Nimrad

Det er denne jeg lurer på. Når du sier 10-15% større så viser du til en graf som viser statens inntekter. Det mener jeg blir feil å bruke isolert sett. Du må se det sammen med andre tall. At den norske stat «tjener» mer penger enn Sverige og Danmark er nå én ting. Hvor høye kostnader vi har er i mine øyne enda viktigere. Og derav også grafen min på hvor mye penger staten bruker per innbygger i landet, det er kanskje den beste målestokken spør du meg. Du velger derimot å kun se på inntekter og konkluderer med at staten vår er 10-15% «større», hva nå enn større skal bety.

Jeg tror vi har misforstått hverandre hvis du mener jeg "ikke forstår elementere fakta". Jeg forstår godt disse faktaene. Ja, det kan godt være OECD kun får tall fra SSB, men OECD har ikke ikke "fastlands-Norge". Det er det SSB som har. Og jeg snakket om det som står i data-sidene til OECD fordi de er mer oppdaterte enn Nettavisen-artikkelen du sendte til. De er også mindre preget av politikk og clickbait. Edit: Men, kan du ikke være litt saklig da og svare på spørsmålet mitt? Mener du altså at ene og alene inntektene til staten er det som best beskriver at "staten eser ut"? Eller kan du være enig i at bildet er mer nyansert enn som så?

Ble litt inspirert her da jeg selv sitter og planlegger og har litt utfordringer. Vi har i dag lydplanke med to bakhøyttalere, men vil oppgradere til et 5.1.2-anlegg. Pga vinduer og begrenset plass er det flere kompromiss på bakhøyttalerne, har prøvd å tegne opp sånn noenlunde: Bakhøyttalerne er i dag skrudd fast i stativ som er skrudd inn i dørlist og vinduslist. De bør være relativt små da vi må gå bak sofaen for å komme til døra nede til venstre på bildet. Dagens bakhøyttalere er 2,1kg og 12*21*12 cm (bredde * høyde * dybde) og vil helst ikke så veldig mye mer opp i størrelse. Det jeg i utgangspunktet hadde sett for meg var: Gulvstående: Klipsch RP-5000F II Senter: RP-500C II Atmos-høyttaler: Klipsch RP-500SA II Subwoofer: Klipsch RP-1200SW Men hva skal jeg ha for noe bak? Er det mulig å få noe kompakt som står i stil til resten her?

Beklager, jeg kunne gjerne presisert at jeg snakket spesifikt om OECD sine tall, ikke de som det virker som SSB justerer for å ta bort offshore.

Jeg har aldri ment at Fastlands-Norge inkluderer olje- og gass-inntekter. Vi kan gjerne slutte med de nedlatende kommentarene nå, det er ikke galt med min forståelse av disse tallene. Mener du altså at ene og alene inntektene til staten er det som best beskriver at "staten eser ut"? Eller kan du være enig i at bildet er mer nyansert enn som så? Jeg er i så fall rivende uenig med deg og nekter å bite på clickbait på nettavisen.

Denne grafen er interessant, men mindre clickbait-vennlig: Hvor mye penger bruker staten Norge per innbygger. Som med alle grafer må det jo ses i sammenheng med andre ting, men her ser vi i kroner og øre (eller riktigere sagt, i dollar og cent) hvor mye penger staten bruker per innbygger. 2022 er kanskje ikke så reelt hvis den dyppen skyldes valutaeffekter, men det understreker bare hele poenget mitt, man må se hele bildet i sammenheng for å få noe fornuftig ut av det.

Der er det noen som har forstått at det finnes en balanse. Heisann SpaceX, ta en prat med "søstern" deres Tesla og fortell hvorfor dere har beholdt visse knapper.

"Offentlig sektor" kan være veldig mye forskjellig. Som sagt, basert på tallet ser det ut til å være offentlig sektors inntekter, da inkludert enorme oljeinntekter som offentlig sektor har, altså det som OECD kaller General Government Revenue. At staten tjener grapsemye penger kan ikke alene brukes som et tall på at den norske staten eser ut. Det er du som ikke forstår dette. Punktum.

Jeg har ikke noen problemer med økonomisk forståelse, poenget mitt var at bildet til Nettavisen bør nyanseres litt. Artikkelen er mer en blanding av clickbait og reklame for et parti i opposisjon. Hvis jeg leser nettavisen riktig så er det statens inntekter som andel av BNP. Der er det også mye olje siden staten også tjener veldig mye på olje. Hvis du skal si at den norske stat eser ut så vet jeg ikke om den grafen er den beste. De må nok alle ses i sammenheng med hverandre og forklares kvalitativt i tillegg. Og en god tommelfingerregel er å heller gå til kilden, og ikke bruke nettavisen.

Jeg sier ikke at det er enormt mye arbeid, men det er mer arbeid og mer byråkrati. Det er rapporteringskrav på alt av lønn og fravær uansett, men nå må de altså gjøre lønnsjusteringer på alle som er borte fra jobb og dette må rapporteres og føres på egne linjer i både regnskap, skatt og alle andre lønnssystemer. Ja, det er fryktelig lite, så hvorfor skal det hjelpe noe som helst egentlig? Det kan tvert i mot virke mot sin hensikt og føre til at flere blir hjemme for nå trenger de ikke ha like dårlig samvittighet. Det er en populær historie i atferdsøkonomi om en barnehage som sleit med at foreldre kom for sent og hentet barna sine. Så de innførte en bot på 50 kroner for de som hentet for sent, som da førte til at enda flere hentet for sent. Reglene var de samme, men i praksis så foreldrene det som en pris for å kunne hente for sent.

Føler NAV taper saker i hytt og gevær den siste tida. Har NAV noen gang vunnet en høyesterettssak?

Det var mange grafer i linken din Du valgte den verste av de, og den viser vel inntekter? Altså hvor mye staten tjener i prosent av BNP? Du kan jo ta en titt på litt flere tall så du får nyansert bildet ditt. F.eks. hvor mye staten faktisk bruker (statsbudsjettet) sett mot BNP: https://data.oecd.org/gga/general-government-spending.htm#indicator-chart

Det gir forsåvidt mening, men det er flere problemer: Dette går også utover de ærlige sjelene. De fleste har gode grunner for sykefravær. Det blir økt byråkrati og mer papirarbeid. Mange problemer med den løsningen. Den går hardest utover de med minst penger. Det blir betydelig større virussmitte når man ikke holder seg hjemme. Arbeidsgivere får betydelig mindre incentiver til å jobbe mot lavere sykefravær.

Det spørs hvor lang den horisonten er, men sånn i utgangspunktet hvis du snakker om 10+ år så er det svært sjeldent at obligasjoner slår aksjer. Da skal du ha maks uflaks. Du kan derfor holde deg til kun aksjer så lenge du har is i magen når det svingningene kommer, gitt at du har den tidshorisonten du snakker om. Det du kan vurdere er å senke risikoen litt når du nærmer deg salgstidspunkt. Hvis du ser på pensjonssparing så er de ofte satt opp sånn at de gradvis går over til høyere andel obligasjoner når du nærmer deg pensjonsalder. Det er ikke nødvendig (og spør du meg er de fleste pensjonsprofiler i overkant forsiktige), men det kan være lurt å ha i bakhodet at en 40-50% nedgang kan komme ganske plutselig.

Det høres jo ikke så veldig praktisk ut nei. Men vet ikke hvordan det blir i praksis. Hva koster det å oppgradere sikringen fra 13 til 16A? Jeg ser i sikringsskapet at jeg har 2x2.5mm^2 kabel til stikkontakten, så det burde vel holde.

Nja, jeg glemte det ikke, jeg er jo enig i det. Jeg syntes bare det jeg siterte var litt overdrevet eller trengte en ytterligere kommentar, ikke meningen å ta det ut av kontekst altså.

Det er ikke gitt at det er noe dårlig å ha verdens beste sykelønnsordning. Ja, det misbrukes helt garantert og det har vi fort bevis for med disse tallene. Land vi kan sammenligne oss med har lavere sykefravær, men er det nødvendigvis bra å ikke holde seg hjemme når man "er litt syk" eksempelvis? Hvilke tall er det du sammenligner nå? Det er ikke noen spesielt god grunn til det som jeg vet om. Men det jeg ser fra grafene så ikke så aller verst ut. Vi ligger på topp på de fleste grafene, men ikke så fryktelig galt med tanke på at vi også har en av verdens beste ordninger. Jeg forstår godt begrepene inntekt, reallønn, nominell lønn osv. jeg altså. "Inntekt og reallønn" er ikke to forskjellige ting. Realinntekt og nominell inntekt er begge to likefullt inntekt. Som jeg sa i posten så betyr ikke ordet "inntekt" automatisk "nominell inntekt". Tvert i mot når man snakker om hvordan inntekt har vokst over tid så er det realinntekt som bør være det man automatisk tenker på. Du kan tenke på det som i renteverden. Det finnes et nominelt tall og et effektivt tall. Når du lurer på hva du betaler for et lån må du se på effektiv rente, akkurat som når man ser på hvordan inntekt har utviklet seg over tid må man se på realinntekt. Nominell rente og nominell inntekt er da ikke interessant.

Det er litt i overkant. Man må forvente å måtte bruke noe tid på å sette seg inn i disse basisfunksjonene før man kjører. Problemet synes jeg er at når så mange av disse basisfunksjonene i visse nye biler er radikalt endret på så blir det farlige situasjoner. Jeg har selv sett det når kona har kjørt Model Y-en og viskerne gikk amok. Flere sekund så hun på skjermen og trykket. Trykket feil først og slo på full frontruteluft og deretter flere trykk for å få av vindusviskerne. Vi har hatt bilen flere måneder nå og hun er fortsatt ikke inne i det. Alle snakker om stemmestyring, men selv på Tesla som kanskje er best på dette, så tar dette tid å lære seg. Senest i dag tidlig på en handletur skulle den absolutt "fjerne dugg" fra et duggfritt vindu. Det går ikke an å slå av uten å gå inn i den store menyen og slå av auto-funksjon. Vi klarte heller ikke gjette på hvilken stemmekommando som gjorde dette før vi kom hjem og fikk googlet hva Tesla kaller disse funksjonene.

Du sa det jo selv. Det gir ikke mening å snakke om inntekt som i selve tallet i denne konteksten. Det har null verdi i hele diskusjonen og er bare et tilfeldig tall som ikke sier noe som helst. Hva er det du ikke forstår? Det er ikke sånn at "inntekt"-ordet er forbeholdt nominell inntekt. Realinntekt og nominell inntekt er begge to ulike måleenheter og du snakker om nominelle tall. Det blir som å si at vi i dag har 15 000 ganger mer lån enn folk hadde for 100 år siden. Tallet i seg selv har ingen verdi hvis vi tjener 15 000 ganger mer.

Kan ikke snakke om 50-60-70-tallet, men jeg husker godt at vi holdt oss mer hjemme og hadde mer problemer med å komme oss frem da jeg var mindre.

Jeg har ikke sagt at du har sagt noe feil, du har bare slengt ut tall du har googlet som ikke gir mening i denne konteksten. Det sa du deg også enig i selv. Jeg aner for øvrig godt hva jeg snakker om da det er dette som er mitt fagfelt.

Det bærer bare preg av at du ikke vet hva du snakker om. Du sier helt spesifikt: Som et svar på at inntekter har stått stille siden 2012. Det gir ikke mening å snakke om noe annet enn realinntekt, og det sa du deg enig i, men du snakker jo ikke om realinntekt. Alle kan slenge ut noen tilfeldige tall som bygger en side av saken, men det skal ikke mye kunnskap til for å skjønne hvilke tall som gir mening å snakke om.

Jøsses. 4000 kroner i tillegg for romkorreksjon?

Sånn jeg forstår det tar den ikke oppvaskmaskinen, men selve quookeren.

Så hvorfor snakker du ikke om reallønn når du påstår inntekt har økt med 36%?