Nå spørs det om det er så hensiktsmessig å ta den mest tabloide fremstillingen fra en som forsøker å selge boken sin for alt for god fisk, og noen versjoner av artikkelen har måttet oppdateres i ettertid da intervjuobjektet tilsynelatende hadde misforstått statistikken han baserte seg på.
Jeg tror resirkuleringen av denne artikkelen er litt uheldig fordi en tilsynelatende overdriver "lykken" ved å være enslig og barnløs og potensielt bidrar til at flere går glipp av det potensielt mest meningsfulle i livene deres, og det er nok en viss fare for at en definerer kortsiktig "nytelse" og fravær av stress/belastning som lykken. Det tror jeg er noe veldig mange opplever at endrer seg når livet fylles av mer betydningsfull lykke, eller en kjenner på et savn etter noe mer.
De færreste som får barn går nok rundt og tvinner tommeltotter, men de finner antagelig foreldretilværelsen som mer givende og meningsfull enn det de tidligere fylte hverdagen med.
Jeg synes likevel det er interessant at den umiddelbare reaksjonen når en hører om andres lykke med barn er å nedsnakke nettopp det, og de som får barn.