pølsemaker

Så og si ingen klanbaserte land har lykkes med å fordele rikdom og muligheter for alle som Norge og vesten. Forenklet sagt; kristen kultur, samlingen av Norge i sin tid og et kaldt og til tider ugjestmildt klima har fordret til samarbeid for å overleve. Vi har omfavnet og fremmet teknologi og innovasjon på tross av religion. Dette er faktorer som har gitt oss fordeler. Vi har forvaltet naturresursene til alles fordel. Se til andre land tuftet på kristendommen. Stort sett vellykede og fungerende demokratier. Se på jødene, ingen(så vidt jeg vet) har en lenger historisk kulturell identitet enn de. De har forvaltet den i 4000 år. Man kan si mye stygt om fremferden deres på Gaza. Men det er ikke å underslå at kulturen deres har noe i seg som gjør at de virker udødelige, nærmest umulige å utslette. Man kunne ikke vært født noe annet sted enn der dine foreldre holder til. Dine foreldre er resultat av det landet og kulturen de vokste opp i. Vi er nok bortskjemte i Norge i forhold til de aller fleste land i verden, men det er ikke tilfeldig. Kristendommen har reformert seg og er vel for mange bare en kulturell markør. Man trenger ikke omfavne den eller like den i dag. Man kan forkaste den, spytte og spotte den. Og det er helt greit. Ingen vil gi deg dusteklaps eller drapstrusler til deg og hele familien din. Det er kristne verdier vårt samfunn er tuftet på, nestekjærlighet, ansvar og respekt for menneskeverdet. Ville den vestlige verden hatt den samme suksessen under islam? Jeg tror ikke det. Islam er kraftig uforedlet i forhold til sin samtid. Ingen dreper flerer muslimer enn muslimene selv. Man kan snakke om heksebrenning og korstog til man blir blå. Men vesten har faktisk beveget seg milesvis derfra og blitt sekulære stater med religionsfrihet og yttringsfrihet. Kristendommen er fundamentet som har gjort dette mulig. Vi bør forsvare den stillingen vi i dag har inntatt. Roter vi det til med for stor innvandring og større religiøse samfunn som får innflytelse, er det kjapt over for Norge og Norden slik vi kjenner det. Det er nå vi må ta integreringen på fullt alvor. Og vi må forbli sekulære. Religionsutøvelse får være for de spesielt interesserte i sine egne "klubber". Jeg ser ingen grunn til at religiøse særorganisasjoner trenger en plass i norsk politikk.

Alt kan selvsagt tilskrives flaks og tilfeldigheter. Men det ligger en berettigheten i hvordan vi har forvaltet resursene og hvordan formuen vi har opparbeidet er ivaretatt. Kulturen vår har helt klart bidratt. Man ser gjerne litt ned på naboen som drikker vekk trygda, sløser penger på tipping og temu og stadig havner i uføre. Man fristes ikke akkurat til å gi de penger. Jeg føler meg mer berettighet til å håndtere verdier enn naboen. Mer berettiget til å ta gode vurderinger enn han. Selv om naboen er den han er på grunn av uflaks og traumer er det andre grunnleggende ting man kanskje bør ta tak i før man gir vedkommende penger i nevene. Det blir som vanlig komplekst, men jeg synes ikke vi skal ha dårlig samvittighet for å bli født inn i vår rikdom. Snarere tvert om når vi er et produkt av fornuftig forvaltning av egne ressurser. Vi er faktisk berettighet til å gi noen råd og vink. Vi har noe å lære bort så andre kan ta tak i egne problemer rundt forvaltningen av deres egne ressurser og fordeler.

Beregninger av fullskala nuking mellom USA og Russland viser 5 milliarder døde i løpet av uker. Millioner dør øyblikkelig og resten sulter og fryser ihjel. Du bør være ganske godt forberedt skal du overleve dette armageddon.

72 minutter så er alt over. Fra det oppdages at en ICBM med atomstridshoder er på vei, og et tilsvarende motsvar er sendt viser simuleringer at game over kommer ca 72 minutter senere. Detaljene og hele forløpet finner du i Annie Jacobsen sin bok Nuclear War: A Scenario. Mildt sagt skremmende scenario.

Hva er rettferdig del av kaka? Hvordan skal det måles? Skal alt arbeid belønnes likt? All avkastning skattes likt? Skal all ny teknologi subsidieres så hvermansen har råd til den? Hvor like skal vi bli?

Det blir å blande fruktene. Spetalen har bidratt med kapital til investeringer med ulik risikoprofil. I en skala en vanlig lønnsmottaker bare kan fantasere om. En slike formue bygges ikke av hvem som helst. Skulle Spetalen i prosent betalt like mye i skatt som en vanlig lønnsmottaker ville det blitt lite igjen til større investeringer. Vi trenger folk som på relativt kort varsel kan blåse store penger inn der det trengs. Med mindre noen kan finne opp markedsøkonomien på nytt, så er og blir slike som Spetalen en viktig del av dynamikken i næringslivet.

For ikke å snakke om arbeidsgiver. Hvor mange timer betalt arbeidstid betaler en arbeidsgiver for at de ansatte avbryter arbeidet og jobbflyten ved å bli distrahert av mobilen, varsler, teksting, snappe osv. Det er normalisert at mobilen er med i enhver situasjon. Jeg sitter her på dass og trøkker i dobbel forstand. I frykt for hemorider og sovende ben prøver jeg å fatte meg i korthet. Folk burde tenke gjennom verdien av tiden sin. Skal man gi den vekk til de store sosiale plattformene eller til de mer nære fysiske ting? Få gjort de tingene man alltid har drømt om eller bare har utsatt og utsatt. Det kastes vekk ufattelig mange tusen timer hver uke på å berike en gruppe mennesker som har gjort to-tre generasjoner avhengige av å reagerer og agere på de utroligste ting. De eier rett og slett oppmerksomheten og tiden til folk. Dette burde flere reflektere over.

Ja, og vi var 20 år i Afghanistan uten å oppnå noe som helst utenom fantastisk butikk for de rette folkene. Det eneste som garanterer at vi slipper å rokke ved våre komfortable liv er håpe krigene blir utmattelseskriger. Testarenaer for ny teknologi. Pengemaskiner for de mange involverte.

Så hva venter vi på? USA? Artikkel 5? Uten USA har vi ikke den samme slagkraften. Syner kanskje Putin europas bløff? Hvem er det taktiske geniet for Europa tro?

Ukraina vinner aldri denne krigen og tar igjen alt tapt land, uten full intervensjon fra NATO. Vi kan hyle og fordømme at USA "gir vekk" deler av Ukraina til Russland. Men hva er alternativet? Hva vil du personlig ofre? Putin og regimet hans vet at Europa og USA er motvillige til å sende egne tropper til slagmarkene i Ukraina. Selv om Russland viser tegn på slitasje snakker vi allikevel om mange år før de eventuelt vil bukke under av utmattelse. Putin kan plutselig falle om og blabla...Men det er ikke det vi kan forholde oss til. Slik det er i dag vil Ukraina miste mer og mer. Dersom en avtale kan tre i kraft nå, kan man benytte fremtiden på intense forhandlinger og opprustning for å stagge russerne. Trolig løser det ikke faren for nye konflikter på lang sikt så lenge Putins regime rår, eller noe lignende eller værre kommer til makten. Man må uansett utfall jobbe hardt for å påvirke til et fredeligere og et mindre aggresivt regime i fremtiden. Russerne er naboer vi før eller senere må finne fred med. Det hele koker ned til ganske enkle og brutale fakta dersom rettferdighet skal oppfylles etter skrivebordstigernes ambisjoner. Europa må gå inn med uforbeholden støtte. USA kan vi kanskje ikke regne med. Vi må innse at vi risikerer store tap av egne soldater og sivile. Vi vet kjernefysiske våpen kan bli brukt. For egen del har jeg mentalt begynt å forberede meg på at vi går mot krig. Skal Ukraina seire og russerne krype skamfulle ut av krigen må vi stille oss til disposisjon og være forberedt på konsekvensene. Det må være en unison vilje og et ønske om å gå til krig for å stoppe Russland og slå de tilbake. Hvor villig er vi til å ofre egen helse og økonomi for å hjelpe Ukraina til seier? Vel, man må kanskje se forbi Ukrainas skjebne. Dersom våre styresmakter beslutter at Russland er en eksistensiel trussel mot vår egen nasjon og våre allierte, er det bare å stålsette seg for fremtiden. Begynn allerede nå for å finne ut hva du selv kan bidra med dersom du ikke allerede er en del av befokningen det norske forsvar kan reservere. Enten du kan strikke sokker eller verve deg til fronten. Alle kan bidra.

Hehe...akkurat som; hørt at, sies at, visstnok, osv. Maks troverdig begynnelse for å beskrive et hendelsesforløp.

Spot on. Gir deg ni tomler opp pluss den nede i hjørnet.

Har også en finger på batteriet. Lav spenning gir rare feilmeldinger. 8 år gammelt bilbatteri er overmoden for bytte. Sjekk av batteri og ladespenning før vinter og lave temperaturer er billig forsikring mot dau bil an kald vinterdag.

Enig. Blir det njuking er det å håpe man er blant de første som smelter.

Ansvaret ligger i alle ledd. Også personlig. Vi har et enormt underskudd på forebyggende arbeid. Og myndighetene har sviktet totalt.

Holdningsarbeid må selvsagt være en del av det. Viktigst av alt forebyggende. De fleste har ikke et grafisk usladdet bilde av hvor grotesk denne industrien er. En kampanje som får folk til å kjenne det i mellomgulvet hadde neppe skadet. Vår narkotikapolitikk har i stor grad handlet om å stigmatisere brukerne. Og de vi ser, bruker som eksempler og umiddelbart tenker på, er de fullstendig skakkjørte ofrene vi ser i gata. Man kan gjerne si det er for sent når man først har prøvd narkotika på en eller annen fest. Da er man blitt avhengig og kan skyve skylden over på myndighetene som har sviktet. Men det kan ikke være så lett. Ansvar må tas i alle ledd. Vi har allerede svenske tilstander og de belgiske står på trappene.

Men skal ikke forbrukeren også ha et ansvar? Man kjøper faktis produkter som finansiere tung kriminalitet, vold, lemlestelser og brutale overgrep. En stripe kokain har et blodspor fra opphav til endested. Vi er jo ganske samstemte om å ikke handle produkter fra de som benytter barnearbeid? Hva er forskjellen? Desverre har vi gitt kriminelle monopol på tunge opiater. Vi har flikket på en narkotikapolitikk som aldri har fungert. De største taperne her er de tyngste brukerne som burde fått massiv hjelp og støtte i steden for fordømmelse og trakassering. Desverre velger våre styresmakter å overlate vilkår for oppvekst til gatas gangster-SFO. De som trenger mest støtte og oppfølging får profesjonell hjelp til å bli hyperkriminelle. Det er åpenbart at det skal bli mye værre enn det vi ser i dag. Det er så jeg mistenker at narkotikakartellene har ballegrep på enkelte instanser. Hørt om Belgiske tilstander? Det er det vi risikerer om vi ikke handler raskt nå.

Diskusjonen blir fort et gjørmebad i semantikk, kjønn, biologi, psykologi, genetikk, sosiologi osv. En del virker oppkonstruert og ideologisk drevet. Mye godt materiell for dårlige vitser. Får transmenn og transkvinner transbarn? Vi er vel som samfunn ikke helt modne for kompleksiteten vedrørende kjønn og kjønnsidentitet. Om man identifiserer seg som en katt født i menneskekropp er det en annen debatt. Ved unnfangelse er som regel resultatet veldig binært, med unntak av individer født med begge fysiske kjønnskarakteristika. Altså er det tre utfall ved fødsel som er tydelig fysisk åpenbare gutt, jente eller både gutt og jente. Men det er fremdeles to biologisk, fysisk, distinkte karakteristikker som betegnes hannkjønn eller hunnkjønn. Altså to kjønn. Så er det alle de tilfellene som kalles medfødte misdannede kjønnsorganer. Der det er vanskelig å umiddelbart stadfeste kjønn ut i fra kjønnsorganenes utseende. De som er født med begge kjønnsorganer utredes og behandles. Som regel velges et kjønn for å gjøre personen "normal". Kirurgi, hormonbehandling ect. I disse tilfellene er det lov å spørre om dette er til det beste for vedkommende. Valget av kjønnet gjøres i beste mening. Det er det ingen tvil om. Men resultatet interseksuell, eller tvekjønnet om du vil, burde vel egentlig eies av den som er født inn i den kroppen. At senere ønske om behandlig av dette burde være opp til den som er født inn i denne kroppen. Man da er kanskje en del dører for alltid lukket pga fysisk utvikling, pubertet osv. Noen er sikkert glad foreldrene tok avgjørelsen tidlig. Men ingen er like. Neppe enkelt å vokse opp i en kropp med to kjønn. Og det er såpass uvanlig at man skiller seg ut rent fysisk uten inngrep. I andre land og kulturer er nok dette enda vanskeligere å leve med. Rent hypotetisk, om normen var at man lot barn leve opp med interseksualitet, ville man da la de velge hvilken garderobe de ville bruke? Vi som samfunn er nok ikke der ennå. Skal man ta problemstillingen med kjønn helt ut, så dukker det opp mange spørsmål. Skal ordet kjønn være frikoblet de fysiske atributtene? Hvordan skal man håndtere dette? Hvor mye penger og ressurser skal man bruke på dette? Er det bare vi i vesten som har tid og overskudd til denne debatten? Og videre om man skal ta problemstillingen helt ut : -På hvilket tidspunkt skal man i fremtiden stadfeste barnets kjønn? -Hvem skal avgjøre kjønnet? (Er vel da åpenbart den som "bor" i kropppen er med på dette). -Hvordan skal man avgjøre dette? -Skal barnet behandles som intetkjønn når det vokser opp? -Skal foreldre frarådes å forsøke å forutse barnets kjønn under oppvekst? -Skal foreldre legge til rette for det kjønnet de mener barnet har? -Skal barn bruke samme garderobe på skolen så lenge kjønn ikke er stadfestet? -Eller skal som i dag, de fysiske karakteristikkene avgjøre hvem som dusjer sammen? Det er sikkert hundrevis av flere spørsmål å stille. Pr i dag er vi langt unna å kunne debattere disse spørsmålene fornuftig. Våre egne identiteter og oppfattelser av andre identiteter er nærmest hugget i stein. Det er noe tiår med tilvenning til andre måter å se verden på som ligger foran oss og kanskje vil endre våre oppfatninger. Nye ideer og perskektiver tar gjerne tid å akseptere. Man kan mildt sagt bli ør i hodet av problemstillingene. Jeg forstår godt politikere som helst vil unngå debatten og forholde seg til to kjønn. Potensialet til kompleksitet og uro er enormt. Hvordan vi som samfunn evolverer bestemmer hvordan dette utvikler seg. Trolig vil endring skje sakte men sikkert. Men hvordan samfunn er organisert vil trolig være avgjørende. Du får neppe se et land i Midtøsten gå i bresjen. Ei heller i et Europa fyllt med brunskjorter.

Ansiktsutrykket minner om noen som sitter på ramma etter en litt tørr diett på havet...

Ikke tenkt så mye over at andre ballidretter er mer tilpasset individers fysiologiske egenskaper enn fotball. Det gjør det hele faktisk mer imponerende med tanke på kvinnefotballen. Ser for meg at herrefotballen hadde sett litt mer hjelpesløs og tam ut om de måtte jobbe under samme betingelser. Tempo er jo en viktig del av underholdnigen. Det er vel et praktisk element i dette og. Fotballbaner tar opp mye areale. Hvordan tilpasse seg dette? Kan fotballbanene enkelt strekes om? Fotballmål er enkelt å tilpasse. Man skal kanskje være glad kulestøt, diskos, spyd ect er tilpasset ulike fysiologi ske egenskaper. Om ikke, hadde trolig skadeomfanget i disse idrettene vært mye større. Tenker leticia har rett i at i fotballen er det mangel på likestilling. Men det ligger nok en del stolthet i å spille på samme bane, en slags likestilling det og. Dersom tilpassning vil vise seg å ha økonomiske gevinster tror jeg en endring vil komme. Til syvende og sist er idrett et underholdningsmaskineri som skal betale seg.

Det er akkurat det som ødelegger det forebyggende arbeidet og debatten. Vi skjønner at innvandring isolert sett ikke fører til kriminalitet. Men innvandring er en faktor som øker faren for kriminalitet dersom den ikke følges opp med tilstrekkelig regulering og integrering. Velferdstiltak og ungdomshus er bare plaster på såret. Så lenge økonomien til de de tunge kriminelle aktørene ikke rammes tilstrekkelig blir det bare værre.

Glem normal. Vær deg selv. Livet blir til mens du går. Liker du ingenting er mulighetene store. Du trenger ikke vite hva du liker å gjøre. Har du ingen ambisjoner kan det være en fordel. Arbeidslivet er egentrlig enkelt. Møter du på jobb etter avtale er du gull verdt for en arbeidsgiver. Får du i tillegg utført tilfredstillende arbeide er du en diamant i arbeisgivers øyne. Du finner fort ut hva du behersker. Både gjennom hvordan du opplever arbneidsoppgaven(e) og arbeidsgivers tilbakemelding. Ser at sterk angst kan være en høy terskel for å iverksette. NAV kan kanskje sette deg i kontakt med et arbeidsformidlingsfirma. Trenger hjelp til å komme i jobb - nav.no Forøvrig. Det finnes tusenvis av jobber der ute å prøve seg i. Det er bare å begynne et sted. Det tøffeste du kan gjøre er å se deg ut en bedrift, banke på døra til sjefen og si du ønsker deg en jobb. Mange arbeidsplasser har et hull i arbeidstokken de trenger å fylle. Oppsøkende virksomhet er aldri feil. Det er neppe lett med angst. Men har du en god dag, så grip dagen! Å fysisk oppsøke arbeidsplasser blir lagt merke til. Å få avlslag er en øvelse og prøvelse i seg selv, men du dør ikke av det. Stoltheten får seg en knekk og skammen kryper innunder huden. Men det er ingen pil ned fra himmelen som peker på deg merket mislykket forsøk. Regner med psykologen din kan hjelpe deg med strategier i denne sammenheng. Uansett, har du sterk angst er det kanskje greit å ha en person å støtte seg på, en slags mentor. Har du det? Letterboxd, nicket tyder på filminteresse? Finner du visse sjangre mer underholdende enn andre? Kan hende det ligger noen ledetråder der.

På nittitallet var det MC-krgen i Norden som var det store, som i Norge kulminerte med bomben mot lokalene til Bandidos i Drammen som drepte en uskyldig kvinne. MC-bandene i Norden besluttet fred seg i mellom like etter dette, ikke på grunn av dette. Alle drapene og oppmerksomheten tidligere var ikke populært hverken hos Bandidos- eller Hells Angelss internasjonalt. Å se tilbake i historien på tidligere hendelser for å bagataliserer nåtidens hendelser, så kan man jo si ingenting er værre enn før. Verken kriger eller konflikter. Da blir alt relativt. Men det er endringer i organiseringen av kriminelle nettverk. Mer internasjonale, profesjonelle og utspekulerte. Tveitagjengen, Young Guns, A-gjengen og B-gjengen, Svenskegjengen osv var på gateplan, selv om de også handlet internasjonelt. Det nye er at disse miljøene ogsp tar seg også inn i forvaltning og drift av AS Norge. Man kan si MC krigen var mellom to klaner, voldelig, dødelig og til fare for offentligeheten. Men det er noen distinkte forskjeller til det som utviklet seg parallelt. MC-klubbenes medlemmer var hovedsaklig etnisk Nordiske. De øvrige gjengene besto av innvandrere. Young Guns, A-gjengen og B-gjengen var Pakistanske første- og andre generasjonsinvandrere. Nå er det vel nye fraksjoner og etterkommere av disse som er aktive. Felles for disse tre er at de sprang ut fra Pakistanske klaner. Disse har alle hatt skarpe oppgjør i Oslos gater før. De fleste av disse har heldigvis gått utover deres egne, fiender eller medlemmer. Killers var også Pakistansk, Outsiders var Filipinske. Og det var sikker flere mindre gjenger og. Så hvordan er innvandring ikke relevant!? Innvandrermiljøer tiltrekker nye invandrere. Innvandrermiljøene har gode internasjonale nettverk. Så det er sagt, Svenskeligaen og Tveitagjengen var ikke det spor bedre. Men de oppsto ut fra helt andre konstellasjoner og tilfeldigheter. Torpedovirksomhet og ran var deres greie. Men når disse miljøene tar seg inn i forvaltning og drift av AS Norge får vi en situasjon som er svært farlig for den jevne borger.

Skal bli artig fremover dette. Et av verdens rikeste, mykeste, mest tolerante samfunn møter utenlandske tunge kriminelle nettverk. Uten omtanke for annet enn businessen sin. Der den jevne nordmann blir collateral damage dersom de rammes.

Tipper en maktkamp er på gang i Oslos underverden. Billig og villig arbeidskraft satt i virksomhet. To pågrepne som kanskje ikke vet de er over den kriminelle lavalderen engang. Vanskelig å ikke la seg fascinere av utviklingen. Når går de første livene til uskyldige tapt?