Johan Kontant

Dette blir et fryktelig vanskelig regnestykke, de fleste som har levd, jobbet og spart noen år vil ha opparbeidet seg langt større verdier gjennom verdistigninger, avkastning og arv enn gjennom sparing. Det du spør om er vel et forholdstall mellom livsløpsinntekt og formue, men det tallet er såpass sammensatt for de fleste at det vil gi flere spørsmål enn svar.

Det man får fra NAV er vel i praksis det samme som folketryden.

Det stemmer nok dette. Gjorde et raskt søk med forutsetningene du har angitt. Det gir følgende tall..: Folketrygd, ca. 335.000,- Tjenestepensjon SPK, ca. 100.000,- Dvs. ca. 58% andel av dagens lønn. Netto vil det bety 70-73% da skatteprosenten vil gå betydelig ned. 70%+ vil forsåvidt være en høyst levelig pensjon for de fleste, SPESIELT hvis dere klarer å "time" pensjonsalderen med nedbetaling av boliglån. Da vil økonomien sannsynligvis bli relativt uforandret. Hvis dere synes dette er for lavt er det bare å begynne individuell sparing til pensjon så snart som mulig. Anbefaler å fylle IPS hvert år pga. skattefordelene. (Med 31 år til pensjonsalder er dette selvsagt høyst usikre tall, alle endringer i ansettelsesforhold vil påvirke.)

Det er fryktelig trist å lese at du bare får ubrukelige råd og null hjelp fra NAV. En inntekt på 840.000 og gjeld på 1 mill burde være mer enn overkommelig. Prioritetsliste..: 1. Det viktigste på kort sikt er å bli kvitt kravet fra Skatteetaten. Du bør nærmest gjøre hva som helst; Selg alle ting du kan få penger for, bytt til en rimeligere bil, lev på havregrøt en periode. Er din livsledsager godt kjent med situasjonen? Kan han/hun bidra, f.eks. gjennom å ta seg en ekstrajobb i en periode? 2. Gå i dialog med kreditorene som har sendt krav til inkasso. Forbered deg godt og forklar situasjonen. Hvis store deler av beløpet er påløpte renter og gebyrer har de i mange tilfeller rom for å få ned på kravene. Du står fritt til å gi dem et tilbud. Hvis du f.eks. kvalifiserer til gjeldordning om noen år vil de tape mer enn å godta litt mindre nå. 3. Ta kontakt med lånekassen, forklar dem at du har fått kontroll på økonomien, og be om at lånet blir tilbakeført dit.

Jeg kan ikke forstå at det må foreligge et krav om at staten må lide et økonomisk tap for at de skal kunne ilegge noen en mulkt. Det er heller ingen som lider et økonomisk tap om du kjører 70 i 60-sona, pisser på offentlig plass eller setter opp ei hytte i fjæra.

Jeg ser at begge siste talere vektlegger at skatteetaten må ha vært påført et økonomisk tap for å kunne ilegge en tvangsmulkt. Dette var jeg ikke klar over, og det er heller ikke beskrevet som et krav i skatteforvaltningens § 14-1. Tvert imot står det i første setning at tvangsmulktens formål er "...å fremtvinge levering av pliktige opplysninger." Istedet for å be meg om å svare på dette så kan dere kanskje henvise til hvor kravet om økonomisk tap er beskrevet?

Her ser de nok på totalen, dvs. 2,2mill. I tillegg har billånet sannsynligvis langt kortere betalingstid og vil påvirke betalingsevnen i større grad enn boliglånet. Hvis du har kredittkort så vær også obs på at hele kredittramma legges til på samme måte som et lån. (Uansett om kortet er ubrukt.) Du kan sannsynligvis få noe mer lån hvis du kontakter andre banker, men husk at 5 ganger inntekten er en høyst teoretisk verdi. Banken må alltid gjøre en individuell vurdering. For eksempel..: En person som tjener 400.000 bør aldri låne 2mill, fordi tilnærmet all inntekt vil gå med til livsopphold. Mens en person som tjener 2.000.000 vil relativt enkelt kunne betjene et lån på 10mill.

Bruk av tvangsmulkt er beskrevet i Lov om skatteforvaltning, § 14-1. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-05-27-14/KAPITTEL_14#KAPITTEL_14 Erstatningsansvar er beskrevet i aksjeloven, § 17-1. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-44/KAPITTEL_17#§17-1

Det er riktig som du sier at det er aksjelovens § 17-1 som regulerer dette. Det er også riktig at styremedlemmer vil stilles til personlig ansvar for betaling av et selskaps mulkt kun i unntakstilfeller og etter en konkret vurdering fra Skatteetaten. Det er rimelig åpenbart at en slik vurdering allerede er gjort her, gitt trådstarters informasjon..: "Selskapet blir ilagt tvangsmulkt av Skatteetaten for manglende innlevering av aksjonærregisteroppgave og skattemelding, og det blir etterhvert tatt utlegg i vedkommendes ordinære lønnsinntekt for kravet." Det er altså ingen automatikk i at innkrevingen kan skje fra andre enn selskapet, men skatteetaten har hjemmel til å gjøre det dersom Selskapet gjentatte ganger unnlater å levere pliktige oppgaver Det er åpenbart at styret ikke har gjort noe for å følge opp forpliktelsene Tvangsmulkten ikke kan kreves inn fra selskapet (f.eks. hvis det er tomt for midler eller oppløst) Jeg har ikke noe grunnlag for å si noe om punkt 1, men siden både punkt 2 og 3 er oppfylt vil det sannsynligvis være grunnlag for å stille styremedlemmer ansvarlige.

Det er ikke et relevant spørsmål. Staten/skatteetaten har hjemmel til å pålegge tvangsmulkt som et virkemiddel for at aksjeselskaper skal levere inn dokumentasjonen de er pålagt. I 2025 er forøvrig satsene kr 1 243 per uke i inntil 10 uker, altså maks kr 12 430. Gjeldende fra fristens utløp 31.01. EDIT: i et sovende selskap uten eiendeler eller inntekter vil ikke manglende innlevering ha noen direkte konsekvenser for skatteplikten til aksjonærene. Men uansett er alle aksjeselskaper pålagt å levere aksjonærregisteroppgaven årlig.

Joda, men her går det jo tydelig fram at aksjeselskapet har samme person som styreleder og daglig leder, ingen ansatte og null verdier. Så selskapet har ingen mulighet til å betale tvangsmulkt. Å ikke levere lovpålagt dokumentasjon er klar uaktsomhet, og kreditor kan derfor sende sitt krav direkte til medlemmer av styret.

Selvfølgelig, hvem ellers?

Det er et svært høy beløp for noen som tjener "langt under gjennomsnittet". Det betyr vel at du sparer ca. 50% av netto månedlønn? Det er ganske inspirerende, er det lov å spørre om du kan sette opp en kjapp "Luksusfelletavle" som viser inntekter og utgifter som tillater en så høy grad av sparing?

Det blir omtrent som å spørre hvordan været blir den 29.April 2026. For eksempel viser figuren nedenfor utviklingen på fondet Nordnet Global Indeks siden etableringen i August 2020. Som du ser stiger verdien jevnt, men samtidig kan du også finne isolerte ettårsperioder som ville gitt tap. F.eks. Jan.22-Jan.23. Og hvis du satte inn penger Jan.2025 så er fondet ned over 15% pr. dags dato. Dette viser at du kan forvente god avkastning over tid, men volatiliteten i aksjemarkedet gjør at fond er høy risiko på korte horisonter. Trenger du pengene innen 4-5 år så la de heller stå på høyrentekonto. J

Vær obs på at man ikke ser på en konto isolert. Du har sikkert sett på selvangivelsene dine at alle dine eiendeler og all din gjeld summeres opp og du blir oppført med en formue. Hvis denne er 1.760.000 eller mindre betaler du ikke formueskatt. Deretter betaler du 1% pr. år av beløpet over 1.760.000. (Opptil et visst beløp der satsen øker til 1,1%)

Det er greit å føre opp alle reelle reiser mellom primærbolig-arbeidssted og sekundærbolig-arbeidssted (Arbeidssted = Det som er oppgitt som oppmøtested i arbeidskontrakten). Skatteetaten vil kreve dokumentasjon når sekundærbolig er inkludert i fradraget. Det er viktig at alle reiser må være jobbrelatert, og det er å anbefale å legge ved kjørebok med selvangivelsen.

Som jeg var inne på i mitt forrige innlegg; Dersom dere har en ekstremt gullkantet leieavtale, der dere betaler 70k i leie i året for en bolig som reelt sett kunne vært leid ut for 200-250k, så vil det kunne lønne seg å fortsette å leie. På samme måte kan det "lønne seg" å leie en ekstremt nøktern bolig, gå på utedo og la hele familien sove på samme rom framfor å kjøpe en mer passende bolig for en familie. Utover det så har det ikke lønt seg å leie framfor å eie sammenlignbare boliger siden boligmarkedet sist krakket i 1987-1991. Siden 1992 har boligprisene i snitt steget ca 6% i året på landsbasis. Totalt ca. 6-gangen. Betydlig mer i attraktive områder. Medregnet skatt på renteinntekter må du altså ha ca. 7,5% rente på innskuddet for i det hele tatt å holde følge med boligprisene. De 100k du snakker om å spare kan du betale inn ekstra på boliglånet i stedet. -------------------------------------- Men det er noe som sier meg at du egentlig har bestemt deg for hva du skal gjøre og bare ønsker å få en bekreftelse på dette. Så jeg gir meg her. Lykke til! 🙂

Hva konkret er det du tenker du kan ha fradragsrett på? Kjøpet av sekundærbolig? Du har jo gangavstand mellom sekundærbolig og arbeidssted, så det utløser ihvertfall ingen fradrag.

Dette er vanskelig å svare på, da det virker som trådstarter notorisk holder igjen informasjon. Men det er noe som skurrer kraftig med at en husleie på 78000,- settes opp mot et boligkjøp på 5,5mill (2,0 i EK + 3,5 i lån). Dette kan umulig være sammenlignbare boliger. Det er relativt vanlig blant utleiere å forvente 4-5% avkastning på innskutt kapital, dvs. 200-250.000,- i året for en slik bolig. Og da kommer en del avgifter etc. i tillegg. Så enten er det snakk om en kraftig økning i areal og/eller standard, eller at man sitter på en gullkantet leieavtale. Hvis jeg skal gi et åpent svar så er det at det nesten aldri vil lønne seg i Norge å sitte med en shitload med cash samtidig som man leier bolig. Dette skyldes prisstigningen og skattemessige fordeler med å eie. Bolig kan sammenlignes med aksjemarkedet, det gjelder å komme seg inn, time beats timing. Inflasjonen "spiser" opp 2-4% av lånet årlig. Som flere her påpeker; Boligprisene stiger raskere enn de fleste er i stand til å spare, spesielt fordi de har en leie som må betales i tillegg. Hvis du har 2 millioner på bok og ønsker å bruke 10 år på å spare til de 3 millionene en bolig koster så har prisen steget til 4 millioner den dagen du skal kjøpe. Det er gode grunner til at folk flest låner penger til bolig framfor å spare seg opp til de kan cashe den ut.

Jeg har mobilt bredbånd på hytta, har løst det ved at ett av mobilabonnementetene i familien har fri data og en ekstra dataSIM. Spesielt gunstig hvis du har en storforbruker i familien som trenger et slikt abbonnement uansett. Det kan være store forskjeller på disse abonnementene, så sjekk ut flere.

Takker! Har lite kunnskap om Crowdfunding, men dette ser jo veldig ryddig ut.

Her blinker det mengder med varsellamper for min del ihvertfall. For det første; Jeg forstår ikke hvilke "praktiske årsaker" som skal gjøre det enklere at din svigermor og resten av familien skal eie hver deres bolig og leie av hverandre. Det gjør absolutt alt vanskeligere. Det andre er det kompliserte eie/leieforholdet med 5 impliserte parter. (Hvorav ingen av dem bor i boligen de faktisk eier.) For det tredje; Styr unna AS. Aksjeselskaper er et verktøy for næringsvirksomhet, dette er ikke næringsvirksomhet.

Hei! Det er vanskelig å gi noe klart svar på dette uten mer bakgrunnsinformasjon. Men jeg er enig med deg i at jeg nødig ville tømt alle buffer, litt rart om banken ikke mener det samme. Kanskje en mellomting mellom 85 og 90 er det beste. Hvis betjeningsevnen er meget god og samtidig kan anses som meget stabil ville jeg lånt 90%.

Det var jo friskt! 🙂 Crowdfunding er veldig risikable investeringer, men klart man får ned risikoen med å fordele på 80 prosjekter. Og samtidig gjemmer det seg sannsynligvis noen heftige oppturer her og der. Har du noen statistikk på f.eks. hvor stor andel av crowdfunding-prosjektene som overlever 5 år+ og hva som er gjennomsnittlig avkastning pr. år av alle selskaper som har blitt crowdfundet gjennom f.eks. Folkeinvest de siste 5 årene?

Det pågår formelt en korreksjon i flere USA-baserte børser nå (hurtig nedgang på 10-20% fra toppen), så kanskje lurt å ha litt is i magen før du går inn. Men vanskelig å si om det snur snart eller om vi skal videre ned, kanskje den gode kjøpsmuligheten er nå?