Nedward

Hvordan blir det å rasere utbyttefesten?

Kanskje Trump-Putin-Traktaten. Der Trump og Putin deler Svalbard og Grønland mellom seg.

Det er faktisk ikke sikkert. Nord Stream var en seddelpresse for Russland. Å slå den ut har definitivt påvirket Russland negativt, økonomisk.

Den ene prosenten kommer ikke til å velte noe, verken opp eller ned. Så du har jo tenkt riktig, og fulgt en plan om diversifisering. Jeg tror ikke at det er ulønnsomt å velge et slikt fond som en del av en større strategi. På 10-årsbasis har ikke DNB global indeks gjort det bedre enn DNB sitt retail private equity-fond. Jeg har egentlig bare landet på at jeg ikke får det jeg vil ha. Jeg nevnte egentlig bare disse momentene i fall folk ikke er klar over hva de putter pengene sine i. For det er en vesentlig forskjell på et "ekte" PE-fond og det du kan kjøpe igjennom en aksjesparekonto.

Det er én måte til, det er å ha pensjonskonto hos DNB og velge en av deres pakker. Da er du direkte eksponert mot deres PE-fond, som normalt er forbeholdt dem som kan investere minst 500k €. Jeg hadde tenkt tanken om å sette litt penger i et slikt "listed private equity"-fond. Men motargumentene er ganske betydelige. Du er investert i selskapet som eier et PE-fond eller fond i fond. I noen tilfeller er det selskapet som er direkte eier. Det som skjer når du investerer i et selskap som eier fondet, er at den sitronen er klemt noen ganger før det blir din tur å klemme. Det du i praksis sitter igjen med er overskuddet av forvaltningshonorarene, etter morselskapets driftsutgifter. Andelseierne har tatt sitt, forvalter har tatt sitt, kreditorene har tatt sin bit av kaken som går til morselskapet, morselskapet har tatt sitt og forvalter av fondet ditt har tatt sitt honorar, og det du får er resten. Jeg synes ikke det er så veldig attraktivt. Med det sagt, så er det ikke slik at det nødvendigvis er en dårlig investering. Men det er ikke det samme som å være investert i PE.

Selvsagt burde jeg ha gjort det før. Problemet med å gjøre ting for første gang er dog at feil begås. Den ene kreditoren hadde ikke sendt noe krav, så jeg har naturligvis heller ikke vedkjent meg noe. Men nå har jeg fått det. Så da er jo det i orden. Det viktigste for meg er uansett at jeg får satt en strek for hele oppgjøret. Utfra det @Herr Brun skriver så virker det relativt greit å gjøre.

Har overtatt et dødsbo til skifte og er solidarisk ansvarlig for gjelden. Har skaffet meg relativt god oversikt ved hjelp av gjeldsregisteret og kontakt med banken. Men jeg sliter med to kreditorer, som bruker eviglang tid på å besvare e-post. Den ene er også svært tidkrevende å ringe til. Spørsmålet er som følgende: Kan jeg få utstedt proklama, og dersom disse kreditorerne ikke gir seg til kjenne, bortfaller kravene? Hensikten er todelt, å faktisk få en oversikt. Den andre er å få bort disse kravene og sperre for nye krav fra ukjente kreditorer. Det hører med at den ene kreditoren sendte meg et krav dagen etter at skifteattesten ble utstedt.

Hvordan er det åpenbart at det er et stort problem man er lite risikovillig i Norge? Kan du gi noen eksempler? Når det gjelder forskning, så er det delt. At staten finansierer bidrar til å gjøre det tilgjengelig for flere, framfor at det skal være et selskaps intellektuelle eiendom. Ikke nødvendigvis svært lønnsomt for ett enkelt selskap, men lønnsomt for samfunnet. Dog kan det bidra til bias, eller styring av forskning. Men udelt negativt er det ikke.

USA er en del større enn Norge og har en annen sammensetning av næringslivet. Det samme gjelder Sverige. Man får god nok avkastning i tradisjonelle næringer i Norge, da er det ikke like mye appetitt på spekulative investeringer innen teknologi og biotech. Det er fortsatt mer enn nok lønnsomt å investere milliarder i olje. Hvorfor skal frie markedskrefter ta unødvendig risiko innen f.eks. teknologi da? Den dagen det ikke er tilstrekkelig avkastning innen olje, så vil også pengeflyten skifte retning.

Pengene blir plassert i aksjer og obligasjoner. Det har blitt notert flere titalls om ikke over 100 selskaper på Oslo børs i den samme perioden. Det hentes MASSE penger i lån og aksjekapital i Norge. Det er energi, industri, finans, konsumerselskap, shipping. Hele spekteret. Dog med overvekt på shipping og offshore.

At det er svak BNP-vekst er ikke det samme som at det ikke er avkastning i aksjer og obligasjoner, eiendom osv. Edit 2: Det var@agvg som skrev dette.

Er det noen av partiene som har satt fokus på kommunalt vannstyre? Som i at dem ønsker å begrense kommunenes muligheter til å investere i ting som ikke er nødvendig for drifta. Eller å forsere vedlikehold for å unngå avgiftsøkninger. Dere skjønner tegninga.

Noe har i alle fall skjedd med bruktpriser på enkelte biler. Jeg kjøpte en 2015 mod. Peugot 208 diesel i 2017 til den nette sum av 110 000. Solgte den i 2020 for 89 000. Det var jeg fornøyd med. I dag ligger det 2012-2013 modeller ute til 70 - 90 000 på finn. Det er stort sett de samme prisene som var for en 3 år gammel bil i 2020.

Bortsett fra det du nevner, så er det noen ringvirkninger i forhold til FDV-tjenester under normal drift, eiendomsskatt og selskapsskatt (jeg tar det for gitt at et norsk selskap eier bygningen og leier den ut). Dog er jeg usikker på den selskapsskatten, for jeg tar det for gitt at noen investorer utenfor riksgrensen stiller med risikokapital som blir lånt ut (med betydelig rente) til det norsk-registrerte selskapet som eier bygget. Jeg registrerer dog at Aker fikk reservert 230 MW til ammoniakkfabrikken. Nå er prosjektet skrinlagt og utfra det jeg leser, så er dem ute av køen, men var det kanskje for den effekten som overskrider 230 MW (dem søkte om 600 MW). Men: Datasenteret krever 230 MW. Er det slik at Aker beholdt reservasjonen og i praksis selger sin plass i køen? Jeg er ikke helt sikker på om jeg synes det er rett. Det virker sannsynlig med tanke på at oppstart er i 2026 allerede.

Janei... Det er fastsatte regler for avskrivning, en bedrift kan ikke velge hvor fort realaktiva skal avskrives. Jeg hadde faktisk ikke fått med meg at den såkalte maskinskatten ble vedtatt avviklet i 2017. Så det er eiendomsskatt man står igjen med.

Til punkt 2: Det er en forferdelig måte å måle noe som helst annet enn antall ansatte og energibehov. Øk strømforbruket uten å ansette noen, så har du plutselig god KPI? Det gir ikke mening, med mindre Hydro (eller aluminiumsproduksjon) har et konstant energibehov pr. tonn produsert. Dog vil ikke dette måltallet ta høyde for nyvinninger som øker virkningsgraden. Synes det hørtes lite intuitivt og merkelig ut. I "min" bransje måler vi oss på hvor mye energi (og vann) som kreves for å produsere en gitt mengde produkt. Mindre er selvsagt bedre. Skulle tro at TFLOPS/MWh er en god KPI for et slikt datasenter - ikke årsverk/MWh. Årsverk/TFLOPS kan gi mening. Det vesentlige er at jeg tviler på at et slikt datasenter kommer til å prestere dårlig på slike KPIer etter dagens standard. Så det eneste som er vesentlig er absolutt energibehov - og det er som påpekt langt innenfor hva som er tilgjengelig av overskudd i landsdelen. Angående skatt: Heldigvis har kommunen mulighet til å ilegge "maskinskatt" til bedrifter. Disse brikkene fra Nvidia er alt annet enn billige, så det er potensiale for en grei eiendomsskatt fra det foretaket. Jeg er dog prinsipielt helt enig i at det er en uting at man kan investere i Norge ved å låne penger internt i konsernet og ta høy rente for å kanalisere det som ellers ville vært skattbart overskudd som rentekostnader, som går til morselskapet eller en investorgruppe i et eller annet fond i utlandet.

Folk vil jo ha key-less go. Fint å slippe å dra med seg en ekstra nøkkel til tanklokket. Men ja.. Enig. Mye dill. Første gang feilsøkte dem litt. Så ny time for å skifte en del. Tar tid fordi du må demontere deksel på innsiden osv. Det løste ikke problemet. Tredje gang feilsøkte dem relativt lenge før dem fant noe. Også her demontering av ymse. Viste seg til slutt å være en bøyd pinne i en connector. Tror også dem flyttet noen ledninger fordi vinduet på førersiden ikke gikk helt ned. Grunnen til at det tok tid å bytte delen til låsen på tanklokket er det samme. Det måtte demonteres deksler inne i kupéen, så måtte ledningen til den gamle aktuatoren fiskes ut. Mye pirk etter som jeg forstod. Det hører med til historien at noen av disse feilene, tanklokk, skyvedør og dørlås sannsynligvis kommer av at bilen har vært mangelfullt reparert etter kollisjon da forrige eier hadde bilen. Mine personlige utgifter har vært service og registerreim og batteri. Så ca. 25k. Helt ærlig ville jeg nok ikke reparert mye av disse tingene hvis jeg måtte ha betalt selv. Og ikke minst: Toyota Proace er produsert av Stellantis (Peugeot). Dette er ikke helt unikt heller. Nytt ryggekamera til en 9 år gammel Kia? 12 000 pluss arbeid. Ny infortainmentenhet til samme Kia? Over 100k fikk jeg opplyst av merkeverksted. Det ER dyrt å få biler reparert på verksted. Ihvertfall når det er andre ting enn det som er dagligdags.

2 - 300k er faktisk realistisk. Men forutsetter at du IKKE gjør selv. Det finnes nok av de folkene. Kanskje mest av dem. Riktignok innenfor garanti og reklamasjon på min bil, men i 2024 fikk jeg byttet følgende: Webasto. 26k pluss arbeid. Anslår 4t. Totalt 32k. Wire til parkeringsbrems. 3500 Bremseskiver og klosser bak. 9000 Startbatteri. Fikk tilbud på 11k for originalt batteri hos Toyota. Kjøpt på Biltema for ca. 1900. Ny skinne og nytt hjul til skyvedør. Usikker på deler. En hel dag på verkstedet. Ca. 11k pluss deler. Registerreim og vannpumpe. 15k Service. 10k. Nye vinterdekk. 4k (fikk dem til innkjøpspris hos bilselger. Veil. pris er 8k pluss omlegging. Skiftet pakning på girkasse. 3timer = 4500. Utbedret korrosjon på koblingspunkt på startmotor. Ca. 3000 for feilsøk og rep. Skiftet touch-sensor til lås i førerdør. Inne 2 ganger x ca. 4 + 2 timer. 9000 Garantiutløpstest hos NAF ca. 2k. Hadde bilen vært et år eldre hadde dette kostet meg 100k. Jeg har faktisk ingen problemer med å tro at 300k over 10 år er mulig dersom man faktisk utbedret feil og mangler løpende. Edit: Glemte låseaktuator til tanklokket. Det tok 3t. Aner ikke hva delen kostet.

Det varier. Jeg la ned gulvvarme på et lite bad, 400W installert effekt, ca. 3 kvm. gulvflate. Når de står på slik at det er god varme i gulvet (termostat på 24-26 grader), så utgjør det ca. 6 kWh i døgnet (jeg har termostat med energi måler). Jeg vil tro at du kjører lavere temperatur i en gang, så tallene kan fort bli relativt like. Målet er å ha behagelig temperatur i gulvet i gangen. På badet er det romoppvarning og for å tørke gulvet etter dusjing, derfor har jeg et varmt gulv. Om du går for en litt smart termostat kan du senke temperaturen noen grader den tiden du er på jobb eller sover. Det blir fort 16 timer på en vanlig ukedag. Du blir ikke rik, men det er en besparelse å hente (etter kostnader, såfremt elektrikeren ikke er en gribb).

Jeg vet det. Det er derfor det er dyrt. I tillegg til inflasjonen. Det var egentlig poenget mitt: Du kan ikke sammenligne 70-tallets Norge med Norge i 2025. Alle forutsetninger har endret seg.

Godt observert. Les resten, så ser du at jeg skriver at det er helt andre forutsetninger i dag. I tillegg til endringer i kjøpekraft.

Lykke til med å ha 5 strømmetjenester, 7 forskjellige organiserte fritidsaktiviteter, noe annet enn fisk & potet til middag 5 dager i uken, i 1972. Noen ting har blitt (mye) dyrere relativt til inntekten, (enkelte) andre ting motsatt. Men ha også i bakhodet at mange av de tingene vi anser som nødvendige i dag - fantes ikke i 1972. Det er fort gjort å se seg blind på hva et hus og en bil koster, bare ikke glem alt det andre vi har skaffet oss i mellomtiden. Jeg tror ikke det ville vært så hinsides vanskelig å bygge seg et hus i dag, med de samme tekniske kravene som var i 1972 og kommet (relativt) billig unna, slik at man kunne betjent husholdningen med en alminnelig god inntekt. Besteforeldrene dine hatt neppe hatt råd til å bygge det huset i henhold til dagens standard. For det er to forskjellige ting til to forskjellige priser, både nå og da.

Det var vel egentlig ikke noen spørsmål her. Men jeg oppfatter det slik at du ikke synes at dette er greit. Jeg har lite tro på at du kommer til å klare å endre oppførselen til din tidligere svigermor, uavhengig av om du får din eks med eller ikke. Det er en godt voksen dame og dette er en godt innarbeidet væremåte. Du må bare forholde deg til det. Dessverre. Kranglingen mellom mor og datter kan være et uttrykk for andre ting. Av egen erfaring så opplevde jeg at min egen datter (bsnart 12 år) hadde en veldig negativ holdning til det å hjelpe til hjemme, var veldig snar til å begynne å gråte hvis det var noe og kranglet veldig mye med stesøskene. Alt dette forbedret seg da hun (av helt andre årsaker) begynte å bo hos meg ca. 70% istedenfor 50/50. Poenget var at ting var ikke så veldig greit hos moren og det kom til uttrykk på helt andre måter. Jeg slår et slag for at du, hvis du ikke allerede har gjort det, prøver å snakke med din datter om hvorfor hun krangler med mor og er negativ mot hennes kjæreste. Det er riktignok ikke ditt problem, men det er en del av ditt ansvar som forelder. Dernest, så er det barneloven paragraf 31. Det kan tenkes at det blir bedre for din datter å slippe å forholde seg like mye til den delen av fammilien. Nå vet jo ikke jeg hva din datter selv ønsker og hvor moden og tydelig hun er. Men det er altså en mulighet for at hun i stor grad kan få være med på å bestemme hvor hun ønsker å bo. Aner dog ikke hva som er realistisk i forhold til avstander og nåværende ordning. Fikk bare inntrykk av at dere kanskje har delt bosted. Hva er slikt valg har å si for samarbeidsklima mellom deg og din eks må nesten du selv føle på og hvorvidt du er villig til å ta den kampen (hvis det blir kamp).

Enig med deg. Jeg tipper at mesteparten av pristillegget er ren fortjeneste/marginøkning. Hadde forskjellene vært målbare og enkle å dokumentere hadde reklamen vært deretter. Nå gjemmer dem seg bak påstander som "inntil 2,7% reduksjon i drivstofforbruk". Tipper 2,7% er målt i en eller annen modell i en lab eller kanskje beregnet utfra veldig gunstige forutsetninger. Men det kan garantert bevises på en eller annen måte. Bare ikke i en normal bil, på normal vei i Norge.

ESSO Synergi Bensin 95: 95 bensin med rensemiddel som skal rengjøre viktige deler i motoren (som for eksempel inntaksventilene) og beskytte mot korrosjon. https://www.motor.no/bensin-diesel/her-er-drivstoffvariantene/112535 altså, disse kjemiske tilsetningene koster å tilføre, og vi kan vel da muligens anta/spekulerer i at billigdrivstoff ikke har disse tilsatt Det finnes informasjon om den tekniske kvaliteten på f.eks. Blyfri 95/E10 som selges av St1: https://content.st1.fi/sites/default/files/2023-04/Produktdatablad Bensin 95 E10.pdf Circkle K har tilsvarende datablader. Men alt som står der er minimumskrav og henvisninger til normer som er lagt til grunn ved måling. Det framkommer ikke hva som er den egentlige forskjellen på vanlig 95 og milesPlus fra Circkle K. Er sikkert nyttig med bensin som renser ventilene mer enn hva vanlig bensin gjør. Faktum er at inntaksventilene på en bensinmotor med portinjeksjon er ganske rene, fordi bensin er et løsemiddel. Bensinmotorer som har direkteinnsprøytning (GDI) sliter ofte med smuss på ventilene. Men det nytter jo ikke å sprøyte "spesial"bensin rett inn i sylinderen for å rense en ventil. Oljer har ganske klare kvalitetsparameter. ACEA, API og motorspesifikke parametre. I utgangspunktet skal alle f.eks. ACEA A5-oljer være brukbare for en motor som krever det. Men også her er det forskjeller hvis man orker å lete fram teknisk datablad. F.eks. kan en 5W-30 ACEA A5 olje fra Castrol og Total kan ha oppgitt noe forskjellig viskositet ved 20 grader. Noe lurium foregår i kulissene, som vi dødelige ikke blir informert om. Hvilken betydning slike forskjeller har for sin spesifikke motor er det nok bare et fåtall mennesker som faktisk vet. Slik er det nok også med premium bensin: Det er en forskjell, men hva den er og hvilken betydning den har vet bare et fåtall mennesker. Jeg for min del forholder meg til at motoren i bilen min er konstruert for å tåle B7-diesel og skal ha en bestemt kvalitet på motoroljen. Så kaster jeg kanskje litt penger på havet og kjøper "merkeolje". Men jeg sover godt.