Johan Kontant

Det hadde vært interessant å få litt mer informasjon her, - Hvilken årslønn har du? - Nøyaktig hvor mye har du på bok? - Hva er din bosituasjon? (Enebolig, rekkehus, leilighet, leiemarkedet, annet?) - Har du noen lån? Utifra din samlede skatteprosent vil jeg anta at du i tillegg til inntektsskatt har en del renteinntekter (flere hundre tusen?) og at du også betaler formueskatt. Det som umiddelbart slår meg når du har mye penger på bok og samtidg null interesse for aksjer eller eiendom er oppgradering av primærboligen din. Det er her det er mulig å få en skikkelig rabatt ift. formueskatt, da formuen beregnes til kun 25% av markedsverdi opp til 10 mill. Hvis dette ikke er aktuelt vil jeg ihvertfall fraråde deg å gå inn i eiendomsmarkedet dersom du ikke har noen interesse for det. Plassering i aksjer eller aksjefond er derimot en investering som ofte er bedre jo mer passiv investeringen er. Her kan du merke deg at formueskatten ikke vil påvirkes i veldig stor grad, da rabatten er kun 20%, mot altså 75% i primærbolig. I motsetning til å ha penger på bok (der du må betale skatt av rentene årlig) kan du derimot utsette skatt på verdiøkningen så lenge aksjene eller aksjefondene står på en aksjesparekonto. Skatt utløses først når pengene flyttes fra aksjesparekontoen og over til en ordinær bankkonto.

Altså, tilbake til trådstart og spørsmålet som ble stilt. Alle aksjeselskap er pliktige til å utarbeide et budsjett, der de anslår hvor mye de skal selge for (A), hvilke utgifter de har (B) og hva slags fortjeneste de har (C). Altså veldig forenklet Overskudd (C) = Omsetning (A) - Utgifter (B) En nyhet om at (A) øker er derfor en nyhet som indikerer at det er veldig gode muligheter for at også (C) øker, gitt at selskapet har kontroll på utgiftene sine. Å selge uten driftsmargin som du gir eksempel på er selvsagt mulig å gjøre, men sjelden lurt. En startup som opererer slik vil raskt gå tom for penger. På den andre siden kan man jo tenke seg store aktører som priser ut og konker konkurrerende aktører før de setter opp prisene igjen, men litt usikker på om det faktisk er en lovlig måte å drive business på, eller om konkurransetilsynet kan reagere.

Jeg vil tro vi er ganske typiske representanter for plassen der vi bor, kanskje noe over snittet på inntekt. På bolig bruker vi ca. 35% inkl. avdrag på lån. (Her er 2 fritidsboliger inkludert) Siden vi bor litt avsides trenger vi 2 biler, så her ligger vi på ca. 10% inkl. lån. Mat er rundt 10%, forsikringer ca. 5%, diverse (TV, internett, telefon, ++) 10-15%. Rundt 20% av inntekten går til sparing, en del av dette er kortsiktig (ekstra betaling på billån hvis rom for det, ferier, "fuck you"-money, osv.), resten investeres i fond eller aksjer.

Dette høres alt for høyt ut. Opptil 95% av de totale utgiftene går til bolig og bil? Jeg håper virkelig ikke det er realiteten for mange.

Kanskje litt rart at det ikke er nevnt enda, men pass på at du ikke betaler for høy rente på lån. Det er veldig enkelt å gå inn på renteradar og se hvilken rente som skal være mulig å få. Be om et møte med din rådgiver i banken der du på forhånd gir beskjed om at du ønsker å diskutere lånerentene. Hvis man "aldri" snakker med banken sin om dette er det (dessverre) en tendens til at man havner dårlig ut over tid. Innen banktjenester er det de som er notorisk utro som belønnes, mens de passive langtidskundene "straffes". Sjekk også forsikringene dine. Har du fortsatt kasko på en bil som ikke lengre er verdt all verden? Kan du midlertidig avskilte kjøretøy som bare brukes i deler av året? Brukes kjøretøyet bare av personer over 23 år? Er du dobbelforsikret? (Du kan også han noen forsikringer gjennom arbeidsgiver, fagforbund eller kredittkort)

En annen ting som kan nevnes som forskjell er at du IKKE har tjent 7 kroner dersom en aksje stiger fra 100 til 107 NOK, det er kun teoretisk. De 7 kronene tjener du først når du selger aksjen for 107 kroner, dvs. når du realiserer gevinsten. Utbytteaksjer tjener du derimot 7 kroner på den dagen utbytte betales. Dette illustrerer vel godt forskjellen på at utbytteaksjer passer godt for passive eiere, mens aksjer i selskaper som har mindre fokus på utbytte passer bedre for de som er mer aktive innen kjøp/salg.

"Bør" er nok feil ord. Men du KAN sjekke så ofte du synes det er interessant. Hvis du sjekker ståa for å vurdere om du skal selge deg ned eller kjøpe deg opp bør du investere i noe annet enn et indeksfond.

Det er et gode poenger. I USA er det forresten tradisjon med å betale utbytter kvartalsvis. Det samme gjør selskaper som har mange amerikanske investorer, f.eks. Equinor og Frontline.

Det er 2 måter du kan tjene penger på aksjer. 1. Aksjen øker i verdi og du selger den dyrere enn du kjøpte den. 2. Selskapet betaler en del av overskuddet til aksjeeierne, såkalt utbytte. Jeg generaliserer voldsomt her nå, men grovt sett forsøker aktive aksje-"spekulanter" å tjene penger på kjøp og salg, mens passive aksjeeiere som sitter på aksjer i lang tid ser mer på hva selskapene betaler i utbytte. Kjøp og salg på riktige tidspunkter kan gi meget høy gevinst, derfor er disse aktørene mindre opptatt av utbytte. Men samtidig er risikoen skyhøy. Det er også en vanskelig øvelse siden all kjent informasjon om selskapene allerede er priset inn. De som har et mer passivt forhold til aksjene sine og investerer langsiktig fortrekker gjerne å investere i store selskaper som har vært i markedet i årevis, og som tradisjonelt betaler ut bra med utbytte. Da vil porteføljen nærmest fungere som en sparekonto. Typiske aksjer som betaler solide utbytter er shipping, oljeselskaper, store tech-selskaper (Microsoft, NVIDIA) og store næringsmiddelaktører (Nestle, Coca Cola, Pepsi). Personlig tenker jeg at sistnevnte bør spare i indeksfond istedet. Da vil du riktignok ikke "se" utbyttet, det blir istedet reinvestert i fondet og vil derfor øke verdien av det.

Salvesen har sagt det meste her, men kan poengtere at første bud er å skaffe seg oversikt. Gjør som ekspertene i Luksusfellen; Skriv ut kontoutskriftene dine for de siste 6 måneder, gå systematisk igjennom dem og kategoriser absolutt alt av utgifter (og inntekter). Finn ut hva differansen mellom inntekter og utgifter er og jobb målrettet for å øke denne. Den mest vanlige og mest unødvendige utgiften når man har dårlig råd er gjerne at man betaler for sent og får gebyrer, salærer og renter i tillegg. Vær aktiv ift. din egen økonomi, gå inn på nettbanken daglig for å skaffe deg full oversikt over ståa.

Hvis du "sitter hjemme og klimprer" på akkert så holder det lenge med reverb og chorus. F.eks. denne er et bra og billig alternativ som har begge funksjoner. https://www.thomannmusic.no/harley_benton_custom_line_acoustic_preamp.htm Hvis pedalene utelukkende skal brukes på "gutterommet" så kan du også vurdere Behringer. Dette er svært rimelige pedaler i plast som bør holdes langt unna ethvert konsertlokale, men kan fungere greit for privat bruk. https://www.thomannmusic.no/behringer_dr600_digital_reverb.htm https://www.thomannmusic.no/behringer_uc_200.htm Neste step for mer viderekommende er ekko. (Med denne får du også noen andre funksjoner på kjøpet.) https://www.thomannmusic.no/behringer_fx600.htm Merk at ingen av disse pedalene har batterikabinett, så du trenger ekstern 9V strømforsyning. https://www.thomannmusic.no/thomann_nt_0910.htm

Det er et godt poeng. Det er forsåvidt et dobbelt intensiv for investering i bolig at vi både har hatt lav eller ingen eiendomsskatt OG at boligprisene har steget sammenhengende siden tidlig 90-tall med et tempo som langt overstiger den generell prisstigningen. Et tredje intensiv er at man setter en svært lav formuesverdi på primærboligen, noe som gjør at mange også slipper unna formuebeskatning. Dette er oppskriften på at folk skal kaste seg inn i boligmarkedet så tidlig som mulig. Og jo mer de får låne jo mer "tjener" de på investeringen. Dvs. at svært mange "makser ut" og har minimalt til overs for andre investeringer. Men nok om det. 🙂 Får evt. vurdere en egen tråd om dette.

Jeg har ikke regnet på det, men antar det er riktig med hhv. 110mill og 12mill. Et interessant poeng i denne sammenheng er at dette er svaret på hvorfor vi har renter og inflasjon. Det skal ikke lønne seg å ha penger i madrassen, "død kapital" SKAL tape verdi over tid; penger SKAL investeres. Dette er sannsynligvis et av de viktigste svarene på hvorfor land som av religiøse grunner forbyr renter ligger laaangt bak oss når det gjelder økonomisk utvikling.

Det er vel allerede besvart, men NEI, omsetningstall er ikke meningsløse alene. De sier rett og slett hvor mye bedriften har solgt varer og tjenester for i en gitt periode, noe som selvsagt ikke er uinteressant. Så er det også sant som du sier at for å få det hele bildet trenger man å vite flere parametre. Driftsresultatet/overskuddet sier noe om hvor mye penger de tjener/cashflow. Likviditeten sier noe om hvor betalingsdyktig man er. Soliditeten sier noe om evnen til å tåle langsiktige tap. Osv. osv.

Når det gjelder sparing så kan du tenke på det som en 3-trinnsrakett. 1. Sparing i bankkonto, dette kjenner du til. NULL risiko opp til 2.000.000,- Men avkastningen er til gjengjeld lav, når du trekker fra 22% skatt på renteinntekter (som må betales hvert år) og veier opp mot inflasjon vil avkastningen som oftest være tilnærmet null. 2. Sparing i aksjefond. Som du sier er dette i praksis det samme som aksjer. Forskjellen fra enkeltaksjer er at MANGE småsparere betaler inn et valgfritt beløp til en stor pott. Denne potten investerer så fondsforvalteren i mange forskjellige aksjeselskaper. Å forvalte et slik fond vil si at man fortløpende vil selge unna aksjer man tror vil tape seg og kjøpe aksjer man tror vil styrke seg. Utbyttet som betales fra selskapenes overskudd går også fortløpende inn i fondet. Hovedformålet med et fond er å spre investeringene utover slik at man f.eks. ikke rammes veldig hardt om ett selskap i fondet gjør det dårlig eller t.o.m. går konkurs. 3. Sparing i enkeltaksjer. Vanligvis gjøres dette i børsnoterte selskaper, som vil si at aksjene er omsettelige i det åpne markedet. (Såkalte ASA-selskaper) Her kjøper du en eierandel i et selskap og kan tjene penger på 2 måter: Enten at aksjen stiger i verdi og du selger aksjene til en høyere pris enn du kjøpte, eller at selskapet betaler ut en del av overskuddet til eierene, såkalt "utbytte". Risikoen med å eie enkeltaksjer er VELDIG mye høyere enn aksjefond. Men du kan også gjøre det betydelig bedre hvis du er god eller heldig. Jeg har et par råd til deg som sparer til bolig..: 1. Hvis du ønsker å fortsette å spare i bank, pass på at du setter pengene på en konto der pengene låses i en viss periode. 6mnd, 12mnd eller mer. Du vil da oppnå langt bedre rente enn på andre typer kontoer. 2. Hvis du anser at boligkjøpet ligger et stykke fram i tid (5 år+) ville jeg valgt et globalt indeksfond som spareform istedet for en bankkonto. Dette er aksjefond som investerer i de største globale selskapene. Disse leverer enorme overskudd og høy resultatgrad hvert eneste år nærmest på bestilling. I tillegg sprer disse fondene kapitalen i en veldig stor portefølje, kanskje 1000+ selskaper, noe som sprer risikoen ytterligere. I tillegg er selskapene som inngår såpass stabile at fondet i praksis nesten ikke forvaltes, noe som gir lave kostnader for kundene. (Gjerne 0,3% pr. år, mot 1,5% eller høyere for andre typer aksjefond.)

Hvis dette er en reell problemstilling for deg så bør du snarest ta kontakt med din kunderådgiver i banken. Svært lite gunstig å la slike beløp stå på bankkonto, det finnes utallige investeringsmuligheter som med stor sikkerhet vil gi deg langt bedre avkastning.

Jeg tror det er ytterst få som faktisk "bor seg ihjel". Man klager gjerne på at "alt" går med i å betale renter og avdrag, men "glemmer" at man også har en ny BMW, en Tesla og ei hytte på Sjusjøen innbakt i lånet. Man bor seg ikke i hjel før man har kvittet seg med alt unødvendig forbruk (inkl. ferier og dyre fester), alle luksusgjenstander (inkl. biler nyere enn 15 år), fritidsboligen og LIKEVEL har vevarende dårlig betalingsevne. Noe som betyr at man f.eks. må velge mellom mat eller treningsavgift til barna, hvis bilen punkterer må man la den stå til neste lønning, regninger blir notorisk betalt for sent pga. dårlig likviditet, osv.

Vanskelig å si. På den ene siden så er det strengt tatt lønnsomt å komme seg inn i markedet så tidlig som mulig. På den andre siden så vil, som du sier, kurtasjen bli betydelig ved så små beløp som du antyder her. Jeg reinvesterer p.t. alt av utbytte, men en del aksjeposter er så små at utbyttet kan ligge fra et par hundre til et par tusen kroner. I disse tilfellene venter jeg med å reinvesterer til jeg har 5000,- på ASK-kontoen og kjøper ikke mer en enkelt aksjetype for dette beløpet.

Hvis jeg hadde hatt cash til å betale ned hele boliglånet så tror jeg jeg ville gjort det. Det vil først og fremst gi en enorm frihet, men også en mulighet til å spare/investere ganske store månedlige summer etterfølgende. (Gitt at du har en god stabil inntekt.) Uansett, hvis du IKKE har en god stabil inntekt ville jeg ihvertfall valgt minst mulig risko og betalt ned lånet. Personlig tenker jeg at alt over 50k i cash enten bør investeres i aksjer/fond/eiendom eller brukes til å nedbetale lån. Jeg har et boliglån og verdier tilsvarende ca. 70% av lånesummen i aksjer og aksjefond. Mye av dette er avkastning fra gode investeringer som jeg dermed må betale 37,84% skatt av dersom jeg realiserer. Velger derfor å la disse investeringene stå istedet for å realisere for å betale ned boliglån. Har økt avdragene på lånet etter hvert som betalingsevnen har blitt bedre.

Hvis du bare bruker fondsparing som en langsiktig sparekonto bør du holde det meste i et globalt indeksfond. Disse har allerede en enorm innebygget spredning, da de består av aksjer fra hundre- eller tusenvis av selskaper. Samtidig har de lave forvaltningshonorar, noe som er gunstig på lang sikt. Det vanligste er nok likevel å ha 3-5 fond, f.eks. 70% i et indeksfond, 20% i et bransje- eller regionalt fond som du har tro på og 10% i høyrisiko, som primært består av startups som både kan tidobles på noen år eller gå på rævva.