pølsemaker

Hva er plan B om neste dommedag ikke slår til? Eller er det så lenge til at ingen levende i dag egentlig trenger bekymre seg?

De må rett og slett sørge for å være i arbeid. Det kan innebære at studier må avsluttes og jobb må prioriteres. Forhandle nedbetalingsplan og renter. De har pådratt seg en forpliktelse og må stå for den. På sikt kan de søke gjeldsordning om de ikke klarer å betjene gjelden.

Hærverk koster. Ikke en sum som ødelegger livet til såpass unge mennesker. Dette er en sum de i sammen helt fint klarer å betjene over noen år dersom de ikke allerede er nedsylta i gjeld og lever på stumpene. De får garantert hjelp underveis, spleis, familie osv. Vet ikke om de har jobb, men forundrer meg ikke om deler av summen blir betalt ned med penger fra NAV

Selv i venstrevridde hjem rundt i landet er nok entusiasmen rundet middagsbordet i ferd med å snu når de minste kommer hjem fra skolen og har ugreie opplevelser. Både på skolen, på vei til og fra skolen og på fritiden ellers. Kanskje spesielt i Oslo. Vi ser en dreining nå. De aller fleste har lav smerteterskel når ens egne blir ofre. AP har skjønt de må justere kappen for å ikke miste velgere. SV har gått seg blinde i egen overbevisning.

Spot on:)

Aktiv dødshjelp og senabort frem til ungdomsskolealder👍. Opp til et viss punkt må det være lov å si; sorry, dette funker ikke!

Skal aldri si aldri. Men vi tar godt vare på de som har kommet hit og støtter palestina massivt. I tillegg er det er små forhold i Norge. Så lite bekymret for noe slikt her. Jøder er desverre ikke trygge noen steder. Høytid for makaber underholdning i utlandet er heller sannsynlig.

Uten last i lasterommet er hiach som en forhjulsdrift å regne. Lemp noe tungt inn og prøv igjen. Hjelper ikke det, prøv med noe enda tyngre. Kan vøre greit å få noe til å se om den spinner både foran og bak. Husk at den ikke spinner på alle fire samtidig pga diffrensialene.

Har ingen problemer med å se bekymringene mange har, men ikke tør si høyt. Er overbevist vi bare ser starten av hva som trolig kommer. Jeg ser tanken om remigrasjon som tiltagende panikk blant enkelte. Hvor godt den er berettighet eller ikke, er vanskelig å bedømme, men vi må ha kontroll på innvandringen og ressursene våre. Mister vi det er det andre som glatt overtar. Er det noe Russerne drømmer om er det panikk og indre kaos i Europa. Så jeg tror vi skal prøve å holde hodet kaldt. Som så mange ganger før i historien brukes religion som rambukk. Det er det beste agnet for å få folk til å miste hodet fullstendig. TIl slutt. Er det noen som må samarbeide er det i hvertfall Europa. Og vi må for all del ikke miste USA som alliert. Dessverre er vi i ferd med å gjøre oss irrelevante for USA før vi er i stand til å ta vare på oss selv.

Tanken var god... Men vi har undervurdert kompleksiteten i kulturer og hva de kommer fra. Og vi har overvurdert hva vi kan håndtere. Jeg tror problemet de siste 15-20 årene, er at mange har kommet fra langt tyngre og mer langvarige konflikter enn vi så fra 70-tallet til begynnelsen av 2000. Vi har undervurdert hvilken baggasje de har med seg. Vi har trodd de kunne assimileres, omtrent som mange av de som kom tidligere ble assimilert. I tillegg møter de i større grad den kulturen de kommer fra når de ankommer Europa. Og det finnes miljøer utenfor europas grenser som oppmuntrer og finansierer denne utviklingen. Alt handler om makt og innflytelse. For eksempel vil et land som Tyrkia kunne dra stor fordel av en befolkning med muslimsk bakgrunn i Europa. I et politisk spill kan det være ønskelig at konfliknivået innad eskalerer. Skal ikke se bort i fra at andre deler av verden mer enn gjerne ser Europa og Vestens falle. Russerne på de ene siden og "resten" på den andre siden.

Jeg tror en desperasjonen er i ferd med å spre seg. Også blant de innvandringsvennlige er det bekymringer. Europa halter og har ikke akkurart en lys økonomisk fremtid foran seg slik det ser ut nå. Les færre goder skal fremover deles på stadig flere. Og med stadig innvandring blir det ikke akkurat mer på hver. Remigrasjon har gått fra et nøytralt begrep til et følelsesladd uttrykk som skal beskriver yttre høyre politikk. Jeg ser det som villet diskurs for å kamuflere det som faktisk skjer i kulissene. I en perfekt verden ville jo alle som flykter ønske å vende hjem, og faktiskt gjøre det når det er mulig. Og prøver gjerne å påvirke land til å endre seg slik at dette faktisk blir mulig. Men realiteten er jo ikke like enkel. Et halmstrå for mange nå er Syria. Får man der et stabilt og fredelig nok styresett vil det kunne lokke mange til å remigrere til Syria. Jeg tror mange vestlige ledere ser igjennom fingrene med at at visse minoriteter der blir utslettet eller bedrevet. Det kan på sikt være til Europas fordel. Vi kommer til å pøse på med midler til Syria fremover. Det er jo også en for for samarbeid.

Ironien er at vår krtistne kulturarv er blitt så indoktrinert over tid at det grenser til selvutslettelse. Idealene Jesus fremmet er grundig massert inn i bevisstheten vår. Vi er oppdratt i å gå i oss selv, hjelpe de svake, vise nåde og forsone. Nestekjærligheten står sterkt. Dette er institutionaliserte verdier i vår kultur. Så i grunn er det ikke så rart mange føler det slik du beskriver. For ryggmargsrefleksen vår er å tenke; Er du så mye bedre selv?

Ga deg en tommel opp. Interessant å se det slik. -ingen "har" egentlig et eget land- er en mentalt og rent eksistensiell vanskelig fortsåelse av tilhørighet å forholde seg til. Det fungerer like dårlig i midtøsten som i England, USA eller Norge for den saks skyld. Er vi modne for en slik tankegang? For meg blir det mental gymnastikk på ideplanet. Er det det som kalles relativisme? For de fleste mennesker er hvor de kommer fra en, stor del av deres identitet. Åkrene deres forfedre slet og ofret alt de eide for. Verdier, landområder og landegrenser de kriget og døde for. Historiefortellingene, sagaene om hvordan et folk og nasjon reiste seg, den mytiske fortiden som du skriver, står sterkt i alle kulturer over hele verden. Jeg tror for de aller fleste mennesker er det ha et sted de kan kalle hjemme en grunnleggede trygghet. Om alle verdens flyktninger kunne velge tror jeg de aller fleste bare ville reist hjem. Hjem til gården, familien, steppene, spåket, kulturen, maten osv. Mange innvandrerere og flyktninger vil ta med det som var -hjem- til det nye hjemmet. Som det vil ta generasjoner å bli hjemmevant til. Alle fremmede i alle land føler på dette i forskjellig grad. Er kontrastene for store fra det gamle til det nye blir det komplisert. Det ser vi jo i praksis. Til dags dato har ikke mennesket evnet å leve i fred i multikulturelle samfunn over lengre tid. Det ender ofte dårlig. Det blir sjelden et "vi" de forenes om annet enn kanskje staten. Før eller siden når det blir dårlige tider begynner man å skylde på hverandre. Finne syndebukker. Eie sannheten. Og før man vet ordet av det er helvete løs. Verdenssamfunnet er en abstrakt konstruskjon som jeg tror bare de mest priveligerte bruker. Om de aller fleste på denne kloden følte seg som verdensborgere, som delte et sett grunnleggende verdier, kunne det kanskje fungert som et "vi, verdenssamfunnet". Men jeg tror det kun begrenser seg til hvordan vi få som bruker begrepet verdenssamfunn mener verden burde se ut. Kan hende vi har rett, men holder døren på gløtt for at ikke alle er av samme oppfatning. I grunn finnes det ikke noe verdenssamfunn. Ingeting er forent. Sånn jeg ser det i dag, forsøker man i Vesten å fjerne makten bit for bit vekk fra de som "mener" de faktisk eier et stykke land, rettmessig hører til et bestemt geografisk område. Fjerne egenrådighet og eierskap fra de som har bygget hus og gård på en eiendom de har betalt og slitt for med egne midler. Jeg tror det sitter langt inne for folk flest på denne kloden å tenke at -alt mitt er ditt-. Vi mangler et belønninngsystem for en slik tankegang. Vi alle har en ide om hva som er mitt og ditt, og noe du har slitt for føles det veldig eierskap til. Det er kanskje en realitete for "homo sapiens 2.0." å tenke nytt rundt dette. Men pr i dag er vi neppe modne til en slik ide. I denne sammenhengen er det ikke så vanskelig å se de som frykter innvadring som et problem. I new york trengte ikke Mamdani å raljere velgere opp mot invandrere og transpersoner. De var i en gruppe han appellerte til. Trump gjorde jobben for ham ganske enkel. Og New York er også en smeltedigel langt unna Trumps egne kjernevelgere. Trump er ganske flik til å få frem alt det man i ettertid ikke vil se etter i en statsleder og i en administrasjon. Det er cringe-tid for amerikanerne. Mange gremmes og skjemmes over egen president. Selv republikanere. Trøsten for republikanerne er at de sitter med makten.

Post-covid finner jeg det interresant at influensa oppfører seg annerledes enn før. Det spennende er om dette normaliserer seg om noen år eller om det er en varig endring. Influensa A dominerte før og vekslet med influensa B. Stort sett dominerte A. Influensasesongen kunne man nesten stille klokka etter. Nå starter influensasesongen tidligere, høyere alvorlighetsgrad og ujevne bølger. A og B fordeler seg jevnere, A - 46% og B - 28%. Ikke så uvanlig fordeling når jeg spør KI. Nå er barn overrepresentert. Trolig skyldes det etterslep i immunitetsgjeld fra pandemiårene. A varianten har gjennomgått en mutering som gjør den mer smittsom. Virus gjennomgår mutasjoner så det er ikke så oppsiktsvekkende akkurat. Det jeg spekulerer i er hvorvidt pandemien har påført en tilstrekkelig andel av jordens befolkning en svikt i immunforsvaret, slik at vi får en hyppigere mutering og tidligere spredning av influensavirus i fremtiden. Når tilstrekkelig antall mennesker er syke over lenger tid får viruset mer tid til å replikere seg mer enn tidligere.

Takk, De trenger ikke forkaste kulturen sin for min del, men de må bli innforstått med hva slags land og kultur de kommer til. Det er fri religionsutfoldelse, og med det kommer det en del krav. Norges demokrati, rettsstat og menneskeretter står øverst i bohylla. Norsk språk må beherskes. Norsk kultur og verdier må respekteres. Det kan ikke skapes et parallelt sett regler og sosiale normer vi må tilpasse oss. Innvandrere, uansett hvor de kommer fra, må selv finne en måte å tilpasse seg det norske samfunnet. Kongen kan tale fint om det "nye vi", "det nye oss" eller hva han nå sa. Men han ser det neppe fra andre siden som langt i fra ser seg selv som en del av oss, vi eller det nye oss eller vi.

Hehe..kanskje den gamle paragraf II må inn igjen med et par modifikasjoner. Bra du tar opp dette. For en enkelte politikere er paragrafene i grunnloven knapt veiledende. Grunnloven står i veien for egne ambisjoner. De jobber sakte men sikkert for å kunne sette til side grunnloven når det passer de. Vi må være på vakt. Det er abslolutt noe i at makt korrumperer, og absolutt makt korrumperer absolutt. Norske styresmakter vet godt at de fleste ikke leser grunnloven. Selv om mange har valgt å avstand fra all regligion og særlig kristendommen er det den kulturarven samfunnet vårt er tuftet på. Og jeg synes vår krtistne kulturarv har lagt en ganske solid såle å bygge demokrati, rettsstat og menneskerettigheter på. Ganske sikker på mange ikke ofrer det mange tanker i løpet av et år. Mulig folk begynner våkne nå som det begynner å merkes på både lommeboka og tryggheten.

Så og si ingen klanbaserte land har lykkes med å fordele rikdom og muligheter for alle som Norge og vesten. Forenklet sagt; kristen kultur, samlingen av Norge i sin tid og et kaldt og til tider ugjestmildt klima har fordret til samarbeid for å overleve. Vi har omfavnet og fremmet teknologi og innovasjon på tross av religion. Dette er faktorer som har gitt oss fordeler. Vi har forvaltet naturresursene til alles fordel. Se til andre land tuftet på kristendommen. Stort sett vellykede og fungerende demokratier. Se på jødene, ingen(så vidt jeg vet) har en lenger historisk kulturell identitet enn de. De har forvaltet den i 4000 år. Man kan si mye stygt om fremferden deres på Gaza. Men det er ikke å underslå at kulturen deres har noe i seg som gjør at de virker udødelige, nærmest umulige å utslette. Man kunne ikke vært født noe annet sted enn der dine foreldre holder til. Dine foreldre er resultat av det landet og kulturen de vokste opp i. Vi er nok bortskjemte i Norge i forhold til de aller fleste land i verden, men det er ikke tilfeldig. Kristendommen har reformert seg og er vel for mange bare en kulturell markør. Man trenger ikke omfavne den eller like den i dag. Man kan forkaste den, spytte og spotte den. Og det er helt greit. Ingen vil gi deg dusteklaps eller drapstrusler til deg og hele familien din. Det er kristne verdier vårt samfunn er tuftet på, nestekjærlighet, ansvar og respekt for menneskeverdet. Ville den vestlige verden hatt den samme suksessen under islam? Jeg tror ikke det. Islam er kraftig uforedlet i forhold til sin samtid. Ingen dreper flerer muslimer enn muslimene selv. Man kan snakke om heksebrenning og korstog til man blir blå. Men vesten har faktisk beveget seg milesvis derfra og blitt sekulære stater med religionsfrihet og yttringsfrihet. Kristendommen er fundamentet som har gjort dette mulig. Vi bør forsvare den stillingen vi i dag har inntatt. Roter vi det til med for stor innvandring og større religiøse samfunn som får innflytelse, er det kjapt over for Norge og Norden slik vi kjenner det. Det er nå vi må ta integreringen på fullt alvor. Og vi må forbli sekulære. Religionsutøvelse får være for de spesielt interesserte i sine egne "klubber". Jeg ser ingen grunn til at religiøse særorganisasjoner trenger en plass i norsk politikk.

Alt kan selvsagt tilskrives flaks og tilfeldigheter. Men det ligger en berettigheten i hvordan vi har forvaltet resursene og hvordan formuen vi har opparbeidet er ivaretatt. Kulturen vår har helt klart bidratt. Man ser gjerne litt ned på naboen som drikker vekk trygda, sløser penger på tipping og temu og stadig havner i uføre. Man fristes ikke akkurat til å gi de penger. Jeg føler meg mer berettighet til å håndtere verdier enn naboen. Mer berettiget til å ta gode vurderinger enn han. Selv om naboen er den han er på grunn av uflaks og traumer er det andre grunnleggende ting man kanskje bør ta tak i før man gir vedkommende penger i nevene. Det blir som vanlig komplekst, men jeg synes ikke vi skal ha dårlig samvittighet for å bli født inn i vår rikdom. Snarere tvert om når vi er et produkt av fornuftig forvaltning av egne ressurser. Vi er faktisk berettighet til å gi noen råd og vink. Vi har noe å lære bort så andre kan ta tak i egne problemer rundt forvaltningen av deres egne ressurser og fordeler.

Beregninger av fullskala nuking mellom USA og Russland viser 5 milliarder døde i løpet av uker. Millioner dør øyblikkelig og resten sulter og fryser ihjel. Du bør være ganske godt forberedt skal du overleve dette armageddon.

72 minutter så er alt over. Fra det oppdages at en ICBM med atomstridshoder er på vei, og et tilsvarende motsvar er sendt viser simuleringer at game over kommer ca 72 minutter senere. Detaljene og hele forløpet finner du i Annie Jacobsen sin bok Nuclear War: A Scenario. Mildt sagt skremmende scenario.

Hva er rettferdig del av kaka? Hvordan skal det måles? Skal alt arbeid belønnes likt? All avkastning skattes likt? Skal all ny teknologi subsidieres så hvermansen har råd til den? Hvor like skal vi bli?

Det blir å blande fruktene. Spetalen har bidratt med kapital til investeringer med ulik risikoprofil. I en skala en vanlig lønnsmottaker bare kan fantasere om. En slike formue bygges ikke av hvem som helst. Skulle Spetalen i prosent betalt like mye i skatt som en vanlig lønnsmottaker ville det blitt lite igjen til større investeringer. Vi trenger folk som på relativt kort varsel kan blåse store penger inn der det trengs. Med mindre noen kan finne opp markedsøkonomien på nytt, så er og blir slike som Spetalen en viktig del av dynamikken i næringslivet.

For ikke å snakke om arbeidsgiver. Hvor mange timer betalt arbeidstid betaler en arbeidsgiver for at de ansatte avbryter arbeidet og jobbflyten ved å bli distrahert av mobilen, varsler, teksting, snappe osv. Det er normalisert at mobilen er med i enhver situasjon. Jeg sitter her på dass og trøkker i dobbel forstand. I frykt for hemorider og sovende ben prøver jeg å fatte meg i korthet. Folk burde tenke gjennom verdien av tiden sin. Skal man gi den vekk til de store sosiale plattformene eller til de mer nære fysiske ting? Få gjort de tingene man alltid har drømt om eller bare har utsatt og utsatt. Det kastes vekk ufattelig mange tusen timer hver uke på å berike en gruppe mennesker som har gjort to-tre generasjoner avhengige av å reagerer og agere på de utroligste ting. De eier rett og slett oppmerksomheten og tiden til folk. Dette burde flere reflektere over.

Ja, og vi var 20 år i Afghanistan uten å oppnå noe som helst utenom fantastisk butikk for de rette folkene. Det eneste som garanterer at vi slipper å rokke ved våre komfortable liv er håpe krigene blir utmattelseskriger. Testarenaer for ny teknologi. Pengemaskiner for de mange involverte.

Så hva venter vi på? USA? Artikkel 5? Uten USA har vi ikke den samme slagkraften. Syner kanskje Putin europas bløff? Hvem er det taktiske geniet for Europa tro?