Gå til innhold
  
      
  
  
      
  

Johan Kontant

Medlemmer
  • Innlegg

    145
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Johan Kontant

  1. Jo, det er forsåvidt riktig det. I prinsippet kan du la være å betale mer og la staten ta 25.000,- i året, men jeg tror ikke du har mange nok betalingsutsettelser til å komme helt i mål, 10 år = 40 utsettelser. Det kan også være gunstig å ikke bruke opp alle betalingsutsettelsene i tilfelle din økonomiske situasjon skulle endre seg betydelig i negativ retning. Uansett er hovedregelen for studielånet å alltid betale så lite som mulig pga. ingen andre lån har like gode betingelser. F.eks. slettes lånet ved frafall.
  2. Det er vel stort sett riktig dette, ihvertfall ihvertfall opp til et visst beløp. Kunst som "henger på veggen" (ikke en del av en samling) og er verdt under 1mill inkluderes ikke som skattbar formue. Det er heller ingen formueskatt på inntil 1 mill i gullmynter. Det er også skattefri gevinst ved salg.
  3. Sosialistene tror økonomi er et nullsumspill. Dvs. at ingenting annet enn antall kroner inn til staten endrer seg om man innfører en ny skatt eller øker en som allerede finnes. Bare å gi opp å forklare at det ikke er slik.
  4. Forstår det. Men jeg tror du får en enda bedre følelse av å betale cash kontant og vite at det er done deal.
  5. Ja, formulerte meg litt klønete i forrige innlegg. Det var kun et forsøk på å forklare differensieringen i ligningsverdier, ikke på noen måte et forsvar for formueskatten. Jeg deler din oppfatning om at denne skatten er gift for både private og næringsliv og bør avskaffes 100%.
  6. Må henge meg på Kalle Klo her. Det er faktisk gode grunner til å behandle ulike verdier ulikt i skattesystemet, hovedsakelig for å gi skattebetalerne insentiver til å investere penger istedet for å sylte dem ned. Prinsippet med styrt inflasjon er det samme, død kapital vil tape seg i verdi år for år og bør derfor investeres. Så kan vi være enige om at skattemessig verdi av eiendom er satt kunstig lavt, men dette er også en følge av en ønsket politikk, nemlig at norske innbyggere skal eie sin egen bolig.
  7. Hei! Godt spørsmål. 22% er skattesatsen på renteinntekter og renteutgifter. Dvs. at hvis du har 100.000,- i renteinntekter på innskudd i 2024 blir du avkrevd 22.000,- i skatt. Og motsatt dersom du har renteutgifter på 100.000,- i 2024 vil du få 22.000,- i fratrekk på skatten. For inntekt er det mer komplekst. Systemet er bygd opp rundt en progressiv beskatning, dvs. at jo mer du tjener, jo høyere blir skattesatsen på den neste krona du tjener. Skatteprosenten i sum vil da også øke jo mer du tjener. Denne er litt utfordrende å regne seg fram til, men det finnes masse kalkulatorer online du kan bruke.
  8. Jeg forstår ikke helt hvorfor du henger deg opp i "50%", det er bare et tall. Riktignok et tall som viser om du eller staten sitter igjen med mest av din inntekt, men tross alt er marginalskatten i begge våre naboland i Skandinavia nesten 10 prosentpoeng høyere. Jeg sliter også med å klare å vise sympati for din situasjon. Eksempelvis er det godt mulig at skatteprosenten over 50% er selvpåført. Hvis du hadde plassert eksempelvis 10 mill på en konto med høyeste oppnåelige rente, ville du fått 500.000 årlig som ville blitt beskattet 22%. Dette ville sannsynligvis dratt deg under den "magiske" 50-prosentgrensa. Å ikke plassere store pengebeløp på konto med de beste betingelsene gir bare en taper - deg selv. Den store vinneren er banken din som kan låne ut kapitalen din videre til 6% årlig rente, samtidig som du blir avspist med 0,15% eller lignende. For staten betyr det absolutt ingenting.
  9. Forstå meg riktig; Å forholde seg til reglene og holde seg til reglene er 2 forskjellige ting. "Forhold deg til reglene slik de er" - Det er ikke i din makt å endre skattereglene. Det du kan gjøre er å argumentere mot formueskatt i diverse fora og stemme på et parti som går til valg på å fjerne den. Hvis engasjementet er ekstra sterkt, meld deg inn i et politisk parti og bidra enda sterkere. "Gjør det beste ut av situasjonen" - Gjennomfør enkle grep som er gunstig for din egen privatøkonomi. Dersom du ikke ønsker å investere i mer skattegunstige objekter (eiendom, aksjer, kunst, mm.) så er det selvfølgelig et bevisst og helt greit valg. Da får du istedet se på hvordan du får best avkastning på den kapitalen du sitter på.
  10. Jeg forstår godt hva du sier og er stort sett enig i betraktningene dine. Men det er viktig å ha 2 tanker i hodet samtidig; Argumenter for endringer og klag gjerne over urettferdigheten med dagens system, men forhold deg samtidig til reglene slik de er og gjør det beste ut av situasjonen.
  11. No offence, men dette var et svært kreativ økonomisk grep for en som ikke ønsker å flytte millionene sine fra lønnskontoen til sparekontoen. Jeg vil sterkt anbefale at du plukker de laveste fruktene først. Edit: Nimrad påpeker også at dette ikke er lovlig, uten at jeg kan bekrefte eller avkrefte det.
  12. Nei, det sier jeg ikke. Jeg respekterer at noen bruker penger på bolig, andre på bil, bankinnskudd, eller aksjer. At skattereglene er forskjellige for ulike objekter kan man være enig eller uenig i, men det er jo sterkt å anbefale å forholde seg til det på en rasjonell måte og gjøre det beste ut av situasjonen inntil reglene evt. endres. Avkastning på bankinnskudd ble kanskje en avsporing, men jeg reagerte på det faktum at man ikke ønsker å gjøre enkle grep for å øke avkastningen, tydeligvis mot bedre vitende. Hvis formuen (som i ditt tilfelle) i hovedsak er bankinnskudd så vil altså 1% økt innskuddsrente finansiere hele formueskatteregningen. Forskjellen mellom en lønnskonto og en sparekonto kan være 3-4%. Det er mulig du ikke ønsker å ha avkastning på innskuddet ditt for å understreke poenget med at du beskattes av verdier som ikke gir avkastning, i såfall er det det grelleste eksemplet på ris til egen bak jeg noen gang har sett.
  13. Jeg er helt enig i det. Men å klage på formueskatten samtidig som man nekter å forholde seg til helt fundamentale og enkle økonomiske grep blir for meg å klage på ørene samtidig som man kaster kronene ut vinduet.
  14. Hvor i all verden har du dette fra? Man skiller ikke på type formue (med unntak av at grunnlaget kan variere noe). Formueskatten blir akkurat den samme om man har 100 millioner på sparekontoen eller en skattemessig formue på 100 millioner i varelager, maskiner, kjøretøy og eiendommer. (Arbeidende kapital) Det du sier er altså at hvis inntekten er for lav så må man selge noe. I praksis betyr dette for svært mange at de må enten..: - Selge en maskin som produserer varer, noe som vil gi mindre inntekter, mindre skattegrunnlag og tapte arbeidsplasser. - Selge et kjøretøy eller en eiendom, noe som vil gi mindre inntekter og mindre skattegrunnlag - Selge ut varelageret sitt med risiko for driftsstans og tapte inntekter/skattegrunnlag. - Ta ut et uønsket stort utbytte fra bedriften, noe som vanskeliggjør videre investeringer og medfører tap av skattegrunnlag og arbeidsplasser. Og dette synes du er god skatte/næringspolitikk?
  15. Dette har jeg vanskelig for å forstå eller tro på. Det tar 5 minutter i nettbanken å opprette en sparekonto som er tilpasset det innskuddet du har, og som sannsynligvis vil gi flere prosent bedre rente enn på en lønnskonto. Og hvis du ikke vil gjøre det selv får du tak i en kunderådgiver på mindre enn en time. 1% tilsvarer 100.000 ekstra i året med et innskudd på 10 mill. At man føler seg urettferdig behandlet betyr ikke at man trenger å opptre urasjonelt.
  16. Dette er jo helt fjernt. En lønnsmottaker som får høy restskatt har forhåndsbetalt alt for lite og har bare seg selv å skylde for det. Dessuten er inntektsskatt knyttet til - nettopp - inntekten, slik at det er fullstendig forutsigbart hva man skal betale i løpet av året. Så tror jeg du har kjørt deg fast i ordet "superrik". Det er sjelden realiteten å være "superrik" for de som sliter med formueskatten, men du har kanskje fått det inntrykket fordi media henger seg opp i de som faktisk har flyttet utenlands, så som Røkke, Fredriksen, m.fl. Ellers ligger det i mange selskapers natur at de ikke tjener flust med penger kontinuerlig. De må kanskje gjøre store investeringer som tar år å bli lønsomme. Jeg kjenner folk som eier sagbruk og fabrikker for husproduksjon, de sitter med store formuesverdier som de er 100% avhengig av å beholde for å i det hele tatt kunne drive firmaet. Hva gjør man da når salget stuper med covid og høyere renter og regninga på formueskatten kommer? En av dem tok opp privat lån fordi han ville skjerme arbeidsplassene fra nedskjæringer. Du ville kanskje kalt ham "superrik" dersom du leste ligninga hans, men han bor i samme type hus og kjører samme type bil som sine ansatte. Og må altså ta opp lån for å betale skatt.
  17. Et par kommentarer til siste innlegg. 1. Progressiv beskatning har vi hatt i Norge omtrent like lenge som det har eksistert et skattesystem. Det er vel nærmest et unisont tverrpolitisk synspunkt at dette fortsatt skal være slik. Det finnes dog noen som argumenterer for flat skatteprosent, og det kan riktignok være noen ganske store fordeler med et slikt system. a) Et progressivt skattesystem "driver" de høyeste lønningene oppover. Dette vil man kunne motvirke med f.eks. 22% flat skatt for alle. b) Skatteinnkrevningen ville blitt vanvittig mye enklere. Vi snakker milliardvis i innsparing. 2. Norge har ikke et aristokrati, de alle fleste med store formuer har bygd opp og sitter på formue gjennom selskaper i næringslivet. Dette vil igjen si at kanskje så mye som 90-95% av formuen er bundet opp i varelagre, bygninger, maskiner, kjøretøy, inventar, goodwill, osv. Dette vil igjen si at formueskatten i hovedsak ikke er en personlig skatt, men en skattlegging av næringslivet. En bedriftseier som må betale 500.000 i formueskatt har ofte ikke disse pengene på bok. Man må derfor ta utbytte fra selskapet for å ha penger til å betale skatt. Utbytte beskattes igjen med 37,84%, noe som gjør at man må tappe bedriften for 800.000,- for å betale denne formueskatten. Og da snakker vi om bedrifter som allerede har betalt selskapsskatt av et evt. overskudd. Siden alle eiere skal motta det samme i utbytte må man tappe bedriften enda mer dersom det er flere eiere. (F.eks. i et børsnotert selskap.) Når du legger til at utenlandske eiere ikke trenger å betale denne skatten og at den i praksis rammer veldig mange eldre med gjeldfri bolig i sentrale strøk så er hele beskatningen en komplett farse.
  18. Hvis du selger alt og overfører til lønnskontoen din så skal du klare å finne omtrentlig skatt med følgende formel..: (Totalt beløp du tar ut - Totalt beløp du har investert) * 37,84%. F.eks. hvis du har investert 500.000 og nåværende saldo er 1.000.000 blir skatten (1.000.000 - 500.000) * 37,84% = 189.200,- Aksjer og aksjefond skattes likt. Gevinst i form av verdiøkning på aksjer/fond og utbytte skattes likt. 37,84%. Vær obs på at denne har økt kraftig de siste årene, og det er kanskje et håp om at en evt. ny regjering i 2025 vil sette denne ned igjen. (Ihvertfall hvis blå side vinner.) Skjermingfradraget vil gjøre at faktisk beløp blir noe mindre.
  19. Jeg tenker at lån (delbetaling er i praksis et lån) skal forbeholdes de store investeringene som bolig, kjøretøyer og utdanning. Alt annet bør kjøpes kontant. Hvis du ikke har cash har du ikke råd. To ulemper med delbetaling..: 1. Sluttsummen blir høyere enn å betale kontant pga. gebyrer og renter. (Kommer an på avtalen, noen tilbyr delbetaling uten ekstra kostnader.) 2. Man kan miste oversikten og kontroll over økonomien dersom man ikke er disiplinert og begrenser antall slike avtaler. Jeg tenker du bør betale kontant med mindre du tapper sparekontoene dine fullstendig. Hvis det er tilfellet kan du spare noen måneder til før du kjøper PC.
  20. Du bør ihvertfall ikke slå deg til ro med 7,45%, ikke 6,95% heller. Jeg har 5,54% nå (lånet er riktignok under 50% av takst). Jeg vil anbefale at du sjekker ut hvilke avtaler du kan få gjennom medlemskap i fagforening. Sannsynligvis blir renta betydelig lavere enn du klarer å forhandle deg fram til one-to-one. En annen fordel er at du har noen som jobber for at du skal få lav rente, selv om du i praksis fortsatt bør følge med på utviklingen selv også.
  21. Antar dette var skrevet med et glimt i øyet, men det blir omtrent som å satse på å bli rik på flaskepant. Hvis du setter inn 100.000 og realiserer etter 10% oppgang sitter du igjen med ca. 106.000 etter skatt. Hvis du realiserer etter 10% nedgang sitter du igjen med ca. 94.000 etter skattekompenasjon. Nedgang er ikke noe å håpe på med andre ord.
  22. En haug med gode ideer er vel og bra det, men de fleste selskaper som lykkes stort er gode på å fokusere på det de er virkelig gode til og fjerne alt annet. Å samle helt ulike virksomheter i samme AS vil gi mange vanskelige problemstillinger etter hvert som businessen utvikler seg forskjellig. Det er f.eks. gode grunner til at virksomheter skilles ut fra moderselskapet når de når en viss størrelse og har fjernet seg fra kjernevirksomheten.
  23. Jepp! For å svare på trådstart så vil jeg ikke si at "omsetningstall er meningsløse alene", men i praksis brukes tallet alltid i en kontekst. Hvis noen som vet nada om et selskap får lagt fram omsetningen og intet annet så blir man ikke så mye klokere. Selskapet kan være verdensledende eller gå konkurs i morgen.
  24. Ja, absolutt. Denne gjelder i like stor grad for private som f.eks. skal realisere gevinst fra aksjefond. Når utbytte og gevinst beskattes nesten det dobbelte av innskuddsrenter er det nok mange som vurderer å sette pengene tilbake i banken. Det er bare å håpe at velgerne forstår hva venstresiden driver med og kaster dem ut av regjeringslokalene om et års tid, og at arvtagerne klarer å reversere både formueskatt og utbytteskatt. Førstnevnte bør selvsagt fjernes i sin helhet, mens en tilbakeføring til 22% utbytteskatt bør være mulig.
  25. Forøvrig er det jo interessant at selv om du føler du skattes ihjel er du overhodet ikke er berørt av den VIRKELIG store endringen Støre & Co. har gjort, nemlig å øke utbytteskatten fra 31,68% til 37,84% siden 2022. Kombinert med formueskatt som ofte må finansieres med nettopp utbytte er dette ren gift for næringslivet.
×
×
  • Opprett ny...