Jump to content

Frank Drebin

Medlemmer
  • Content Count

    1544
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

1080 :)

1 Follower

Profile Information

  • Kjønn
    Ikke oppgitt

Recent Profile Visitors

22227 profile views
  1. Kan være at man ikke har tilbakeslagsventil fra før, og installerer dette samtidig som vannmåleren. Det er tilbakeslagsventilen som "stenger inne" trykkøkningen fra ekspansjonen i den enkelte forbruker sitt anlegg.
  2. Vil fraråde dette, spesielt mtp. det Salvesen nevner om effektprising. Bedre å varme opp med 2 kW over lengre tid enn 25+ kW i noen minutter.
  3. Anbefaler å velge en variant med ekspansjonskar. Drypping fra sikkerhetsventil kan enten være pga. dårlig/gammel ventil eller pga. ekspansjonen når kaldt vann varmes opp ikke har noe sted å gjøre av seg. Jeg så på en avtrekksvarmepumpe med bereder (riktignok også med uttak for varmeanlegg), lurer på om det var rundt 70 000 kr den lå på. Så hvis det finnes enklere og billigere varianter som kun varmer opp varmtvannet så vil du nok fortsatt kunne kjøpe mange "normale" beredere for prisen.
  4. Budsjett? Gaggenau har noen varianter (induksjon Vario 200 og Flex 200), men veiledende pris for en 60 cm bred induksjonstopp ser ut til å fort være på det doble av Smeg-toppen du linker til.
  5. En kjapp måte å sjekke om man er på rett spor før man regner ut svaret i slike regnestykker er å glemme tallene og bare se på enhetene. x meter / y Wh gir deg et svar i m/Wh (meter per wattime), ikke Wh/m. Skal du ha ut et svar i meter med input m/Wh og Wh så må tallene ganges sammen. Hvis man vil holde tunga helt bent i munnen setter man enhetene opp som brøker så kan man sjekke om man må gange eller dele - i brøkform vil dette si om man må gange (m/Wh) med (Wh/1) eller med (1/Wh) for å sitte igjen med m som enhet på svaret. 1000 m / 150 Wh = 6,67 m/Wh. 20 Wh x 6,67 m/Wh = 133,4 m. Brøk-metoden bruker jeg også hvis jeg er litt i tvil om jeg har fått med meg alle parametere i mer kompliserte formler som jeg husker halvveis utenat. Hvis jeg f.eks. ønsker et svar i kW og ved en rask sjekk (stryke tellere mot nevnere der man kan) ser at jeg får ut et svar i (kW x m3)/kg, så ser jeg at jeg har glemt å gange inn tettheten til det jeg regner på, med enhet kg/m3. Ganger inn dette, stryker kg mot kg og m3 mot m3, og sitter da igjen med kW. En ulempe er hvis det finnes konstanter uten enhet som skal være med i formelen, man får ingen hjelp til å huske disse.
  6. Vanlig eggedosis er med hele egget ja. Råkremen skal vel blandes med pisket kremfløte, så da er det kremfløten som står for "stivheten".
  7. Var jeg deg så hadde jeg spurt faren din om forskudd på arv slik at du får nok egenkapital til en bolig der barnebarnet hans kan vokse opp. Akkurat det med faren din sin pengebruk er det ikke så lett for oss utenforstående å mene noe om, det kan f.eks. ha en sammenheng med bakgrunnen for at de ikke hadde så god kontakt de siste årene. Eller han kan bare være økonomisk umoden – som sagt ikke så lett for oss å vite. En lærdom fra dette kan være at man bør skrive testamente hvis man vil styre hvem som skal få arven.
  8. Ser at det dukker opp flere og flere lageranlegg der man kan eie sin egen seksjon: Finn-søk. Synes det ser ut som et smart konsept hvis man f.eks. har liten lagringsplass, mangler garasjeplass for å skru på bil, vinterlagring av hobbybil, båt, osv. I visse områder kan dette sikkert være en grei investering også. Ut fra det jeg forstår vil man da eie sin egen seksjon i et sameie. Men, det jeg lurer på er om noen har erfaring med finansiering av noe sånt som privatperson? Alternativene er vel: 1) Kjøpe lokalet kontant (som privatperson) 2) Utvide boliglån på hus/leilighet sånn at lagerseksjonen bakes inn i eksisterende lån 3) Kjøpe lokalet via et firma, evt. lage et single-purpose-firma á la Frank Drebin Lager AS som kjøper en seksjon 4) Ta opp et eget lån med pant i seksjonen Alternativ 1 er supert for de som hår råd til det. Alternativ 2 likeså, hvis man har rom for det i huslånet. Alternativ 3: Er det i det hele tatt noen fordeler med dette hvis det er jeg selv som privatperson (eller familie/venner) som skal bruke lagerseksjonen? Må vel betale leie til evig tid til Frank Drebin Lager AS, og denne leien skal vel da være normal markedsleie. Hvis Frank Drebin Lager AS må låne penger for å kjøpe seksjonen så har jo bedriftslån såvidt jeg har fått med meg ganske andre renter enn for private. Alternativ 4: Ta opp et lån som privatperson for å kjøpe det som i praksis er en næringseiendom (eller i hvert fall sorterer under det på Finn.no). Hva slags lån snakker vi om her? Ikke er det bolig og ikke er det fritidsbolig. Spurte en rådgiver i min egen bank, og de hadde ikke erfaring med noe lignende. Han anbefalte alternativ 2.
  9. Lurer på hva de drikker/sniffer hos TechArt hver gang jeg ser noe styling derfra. "More is more" er visst mottoet.
  10. Er drømmebilen en modell som holder seg i verdi, eller snakker vi om noe som stuper i verdi?
  11. Et døgn er altså fortsatt 86 400 sekunder? Da kan jeg oppdatere arbeidskontraktene til mine ansatte på mandag sånn at det er en felles forståelse for at normal arbeidstid er 135 000 sekunder per uke. Da er vel bedrageriet avverget? Lurer også på om du har noe mer info om dette med at måleenhetene år og timer har fire faser?
  12. Slik jeg har forstått det er systemet i Norge sånn at beskatning av gevinst alltid følges av et motsatt fradrag for tap, ja.
  13. 1) Dere tok bilder av del A, og så bestilte verkstedet en del som ikke passer som erstatning for del A? 2) Eller tok dere bilde av del A, verkstedet bestilte del A, men så viste det seg at det var del B (ved siden av del A) som måtte byttes? Hvis alt. 1 er riktig ville jeg stått hardt på at dere ikke skal betale noe som helst siden det er verkstedet sin feil.
  14. Var det verkstedet selv som tok bildene?
  15. Må jo være gullkunde hos Finn.no nå med alle årene den annonsen har ligget der.
×
×
  • Create New...