qualbeen

Hva mener du? Retten til å anke en dom, har alle. Dette er ikke en rettighet vi vanlige "mannen i gata" mangler. Det er ingen forskjell på Marius og deg og meg her. Hvorvidt det er fornuftig å benytte seg av denne muligheten, er et helt annet spørsmål. (Jeg synes jo ikke det var det; i denne saken.) Men det er viktig å påpeke at tilgangen på rettighet er den samme. Hvis han har lyst til å prøve å anke, synes jeg han skal få lov til det. På samme måte som at alle andre som har fått en dom på seg, selvfølgelig også har rett, og mulighet, til å anke.

Nja, å erstatte dieselmotor med elmotor på landdrevne kjøretøy som bil, buss, lastebil, traktor, osv., ser jeg ikke problemet med. Hvertfall ikke hvis kjøretøyet uansett er modent for utskifting. Behov for ladeinfrastruktur er riktignok et problem. Ikke at vi ikke har nok energi (vi er jo netto strøm-eksportør), men lokal-nettet er ikke alltid dimensjonert for at "alle" skal lade sine kjøretøy på full guffe, helt samtidig, f.eks kl 1800. Jeg vil tro busselskapene har løst dette med en batteripark på p-plassen, slik at de ikke trenger å forskyne seg med strøm direkte fra nettet? 🤷

Jeg savner informasjon om de ansatte i driftsfasen vil være lokalt ansatte, eller om det er snakk om 'off site' ansatte; typisk teknikere o.a. som sitter i utlandet, med fjern-adgang til infrastruktur. Det hjelper ikke lokalsamfunnet mye, dersom det skapes 15 (eller 1500) arbeidsplasser i utlandet. Ikke blir det mange lokale skattekroner av det heller.

Det stemmer ikke. Forslaget med tilbakevirkende kraft, som sirkulerte for noen år siden, gjaldt kun offentlig eide bygg. Ikke private hus og boliger. Ikke private bedrifters eldre bygg.

Nei, egentlig er jeg mer overrasket over at dokumentet/avtalen er fra sommeren 2025. Det er seint. Da hadde krigen allerede pågått lenge, alt for lenge, også sett igjennom russiske briller. Krigen var ikke på rett spor i fjor for Putin, og jeg anser det vel egentlig i overkant seint å lære opp russisk militære i droneflyvning på senåret '25? Kanskje avtalen/dokumentet kun erstatter/viderefører eldre samarbeid? Eller tror vi at dette er noe helt nytt, plutselig initiert for et knapt år siden? 🤔

Alle tjener! Kablene er eid 50/50 med mottakslandet, og overskuddet deles deretter. Når vi sender kraft til/fra Tyskland, så tjener altså både vi, og tyskere, gode penger! Og desto oftere energi sendes frem og tilbake, desto mer tjener begge parter! Ren logikk! 🪄 -- Hvordan dette utarter seg i praksis, har mange forsøkt å forklare meg før. Hvordan alle kan få økt overskudd, uten at noen faktisk betaler for dette, fremstår for meg som en løgn. Hvor kommer gevinsten fra? Hvem er det som til syvende og sist betaler? Vi ser jo at vi har importert inn europeiske priser. I følge Simen vil vi i snitt ha (bittelitt) lavere pris enn utlandet ~66% av tiden, også vil vi være (bittelitt) dyrere 33% av tiden. Dette for å kunne importere/eksportere, samt i sum være netto eksportør. Jeg tror på tallene hans. Men jeg tror ikke på at dette gir noen god økonomi effekt for hverken Norge AS, eller deg eller meg.

Ja, dette er sikkert lett å si, hvis man bor i en godt isolert enebolig / tomannsbolig. Sett deg inn i en eldre, trekkfull bolig, i stedet! Støtte til oppussing gjennom Enova er i praksis umulig å få til normal oppgradering/oppussing av en bolig, og når man i tillegg skal hente inn energi-spesialister i forkant, blir den prosessen håpløs umulig for folk flest. Jeg har mye mer lyst til å betale skatt etter evne, enn etter u-verdien på stuevinduet mitt! 🤯

Jeg prøvde å hensynta dette. Derfor jeg skrev netto eksport. Mulig jeg har regnet feil altså, for all del. Men slik jeg tolket tallene fra SSB, har vi "kjøpt tilbake" ca 11 av 34 i fjor. Tallet varierer en god del fra år til år. Å finne en normal er vrient. Jeg skrev derfor ca 25. Aner ikke prognosene for i år. Ei heller vet jeg om 2024/25 er representative år for "den nye normalen". Hva jeg vet er at gamle tall, kommer fra før vi etablerte langt kraftigere kabler, og derfor var det fysisk umulig å få til så stor import/eksport den gang. Derfor var det umulig å oppnå den samme grad av prissmitte før. Forøvrig; jeg er 110% enig med @Simen1 i at vi aldri har hatt en strømkrise i Norge. Vi har hatt strømpriskrise. Og kanskje har vi det fortsatt? Gitt vårt store behov for strøm til bedrifter og husholdninger, i vårt kalde land, er det helt vanvidd å koble seg på prismarkeder som kun bruker strøm til lys og hygge. I motsetning til kontinentet, varmer vi hverken opp mat eller hjem med gass. Vi bruker strøm! Og ikke fyller vi tanken med bensin eller diesel. Vi bruker strøm! Okay; så er det ikke slik at absolutt alle hjem i England eller Tyskland bruker gass eller fjernvarmeanlegg til alle former for oppvarming. Greit nok. Men det er et misforhold her. I tillegg er det ulike temporære soner. (Rett nok kan jeg skryte av å påkoste meg kr 0,- på nedkjøling av boligen min, selv den varmeste sommerdag. Noen fordeler er det vel med å bo her i vest?) År Eksport Import Eksportoverskudd 1966 907 −631 276 1967 1 859 −344 1 515 1968 3 174 −179 2 995 1969 1 569 −221 1 348 1970 1 644 −808 836 1971 3 373 −458 2 915 1972 4 767 −120 4 647 1973 5 259 −66 5 193 1974 5 607 −63 5 544 1975 5 703 −83 5 620 1976 6 877 −240 6 637 1977 1 570 −2 653 −1 083 1978 4 250 −845 3 405 1979 5 493 −842 4 651 1980 2 501 −2 039 462 1981 7 154 −1 925 5 229 1982 6 704 −642 6 062 1983 13 847 −431 13 416 1984 9 130 −860 8 270 1985 4 627 −4 083 544 1986 2 180 −4 212 −2 032 1987 3 320 −2 983 337 1988 7 355 −1 727 5 628 1989 15 166 −314 14 852 1990 16 241 −334 15 907 1991 6 049 −3 274 2 775 1992 10 109 −1 380 8 729 1993 8 486 −587 7 899 1994 4 968 −4 836 132 1995 8 962 −2 300 6 662 1996 4 236 −13 212 −8 976 1997 4 874 −8 692 −3 818 1998 4 412 −8 046 −3 634 1999 8 776 −6 857 1 919 2000 20 529 −1 474 19 055 2001 7 162 −10 760 −3 598 2002 15 002 −5 329 9 673 2003 5 587 −13 472 −7 885 2004 3 842 −15 334 −11 492 2005 15 695 −3 653 12 042 2006 8 947 −9 802 −855 2007 15 320 −5 284 10 036 2008 17 291 −3 414 13 877 2009 14 633 −5 650 8 983 2010 7 123 −14 673 −7 550 2011 14 329 −11 255 3 074 2012 22 006 −4 190 17 816 2013 15 140 −10 135 5 005 2014 21 932 −6 347 15 585 2015 22 038 −7 411 14 627 2016 22 151 −5 741 16 410 2017 21 276 −6 112 15 164 2018 18 489 −8 340 10 149 2019 12 309 −12 353 −44 2020 24 968 −4 496 20 472 2021 25 819 −8 235 17 584 2022 25 792 −13 270 12 522 2023 30 978 −13 240 17 738 2024 33 124 −14 685 18 439 2025 34 315 −11 515 22 800 (samme kilde som sist; https://www.ssb.no/energi-og-industri/faktaside/strom) PS: hvordan legge inn spoiler på mobil?!

Ok, beklager. Under strømpriskrisen var den faktisk opp mot triplet for enkelte, men neida, i dag ser det bedre ut. Og prisen var ikke triplet for alle, det varierte. Vi har ikke lenger priser som vi så for tre år siden; selv om vi er mange som fortsatt synes prisene varierer og smitter for mye, så er de langt mer stabile nå. Vi er forbi den verste perioden (håper jeg inderlig!). -- Regner man videre inn strømstøtte og samtidig ser helt vekk fra sideeffekter som økte renter, sterk inflasjon på dagligvarer, etc., så er jo ikke bildet like ille. Selv tror jeg ikke at dagens strømstøtte vil beholdes i så fryktelig lang tid. Før eller siden forsvinner det, og jeg tror ikke det tar så lang tid før vi er der, heller. Derfor er jeg veldig opptatt av hva spotprisen er. Den prisen jeg, og alle mine medborgere, kommer til å måtte betale om kort(?) tid. I tillegg må jeg innrømme at cocktailen høy energipris + plutselig prisøkning i alle butikker + økt rente, virkelig gjorde noe med kjøpekraften for denne lille familien. Glem pensjonssparing og mulighet til å unne seg litt ekstra i hverdagen. Glem ferier. Og, kanskje mer positivt; glem overforbruk og sløseri? På lengre sikt, er ikke kontrollert høy inflasjon så aller dumt for meg. Tross alt spises boliglånet opp av inflasjonen. Gitt at jeg er likvid nok, og har mulighet til å betale de månedlige kostnader. Det så litt mørkt ut en stund, synes jeg, men det ser betydelig bedre ut nå. Hvordan andre folk, de som kanskje ikke hadde så mye oppsparte midler, men levde mer "fra hånd til munn" klarte seg gjennom cocktailen nevnt over, vet jeg ikke. Men jeg tenker mye på de. At jeg må ofre en sydenferie er virkelig ikke noe problem. Jeg er ikke et offer her. Men jeg liker ikke å ignorere at andre har det betydelig trangere økonomisk. Og dyr energi og inflasjon frykter jeg at rammer de dårligste stilte kraftigere, enn de som er rike nok til å kjøpe nye boliger av ypperste isolasjonsklasse.. 🫤

Panelene bør åpenbart monteres nærmere konsument. Det gir ikke mening å montere de i Norge. (Tusenvis av kilometer med kabler har forøvrig ikke 0% i svinn heller. Mye energi går tapt i ledningsnettet, på vei over hav og land, helt frem til en tysk eller britisk konsument. Miljømessig uforsvarlig å motvirke lokal grønn produksjon. En hver nasjon bør prøve å mette sine egne munner selv. Lokalt. Og grønt. Her regner jeg forøvrig inn kjernekraft som grønn energi. Kloden og klima får det langt bedre, med mer stabil kjernekraft i Europa! Dessverre vil dette være uheldig for de som lever av å berike seg på å selge norsk strøm, riktignok.) Har du ikke hørt om reguleringer? Eller om politikk? Om styring? Om kontroll? Jeg har generelt god tro i et åpent og relativt fritt marked - men ikke helt fritt. Regler må vi alltid ha i bunn. Vi kan helt fint montere et skilt på veien bilen kjører på. Det skiltet kan kontrollere fart. Så selv om du har en fin og fancy gasspedal, så ser jeg for meg et veinett bestående av fartsreguleringer. Dette høres kanskje kjent ut? Hver eneste lille veistubb i dette landet har jo nettopp dette. Fart er regulert. Selv om bilen har aldri så kraftig motor, og selv om jeg (stengt tatt?) er en mye bedre sjåfør enn alle andre (right?), så blir fart regulert. Heftig. Tyskerne tror på fri fart. Resten av Europa er tidvis misunnelige på Autobahn — men vi har innsett at det ikke går. Konsekvensene er for dramatiske. Noen ødelegger for det store flertall. Det er ingenting i veien for at regulering av eksport skjer helt uten sammenkobling med spotprisen. Vi kan regulere på flere vis! Hvis vi vil. Hvis det er politisk vilje! Jeg har lyst til at vi selger unna reelt overskudd. Gjerne til en dyr penge. Jeg liker ikke at vi samtidig tripler våre egne priser, for så å bruke dette som begrunnelse av at vi tjener så mye på eksport. For joda; "vi" tjener mye på eksport. De samme "vi" tjener også uhorvelig mye på at du, jeg, naboen og alle norske bedrifter har fått triplet sin regning. Ca 125 TWh elektrisk energi blir brukt i Norge pr år. Ca 25 TWh blir netto eksportert (her har jeg motregnet import/eksport) I mitt hode gir det en total produksjon på ca 150 TWh Kilde: SSB.no For å tjene gode penger på eksport (~16.6% av netto produksjon), har vi altså økt spotprisen for alle andre (~83.3%). Kilde: https://www.ssb.no/energi-og-industri/faktaside/strom Dette har (selvfølgelig) vært en kraftig pådriver for hvor mye penger som bytter hender i Norge. Altså inflasjonen vår. Økte energipriser har vært en svært viktig faktor for den høye inflasjonen vi har sett de siste årene, som igjen gir høy rente og generell dyr-tid. Svært mange bedrifter og privatpersoner har blitt rammet av inflasjonen og våre forsøk på å begrense den. Riktignok blir "mannen i gata" forsøkt skånet med midlertidig støtte som Norgespris, men ordningen hjelper ikke bedrifter flest, ei heller justerer den ned måten vi beregner inflasjon på (tror jeg - arrester meg gjerne!), og den hjelper hvertfall ikke alle som skal ut på leie-markedet i dagens marked (økt rente gir logisk nok økt leiepris. Ingen overraskelse der!) Finnes det ikke måter å øke inntektene fra en brøkdel av produksjonen vår på, uten å gjøre det så jævla dyrt for alle og enhver, så synes jeg egentlig de kan la være! Det er faktisk ikke verdt det. Inntjeningen fra salget er for lengst spist opp av alle de negative ringvirkningene de skaper!

Miljøvennlige valg blir ikke benyttet av allmuen, med mindre det faktisk er økonomisk lønnsomt. Uansett hvor grønt og fint solceller er, så handler «mannen i gata» først og fremst ut fra egen lommebok. Unntak finnes (heldigvis!), men de færreste tar seg råd til å alltid velge ideologiske løsninger og produkter når de kjøper seg varer. --- Det sagt; jeg trodde norsk vannkraft var noe av det reneste som finnes. Om jeg bytter ut en fjerdedel av forbruket mitt med solceller, så blir jo ikke mitt forbruk det spott grønnere? Jeg muliggjør riktignok at noe mer energi kan eksporteres til kontinentet (teoretisk), men hva om solcellene jeg kjøpte ble satt opp direkte i sør-europa med én gang? I stedet for å stå på taket mitt, her oppe i forblåste nord? 🤷

Sagaen fortsetter ... Nå med en anke til høyesterett. Jeg synes prioriteringen er rar; to rettsinstanser har sagt nei. Men jeg er glad for at vi lever i en rettsstat, hvor det finnes ankemulighet. Så hvis han faktisk ønsker å benytte seg av den, så for all del.. Dommen hans kommer om nøyaktig én måned. Påstand om sju år og sju måneder. At han må sitte inne mens han venter på dommen føles kanskje urettferdig (han er ikke dømt - ennå!), men sannsynligheten for at han dømmes, og sannsynligheten for at han bryter bl.a. besøksforbud, er såpass høy, at jeg tenker det virker helt naturlig. Tid brukt i fengsel i forkant av dom, blir uansett trekt fra, så det har jo ikke fryktelig mye å si for ham. Blir bare litt fortere ferdig sonet.

Stol aldri på en russer.

Uansett tid på døgn: effektavgift på den billigste timen, gir null mening. Ønsker de at vi skal kjøpe strøm, flytte forbruk, eller ønsker de det ikke? Avgift på effekt, er jo nettopp en kombinert straff for generelt høyt forbruk (hvilket jeg kan forstå), samt en straff til de som er flink og flytter sitt forbruk (hvilket jeg ikke kan forstå). Kanskje de 25% timene med lavest spot-pris hvert døgn ikke burde telle med for effekt-trinn-bestemmelse? Da belønner man omsider de som flytter forbruk (og typisk blir det mot natt — så her er det noe økt fare for litt flere dødsbranner — vanskelig å hensynta alt og alle...)

Panikk? De har aldri hatt det bedre! Er det noen som kan smile og le hele veien til banken, så er det de!