Inge Rognmo

Det er da fullstendig irrelevant for en diskusjon rundt det du selv sier (og som jeg er enig i) er et prinsipielt spørsmål. Når det gjelder det prinsippielle i å tenke at man kan være inhabil om man (enten man er stortingsrepresentant eller statsråd) tar avgjørelser som både man selv og samtidig en mengde andre* (som f.eks. alle kornbønder, ref. Vedum, eller alle matbutikker, ref Helleland) blir (økonomisk) påvirket av, så er det åpenbart en lang glidende skala, og hvor du befinner deg på den i forhold til Rødt vet du best selv.

En ting er at habilitetsreglene tydeligvis ikke gjelder Stortingsrepresentantene (litt pussig, når de gjelder i kommunestyrer og fylkesting...), en annen er at Helleland også som statsråd ville vært like lite inhabil som Vedum, med mindre hun som f.eks. næringsminister skulle behandlet en konkret sak om Rema, og ikke en som har samme betydning for alle matvarekjedene. Tilsvarende om Vedum, eller kanskje heller Pollestad*, skulle behandle en sak om sitt eget (eller nærstående familie sitt) gårdsbruk, og ikke en som har betydning for hele næringen. *) han var nemlig inhabil som landbruksminister i enkelte saker som omhandlet kyllingproduksjon og Hå Rugeri. Forlengelsen av din (og Rødt sin...) tankegang ville jo være at en stortingsrepresentant som har permisjon fra (ja, man har krav på permisjon for å være folkevalgt, man trenger ikke si opp jobben...) et hvilket som helst lønnet arbeid ikke skulle kunne behandle endringer i arbeidsmiljøloven, ferieloven, etc, og stortingsrepresentanter som eide bil (evt. av bestemte typer) ikke skulle kunne behandle endringer i Vegtrafikkloven og tilhørende regelverk, fordi endringene ville kunne få en viss økonomisk betydning for enten dem selv, arbeidsgiveren, eller begge. (at de ikke mottar lønn fra arbeidsgiveren mens de har permisjon som folkevalgt ser jeg egentlig ikke som særlig relevant, sånn habilitetsmessig...)

Ingen av linkene dine viser etter det jeg kan se at noe produksjon er endret, selv om det er blitt eksportert "et begrenset parti" (ref. den siste linken) slaktekylling-egg av kyllingrasen Ross 308 fra Nortura Samvirkekylling til Sverige. Egg som skal bli til kylling kommer fra en helt annen hønserase enn konsum-egg, selv om de sikkert (om de ikke var befruktet...) kan spises, men ruging av egg til kyllingproduksjon er noe helt annet enn produksjon av konsum-egg. Og produksjon/ruging av egg som skal bli til nye verpehøner skiller seg fra begge de førstnevnte. Det som skjedde i egg-markedet i 2024 var forøvrig ikke at det i nevneverdig grad ble eksportert egg fra Norge (verken til Sverige eller andre land...), men at norske industri-bedrifter som bruker egg som råvare i større grad enn tidligere kjøpte norske egg (som ellers ville gått til konsum-markedet, dvs i kartong i butikk), enten fordi det ble billigere (lav kronekurs gir sånne virkninger...), eller fordi deres utenlandske leverandører av forskjellige årsaker (bl.a. fugleinfluensa, salmonella og økt innenlandsk etterspørsel i de respektive landene) ikke var leveringsdyktige. (det samme har USA, med sin helseminister som opererer etter prinsippet "la sykdommen herje" opplevd i vår, med fugleinfluensa-epidemi...) https://www.nationen.no/import-av-egg-til-norge-har-nadd-nye-hoyder/s/5-148-566788 https://www.nationen.no/eggimporten-har-okt-kraftig/s/5-148-660260 https://www.nationen.no/nortura-eksporterer-rugeegg-til-sverige/s/5-148-521681

Sanna spissformulerer for å provosere, som hun bestandig gjør, ingenting nytt med det. Det er imidlertid vanskelig å være uenig med henne her: Min utheving. Det er ikke helt det samme som "pliktmessig sex"... Hvis mannen ikke er fornøyd med det sexløse samlivet de samme kvinnene som "opplever sex som en belastning. (og) tror at det er sånn sex skal være" av en eller annen merkelig grunn er fornøyd med, så er det to sannsynlige utganger på det; enten at mannen finner seg en på siden, eller at forholdet ryker. (Og det første kan selvsagt lede til det andre.) Så sliter jeg med å se hvordan det at disse kvinnene som Haldorsen refererer til skiller seg, som hun anbefaler, fører til at de bare sånn helt plutselig uten videre skal oppdage at det ikke er "sånn sex skal være". Om det virkelig er så mange kvinner som tror det, så kommer de neppe til å begynne å ligge rundt og date nye menn (og oppleve at det ikke er sånn det skal være...) etter den uunngåelige skilsmissen.

Du kan jo sjekke fra 1:10 til 1:30 her, og fortsette med dine alternative fakta om "99,9% sannsynlighet de samme (trinnene)"

At mafia-gudfar Trikola ikke tror på det andre vet, det sier ganske mye om deg, nærmere bestemt at du er en sånn som liker å forholde deg til alternative fakta. Selv miljødirektoratet, som naturligvis ikke var nøytrale i spørsmålet om tiltaket skulle gjennomføres, (ref. "Kravene følger av et direktiv som vi er forpliktet til å gjennomføre siden det er innlemmet i EØS-avtalen.) skrev følgende: https://www.miljodirektoratet.no/sharepoint/downloaditem?id=01FM3LD2VKYRES76D3EFE2YZLZNF5Q4AYE

Jeg er litt i tvil om du egentlig har skjønt det selv, selv etter ett år i "systemet"... Det virker ikke som du har tatt inn over deg i særlig stor grad at du selv er en av disse "Noen Andrè" som har en plikt til å forsvare ytringsfriheten og menneskerettighetene "dine". Innleggene dine oser av "vi mot dem"-retorikk, hvor "vi" har rettigheter, mens det er "noen andre" som har plikten til å forsvare dem.

Nei, hvis du og naboen er enige om at dere vet hvor grensa egentlig går, så blir det vel fort verre. Men jeg har et par personlige eksempler på det også. 1) Grense som følger veikant og bekk. Greit nok, begge naboer var enige, men på kartet fulgte grensa feil bekk opp til veikanten (slik at ett av mine jorder på kartet tilhørte naboens eiendom). Begge naboer signerte en kartskisse hvor det var tegnet opp hvilken bekk som skulle følges, kommunen ajourførte kartet uten gebyr. (men ikke fysisk oppmålt og merket i terrenget) 2) Flere grenser som ihht skylddelingsforretninger (og jordskiftesak fra 80-tallet, ref. forrige innlegg) møtes i et punkt på toppen av et fjell. På kartet var det en "hvit firkant" som ikke var oppmålt, og grenselinjene stoppet ved kanten av dette området. (Ett kartblad i økonomisk kartverk 1:5000 som aldri ble tegnet, formodentlig fordi fjellområdet hadde liten økonomisk verdi.) Alle grunneiere signerte et kart og en erklæring om at grensene på kartet skulle forlenges i rette linjer til det punktet de møttes på toppen av fjellet, og grensene ble også her korrigert gebyrfritt ved det jeg tro heter en kart-forretning uten fysisk merking i terrenget. 3) Denne er kanskje litt relevant for trådstarters tilfelle. Jordskiftesaken fra 80-tallet; alle grunneiere (10-12 stykker) på ett gårdsnummer var enige om at grensene var uklare, selv om det meg bekjent ikke var noen stor tvist/uenighet/nabokrangel. For en av disse grensene hadde begge naboer (og sikkert også deres fedre og bestefedre...) vært enige om at ett av grensepunktene (knekkpunkt/hjørne) gikk i et tre med kors i, selv om skylddelingsforretningen sa "kors i fast fjell". Jeg vet ikke hvor mange dager landmåleren/jordskiftedommeren brukte på å lete etter dette korset, men til slutt fant han det faktisk på/under en mosegrodd(!) fjellknaus en 10-15 meter unna det aktuelle treet. For å vende tilbake til trådstarters tilfelle, så er jeg i tvil om hvilken bevisverdi det har nå i ettertid at man ikke har klart å finne merket der det etter papirene og dommen burde være (og der det ihht dommen sikkert er satt opp et nytt merke?), med mindre man klarer å finne/påvise hvor det faktisk er...

Hvis grensene er uklare, så kan jordskiftesak være et alternativ. Det er ikke gratis det heller, men såvidt jeg vet en helt annen pris enn det kommunene bruker å kreve for oppmåling av ikke koordinatfestede grensepunkter. 🤔

https://www.toll.no/no/bedrift/transport-og-tollager/hva-er-eori-nummer Ser ikke ut som helt det samme, men får håpe det fungerer for Fedex...

Joda, som jeg antydet, enkelte varianter av selvstendig næringsvirksomhet som ikke innebærer nevneverdig kontakt med kundene finnes det jo. Og forsåvidt moderne "hjemmekontor-jobber" hvor man er ansatt hos en arbeidsgiver, men hvis man virkelig skal kutte kontakten med samfunnet, så er vel strengt tatt ikke jobber som innebærer Teams-møter særlig ønskelig heller.

Det er det naturligvis, men med mindre du skal dyrke all maten din selv, så kommer du ikke utenom å enten ha en jobb, eller å drive landbruk (eller en annen form for selvstendig næring som ikke innebærer nevneverdig kontakt med folk...) i så stor skala at du kan leve av inntektene fra den virksomheten alene. Da er det i alle fall teoretisk mulig å bare treffe andre folk (sånn som postmann og butikkansatte, ref. forrige innlegg) et par-tre ganger i måneden, om man virkelig ønsker det... Som jeg antydet i forrige svar; det er ikke mangel på plass hvor man kan holde god avstand til andre folk her i landet, det er mer et spørsmål om hvordan han har tenkt å klare seg uten sånne bekvemmeligheter som det å være del av et samfunn innebærer, derunder internett-tilgang (som trådstarter velger å benytte seg av for å ha kontakt med andre, som oss på forumet...), mat/vann/strøm/varme/jobb etc.

Du har jo bare sånn rundt regnet 284.000 kvadratkilometer (fastlands-Norge fratrukket bebygd areal, jordbruk, snø/isdekt og ferskvann) å boltre deg på, så lenge du klarer å ta vare på deg selv... Kan ikke stikke på butikken og kjøpe seg (uten penger...) mat om du virkelig skal leve utenfor samfunnet. https://www.ssb.no/natur-og-miljo/areal/statistikk/arealbruk-og-arealressurser

Da må jo avsender ha oppgitt helt feil verdi også, i tillegg til å "glemme" VOEC-nummeret. (når gebyret mellom 500 og 3000 er på 78kr har du altså betalt 617kr i mva, tilsvarende en verdi på 2468kr, eller ca. det tidobbelte. Kanskje de hadde oppgitt det du betalte i NOK, ca 240-250kr, som beløp i dollar?? 🤔)

Her er det noe som enten ikke stemmer, eller du unnlater å nevne endel fakta, som at "endel ledninger" koster ganske mye mer enn sensoren... En pakke til 200kr koster 46kr i gebyr (og for pakker 500-3000kr er gebyret 78kr), ikke 500, pluss 25% av 200 i (ekstra/dobbel) mva, totalt under 100kr ekstra (fortsatt sure penger.), definitivt ikke i nærheten av "nesten 700kr i påslag hos Posten".

Da sender du den i en FORSIKRET pakke. Eller så får du sende den med personlig kurer. (les: reise ned selv, vente til den er ferdig, og reise hjem igjen.)

Ikke engang EU-forkjemperen Stoltenberg er naiv nok til å tro at EU er løsningen på Europas forsvars/sikkerhetsutfordringer. https://www.nyhetssaker.no/artikler/61c0c0df-2912-410a-8c41-f257e5e19b3c Og jeg gjentar gjerne mitt eget argument fra en annen tråd (den om "ETO") her; Jeg har ikke noe større tillit til at EU-landet XYZ skal stå ved sine forpliktelser enn det jeg har til NATO-landet XYZ. (sett inn nøyaktig hvilket land du vil...)

Riktig, og det er det de viser. Men en pengespillgevinst er naturligvis ikke fritatt for formuesskatt bare fordi den er fritatt for inntektsskatt, verken før eller etter du "investerer litt med gevinsten". https://www.nettavisen.no/okonomi/ble-milliardar-pa-eurojackpot-far-enorm-skatteregning/s/5-95-1586538

5) Avslutte bankkonto(-er) og overføre innestående til din egen konto. 6) Normalt må man også fylle ut/godkjenne selvangivelse for avdøde/dødsboet i dødsåret, men det er kanskje ikke lenger aktuelt om det har gått flere år allerede... 🤔

Du har ikke tapt noe annet enn i verste fall eventuelle påløpte renter og purregebyrer på det han hadde i gjeld, med mindre du har fortsatt å betale den i hans navn. (I motsatt fall, om det var gjeld av noen størrelse, så ville vel kreditor krevd offentlig skifte...) Det du må gjøre er følgende: 1) Fylle ut skjema om privat skifte av dødsbo og derved få utstedt skifteattest fra tingretten (den trenger du for å handle på vegne av dødsboet). Før du gjør det kan du evt vurdere å få utstedt et såkalt proklama for å få oversikt over gjeld du evt. ikke kjenner til, men når det er gått flere år uten at noen har tatt skritt for å inndrive den, så er det neppe noe ukjent/misligholdt... https://www.domstol.no/no/dodsfall-arv-og-skifte/skjema-for-arv-og-skifte/#privat-skifte 2) å fylle ut hjemmelserklæring og tinglyse overføring/overtakelse av boligen; https://www.kartverket.no/eiendom/skjema/hjemmelserkloring-arv---fast-eiendom 3) å gjennomføre omregistrering på bilen (herunder også å ordne bilforsikring i ditt navn) https://www.vegvesen.no/kjoretoy/kjop-og-salg/salgsmelding-og-omregistrering/dodsfall/ 4) ta kontakt med alle kreditorer (herunder kommunen. Usikker på om det går automatisk når boligen blir tinglyst i ditt navn.) og be om å avslutte, overta eller innfri gjelden/kundeforholdene.

Og da kan du (eller "rådgiverne", som stort sett ikke er rådgivere, men selgere...) like gjerne forutsette at du har råd til å fortsette med å betale et høyere terminbeløp. (Altså et annuitetslån med mye kortere løpetid enn serielånet; regnestykket mitt i den andre tråden jeg nettopp linket til resulterte i nesten 10 år (!) kortere løpetid...)

Bare å lese ditt eget "innlegg" (som ikke er et innlegg du har skrevet, men et sitat av meg, som du har uthevet poenget i, formodentlig fordi du var enig...) i denne tråden. Og matematikken er også i det samme innlegget du klippet ut poenget fra...

Det som er "direkte feil" er at om man har betalingsevne til å håndtere terminbeløpet i begynnelsen av serielånet, så lønner det seg mye bedre å sette opp en nedbetalingsplan hvor man fortsetter med samme terminbeløp hele løpetiden (bedre kjent som et annuitetslån...), og være ferdig med nedbetalingen mange år tidligere. Men sammenligner man kun ut fra samme løpetid, og ikke tar hensyn til at serielånet krever høyere betalingsevne (særlig i begynnelsen av løpetiden), så lønner et serielån (med samme nedbetalingstid som annuitetslånet, en meningsløs forutsetning) seg "på papiret" bedre.

Regnestykket ditt i seg selv er sikkert riktig, men det er ganske vanlig (avtalefestet) i kredittkortbransjen å kreve renter fra første dag (dvs kjøpsdato for de forskjellige kjøpene som utgjør totalgjelden) ved mislighold. Er det f.eks. et enkelt kjøp på 30.000 den 01/02 og forfallsdato er den 15/03 kan det dermed bli 43 dager, ikke 1, og 688kr i renter i stedet for 16.

Bare om man sammenligner lån med like lang løpetid. Sammenligner man derimot med et annuitetslån med samme terminbeløp som det du tydeligvis har råd til å betale i begynnelsen av serielånet, så blir svaret et helt annet. Da blir nemlig svaret at du med serielån betaler like høye avdrag i starten, men lavere avdrag (dvs konstante, men lavere relativt til annuitetslånet, hvor avdragene øker i takt med at rentene minker) utover i nedbetalingstiden. Ekstra innbetalinger (og evt ekstra uttak/opplåning) betyr i praksis at du behandler lånet omtrent som en "boligkreditt med nedbetalingsplan", noe som strengt tatt ikke eksisterer (etter det jeg kjenner til...); derimot finnes det noe som gir enda større handlefrihet enn et annuitetslån på 25-30 år, altså boligkreditt uten nedbetalingsplan.