Johan Kontant

Vanskelig å si. På den ene siden så er det strengt tatt lønnsomt å komme seg inn i markedet så tidlig som mulig. På den andre siden så vil, som du sier, kurtasjen bli betydelig ved så små beløp som du antyder her. Jeg reinvesterer p.t. alt av utbytte, men en del aksjeposter er så små at utbyttet kan ligge fra et par hundre til et par tusen kroner. I disse tilfellene venter jeg med å reinvesterer til jeg har 5000,- på ASK-kontoen og kjøper ikke mer en enkelt aksjetype for dette beløpet.

Hvis jeg hadde hatt cash til å betale ned hele boliglånet så tror jeg jeg ville gjort det. Det vil først og fremst gi en enorm frihet, men også en mulighet til å spare/investere ganske store månedlige summer etterfølgende. (Gitt at du har en god stabil inntekt.) Uansett, hvis du IKKE har en god stabil inntekt ville jeg ihvertfall valgt minst mulig risko og betalt ned lånet. Personlig tenker jeg at alt over 50k i cash enten bør investeres i aksjer/fond/eiendom eller brukes til å nedbetale lån. Jeg har et boliglån og verdier tilsvarende ca. 70% av lånesummen i aksjer og aksjefond. Mye av dette er avkastning fra gode investeringer som jeg dermed må betale 37,84% skatt av dersom jeg realiserer. Velger derfor å la disse investeringene stå istedet for å realisere for å betale ned boliglån. Har økt avdragene på lånet etter hvert som betalingsevnen har blitt bedre.

Hvis du bare bruker fondsparing som en langsiktig sparekonto bør du holde det meste i et globalt indeksfond. Disse har allerede en enorm innebygget spredning, da de består av aksjer fra hundre- eller tusenvis av selskaper. Samtidig har de lave forvaltningshonorar, noe som er gunstig på lang sikt. Det vanligste er nok likevel å ha 3-5 fond, f.eks. 70% i et indeksfond, 20% i et bransje- eller regionalt fond som du har tro på og 10% i høyrisiko, som primært består av startups som både kan tidobles på noen år eller gå på rævva.