Populariteten til Arbeiderpartiet må også sees i et førkrigsperspektiv. Sees i sammenheng med sikkerhetssituasjonen vi lever i. Arbeiderpartiets verdigrunnlag er dypt forankret i den Norske folkesjela etter andre verdenskrig. Selv om den har vært kraftig utfordret siste tiårene. Vi er inne i en periode med økende uforutsigbarhet i sikkerhetssituasjonen, spesielt i Europa. Dette gjør at folk søker trygghet. Bevisst og ubevisst. Arbeiderpartiet er trolig det partiet i Norge med flest forgreininger i Norge og internasjonalt. Særlig skiller det seg ut internasjonalt med størst slagkraft. Persongalleriet der taler for seg. Den internasjonale erfaringen er betydelig.
Vi er i dag i en førkrigssituasjon. Myndighetene handler deretter. Selv om det nødvendigvis ikke betyr krig. Det norske folk begynner å se den røde tråden tilbake til da myndighetene så smått begynte å kommunisere egenberedskap. Lenge før pandemien. Det var neppe fordi noen byråkrater lette etter noe å finne på.
Etterretningsmiljøene har trolig sett trenden tiår tilbake. Utviklingen i trenden har trolig forsterket prioriteringene underveis. Uten at vi nødvendigvis har merket noe særlig til det. Det kan være små endringer i det juridiske. Endringer i nternasjonale prioriteringer og konfliktinvolveringer.
Myndighetene sitter med et beslutningsgrunnlag vi bare kan drømme om. Vi ser knapt de ytre rammene. Vi begrenses av rekkevidden de åpne kildene gir oss. Til det vi kan se, høre, lese og selv prossesere.
Rammene vi omgis av er de politiske debattene; fokuset på beredskap, opptrapping av forsvarsevne, energiallokering, prioriteringer (taktiske vurderinger som kanskje intuitivt ikke virker logiske), større grad av statlig involvering, juridisk sikring av arbeidskraft og personell, statens økte behov for økonomiske reserver. Enkelte av tiltakene og forslagene er neppe for å innføre diktatur som man kan få inntrykk av i diverse fora. Men et resultat av tiden vi lever i. Der vi, det norske folk, nok en gang kan bli tvunget til å gjøre prioriteringer og utføre handlinger vi for noen år tilbake så som usannsynlige. Der vi må gjøre prioriteringer som styrker indre justis og samhandling. En svært kompleks øvelse som aldri lykkes 100 prosent. Et sterkt styrende parti er absolutt å foretrekke når det strammer seg til og alvoret er et faktum. Tror mange stemmer Arbeiderpartiet for "sikkerhets skyld". Norge vil bli dratt inn i en europeisk storkonflikt med Russland uansett hvem som styrer Norge.
