gjelder kjønn: om det er menn, kvinner eller begge som utfører arbeidet, er egentlig irrelevant her. Poenget er at ingen klarer seg helt alene, uansett kjønn.

Hvis løsningen er "ran eller stjele", har du allerede bevist at du ikke klarer deg alene, du er fortsatt avhengig av andre som har produsert det du trenger. Du bare hopper over samarbeidet og går rett på parasittisme.

Det er interessant at du trekker frem folk som nesten dør av sult på flåte som bevis på at man kan klare seg alene. Hadde hjelpen kommet litt senere, ville eksemplet ditt bokstavelig talt ha dødd ut. Det viser jo nettopp hvor avhengige vi er, ikke hvor selvforsynte vi er. Joda, det er lettere å overleve i skogen enn på åpent hav, men det forutsetter fortsatt at du har med deg noe utstyr og det er midlertidig. Har du ingenting, og situasjonen er permanent, er sjansene små. Har du i tillegg ansvar for barn, er det praktisk talt håpløst. Det var også grunnen til at jeg nevnte både Man vs. Wild og Survivorman: den første gir inntrykk av at det er mulig, men er iscenesatt. Den andre er reell og viser tydelig hvor grensene går, selv for folk med trening og erfaring.

Godt poeng. Men det virker som noen tror at jakt, barnepass, matlaging, ly, trygghet og emosjonell støtte kan trylles frem av en person, uten hjelp fra noen. Historien sier noe helt annet. Menn og kvinner har alltid vært gjensidig avhengige, spesielt når det gjelder å få barn til å overleve.

Akkurat det du skriver her illustrerer poenget mitt, muligheten til å "skaffe seg verktøy" eller "bytte til seg utstyr" forutsetter at du lever i et velfungerende samfunn med overskudd og spesialisering. Det er ikke en selvfølge, prøv det i et kollapset samfunn, eller under forhold som i USSR. Du er fortsatt helt avhengig av at andre mennesker har laget tingene du bruker. Det er ikke "å klare seg alene", det er å bygge videre på et nettverk av hjelp du tar for gitt.

Det stemmer ikke. Mennesker levde ikke alene i Norge for 10 000 år siden, de levde i grupper, og det var helt avgjørende for overlevelse. Det er nettopp derfor forvisning var en dødsdom. Uten hjelp har du verken redskaper til å jakte, fiske eller bygge bolig. Du klarer ikke å lage verktøy, fordi du mangler materialer, erfaring og ikke minst verktøy til å lage nye verktøy. Og uten verktøy rekker du ikke å gjøre det som trengs før vinteren tar deg. Selv de som har trent på overlevelse i dag, gjør det med moderne utstyr laget av andre mennesker. De vet godt hvor begrenset ferdighetene deres er uten det. TV-serier som Man vs. Wild er iscenesatt, mens mer realistiske programmer som Survivorman viser tydelig hvor grensene går. Han sliter ofte med å holde ut en uke og det er ingen tvil om at han mister mye vekt og vil ikke overleve i lengden. Jeg ser at to personer har likt det opprinnelige innlegget. Det er ikke overraskende, mange undervurderer hvor dypt avhengige vi er av samfunnet rundt oss. Kanskje noen av dere kan forklare hvordan dere faktisk ville overlevd, helt alene i norsk villmark, uten utstyr og uten hjelp?

Det mange klarer er å overleve en uke i skogen med tilbrakt mat og utstyr de ikke har laget selv. Det er de færreste som kan overleve en hel vinter og nesten ingen om de ikke får ta med seg utstyr laget av andre mennesker. Hvis du er uenig, forklar hvordan du får tak i mat, lager verktøy og bygger en bolig som tåler norsk vinter.

Herzeleid skrev "Kvinner og menn trenger hverandre, og kvinner trenger åpenbart menn sine penger selv om en stor del av overføringene går via staten. " Han snakket derfor ikke utelukkende om partnerskap mellom to mennesker.

Ingen i Norge kan overleve uten andre mennesker. Uten andre mennesker hadde du fryst ihjel i skogen. Det du kanskje mente var at mennesker i jobb kan bo alene om vi har et velfungerende samfunn?

Tipper avgjørelsen var allerede tatt uten noen forskning og dette dokumentet ble laget i ettertid for å late som om avgjørelsen var basert på forskning.

Hvis du vil inn i IT, så må du vise at du er dyktig. Det største hinderet er ikke mangelen på arbeidserfaring i seg selv, men at du ikke har noe konkret å vise til utenom studiene og litt hobbykoding. Hvis du ikke får betalt jobb med en gang, kan du vurdere å ta på deg et ubetalt prosjekt. Finn noen som faktisk har behov for en løsning, for eksempel en web eller mobilapplikasjon og bygg det med relevante teknologier som er etterspurt i arbeidsmarkedet. Det gir deg verdifull erfaring, noe konkret å vise til i intervjuer, og referanser. Kunstig intelligens gjør utviklere mer effektive og lar dem automatisere flere oppgaver. Programmerere blir ikke overflødige, de blir mer produktive.

Det har ikke samme betydning. For eksempel: "Det er veldig lett å få barn." betyr ikke det samme som "Det er for lett å få barn." At noe er et problem er irrelevant, det er fullt mulig å mene at noe er veldig lett og samtidig problematisk på samfunnsnivå, uten å mene at det bør gjøres vanskeligere. Det er ikke din oppgave å tolke hva folk egentlig mener. La folk stå for det de faktisk skriver, ikke det du skulle ønske de hadde sagt.

Forskjellen mellom “veldig lett” og “for lett” er faktisk ikke semantisk flisespikkeri, det har ulik betydning. “Folk skiller seg veldig lett” er en beskrivende observasjon: at mange samliv i dag oppløses raskt. “Folk skiller seg for lett” er en normativ vurdering: at dette skjer for ofte og burde skje sjeldnere. Det første peker på en utvikling. Det andre kritiserer den. Det er altså ikke snakk om tredjepartskrenkelse, men om å holde seg til hva folk faktisk sier, og ikke tillegge dem meninger de ikke har gitt uttrykk for.

Enda en feilsitering. Jeg skrev ikke at du sa “aldri”, jeg sa at du brukte statistikk om hvor mange som aldri vil ha barn. Det var det jeg kalte en avsporing. Jeg skrev: du vil få studenter til å få barn Du skrev: ja det er sant 1 av 5 studenter vil ikke ha barn Jeg skrev: Å si at “1 av 5 studenter ikke vil ha barn” er en avsporing. Vi diskuterer ikke hvem som aldri vil ha barn, vi diskuterer hvem som faktisk ønsker barn nå, som 22-åringer. Du skrev: Om du fremdeles mener det er en avsporing så var selvfølgelig din påstand også en avsporing. Dette er også feil. Her er hva du faktisk skrev: “Om det er for lett kan ikke jeg si noe om, det får bli din mening, jeg skjønner ikke engang hvorfor det skal være noe annet enn lett å skille seg.” Du tillegger Sjørøver et synspunkt han aldri uttrykte, at det er for lett å skille seg. Så nei, du skrev ikke “tvinge seg selv til å bli i et partnerskap basert på barnas såkalt beste”, noe som ville vært en mildere, men fortsatt feilaktig stråmann. Det han faktisk skrev var: “Det handler om at folk skiller seg veldig lett og at det ikke er bra for barna.” Han brukte aldri ordet “for”. Du la det til for å forvrenge poenget hans. Det er en klassisk feilsitering, og du skylder ham faktisk en unnskyldning.

Det er ganske alvorlig å bevisst feilsitere. Jeg skrev at studenter ikke ønsker å få barn som 22-åringer, ikke at de aldri vil ha barn. Det er en vesentlig forskjell. Å vri på formuleringer for å bygge en stråmann svekker ikke mitt argument, det svekker ditt. Og igjen, du feilsiterer en annen forumbruker. Sjørøver skrev at “folk skiller seg veldig lett og at det ikke er bra for barna.” Han sa ikke at folk skiller seg for lett, slik du hevder. Han beskriver en utvikling og peker på konsekvensene. Det er noe helt annet enn å si at folk burde tvinges til å bli i forhold. Hvis du må endre hva folk faktisk sier for å få poengene dine til å henge sammen, bør du revurdere dem.